Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vakker kattunge funnet


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

I dag så var det et par som kom med en liten kattunge og satt den utenfor kattepensjonatet på gården vår, heldigvis så moren min det og gikk bort, de tok katten opp igjen og fortalte at den var funnet på søplefyllingen (Bølstad miljøstasjon) og at den hadde vært der litt, men de sa den ikke ville klare seg der pga store maskiner som kunne kom til å knuse den stakkars lille kattungen. Så vi tok selvfølgelig katten til oss, den var tynn, utrolig hengiven og elsker kos og selvfølgelig utrolig sulten. Vi tipper den ikke har noe hjem da den ikke er mer enn 7-8 uker gammel og var tynn, men mulig den har rotet seg bort. Det er flere voksne villkatter på denne søplefyllingen. Men denne var da tam...

Den er en hannkatt, sort med hvit i annsiktet, ser ut som den vil bli semihåret (ikke langhåret eller korthåret, men midt i mellom) Ser frisk ut i den forfatning at den har nok trasket ute litt.

Men noen som vet om noen som har mistet lille kattungen sin? (vi tviler litt da den faktisk er for ung til å ferdes ute alene)

Eller er det noen som ønsker seg en liten hjerteknuser? Vi kommer til å ringe rundt til forskjellige omplasseringer, men vi beholder den hvis vi ikke finner et godt hjem til den.

La dette ut her sånn i tilfelle det kunne være til nytte for noen...

Det er trist at sånne ting skjer... at folk bare etterlater seg kattunger, vi vet ikke om den var alene, kanskje den også hadde søsken som også ble ettrelatt? Det vet vi ikke... men denne lille karen fortjener en bedre start på livet da han er utrolig hengiven og ekstremt utsultet på kos og oppmerksomhet...

Dette er forresten i Follo, midt mellom Ås og Vinterbro der Follo kattepensjonat holder til.

Skrevet

Vi kommer til å beholde den vi... ;) Den har fått en tøff start på livet, og vi klarer faktisk ikke å la den gå da vi er redd for at den ikk skal få et godt permanent liv... er ikke noe særlig å ende på omplassering etter endelig å ha funnet menneser og mat... Så den blir hos oss, men vi kommer til å henge opp lapper tilfelle noen savner lille gutten. Så nå står navnvalg for tur. Noe med betydning siden han har hatt en tøff start og får en ny fin start på et rikt katteliv. Ikke lett det der med navn ;)

Skrevet

Navneforslag: Remi, etter hovedpersonen i boka Frendeløs, som ble funnet i en kurv som baby.

Mine to katter ble funnet i en pappeske på en trapp. Dyrebeskyttelsen ga dem etternavnet Van Trapp, (de heter Timo og Murre Van Trapp).

Skrevet

Hva med Trym? Eller er jeg den eeeneste her i verden som synes det er kult?

Det er jo et vikingnavn da, det kan symbolisere at han er en skikkelig tøffing ;)

Må bare nevne det kuleste kattenavnet jeg vet om, nemlig Desmon Tutu. (Den svarte katten med hvit "krage" onkelen min eier.)

Skrevet

En som jobber på gården vår hadde visst lyst på kattungen, de eier en stor gård i Follo, han måtte høre litt med kona og sånt, men hvis han ikke tra han, så blir han hos oss.

Navnet ble forresten Snorre. Etter den første katten vi fikk for mange år siden, som bare flyttet inn hos oss, akurat som denne... :twitch:

Skrevet

Vi var egentlig innstilt på å beholde lille Snorre, men så fikk vi vite sent i går kveld at han mannen ville ha han... Der blir han boende sammen en familie på en gård her på Langhus. Vi kommer til å passe han i ferier i kattepensjonatet og ser frem til å følge han videre.

Litt trist er det, da vi ble glad i lille kattungen... Men godt at noen katter som er forlatt ute får et fint hjem videre.

Skrevet

Godt å høre at Snorre fikk et bra hjem! Heldigvis at han havnet hos dere :whistle: Det er så mange triste katteskjebner. Herlig å høre en historie med lykkelig slutt! Ønsker lille Snorre lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...