Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd visse mennesker.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hunden min er litt merkelig, for det er visse mennesker ho er redd. Det er ingen mennesker som har gjort ho noe vondt, og derfor er det så rart.. Det er spesiellt eldre menn ho er redd. Og faren min, ho blir rett og slett ikke komfortabel med han, selv om ho har vært hos dem flere ganger. Ho har halen mellom beina når han skal ta kontakt, og ho hyler og skriker hvis han holder ho. Og besteforeldrene til samboern er ho utrygg på, selv om de passer ho iblandt. Noen ganger ute og treffer folk er det noen folk ho treffer på som ho vil hilse på og er glad, mens eldre hopper ho unna og skyter rygg og halen mellom beina. Dette gjelder også barn. Ho er redd dem. Dette syns jeg er rart. Somsagt er det ingen som har gjort ho noe vondt heller.. Så jeg har en stor jobb å vurdere folk man møter og sånn så jeg vet hvordan hunden kan reagere og er obs på det. spesiellt med barn som kommer løpende og vil hilse. Da må jeg ta dem tidlig å si ifra at de må være rolige og sånn. Men jeg lurer litt på hvorfor ho er så redd folk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arjen er også redd enkelte. Særlig menn i mørke klær. Tror ikke noen har gjort noe mot han heller. Men det er vel nok at de blir skremt av lyd o.l. Arjen er også litt redd for bein etter at han klarte å tippe kassegitaren når han lå og tygde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også et problem med Nemi. Hun er ikke redd andre, men i visse situasjoner trekker hun seg unna samboeren min. Noe som kan være ganske sårende for ham i og med at vi ikke skjønner hvorfor. Det er spesielt i situasjoner der jeg ligger i sengen og han skal ut og tisse med henne. Når han roper på henne ser det ut som hun blir redd og piler under sengen for å legge seg. Hvis jeg står opp igjen og går mot døren hopper hun og spretter som ingenting har skjedd! Skjønner ingenting vi... Er jo en mulighet at noe har skjedd før vi fikk henne (hun er jo omplasseringshund), men det som er rart er at hun logrer når han kommer hjem, og leker og koser seg med ham ellers så!?!?!? Av og til skulle jeg ønske hun kunne snakke....... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å la henne gradvis venne seg til f.eks. faren din, ved å la ham sitte rolig i en stol med en godbit i hånda, og la henne selv gå og hente den... Eller noe sånt. La henne selv ta kontakt, så hun ikke føler seg presset. Vet ikke om dette er riktig fremgangsmåte, jeg bare tenker litt høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke lett å vite. Dyr merker jo mer enn oss mennesker. Noen liker de og andre liker de ikke, uten at vi ser noen spesiell forskjell på menneskene. Jeg tror som regel ikke at det har med spesielle klær og sånn å gjøre, men på selve personen. Sånn er det i alle fall med LiLi. Hun reagerer ikke spesielt på noe så vidt jeg vet, men noen mennesker liker hun og andre ikke. De hun ikke liker, er som regel de som har et dårlig språk og signaler. Det gjelder både mennesker og hunder forresten. Hun liker f.eks. ikke de fleste barn, fordi de fleste barn nå for tiden ikke lærer hvordan de skal omgås dyr/hunder. Men kommer det barn som er vant til hunder, så er hun "all over them" med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det har litt med klær og farger å gjøre jeg. Ta f.eks. pappa. Når han går i mørke klær er Arjen livredd ham, men når han ikke gjør det er de verdens beste venner.

Samme med gjeste som har sort på seg. Han kan like dem en gang også plutselig blir han redd dem når de er mørkt kledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan sikkert ha det også. Er jo litt forskjellig type redsler da. Da er han liksom bare redd den fargen, og det har ingenting med personen å gjøre. Mens andre ser litt mer på innsiden av menneskene enn det de fleste mennesker gjør. Hvis du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er ikke redd smaboeren min. De leker og koser seg. Det er bare akkurat når jeg ligger og han roper på henne. Akkurat som hun tror at han skal ta henne med seg og aldri komme igjen. Hun kryper så nærmt meg som hun kan komme! Ikke så lett dette her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er ikke redd smaboeren min. De leker og koser seg. Det er bare akkurat når jeg ligger og han roper på henne. Akkurat som hun tror at han skal ta henne med seg og aldri komme igjen. Hun kryper så nærmt meg som hun kan komme! Ikke så lett dette her...

Da kan dere vel bare trene på den bestemte situasjonen? Sånn at hun blir vant til det. Du legger deg og han roper, og kanskje gir godbiter eller no? Vet ikke jeg. Kan jo være verd å prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så dumt er at ho ikke vil ta kontakt med faren min selv. Han prøver å være vennlig og gi godbiter selv, men ho føler seg veldig usikker. Selv om vi har vært der i ei uke i strekk. Faren min er jo usikker på ho også, så det går vel begge veier. Veldig synd for jeg vil gjerne at faren min skal like hunder, og han får et helt galt bilde av hunden min og sier at ho ikke er noe bra og sånn. :) Så ho kjenner vel usikkerheten på folk. Med andre ord er ho en meget dårlig terapihund og en hund som får folk til å like hunder. Så er ho redd folk før ho får snuse på dem og bli kjent så derfor er utstilling uaktuellt. Har vært sånn siden valpetiden og selv om ho er godt sosialisert så blir ho sånn når det er snakk om nye mennesker igjen. Og dyrlegen, da må man holde ho veldig hardt fast bare når dyrlegen skal ta litt på ho. Og da skjelver ho som et aspeløv. Snakk om pysete hund! blir rett og slett flau!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo det værste av alt. Skal jo liksom stå frem med et godt eksempel ikke et nervøs nervevrak. greit nok med de hundevante folka, da er ho så søt og snill og grei, men de som trengs å overebevises (de som er usikkre), ja da står ho frem som et dårlig eksempel.. Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen mennesker Lunah er blitt redd for i det siste, ennå hu ikke har noen dårlige opplevelser med mennesker. Hu elsker alle endag, neste dag tør bjeffer hu på nesten alle. Jeg håper det er spøkelsestida.

Hu bjeffer mest på utenlendinger.

hihi :D Lunah din rasist! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo det værste av alt. Skal jo liksom stå frem med et godt eksempel ikke et nervøs nervevrak. greit nok med de hundevante folka, da er ho så søt og snill og grei, men de som trengs å overebevises (de som er usikkre), ja da står ho frem som et dårlig eksempel.. Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Er nok ikke så gøyt for din far og bli avvist av hunden på den måten. Han blir nok sikkert litt irritert/såret og det merker hvertfall hunden! Vi har snakket om det her hjemme at det ikke er hunden som kan forandre seg, men vi kan forandre oss så henne... Er jo noenlunde samme problemet vi har! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker første gangen Basse kom til oss...Han hilste veldig pent og alt det der, og bestemte seg for å Spurte opp trappa, ut av vaskerommet kom pappa i joggetøy(mørkt) med en mørk lue, og Basse boffa skikkelig! Vet ikke hva som gjorde det? :? Hehe, kanskje en innebygd *innbruddstyvalarm* (selv om det var bare pappa da)Det var bare den ene gangen som han boffa på pappa, og siden har alt vært oki. Men det som skjedde sitter som spiker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...