Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd hund i VG


Thyfire

Recommended Posts

Noen andre som fikk med seg siden i VG på fredag om den irske setteren som var livredd for isbilen. Den gikk vist på "lykkepiller" og eier vurderte avlivning siden hunden hadde pyskiske plager av isbilen. Synd på hund og eier. Men vinklingen i avis artikkelen likte jeg ikke... :closedeyes:

Finner ikke artikkelen på nett....

Noen andre som har meninger om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Isbilen kommer en gang hver 14 dag.. Er det virkelig et så stort problem at man vurderer å avlive?

Har forøvrig aldri sett en hund reagere på isbilen.. Her i området har vi fra begge disse firmaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nyttårsaften kommet annehver uke så hadde jeg avlivd Loke, med mindre jeg fikk trent det bort (ev omplassert til et rakettfritt sted:P ). Loke er ikke av de aller reddeste hundene nyttårsaften (min forrige belger mistet kontrollen over seg selv, inkl blære og avføring), men lider gjør han i aller høyeste grad. Nå har vi ikke isbil her jeg bor nå, men jeg minns å huske at vi hørte den hele kvelden der jeg bodde før. Den var selvfølgelig ikke hos oss hele tiden, men den lyden bærer laaangt. Jeg kan levende forestille meg at det er vanskelig å skjerme en hund totalt fra lyden i så mange timer. De som har hatt en lydfølsom hund vet at de har omtrent en egen frekvens hvor de oppfatter den skumle lyden uansett hvor svak og langt borte den er. Loke hører svært godt at det smeller en rakett langt i det fjerne vekkistan, men reagerer overhodet ikke på raketter og pang pang på tv eller cd spiller uansett hvor høyt det er. Hvis lyden da i tilegg hadde kommet nærmere og nærmere over flere timer annehver uke så hadde jeg vært rimelig fortvilet selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett og opplevd en hund som var redd isbilen, og det var ikke noe vakkert syn... Hadde hun vært uten bånd, hadde hun stukket langt, det er jeg helt overbevist om... Og ja, hun reagerte lenge før vi andre hørte bilen, og hun landet ikke på lang tid etter... Denne hunden ble sjelden sluppet løs på ukjente steder, i tilfelle isbilen skulle komme...

Snorre forøvrig reagerer og på isbilen, men han er eitrende forbanna... Hva det er han reagerer på er jeg litt usikker på, for om vi møter isbilen før den har begynt å ringe med bjella, er han like sinna... Han kjenner igjen motorduren, utseende og selvfølgelig lyden, og han tar helt av... ;) Kanskje få isbil-mannen til å gi han litt is...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer isbilen i tunet til oss en gang i måneden. Og først til døra når musikken nærmer seg er hunden. Da skal hun nemlig ut å få is av den snille isbilmannen ;)

Men huff jeg skjønner problemet til de med hunder som er redde isbilen. Det kan ikke være den greieste sak av verden å trene bort nei. Det blir jo litt det samme som å bo i skauen i jakttida med en skuddredd hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente engang til en hund som måtte avlives pgs at den var redd for lyder. Det startet med at den var redd skudd, så gikk den over til å bli redd flere andre lyder etterhvert. Blant annet vannrørene i huset når det "surklet" i de. Til slutt var hunden en eneste nervebunt som bare ventet på neste lyd den skulle reagere på. Den hadde det ikke bra stakkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste den artikkelen og lurte litt på hunden kanskje ikke var redd for et par tre andre ting også, jeg. Men etter å ha lest innleggene deres, høres det jo ut som om det går an å ha ren isbilfobi. Best å ikke si noe til Fibi for hun har det med å prøve ut de dillene som fins. Her stopper isbilen rett utafor gjerdet uten at noen reagerer. Liker ikke isen heller, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

skjønner at den er redd isbilen.. jeg hater isbilen! hehe.

Håper de finner en løsning på problemet. Kanskje hun kan avtale noe med Isbilen. Være borte nå han kommer, eller la være å spille så j** høyt når han kjører fordi nabolaget hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Isbilen her i Sverige lager enda mere lyd enn den gjør i Norge og jeg måtte flire første gangen hunden hørte den. Balkongdøren sto oppe og hunden løp ut for å sjekke hvor denne uvante lyden kom i fra. Den sto på balkongen og stirret intens mens den først skakket hode den ene veien også den andre. Jeg var sikker på at det i hvert fall ville komme et lite boff, men hunden sto bare og glante intenst til bilen var ute av syne. Jeg satt inne og observerte uten å si noe som helst. Etter dette har ikke hunden reagert på lyden i det hele tatt, og godt er det fordi her kjører den rundt i flere timer når den først er på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også dette og jeg tror det er eiers irritasjon for isbilen som smitter over på hund. Ingenting kan vel være lettere enn å få hunden til å få positive assosiasjoner til denne lyden?? Det er bare å gå ut og kjøpe en liter god fløteis :-)

Ja om det bare var så lett. Hadde en hund selv som var livredd isbilen. (Han er avlivet nå av delvis andre årsaker).

Redselen hans for isbilen startet en mørk høstkveld da vi var ute og gikk tur. Ante fred og ingen fare, og plutselig kom denne forferdelige lyden rett bak oss. Det var altså en isbilsjåfør som var så "lur" at han satte på fanfaren da han var like bak oss. Jeg skvatt og bikkja skvatt, men jeg klarte å avreagere. Det klarte dessverre ikke hunden.

Fy filler så sur jeg var på den sjåføren. Hadde han brukt litt vett så kunne det hele vært unngått.

Snakket i ettertid med noen hos isbilen for å prøve å få tak i cd, eller noe med den samme lyden (det hadde de ikke da) og hun kunne fortelle meg at sjåførene hadde fått beskjed om å ta hensyn til dyr og folk. Synd at denne ikke gjorde det.

Selvfølgelig var dette en lydvar hund i utgangspunktet. Hun jeg har nå reagerer ikke på lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...