Gå til innhold
Hundesonen.no

Aica


bonaqua

Recommended Posts

Aica ble omplassert til oss da hun var 4mnd gammel. Hun ble gitt bort i julepresang til noen som ikke hadde noe ønske om å ha henne.

Aica kan være veldig sta, og til tider ganske så utspekulert for å få viljen sin. Den 25.september fyller hun 1år. Hun er et skikkelig matvrak, det eneste hun ikke har sansen for er majones og oliven.

Når matfar eller matmor inviterer henne opp i sofaen sier hun aldri nei, men legger seg godt tilrette (gjerne på rygg med hodet på puta). Bekvemmelighetsdronninga vår. Hun elsker oppmerksomhet, og dytter ofte til armen vår for å få kos. En skikkelig koseklump uten tvil.

Hun har så utrolig mye personlighet og vet akkurat hvordan hun skal bruke sjarmen sin.

Her er noen bilder av sjarmtrollet vårt som vi er blitt så veldig glad i:

post-2596-1189602419_thumb.jpg

post-2596-1189602437_thumb.jpg

post-2596-1189602458_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...

Her er et bilde som godt viser hennes stahet. Hun tar gjerne imot mat, selv om hun er stappmett eller ikke liker det hun får. Og da bærer hun det rundt i munnen og nekter pent å gi slipp på det. (Etter en god stund så gjemmer hun det et sted i huset :) )

post-2596-1195216512_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse dager er voffsen vår syk. Hun hoster så fælt, og dyrlegen mener det er kennelhoste. :) Fikk beskjed om å gi hunden ekstra "love and care" og holde henne mest mulig rolig. Så nå er det bare en liten tur ut for å tisse, så er det rett inn og legge seg på sofaen igjen. Heldigvis så er matlysta hennes der enda. For hvis matlysta forsvinner og hun blir skikkelig slapp så måtte vi komme til dyrlegen med en gang. Stakkars lille gullet vårt... :P Skjemmer henne skikkelig bort, med masse kos og ekstra godsaker som leverpostei. :P Håper hun blir snart frisk.

post-2596-1195218170_thumb.jpg

post-2596-1195218197_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig så vet vi ikke så mye om hvor hun kommer fra. Vi overtok henne via FOD-gården da hun var 4måneder, og da fulgte det ikke med noen stamtavle. Men vi kontakta tidligere eier og fikk telefonnummer til den som hadde gitt henne valpen. Og i kontakt med denne personen så fikk vi vite at hun kom fra et oppdrett på Dokka, som nå er avviklet. Han sa han skulle få tak i stamtavla til oss, men har ikke hørt noe enda og det er leeenge siden vi snakka med ham. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...
  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...