Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting - igjen..


Førstegangseier

Recommended Posts

Jeg har tidligere lagt inn et innlegg om valpen min som biter. Den gang gjaldt det mest at han biter i båndet, og også i buksebein etc. Dette har blitt noe bedre.

Nå har vi endelig begynt på valpekurs. Har vært der to ganger, og når de andre valpene legger seg fint ned for å roe seg litt ned, "tilter" min firbeinte venn, og angriper hånda mi med relativt høy styrke på bittet. I tillegg knurrer han og høres nesten sint ut. Dette er så fortvilende! Kjenner at jeg snart bare har lyst til å sette meg ned og gråte.. Når jeg drar hjem tenker jeg at neste gang hopper jeg over hele treninga. :)

Jeg pleier å si at han har bare en knapp, og det er "på". Når han først er skrudd på, er han ikke til å skru av igjen. Han er i følge instruktøren ferdig med å felle tenner (hun så over i dag), men at bitinga ikke avtar synes jeg er fælt.

Er det noen der ute som kan hjelpe en stakkar til bedre mot og å komme med et råd til å få slutt på dette tullet? Jeg er gul og blå, og orker snart ikke mer.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Bare for å ha spurt, hvorfor spurte du ikke instruktøren din? Og om du gjorde, hva sa hun? Vanskelig for oss som ikke har sett valpen å si noe om hvorfor den biter deg, men at den er ferdig med tannfelling betyr ikke at den slutter med valpebiting av seg selv - det er noe du må lære den at ikke er greit lenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha spurt, hvorfor spurte du ikke instruktøren din? Og om du gjorde, hva sa hun? Vanskelig for oss som ikke har sett valpen å si noe om hvorfor den biter deg, men at den er ferdig med tannfelling betyr ikke at den slutter med valpebiting av seg selv - det er noe du må lære den at ikke er greit lenger..

Joda, instruktøren bare små-ler og sier at "nå begynner han igjen". Det er så vanvittig frustrerende at han "tilter" på denne måten. Instruktøren sier bare at jeg må avlede han med å finne på noe annet (gir seg som regel dersom jeg tar ham ut av "ringen" og går litt med ham). Han er skikkelig hyper, men verdens peneste gutt som vi er så utrolig glad i. Hjemme er han helt annerledes, så det virker som det blir litt for mye for ham når vi trener 1 time med flere tilstede.

Vi har prøvd å holde ham over snuten, men det har bare kortvarig effekt. Har prøvd å hyle for så å rose når han slipper, men det virker da ikke!?? Hva er da neste steg? NEI!? FY!? Timeout? Prøvd de to førstnevnte, men kan ikke si at det virker spesielt effektivt det heller... Kom med ei oppskrift 'a!??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråkk på båndet så han ikke får hoppet opp og bitt. Snu deg fra han og stå med bortvendt ansikt til han er rolig. Slipp opp og start der dere slapp. Vær lynkjapp til å tråkke på båndet igjen, hvis han bare var "lurerolig". Gjenta hundreogåttognitti ganger hvis nødvendig. Tren mye ro, også når han ikke er bitete og vill. Dvs. at du setter deg ned og stryker ham rolig over brystet og kanskje småprater litt stille med ham. Vær også snar til å "ferske" hunden i å gjøre noe positivt etter å ha tilbakeholdt sosiale forstrekere. Slik får du fort formidlet en forsterker (godbit/ros) og det dumme fra i sta blir glemt. Neiing og fying og holding over snuta, er alle varianter av oppmerksomhet. Dermed står du i fare for å forsterke atferden du vil ha vekk og kanskje innlate deg på en festlig maktkamp du er dømt til å tape i samme slengen.

Jeg ville lagt vekk alle jakt- og kampleker for en stund (inkludert tjo- og hei leking med deg), også trening på momenter som trigger slik atferd som agility og enkelte freestyle momenter. Nå er kanskje hunden din litt for ung til å trene på slikt, men tenk mye ro og lite fart i en periode. Slik ville jeg å jobbet med dette, men jeg har en liten følelse av at det kan komme noen motargumenter. :rolleyes:

Jeg synes det er helt forkastelig av en instruktør å ikke ta slik atferd på alvor. Vi fikk mye hjelp til å takle liknende atferd på kurs som i og for seg dreide seg om noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at du har Border Collie... :P Gratulerer du har fått en helt normal Border Collie valp...

DET GÅR OVER, det bare føles som om det aldri tar slutt! Jeg har vært igjennom det samme selv, men plutselig en dag så var det over, nærmest over natten.

For å fortelle litt om vårt valpekurs... De to første gangene var vi kurset stjerner, jeg var så stolt av lille gullet, og instruktørene kom stadig med "se på Snorre" osv fordi han var superflink.. Vi utfordret han skikkelig for å sjekke om det i hele tatt var mulig til å få han til å bryte kontakten med meg, men han var helt rå!

Tredje kurskveld var alt snudd... Min tidligere superflinke valp hadde fått horn i panna... Så fort det var en ørliten pause i treninga tok han helt av, med biting og knurring og bråking. Alle de resterende kurskveldene drev jeg så og si kun med bindetrening, mens de andre trente alle mulige artige ting.

Jeg bandt han i en stolpe MED EN GANG han begynte bitinga. Han roet seg da fort, og vi fikk gjerne en kort kort økt, før han igjen var i gang... Rett i stolpen på ny, sånn holdt vi på, og nesten hele kurset gikk med til dette. Vi hadde to instruktører, og den ene var konstant med meg for å prøve å løse dette.... Jeg begynte også å binde han hjemme, på tur og over alt ellers med en gang han ble sånn "snart tipper det over" -oppspilt... Og ja det tok tid, men plutselig var det over...

Jeg husker ikke helt alderen hans når dette foregikk, men jeg tenker han var rundt 4-5 mnd eller noe....

Du får huske at man ikke lever med en BC-valp, men man overlever... :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at du har Border Collie... :P Gratulerer du har fått en helt normal Border Collie valp...

DET GÅR OVER, det bare føles som om det aldri tar slutt! Jeg har vært igjennom det samme selv, men plutselig en dag så var det over, nærmest over natten.

For å fortelle litt om vårt valpekurs... De to første gangene var vi kurset stjerner, jeg var så stolt av lille gullet, og instruktørene kom stadig med "se på Snorre" osv fordi han var superflink.. Vi utfordret han skikkelig for å sjekke om det i hele tatt var mulig til å få han til å bryte kontakten med meg, men han var helt rå!

Tredje kurskveld var alt snudd... Min tidligere superflinke valp hadde fått horn i panna... Så fort det var en ørliten pause i treninga tok han helt av, med biting og knurring og bråking. Alle de resterende kurskveldene drev jeg så og si kun med bindetrening, mens de andre trente alle mulige artige ting.

Jeg bandt han i en stolpe MED EN GANG han begynte bitinga. Han roet seg da fort, og vi fikk gjerne en kort kort økt, før han igjen var i gang... Rett i stolpen på ny, sånn holdt vi på, og nesten hele kurset gikk med til dette. Vi hadde to instruktører, og den ene var konstant med meg for å prøve å løse dette.... Jeg begynte også å binde han hjemme, på tur og over alt ellers med en gang han ble sånn "snart tipper det over" -oppspilt... Og ja det tok tid, men plutselig var det over...

Jeg husker ikke helt alderen hans når dette foregikk, men jeg tenker han var rundt 4-5 mnd eller noe....

Du får huske at man ikke lever med en BC-valp, men man overlever... :)

Lykke til!

Grattis med Border Collie, og velkommen inn i verdenen til oss selvmordskandidater;) BCvalper er særdeles lite hyggelige å ha i hus, som regel. Jeg kunne ikke kose med min før hun var rundt fire mnd, uten å bli bitt til blods. Da sluttet hun med det, og begynte med andre, festlige ting. Bit tennene sammen, gi masse biteleker og tilby de når han går på deg. Tråkk på båndet eller bind han i stolpe, og ikke la han få muligheten. Bruk godbitsøk og slit ham ut. Lykke til. De roer seg gjerne rundt ett års alder (frøkna her er nå 8 mnd, og jeg makter ikke å være veldig positiv- sorry:p men bitingen gir seg iallefall. haha.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere lagt inn et innlegg om valpen min som biter. Den gang gjaldt det mest at han biter i båndet, og også i buksebein etc. Dette har blitt noe bedre.

Nå har vi endelig begynt på valpekurs. Har vært der to ganger, og når de andre valpene legger seg fint ned for å roe seg litt ned, "tilter" min firbeinte venn, og angriper hånda mi med relativt høy styrke på bittet. I tillegg knurrer han og høres nesten sint ut. Dette er så fortvilende! Kjenner at jeg snart bare har lyst til å sette meg ned og gråte.. Når jeg drar hjem tenker jeg at neste gang hopper jeg over hele treninga. :)

Jeg pleier å si at han har bare en knapp, og det er "på". Når han først er skrudd på, er han ikke til å skru av igjen. Han er i følge instruktøren ferdig med å felle tenner (hun så over i dag), men at bitinga ikke avtar synes jeg er fælt.

Er det noen der ute som kan hjelpe en stakkar til bedre mot og å komme med et råd til å få slutt på dette tullet? Jeg er gul og blå, og orker snart ikke mer.. :P

Ikke gi opp! Se på toppen av det du skriver, du har fått til noe med han! Han har blitt litt bedre med bukseben/bånd biting :P Klapp deg selv på skulderen.

At han er en jævel på kurset tror jeg du er inne på selv lenger ned her. Det blir rett og slett for mye for han. Har du anledning til å sette han i en bil i pausene? Kan du ikke så ta han ut av situasjonen og tusle litt for dere selv. Gjør det enkelt for han, så han slipper å tenke så mye at fluene i hodet ikke går i spinn.

Om du får lekre men uønskede punkteringer utover kvelden kan det kanskje være en ide å sette opp en binge til han. Legg inn ett teppe og noe å tygge på. Leker er FY! Fyll opp en halvliters flaske med foret hans, så han kan jobbe litt med å få det ut. Fyll opp en kong med leverpostei eller pølser som er presset ned i den. På den måten blir han godsliten i hodet sitt.

Husker Z'n i huset her var (er) en villmann av proporsjoner, satt noen kvelder å gråt mine bitre tårer og sverget på at i morgen den dag skal han hjem! Og jeg skulle kjøpe meg en schæfer igjen. Monstervalp! Men den som gir seg er en j*** og jeg fikk tak i 5 kompostgrinder og lempet han inn dit på kveldstid når jeg følte at det snart var tomt for plaster og mannen i tv'n snart ble avslørt som ledninger (og de må dø), ga han kveldsmaten i flaske og lot han være der. Gikk aldri fra han i starten, satt i en stol ved siden av og drev med mine kveldsaktiviteter. Tok ikke så lang tid før han klarte å finne roen der.

Synes ikke du skal gi opp, dette tar tid, han er liten, han er border collie og de er født slik :P Tør ikke å komme med alder der dette kan gi seg for det er så individuelt. Husker ikke når monstret her ga seg med valpebiting.

Sånn, tørk tårene, dette greier du! Nå er det tre av oss som har overlevd valpetiden med bc i denne tråden, hvordan Knott til Aya er for øyeblikket vet jeg ikke, men Snorre og Zizco har da blitt voksne :rolleyes: Så vi lar deg ikke slippe unna så lett nei!

edit: Den knurrelyden du snakker om er helt sikkert lekeknurr. Ikke bry deg noe om den, om du bekymret deg for den da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at du har Border Collie... :P Gratulerer du har fått en helt normal Border Collie valp...

DET GÅR OVER, det bare føles som om det aldri tar slutt! Jeg har vært igjennom det samme selv, men plutselig en dag så var det over, nærmest over natten.

For å fortelle litt om vårt valpekurs... De to første gangene var vi kurset stjerner, jeg var så stolt av lille gullet, og instruktørene kom stadig med "se på Snorre" osv fordi han var superflink.. Vi utfordret han skikkelig for å sjekke om det i hele tatt var mulig til å få han til å bryte kontakten med meg, men han var helt rå!

Tredje kurskveld var alt snudd... Min tidligere superflinke valp hadde fått horn i panna... Så fort det var en ørliten pause i treninga tok han helt av, med biting og knurring og bråking. Alle de resterende kurskveldene drev jeg så og si kun med bindetrening, mens de andre trente alle mulige artige ting.

Jeg bandt han i en stolpe MED EN GANG han begynte bitinga. Han roet seg da fort, og vi fikk gjerne en kort kort økt, før han igjen var i gang... Rett i stolpen på ny, sånn holdt vi på, og nesten hele kurset gikk med til dette. Vi hadde to instruktører, og den ene var konstant med meg for å prøve å løse dette.... Jeg begynte også å binde han hjemme, på tur og over alt ellers med en gang han ble sånn "snart tipper det over" -oppspilt... Og ja det tok tid, men plutselig var det over...

Jeg husker ikke helt alderen hans når dette foregikk, men jeg tenker han var rundt 4-5 mnd eller noe....

Du får huske at man ikke lever med en BC-valp, men man overlever... :)

Lykke til!

Det med å binde han fast i et tre eller stolpe har jeg prøvd flere ganger nå da han biter i båndet. Etter to-tre forsøk gir han seg med det. Så det funker. Skal jammen prøve samme taktikk når han biter i meg også. Problemet er at han "tilter" når vi er på kurs, og heller sjelden når vi trener hjemme.

MEN - TUSEN TAKK for svar! I sted holdt jeg på å begynne å gråte av fortvilelse, nå gråter jeg nesten av lettelse! Så deilig å vite at andre har vært der jeg er nå, og at det går over! (Han er snart 5 1/2 mnd gammel). Det var det jeg trengte å høre for å få pågangsmot til å starte på igjen. Tror jammen jeg begynner allerede i morgen, jeg!

Stor klem til deg!

Ikke gi opp! Se på toppen av det du skriver, du har fått til noe med han! Han har blitt litt bedre med bukseben/bånd biting :P Klapp deg selv på skulderen.

At han er en jævel på kurset tror jeg du er inne på selv lenger ned her. Det blir rett og slett for mye for han. Har du anledning til å sette han i en bil i pausene? Kan du ikke så ta han ut av situasjonen og tusle litt for dere selv. Gjør det enkelt for han, så han slipper å tenke så mye at fluene i hodet ikke går i spinn.

Om du får lekre men uønskede punkteringer utover kvelden kan det kanskje være en ide å sette opp en binge til han. Legg inn ett teppe og noe å tygge på. Leker er FY! Fyll opp en halvliters flaske med foret hans, så han kan jobbe litt med å få det ut. Fyll opp en kong med leverpostei eller pølser som er presset ned i den. På den måten blir han godsliten i hodet sitt.

Husker Z'n i huset her var (er) en villmann av proporsjoner, satt noen kvelder å gråt mine bitre tårer og sverget på at i morgen den dag skal han hjem! Og jeg skulle kjøpe meg en schæfer igjen. Monstervalp! Men den som gir seg er en j*** og jeg fikk tak i 5 kompostgrinder og lempet han inn dit på kveldstid når jeg følte at det snart var tomt for plaster og mannen i tv'n snart ble avslørt som ledninger (og de må dø), ga han kveldsmaten i flaske og lot han være der. Gikk aldri fra han i starten, satt i en stol ved siden av og drev med mine kveldsaktiviteter. Tok ikke så lang tid før han klarte å finne roen der.

Synes ikke du skal gi opp, dette tar tid, han er liten, han er border collie og de er født slik :P Tør ikke å komme med alder der dette kan gi seg for det er så individuelt. Husker ikke når monstret her ga seg med valpebiting.

Sånn, tørk tårene, dette greier du! Nå er det tre av oss som har overlevd valpetiden med bc i denne tråden, hvordan Knott til Aya er for øyeblikket vet jeg ikke, men Snorre og Zizco har da blitt voksne :rolleyes: Så vi lar deg ikke slippe unna så lett nei!

edit: Den knurrelyden du snakker om er helt sikkert lekeknurr. Ikke bry deg noe om den, om du bekymret deg for den da :P

Den knurrelyden har hørtes helt vill ut! Han høres ut som han er "mannevond", samtidig som han tar en jafs av håndleddet eller armen min. Men etter så mange positive svar på tråden tror jeg jammen jeg skal gå til sengs i kveld og glede meg til å ta fatt på en ny dag med vofsen min i morgen! Det er så deilig å vite at andre har slitt med det samme og at det er lys i tunnelen! Har Kong og leverpostei i fleng - gjett om han skal få slite litt i morgen! Den lille rakkeren min ser meg i øynene og skakker på hodet og lurer på hvorfor jeg ikke har vært like entusiastisk i kveld som jeg pleier. Han fortjener å få samme oppmerksomhet nå som ellers, jeg tok bare en liten pause...

TUSEN TAKK for svar! Det hjalp veldig og snørr og tårer legges midlertidig på is for denne gang...

Klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å binde han fast i et tre eller stolpe har jeg prøvd flere ganger nå da han biter i båndet. Etter to-tre forsøk gir han seg med det. Så det funker. Skal jammen prøve samme taktikk når han biter i meg også. Problemet er at han "tilter" når vi er på kurs, og heller sjelden når vi trener hjemme.

MEN - TUSEN TAKK for svar! I sted holdt jeg på å begynne å gråte av fortvilelse, nå gråter jeg nesten av lettelse! Så deilig å vite at andre har vært der jeg er nå, og at det går over! (Han er snart 5 1/2 mnd gammel). Det var det jeg trengte å høre for å få pågangsmot til å starte på igjen. Tror jammen jeg begynner allerede i morgen, jeg!

Stor klem til deg!

Godt å høre at du ser litt lysere på ting... :P Satt nettopp å snakket med Aya på msn og vi var skjønt enige om at det var en grunn til at BC valper er så utrolig søte å se på, det er for at de skal overleve valpetiden.... :rolleyes:

Jeg ser at jeg skrev at dette sto på når min valp var ca 4-5 mnd... jeg mente at det var da det STARTET.... Det varte en god stund, og når han kuttet ut det, fant han på andre diller vi måtte jobbe med... Så neida, du får nok ikke fritidsproblemer med det første... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at du ser litt lysere på ting... :P Satt nettopp å snakket med Aya på msn og vi var skjønt enige om at det var en grunn til at BC valper er så utrolig søte å se på, det er for at de skal overleve valpetiden.... :rolleyes:

Jeg ser at jeg skrev at dette sto på når min valp var ca 4-5 mnd... jeg mente at det var da det STARTET.... Det varte en god stund, og når han kuttet ut det, fant han på andre diller vi måtte jobbe med... Så neida, du får nok ikke fritidsproblemer med det første... :)

Jeg kan fint leve med fritidssyssler så lenge jeg vet at ting går seg til! Dessuten er det greit å jobbe med hunden, bare han ikke hadde drevet med ting som var så j... smertefulle!! Nå er han 5 1/2 mnd, og må jo roe seg en gang han også! Han skal forøvrig være glad han er så pen, ellers hadde jeg sendt ham tilbake... Vel, etter å ha sovet på det hadde jeg nok ikke det, men det er IKKE gøy å ha den eneste bråkebøtta og pøbelen på hele kurset. Men bare vent - vi skal trene agility når vi blir store nok, og da skal vi ta dem!

Takk til dere alle sammen! You made my day! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at jeg kjenner meg igjen. Bare at min veide 50 kg som valp og rakk nok en del høyere enn det din gjør :) Løsningen var rett og slett å stå på båndet til hun roet seg ned igjen. Tråkket såpass langt ned på det at hun ikke kunne få tak i armen min med munnen, og hun vokste det også av seg av seg selv da løpetiden kom første gang. Så det er håp! Kjenner igjen fortvilelsens tårer ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at jeg kjenner meg igjen. Bare at min veide 50 kg som valp og rakk nok en del høyere enn det din gjør :) Løsningen var rett og slett å stå på båndet til hun roet seg ned igjen. Tråkket såpass langt ned på det at hun ikke kunne få tak i armen min med munnen, og hun vokste det også av seg av seg selv da løpetiden kom første gang. Så det er håp! Kjenner igjen fortvilelsens tårer ja.

Jeg var hjemme hos en med et lignende problem. Rottweilervalp med tenner så det holdt og etter et legebesøk og stivkrampesprøyte måtte noe gjøres.. Poenger var at hunden oppnådde oppmerskomhet når den tro til på den måten og det hjalp slett ikke til å få fortgang i prosessen med at biteperioden ebbet ut.. Vi gjorde slik:

Så fort hunden viste tendenser så ble pluttselig målet for biteseansen borte. Det nyttet ikke å snu ryggen til for den bet i hasene. Mor sto ved en dør og bråforsvant inn i det andre rommet og etterlot hunden utenfor døren. Det var pluttselig en ny konsekvens for hunden som den ikke satt særlig pris på og etter noen ganger roet seg ned og vi kunne belønne alternativ atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere lagt inn et innlegg om valpen min som biter. Den gang gjaldt det mest at han biter i båndet, og også i buksebein etc. Dette har blitt noe bedre.

Nå har vi endelig begynt på valpekurs. Har vært der to ganger, og når de andre valpene legger seg fint ned for å roe seg litt ned, "tilter" min firbeinte venn, og angriper hånda mi med relativt høy styrke på bittet. I tillegg knurrer han og høres nesten sint ut. Dette er så fortvilende! Kjenner at jeg snart bare har lyst til å sette meg ned og gråte.. Når jeg drar hjem tenker jeg at neste gang hopper jeg over hele treninga. :)

Jeg pleier å si at han har bare en knapp, og det er "på". Når han først er skrudd på, er han ikke til å skru av igjen. Han er i følge instruktøren ferdig med å felle tenner (hun så over i dag), men at bitinga ikke avtar synes jeg er fælt.

Er det noen der ute som kan hjelpe en stakkar til bedre mot og å komme med et råd til å få slutt på dette tullet? Jeg er gul og blå, og orker snart ikke mer.. :P

Ser du har fått mange gode svar her, men jeg vil gjerne legge til en ting ang. kurset. Nå vet ikke jeg hvor du går på kurs eller hvor mange dere er, hvor lenge instruktøren deres har jobbet som instruktør eller hva slags utdanning hun har, men jeg vet i hvertfall for min egen del at jeg synes det kan være vanskelig å få gitt alle like god oppfølging (i hvertfall nå når jeg er i startfasen). Jeg tror det er viktig at du presiserer overfor instruktøren at du opplever dette som et problem, og ønsker å få hjelp til å takle dette i kurssammenhengen :P Folk forklarer problemer (og omfanget av problemer) veldig forskjellig, så vær tydelig overfor instruktøren din om at dette er et problem for deg. Der jeg jobber har vi mulighet til å få ekstra hjelp hvis det er noen som "sliter" med noe, enten det er et lite eller stort problem. Har man 10 stykker på kurs kan det være vanskelig å få fulgt opp én gjennom kurset, og det kan være greit å være to. En som instruerer hele gruppa, og en som kan hjelpe til der det trengs.

Så poenget mitt er; forklar det for instruktøren din så hun skjønner at du opplever dette som et problem, og be om hjelp til å finne alternativer! Jeg vet i hvertfall for min egen del at jeg vil vite det om noen har problemer med noe, så jeg kan hjelpe dem med det (noe jeg også presiserer hver kurskveld), og det tror jeg de aller fleste vil :P

Lykke til, la oss få vite hvordan det går! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hjemme hos en med et lignende problem. Rottweilervalp med tenner så det holdt og etter et legebesøk og stivkrampesprøyte måtte noe gjøres.. Poenger var at hunden oppnådde oppmerskomhet når den tro til på den måten og det hjalp slett ikke til å få fortgang i prosessen med at biteperioden ebbet ut.. Vi gjorde slik:

Så fort hunden viste tendenser så ble pluttselig målet for biteseansen borte. Det nyttet ikke å snu ryggen til for den bet i hasene. Mor sto ved en dør og bråforsvant inn i det andre rommet og etterlot hunden utenfor døren. Det var pluttselig en ny konsekvens for hunden som den ikke satt særlig pris på og etter noen ganger roet seg ned og vi kunne belønne alternativ atferd.

Ja, det blir jo noe av det samme :) Heldigvis var ikke min kreativ nok til å sikte seg inn på annet enn armen, hehe.. Ble jo selvfølgelig rådet til å ta henne så hardt at hun gav seg, men som uerfaren eier og med hormonlus og herjende unghund var det ingen suksess. Så løsningen ble som jeg beskrev ovenfor. Får hun raptusser hvor hodet går på styr den dag i dag, bruker jeg samme metode, bare uten bånd. Snur meg rett og slett bare fra henne, rundt til hun gir seg. Føles også mye bedre enn å røske i henne og brøle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor regnes "røsking og brøling" nærmest som eneste alternativ til å overse/gå i et annet rom/passivt styre valpen unna? Eller... slik det virker på IW... til å håndtere en VOKSEN hund?

Jeg hadde et iherdig krokodillebarn selv, men har aldri hatt troen på det å klare å overse noen som er SÅ kjappe - og ikke føles det særlig naturlig ut heller. Men nå hadde vi hatt atskillige valper i hus før det, og alternativet mitt er å håndtere det langt mer aktivt - men likevel uten å bli sint og arg, mer rolig og upåvirkelig. Men NØYAKTIG som dette med å overse, er kanskje også dette noe som må læres/erfares av en eier.

Uansett metode man velger, så vil det jo slå feil ut - dersom man gjør det feil!

Naboen her hadde en settervalp, og han klarte altså ikke å håndtere den - men hadde fullstendig oppbitte og røde hender. Jeg trodde, helt ærlig, ikke det gikk an å være så krøkkete - men joda. Det er noe man må lære! Og det er lett å glemme, for dem som kan det - og som kanskje ikke er indoktrinert med at man knapt kan ta i en hund for tiden... for da er man "slem".

Jeg tror flere av de dyktige svenske instruktørene, som Eva Bodfäldt og en til (?), snakker om det å holde hunden fast - mildt, og med en liten ettergift det sekundet den roer seg. Man holder den på en måte som gjør at den ikke kommer til, med ryggen mot knærne/beina dine. Rett og slett som en hjelp til nedroing, som man ikke behøver løpe avgårde til en bil eller et tre eller til et annet rom for å klare. Og så roser man, rolig. Før man kanskje setter igang med noe annet, igjen rolig.

Kenth Svartberg snakker også om det å bruke tidlig valpetid til å vise hvor "allmektig og stor" man er, og utnytte det - på en måte som gir tillit, men også en hund som hører. Også Anders Hallgren vil ha det han kaller "et dynamisk forhold" til hunder, sier han og sier det er derfor han ikke ensporet hopper på dagens trend. Og den mannen er strålende rundt dyr.

På Ulvehiets valpekurs viste man vel en måte å "bære" lille valpen på, så den ikke kom til å bite - gjorde underverker ifølge en bekjent, på de som hadde en hurtigsylkjeft av en terrier og ikke visste sine arme råd. Og så roer og roser man da.

Kanskje bc-valper er sinnsforvirrede, det kan godt være! Men det finnes andre valper som også er sylkjappe, mallebarn er også også hypre, jeg har sett bruksschäferbabyer som har vært kvikke, små pirajaer - men felles er kanskje eiere som er litt mer forberedt? Men nettopp hvis ting skjer så fort, blir jo timing enda verre å få til - valpen rekker vel å bite mye, innen man får fjernet seg selv fra den?

Det uheldige er at jeg ser endel hunder som fortsetter med biting og napping langt inn i voksenalderen, og eier mangler et stopp eller et nei eller nok for å håndtere det. Det har vært flere tråder med lignende temaer på andre forum, hvor eierne fremdeles prøver å "overse".

Som en her har sagt: Kanskje ikke instruktøren din innser hvor problematisk dette er for deg, fordi det virker så fjernt hvis man selv har gått noen runder med hund. Min nabo var helt fra seg, han trodde også at alt var galt - men det gikk seg til. Jeg trodde jo han tullet, helt til han viste meg hendene sine. Det samme med en annen bekjent, som ikke klarte å håndtere valpen til å roe seg. Idag er den fem år... og mangler noen sperrer og lydighet ennå, og setter i noen "angrep" på beina fremdeles.

Få hjelp til å lære deg noen "teknikker", som er hyggelige, men kanskje litt mer aktive enn det som later til å være politisk korrekt endel steder. Med mindre du ikke går på et rendyrket klikkerkurs, så vil ikke din instruktør kanskje drive med bare det å overse og gå unna - og det er faktisk også teknikker som er veldig avhengig av riktig timing. Man må se litt på hva slags hjelp som er tilgjengelig, og hvem man kan spørre om råd, fordi det ER ikke enkelt å lese seg til det andre har erfart i praksis over år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor regnes "røsking og brøling" nærmest som eneste alternativ til å overse/gå i et annet rom/passivt styre valpen unna? Eller... slik det virker på IW... til å håndtere en VOKSEN hund?

Jeg hadde et iherdig krokodillebarn selv, men har aldri hatt troen på det å klare å overse noen som er SÅ kjappe - og ikke føles det særlig naturlig ut heller. Men nå hadde vi hatt atskillige valper i hus før det, og alternativet mitt er å håndtere det langt mer aktivt - men likevel uten å bli sint og arg, mer rolig og upåvirkelig. Men NØYAKTIG som dette med å overse, er kanskje også dette noe som må læres/erfares av en eier.

Uansett metode man velger, så vil det jo slå feil ut - dersom man gjør det feil!

Selvfølgelig finnes det flere metoder, det jeg mente i mitt innlegg var at jeg fikk råd om å gjør det jeg vil definere som røsking og brøling, nemlig å si et rimelig hardt nei og å ta hunden i nakkeskinnet og legge den i bakken. Det finnes mellomting som garantert fungerer, det som fungerte for oss var å overse. Jeg kan jo kun snakke for meg selv, grunnen til at det ikke fungerte for meg å f. eks holde henne i ro og slike ting var at hun var for stor og voldsom.

Har hørt om mange metoder for å få valper/unghunder til å slutte å bite, men har jo kun erfaring med et par av dem selv, i løpet av min tid som hundeeier.

Selv om den metoden ble løsningen for akkurat det problemet, så er jeg ikke imot å kunne ta i hunden, være bestemt og slike ting. Vi må jo bruke det som fungerer, ikke velge en metode som ikke passer hverken hund eller eier og som ikke gir resultater :)

En annen ting, jeg tror det er vanskelig å være konsekvent nok uansett hvilken metode man bruker. Dette med å holde seg rolig, ikke la seg irritere og rett og slett være bestemt. Spesielt om man ikke får hjelp av noen som kan det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått mange gode svar her, men jeg vil gjerne legge til en ting ang. kurset. Nå vet ikke jeg hvor du går på kurs eller hvor mange dere er, hvor lenge instruktøren deres har jobbet som instruktør eller hva slags utdanning hun har, men jeg vet i hvertfall for min egen del at jeg synes det kan være vanskelig å få gitt alle like god oppfølging (i hvertfall nå når jeg er i startfasen). Jeg tror det er viktig at du presiserer overfor instruktøren at du opplever dette som et problem, og ønsker å få hjelp til å takle dette i kurssammenhengen :P Folk forklarer problemer (og omfanget av problemer) veldig forskjellig, så vær tydelig overfor instruktøren din om at dette er et problem for deg. Der jeg jobber har vi mulighet til å få ekstra hjelp hvis det er noen som "sliter" med noe, enten det er et lite eller stort problem. Har man 10 stykker på kurs kan det være vanskelig å få fulgt opp én gjennom kurset, og det kan være greit å være to. En som instruerer hele gruppa, og en som kan hjelpe til der det trengs.

Så poenget mitt er; forklar det for instruktøren din så hun skjønner at du opplever dette som et problem, og be om hjelp til å finne alternativer! Jeg vet i hvertfall for min egen del at jeg vil vite det om noen har problemer med noe, så jeg kan hjelpe dem med det (noe jeg også presiserer hver kurskveld), og det tror jeg de aller fleste vil :P

Lykke til, la oss få vite hvordan det går! :)

Jeg skal snakke med instruktøren på neste kurskveld (som jeg IKKE kommer til å hoppe over allikevel).. Denne atferden skjer som sagt når vi skal roe ned hundene etter ei økt med trening, og da er jo hun (instruktøren) opptatt med å fortelle om neste øvelse vi skal gjennom og på hvilken måte. Første kurskveld sa hun at jeg bare kunne rusle litt rundt med ham, og det hjelper til en viss grad. Det får ham på andre tanker, men bare for en liten stund. Har ei datter på 12 1/2 år som er med og skal trene, men han er like håpløs overfor henne.

Uansett skal jeg forklare instruktøren at dette oppfatter jeg som et skikkelig problem, og at jeg ønsker å få konkrete råd på hvordan jeg skal takle ham. Jeg må nok også innrømme at jeg ikke synes det er noe morsomt å være den eneste med hyper hund, men det skal jeg slutte å bry meg om! Vi er der for å lære, og det skal vi fortsette med!

Skal komme med ny rapport når han bedrer seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knotten til Aya har iallefall sluttet å bite:p Neida, dette går over, jeg har hatt to BCvalper på under ett år nå, og man overlever faktisk. En vakker dag vil du se deg tilbake og si, næmmen, er det SÅ lenge siden allerede?

Når hvithaien her (som visse fremdeles kaller henne) var på sitt verste så var det til slutt bare en ting å ty til; et rolig men bestemt grep rundt snutepartiet til hun klarte å kjøle ned hjernen litt, og så ros og kos når hun klarte å oppføre seg. Ganske effektivt, faktisk. Kompostgrinder fra biltema var det eneste som gjorde at jeg holdt hodet over vannet en stund, de er gudegitt til valpeeiere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knotten til Aya har iallefall sluttet å bite:p Neida, dette går over, jeg har hatt to BCvalper på under ett år nå, og man overlever faktisk. En vakker dag vil du se deg tilbake og si, næmmen, er det SÅ lenge siden allerede?

Når hvithaien her (som visse fremdeles kaller henne) var på sitt verste så var det til slutt bare en ting å ty til; et rolig men bestemt grep rundt snutepartiet til hun klarte å kjøle ned hjernen litt, og så ros og kos når hun klarte å oppføre seg. Ganske effektivt, faktisk. Kompostgrinder fra biltema var det eneste som gjorde at jeg holdt hodet over vannet en stund, de er gudegitt til valpeeiere!

Snutegrepet har jeg prøvd, men det virker ikke spesielt bra på min lille terrorist. Synes heller ikke det er morsomt å måtte ty til ubehageligheter når vi er på kurs og alle andre sitter rolig på plenen og koser med sine firbente mens jeg har mitt svare strev med å prøve å holde ham under kontroll. Sist tok jeg ham i nakkeskinnet og snuten, men han blir enda mer giret når han først har gått inn i "terrormoduset".

Hvor lenge brukte du kompostgrind forresten? Han er blitt ganske stor og sterk.

Takk for gode råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte kompostgrind mer eller mindre til hun var rundt 6 mnd. Når jeg skrev snutegrep så mener jeg ikke som straff, men rett og slett for å roe henne ned. Begge miner har vært sånn at de koker litt over, og en av måtene de har roet seg på har vært ved å bli holdt fast- merkelig nok. Men de forskjellige måtene å gjøre det på har variert med alderen og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, dette er ikke ment som et helt seriøst svar, men når min hund, som er 1 år, blir helt hyper og hopper opp og biter og napper i meg har jeg funnet en metode som i allefall midlertidig gir meg frihet. Ta fram klotanga. Jeg tar den med meg i sofaen, og gjett hvem som ikke vil hoppe opp da?? :) Dette gjør jeg når jeg er skikkelig lei.

Om min lille voffs skulle bli "immun" mot klotanga så er jo det egentlig bare positivt med tanke på kloklippinga. Så midlertidig har jeg løst problemet når vi er innendørs. Men skjønner jo at ditt problem uansett er ute på trening da. Kanskje ikke såå aktuelt å ta med klotanga dit... Og for alt jeg vet er ikke din hund redd klotanga. Men vi er i allefall flere med hypre og bitete hunder....

Til alt overmål har vår hundeinstruktør sagt at denne atferden er BRA med tanke på trening. Har tidligere slitt litt med å motivere med både leker og godbiter. Men nå kan vi bare motivere med å tillate herjing og biting som belønning (må ha en gammel og tykk jakke da).... Den store utfordringen er jo å lære at det kun er tillatt i visse sammenhenger :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte teste ut litt forskjellig på lille knøtta her, hun var ram en stund til å utnytte sjanser som at jeg snakka i telefon til å gå fra å være søt valp til piraya på speed. Ignorering er liksom ikke alltid et alternativ når man prater i telefonen med nye sjefen og sånt. Så det som ble løsninga her var faktisk å gjøre som akela beskrev lenger oppe, nemlig holde henne slik at hun ikke kan bite. Nå er hun 8 mnd og har nesten slutta med sånt tull, men det hender hun ramler tilbake i gamle mønstre innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den tiden belgeren min var som verst med denne valpebitingen hjalp det å sitte litt på siden av ham, eller bak, holde ham fast med ene armen og stryke ham på brystet (evt. siden) med den ledige hånden. Da ga han seg rimelig kjapt og gikk over til å kose i stedet slik at jeg kunne belønne med tyggebein så han kunne få det (tyggingen) 'ut' på andre ting enn armen min. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den tiden belgeren min var som verst med denne valpebitingen hjalp det å sitte litt på siden av ham, eller bak, holde ham fast med ene armen og stryke ham på brystet (evt. siden) med den ledige hånden. Da ga han seg rimelig kjapt og gikk over til å kose i stedet slik at jeg kunne belønne med tyggebein så han kunne få det (tyggingen) 'ut' på andre ting enn armen min. ;)

Det går nok an med min lille terrorist også når han i utgangspunktet ikke er "skrudd på". Når han først har skrudd på "på-knappen" finnes ikke noen "av-knapp". Så når vi er på valpekurs og han blir litt gira, er han rett og slett ikke å få skrudd av igjen. Har prøvd å sitte og roe han ned med klapping og stryking, men armen min må nok smake usedvanlig godt, for han henger og dingler og biter+knurrer mens de andre deltagerne ligger på gresset og koser med sine små...

Men jeg takker for rådet - skal ta det i bruk når han biter hjemme også! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...