Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppfinne kruttet - Igjen


Guest Gråtass

Recommended Posts

Vi kunne jo begynne med å diskutere hvorfor alle kvinner synes å tro at negativ forsterkning alltid er måten å få oss menn til å gjøre husarbeid på (vi gjør det jo kun i håp om at den, for oss uforståelige, furtingen skal opphøre...) :P

Thanks for enlightening me - jeg som har levd i den villfarelsen at dere gjør det for å oppnå HELT andre ting! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thanks for enlightening me - jeg som har levd i den villfarelsen at dere gjør det for å oppnå HELT andre ting! :P

:P

En ting av gangen! I første omgang er det snakk om å få "sin leders" humør til å gå over fra furtent til noenlunde nøytralt.

Når det er gjort (dvs når man har oppnådd et noenlunde rent og ryddig hus og i det hele tatt tør å sette seg ned og late som man slapper av), er det vel mer snakk om reinspikka positiv forsterkning derfra og hjem... :P

Be a spiltter, not a lumper.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

En ting av gangen! I første omgang er det snakk om å få "sin leders" humør til å gå over fra furtent til noenlunde nøytralt.

Når det er gjort (dvs når man har oppnådd et noenlunde rent og ryddig hus og i det hele tatt tør å sette seg ned og late som man slapper av), er det vel mer snakk om reinspikka positiv forsterkning derfra og hjem... :P

Be a spiltter, not a lumper.. :P

Ha, ha, ha! Jeg ler så jeg griner! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

En ting av gangen! I første omgang er det snakk om å få "sin leders" humør til å gå over fra furtent til noenlunde nøytralt.

Når det er gjort (dvs når man har oppnådd et noenlunde rent og ryddig hus og i det hele tatt tør å sette seg ned og late som man slapper av), er det vel mer snakk om reinspikka positiv forsterkning derfra og hjem... :P

Be a spiltter, not a lumper.. :P

Dette var veldig oppklarende, og jeg som har trodd det var mitt eminente lederskap! En indre motivasjon til å gjøre meg fornøyd *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var veldig oppklarende, og jeg som har trodd det var mitt eminente lederskap! En indre motivasjon til å gjøre meg fornøyd *flir*

Øhhh... En indre motivasjon for å gjøre DEG fornøyd??? Det var da fryktelig optimistisk! :P (Er det flere her med sånne illusjoner om mannestanden???)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh... En indre motivasjon for å gjøre DEG fornøyd??? Det var da fryktelig optimistisk! :P (Er det flere her med sånne illusjoner om mannestanden???)

Det har vi da sluttet med for lenge siden, illusjoner altså. Her er det kun håndfaste bevis som gjelder. Jeg er litt i den situasjonen at min (eks-) mann er mer huslig enn meg og det går/gikk utover min livskvalitet.. Furtende kjerringer er en ting, men har du sett snurte gubber??? Det er liksom ikke trivelig i det hele tatt. Jeg skjønner at jeg har vært alt for dårlig med forsterkningskriteriene.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den venninna som Lone har referert til tidligere og siden det var jeg som gjennom henne kom med den påstanden at belønning kan virke mot sin hensikt, så føler jeg for å forklare dette. Har vurdert å registrere meg som bruker på forumet for å kunne delta i denne diskusjonen, men det blir litt rart når jeg ikke har andre dyr enn hybelkaniner... Så derfor ber jeg Lone om å poste innlegget for meg...

Belønning virker mot sin hensikt når belønningen gjør at atferden blir mindre sannsynlig. Dette kalles i psykologien for "undermining" eller overrettferdiggjøringseffekten. En slik effekt ser man når atferd som i utgangspunktet virket meningsfullt eller interessant for barnet blir belønnet. Belønningen ødelegger da for den indre motivasjonen som allerede eksisterer. Når ytre motivasjon erstatter indre motivasjon mister personen interessen for den aktuelle atferden. Personen begynner å tenke at den viser atferden bare for å oppnå ytre belønning og glemmer at den i utgangspunktet hadde en indre motivasjon. Dette er demonstrert i en rekke eksperimenter.

Moralen er altså at belønning virker forsterkende når man i utgangspunktet ikke har noen motivasjon for å vise atferden. Da trenger man hjelp utenfra. Men man skal være forsiktig med å belønne barn for noe de allerede ha interesse av å utføre, slik som å spise, tegne, leke etc. Atferd de derimot ikke er så interessert i, som f.eks. å rydde rommet, kan med fordel belønnes, men da helst i form av det som kalles atferdsspesifikk tilbakemelding. Det kan f.eks. være å si "Jeg blir veldig glad når du rydder rommet ditt" eller "Jeg synes du er skikkelig flink når du rydder rommet ditt" fremfor å bare si "så bra". Hensikten med det er å være tydelig på hvilken atferd man belønner og at budskapet skal skape en indre motivasjon på sikt ved at den formidler at når man rydder rommet sitt så kan man være stolt av seg selv og føle seg flink.

Det er denne teorien om underminering som gjør at professor Frode Svartdal sa til meg at man skal belønne lavfrekvent atferd, men ikke atferd som allerede er godt etablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Men man skal være forsiktig med å belønne barn for noe de allerede ha interesse av å utføre, slik som å spise, tegne, leke etc. Atferd de derimot ikke er så interessert i, som f.eks. å rydde rommet, kan med fordel belønnes, men da helst i form av det som kalles atferdsspesifikk tilbakemelding. Det kan f.eks. være å si "Jeg blir veldig glad når du rydder rommet ditt" eller "Jeg synes du er skikkelig flink når du rydder rommet ditt" fremfor å bare si "så bra". Hensikten med det er å være tydelig på hvilken atferd man belønner og at budskapet skal skape en indre motivasjon på sikt ved at den formidler at når man rydder rommet sitt så kan man være stolt av seg selv og føle seg flink.

Det er denne teorien om underminering som gjør at professor Frode Svartdal sa til meg at man skal belønne lavfrekvent atferd, men ikke atferd som allerede er godt etablert.

Ja det sier seg selv egentlig. Det er stort sett viljestyrte atferder som er gjenstand for læring. Klassisk betingede atferder slik som å spise, leke gå på do osv. er ikke gjenstand for læring i like stor grad. Derfor er det også liten effekt i å f. eks belønne valpen når den går på do ute slik mange later til å tro. Den atferden øker ikke i frekvens selv om vi belønner og roser aldri så mye. En annen ting med barn og da spessiellt de som vanker ute en del. Det vil være liten vits i å gjøre avtaler med barnet om at kommer du hjem kl. 10 så får du 100 kr. Det virker første gangen kanskje og siden begynner barnet i å spekulere i det og sette den forsterkeren opp i mot en annen, nemlig å være ute med venner etter kl 10. Og vi velger som kjent den beste forsterkeren. Det vil også være av begrenset verdi å spille på barnets sammvittighet og medfølelse. Å si at "du gjør meg veldig glad når du rydder på rommet ditt"...det syns jeg egentlig er dårlig gjort mot barnet. Da er det bedre å vente til barnet selv finner ut at det skal gjøre en innsats på rommet og da vise sin glede og gi barnet en overraskende påskjønnelse. Da får vi sannsynligvis mer av den atferden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...