Gå til innhold
Hundesonen.no

Certsamlere


Yodel

Recommended Posts

Enkelte hunder er det vi kaller GODE, og når de i tillegg har en god handler og litt "showattitude" er det sjelden de ikke vinner.

Men hva når disse hundene drar på ALT som er av små - og store utstillinger, og rasker med seg omtrent alt som er av Cert?

Et eksempel kan være en jeg kjenner som nå nærmer seg 30 Cert og fortsatt sanker. "Det er jo så gøy". Er begrunnelsen.

Det er klart det er gøy å ha en hund som vinner, men hvor mange flere champions hadde vi hatt om den ikke hadde vært her?

På en side kan vi si at- Den beste hunden vinner, og vi har nok championer, så la dem holde på.

På den andre side. Hva med dem som ALLTID blir nummer to eller 3 MED CK- altså de som også er av Champion kvalitet, men som kanskje aldri blir champions? (For mens de er på sitt beste er denne hunden alltid der og tar certene, da den er hakket bedre.)

Kanskje begrunnelsen til denne cert- hamstrende handleren også er nettopp å hindre andre i å ta tittelen?

Burde vi hatt en regel slik som enkelte andre land har at når en hund er "fullcertet" og kun ventet på aldersgrensen, skal certet gå til neste hund av CK kvalitet?

Hva ville du ha gjort om du hadde en slik "storvinner"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Vet du, det der har jeg tenkt endel på også. Og jeg syntes vel at det riktige er å begrense seg, slik at andre også slipper til.

30 cert høres ut mye ut, og hunden blir vel ikke noe bedre om den har 10, 15 eller 30 cert, eller? Kan det være at den konkurrer om f.eks. bamsevinner plassering el.lign.?

Tror nok ikke jeg ville reist land og strand rundt selvom jeg hadde rasens beste hund for øyeblikket nei.

Jeg gidder rett og slett ikke å reise land og strand rundt med mine beste championer heller for å sanke bir. Når de har fått det de skal ha, så prioriteres evnt. tittel utstillinger, eller rett og slett andre hyggelige hundeaktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 cert høres ut mye ut, og hunden blir vel ikke noe bedre om den har 10, 15 eller 30 cert, eller? Kan det være at den konkurrer om f.eks. bamsevinner plassering el.lign.?

I dette tilfellet er nok ikke bamsevinner plassering "drivstoffet". Det er mulig den klarer å plassere seg der, men den vil uansett ikke bli blant de beste. Den er for all del ikke uslåelig, men Certene klarer den nå alikevel å hanke med seg på omtrent varenda utstilling.

Og om Bamsevinner tittel hadde vært drivmotor- Hvorfor starte på alt av små utstillinger da? Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er nok ikke bamsevinner plassering "drivstoffet". Det er mulig den klarer å plassere seg der, men den vil uansett ikke bli blant de beste. Den er for all del ikke uslåelig, men Certene klarer den nå alikevel å hanke med seg på omtrent varenda utstilling.

Og om Bamsevinner tittel hadde vært drivmotor- Hvorfor starte på alt av små utstillinger da? Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Sheltieklubben har jo utstillingskonkurranse, der plassering i BTK/BHK gir poeng, også på små utstillinger. Antar at det er drivstoff nok for enkelte. Selv gir jeg fullstendig blanke i sånt. Jeg vet hvilke kvaliteter hundene mine har, og hvilke svake sider de har. Det er viktigere for min videre avl enn hundreogførti cert. Vinne er moro, men ikke på andres bekostning :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Ja, det har du jo rett i.

Nei, ikke godt å si hva som er motivasjonen da. Det blir jo dyrt også da, å reise på alt som er av utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik hund vil jo en dag bli champion, og da er det jo fritt fram for de andre å få sine titler etterpå (om de fortsatt har beholdt sin championkvalitet da)... og da møter de atter på denne vinneren, og må stå i andre rekke igjen. Jeg bruker å si at dersom noen har en slik hund, så må bare JEG gjøre en enda bedre jobb, evt få meg en enda bedre hund. Så enkelt er det vel...

En hund som ER bedre, ER liksom bedre, og jeg synes det er helt greit å tape for en bedre hund. Forøvrig får det vel være opp til hver enkelt hvor ofte man ønsker å stille ut sin hund. Jeg hadde sikkert syntes det var moro å stille min hund ofte jeg også, dersom den stadig vant. Det er et ytterst fåtall hunder som har slike kvaliteter, og finnes en slik i min rase, så unner jeg den gjerne å vinne (såfremt JEG er enig i at hunden faktisk HAR denne kvaliteten da... hehehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg er en av dem som fortsetter å stille, uansett hvor mange cert hunden har, og hvor mye den har vunnet... Ikke bare for å "ta" certet, men poengene som kommer med er verdifulle... Og det er som Siri sier... Hvis det er en som man blir plassert bak HVER gang pga at den er bedre... Det har jeg ingenting imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det kommer helt ann på rasen. Er det en rase som er kanskje 1-10 på småutstillinger syntes jeg det er mer ok enn på f.eks flat. Jeg syntes alle som har mer enn 4 cert på flat er horrible. Finn en utstilling på østlandet med under 30 hunder for oss? Finns ikke!

Men om man har fått 2 små og har meldt på flere utstillinger i nærmeste fremtid og stiller ut det man har meldt på og "desverre" får et på veien, syntes jeg det er litt anderledes også. Skjønner at man ikke vil la være å stille med påmelding på f.eks 1500 som flyr ut av vinduet liksom.

På flat stiller man skjelden etter sine 2 små cert, en fin uskreven regel som de fleste (ja - de fleste) følger. Men det er jo en del med vinnerhunder som har flere for å si det sånn. Men syntes slike lister hvor man liksom må sanke cert er teit. Hva med f.eks maks 2 cert teller? Eller kanskje 4 beste resultat som tellende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På flat stiller man skjelden etter sine 2 små cert, en fin uskreven regel som de fleste (ja - de fleste) følger. Men det er jo en del med vinnerhunder som har flere for å si det sånn. Men syntes slike lister hvor man liksom må sanke cert er teit. Hva med f.eks maks 2 cert teller? Eller kanskje 4 beste resultat som tellende?

Om det er årskonkurransen i de forskjellige rasene (helt uoffisiellt arrangert av raseklubbene) du tenker på, er det ikke certet i seg selv som gir poeng (iallefall ikke i de klubbene jeg har hørt om), men plassering. Jo høyere plassering og flere hunder påmeldt, jo flere poeng. Og vinner man uten å være champion, kommer liksom certet med på kjøpet uansett om man "trenger" det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå skjønner jeg ikke noen ting.

Trodde det var sånn at en hund som var fullcertet ikke fikk flere cert..? På Bjerke fikk den 1BTK certet forran min oppdretter som ble 2BTK. Så viste det seg at den hunden var fullcertet, og manglet bare sporpremie, for å bli champion.. Min oppdretter meldte i fra om dette til NKK, og certet gikk til min oppdretter. (dachs)

Så jeg trodde det ikke gikk ann å sanke cert jeg.. Blir ikke hunden champion når den får 1 stort og 2 små cert? Begynte og skjønne dette utstillingsgreiene nå, men nå ble det bare tull:)

Kan noen forklare meg? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå skjønner jeg ikke noen ting.

Trodde det var sånn at en hund som var fullcertet ikke fikk flere cert..? På Bjerke fikk den 1BTK certet forran min oppdretter som ble 2BTK. Så viste det seg at den hunden var fullcertet, og manglet bare sporpremie, for å bli champion.. Min oppdretter meldte i fra om dette til NKK, og certet gikk til min oppdretter. (dachs)

Så jeg trodde det ikke gikk ann å sanke cert jeg.. Blir ikke hunden champion når den får 1 stort og 2 små cert? Begynte og skjønne dette utstillingsgreiene nå, men nå ble det bare tull:)

Kan noen forklare meg? :P

Hunden må være to år for å bli champion, altså kan man ta så mange cert man bare "vil" før hunden har blitt to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må være to år for å bli champion, altså kan man ta så mange cert man bare "vil" før hunden har blitt to år.

Takk for svar..

Å jah. Sant det. Tengte ikke ordentlig etter nå.. Hehe..

Åi, 30 cert på to år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjipt for oss andre, og synes jo at de godt kan slippe til andre...men så er det det, da......hvis jeg hadde hatt en hund som det, hadde jeg vel kanskje vist den fram, jeg óg............ :P

Men ett sted må jo grensen gå..30 cert er det vel ingen som trenger????

Kanskje litt å kaste stein i glasshus, dette, for jeg tror veldig mange hadde ridd på bølgen i en sånn situasjon!! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning at vi burde hatt challenge certificates av engelsk modell - hvor beste hannhund/tispe i hver rase KAN tildeles certet - også champions - og bare de aller beste får titler i det hele tatt... Er det noe JEG er dritlei (pardon my french) så er det inflasjonen som har gått i teite titler som ikke sier stort annet enn at eier/handler har masse bonuspoeng hos SAS...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig, ja.

På en side er det kjempegøy å ha den beste hunden, på den annen side er det kipt å alltid bli nr. 2 om du har en god hund.

Selv har jeg en hannhund som har 7 cert nå (hvorav 2 storcert & Cacib), og selvom jeg har trappet noe ned på stillingen av han, vil han fortsatt bli stillt- men fortrinnsvis på de større utstillingene.. Dette har også noe med at han pdd leder klubbens utstillingskonkurranse for hannhundene.

Denne hunden jeg refererte til har ikke fullt 30 cert ennå, men NÆRMER seg. (Ligger godt over 20 nå). Ikke umulig at den runder 30 før den blir champion.

Nå har det seg slik at alle raseklubber i landet har fått tilbud om å komme med forslag til endringer/ tillegg i nye utstillingsregler som skal være gjeldende fra 2008 en gang.

Driver å vurderer å sende inn et forslag om at en fullcertet hund ikke kan motta flere cert, men er samtidig usikker. Vil det gjøre det for "enkelt" å bli champion?

Er det noen som har link til regler til de landene som faktisk praktiserer på denne måten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning at vi burde hatt challenge certificates av engelsk modell - hvor beste hannhund/tispe i hver rase KAN tildeles certet - også champions - og bare de aller beste får titler i det hele tatt... Er det noe JEG er dritlei (pardon my french) så er det inflasjonen som har gått i teite titler som ikke sier stort annet enn at eier/handler har masse bonuspoeng hos SAS...

Egentlig må jeg si meg enig med denne, eventuelt at det ikke blir delt ut cert om beste hannhund/tispe allerede er champion. Det skal være kvalitet over en champion, og en hund skal ikke få cert bare fordi de tre-fire hundene som var foran i BHK/BTK tilfeldigvis allerede er champions.

Når det er sagt så skulle jeg gjerne likt å ha råd til å melde på hunden min på så mange utstillinger at den har fått tredve cert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg utstillingsmiljøet noe særlig lenger, men dommeren gir vel ikke ut cert om den ikke mener at hunden er bra nok? Mener å ha sett at ingen hunder får cert fordi vinneren er champion og dommeren mente de andre ikke var bra nok. Er ikke dette praksis lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke regler er det du lurer på?

Tenkte på utstillingsreglene til de forskjellige landene som berørte dette punktet.

Er vel bare å søke seg fram på nettet, men er det kanskje noen som vet hvilke land som praktiserer hvilke regler her?

England er jo ennå strengere, mens sverige og danmark og finalnd har de samme reglene som oss om jeg ikke tar feil.

I Amerika operer de jo med poeng- Kanskje en vel så god løsning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg utstillingsmiljøet noe særlig lenger, men dommeren gir vel ikke ut cert om den ikke mener at hunden er bra nok? Mener å ha sett at ingen hunder får cert fordi vinneren er champion og dommeren mente de andre ikke var bra nok. Er ikke dette praksis lenger?

Jo - det er slik det skal være - et cert er et kvalitetsstempel som sier at dommeren mener hunden er verdig et championat - på samme måte som ck (cert-kvalitet) sier at hunden enten er en verdig champion, eller at den hadde fått certet om ikke den som fikk det (og var bedre) hadde vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg syns det lukter dårlig taper av at noen klager over at en hund vinner alt som er å vinne.

Jeg mener - hvor ofte har man en sånn hund som er så lekker at den alltid vinner? Hvor mange sånne hunder har man i løpet av et liv? Så skal man la være og stille den ut fordi at noen andre skal få sjansen på championatet? Det vil de jo få så fort den mestvinnende hunden ER champion, liksom.

Om jeg hadde hatt en hund som var så rasetypisk og lekker og hadde en sånn showkvalitet at h*n stadig plukka cert, hadde jeg tenkt at det var jo synd for de andre som stilte - men det er strengt tatt ikke mitt problem at bikkjene deres ikke er like pen som min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med 2ne og Lotta, still i vei - det er ingen "hunderett" å bli champion bare fordi alle de beste har fått "nok" cert, og det å mugge fordi noen synes det er gøy å stille - og bare har én hund - så la dem nå få lov til det.

Hadde det vært noe gøy å fått cert, bare fordi den bedre hunden har "fått sitt"?

Husker på gamlerasen, så var det bare å dra på små nok utstillinger eller langt nok vekk, så gikk championatet i boks. I Sverige kalte de det dengang for "norrlandschampions" - de fikk ødemarkscertene sine, og så skulle deres championat være like gode som de hundene som tok cert i skarp konkurranse i sentrale strøk? Right...

Og ja, been there, done that. Vi hadde engang den evige toer, vi hadde så mange 2VK med ck at det var kvalmt, til og med på store Stockholm i rekordstor konkurranse "klarte" vi det - slått av datteren som hadde gått som parringsvalp til den svenske hannhundeieren! Men da beit familien i det sure eplet, og ba en av de beste handlerne "i bransjen" pent om å vise dyret - og på tre utstillinger med ham i snøret gikk hunden som en enda bedre drøm - og fikk to CACIB, certene den manglet, og ble BIR to av gangene i tillegg. Den fikk "det lille ekstra" som den hadde manglet, og som også kan være en del av pakka.

Utstilling ER konkurranse, og ikke basert på "rettferdighetsprinsipper". Sånn er det bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det bare vært så enkelt at dem ble "borte" etter Cert i en viss alder :rolleyes:

I bruks må mann ha innen en viss poengsum for vinneren eller over en meget høy sum for å oppnå cert.. Cert kan ekvipasjen plukke hele livet. Utstilling er jo "lett" i forhold, Cert samling i brukshundmiljøet er enda mer ekstremt. Ekvispasjen har jo både 40-60 talls Cert

Nei den som fortjener Cert bør få det og den dagen jeg får en hund som vinner både grupper og "tjolahopp" så ender jeg vell som en Cert samler i utstillingsringen også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ER det "certsamling".... eller er det rett og slett - det å KONKURRERE... og ha den beste hunden? Selv om den ikke har rukket å bli champion?

Certsamling høres litt negativt ut <_<

Men hva med de som alltid havner litt bak i klassen, og som likevel stiller? Samler de på... gule sløyfer i konkurranseklassen for eksempel? Det er jo noen middelmådige hunder som i noen raser stilles igjen og igjen... vet ikke om eierne har håp i fargen lysegrønt, eller tror det "bare handler om flaks"?

Husker ikke helt i bruks; kan de til evig tid få cert på cert? Hva hvis de blir brukschampions? Er litt rusten der... etter at vi innså at helt opp der kom vi neppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...