Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel angrepet av rottweiler


Karine

Recommended Posts

Oftere enn du tror... vet om ett tilfelle forje helg på skullerud. Løs hund som fløy på hund i bånd. Legevakten neste m/blålys..

Største problemer er at så lenge du bevist går imellom eller prøver å stoppe den løse hunden før den kommer fram så er skadene du påfører deg selvforskyldt i følge politiet. Samme hvor store skadene er, operasjoner og sykemeldinger du får <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oftere enn du tror... vet om ett tilfelle forje helg på skullerud. Løs hund som fløy på hund i bånd. Legevakten neste m/blålys..

Største problemer er at så lenge du bevist går imellom eller prøver å stoppe den løse hunden før den kommer fram så er skadene du påfører deg selvforskyldt i følge politiet. Samme hvor store skadene er, operasjoner og sykemeldinger du får <_<

Tuller du???

Men å ikke beskytte dyrene sine strider jo i mot dyrevernloven! Idioter :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må man i sin forklaring til politiet si at man prøvde å fjerne sin hund fra situasjonen, og at den andre hunden da gikk til angrep på deg ;)

Da er det jo ikke selvforskyldt?

Jeg hadde nok gjort alt jeg kan for å stoppe angrepet, og hadde jeg først fått tak i den andre hunden, så hadde jeg ikke sluppet før bikkja var død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

At eieren av rottweileren ble tatt av politiet for besittelse av narkotika er nok for meg til at jeg tørr å stemple eieren som uegnet.

Ellers reagerte jeg på denne delen " alt tyder på at båndet til Rottweileren løsnet og at den løp over gaten og gikk til angrep på puddelen.". Igjen, det der er mer enn nok info til å si at denne hunden her bør bli avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" 12.1.1 Nødrett og nødverge

Reglene om nødrett og nødverge gir enhver person adgang til å forsvare seg og andre mot hunder i faresituasjoner. På nærmere vilkår kan hunden for dette formål håndteres på måter som det ellers ikke er adgang til. En slik nødshandling kan etter forholdene være rettmessig selv om hunden blir skadet eller avlivet. Forsvarshandlingen kan også utføres for å verne annet enn mennesker, f.eks. for å verne egne eller andres dyr - også hunder - mot angrep fra hund. Vilkårene for å kunne utføre forsvarshandlinger mot fare fra hund fremgår som utgangspunkt av straffeloven § 47. Når dyr angriper, må man etter rettspraksis ta i betraktning avveiningsprinsippet fra straffeloven § 48 om nødverge, som vil gi en videre adgang til forsvarshandling - særlig når det er en annen hund som blir angrepet.

Etter straffeloven § 47 om nødrett kan ingen straffes for en handling som er foretatt for å redde noens person eller gods fra en på annen måte uavvendelig fare, når omstendighetene berettiget den handlende til å anse faren som særdeles betydelig i forhold til den skade som kunne forvoldes ved nødhandlingen. Forsvarshandlingen kan altså skje til fordel for den handlende selv, en tredjeperson eller for å verge «nogens ... Gods», herunder noens dyr. Fordi en nødhandling bare er rettsmessig etter straffeloven § 47 når den skjer for å redde «nogens Person eller Gods», vil denne bestemmelsen ikke gi adgang til å avlive en hund som jager eller skader vilt. "

I praksis betyr dette at en kan avlive den angripende hunden på stedet, dersom din hund blir angrepet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men de fleste av oss verken VIL eller KAN avlive en hund "på stedet". Selv et forsøk på noe slikt ville kvalifisere til dyremishandling.

Men heldigvis (eller dessverre?) finnes hundeloven å ty til i slike situasjoner, og rottweileren får bøte med livet for bittet (bittene) som ble påført eieren.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men de fleste av oss verken VIL eller KAN avlive en hund "på stedet". Selv et forsøk på noe slikt ville kvalifisere til dyremishandling.

Men heldigvis (eller dessverre?) finnes hundeloven å ty til i slike situasjoner, og rottweileren får bøte med livet for bittet (bittene) som ble påført eieren.

Susanne

Joda...dette er vell noe det færreste ønsker å gi seg ut på, men jeg ville aldri nøle dersom mine hunder ble angrepet av utenforstående. Nå har jeg nokså store hunder, som med tiden nok kan forsvare seg selv, men muligheten for at disse skal få en kronisk "post-traumatisk-stress" lignende lidelse, hvor de blir aggresive fordi de er redde for å "bli tatt igjen", gjør at jeg ikke nøler med å sette aggresive hunder som utøver sin aggresjon mot mine hunder på plass.

Dette fører igjen til noen turer ikke blir så trivelige, fordi en del hunder faktisk ikke er sosialisert - og mangler derfor kunnskap om hvordan en ter seg i sosiale sammenhenger....

En av min eldste hunds lekekammerater, en gatemix med Bernard Sennen/ Border Collie osv, ble for en tid tilbake tatt av en Alaska Malamute, eller eieren kalte det grisebanket - resultatet ble 17 sting. I ettertid har denne hunden hatt store problemer med å omgås andre hunder, den har rett og slett blitt aggresiv og angriper enhver hund som nærmers seg, til og med mine - som den i hvertfall ukentlig møter for turopplevelser. Det er synd, for hundene mine mistet en god lekekammerat, og eieren av gatemixen - som forøvrig er en meget lydig og godt trent hund - føler nå at mye av gledene med det å ha hund er forsvunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men de fleste av oss verken VIL eller KAN avlive en hund "på stedet". Selv et forsøk på noe slikt ville kvalifisere til dyremishandling.

Men heldigvis (eller dessverre?) finnes hundeloven å ty til i slike situasjoner, og rottweileren får bøte med livet for bittet (bittene) som ble påført eieren.

Susanne

Åjoda! Jeg skal love deg at jeg hadde kunnet drept en annen hund med mine egne to hender! Det holdt nesten på å skje en gang, da en schæferhanne føyk på Tulla, altså angrep. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å knekke nakken på den psykoen. Ganske enkelt. Heldigvis fikk jeg stoppet det på andre måter, men du verden som jeg skalv! Lenge etterpå. Og hadde jeg hatt den hunden mellom hendene mine da, da aner jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...