Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd visse mennesker.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er litt merkelig, for det er visse mennesker ho er redd. Det er ingen mennesker som har gjort ho noe vondt, og derfor er det så rart.. Det er spesiellt eldre menn ho er redd. Og faren min, ho blir rett og slett ikke komfortabel med han, selv om ho har vært hos dem flere ganger. Ho har halen mellom beina når han skal ta kontakt, og ho hyler og skriker hvis han holder ho. Og besteforeldrene til samboern er ho utrygg på, selv om de passer ho iblandt. Noen ganger ute og treffer folk er det noen folk ho treffer på som ho vil hilse på og er glad, mens eldre hopper ho unna og skyter rygg og halen mellom beina. Dette gjelder også barn. Ho er redd dem. Dette syns jeg er rart. Somsagt er det ingen som har gjort ho noe vondt heller.. Så jeg har en stor jobb å vurdere folk man møter og sånn så jeg vet hvordan hunden kan reagere og er obs på det. spesiellt med barn som kommer løpende og vil hilse. Da må jeg ta dem tidlig å si ifra at de må være rolige og sånn. Men jeg lurer litt på hvorfor ho er så redd folk..

Skrevet

Arjen er også redd enkelte. Særlig menn i mørke klær. Tror ikke noen har gjort noe mot han heller. Men det er vel nok at de blir skremt av lyd o.l. Arjen er også litt redd for bein etter at han klarte å tippe kassegitaren når han lå og tygde.

Skrevet

Vi har også et problem med Nemi. Hun er ikke redd andre, men i visse situasjoner trekker hun seg unna samboeren min. Noe som kan være ganske sårende for ham i og med at vi ikke skjønner hvorfor. Det er spesielt i situasjoner der jeg ligger i sengen og han skal ut og tisse med henne. Når han roper på henne ser det ut som hun blir redd og piler under sengen for å legge seg. Hvis jeg står opp igjen og går mot døren hopper hun og spretter som ingenting har skjedd! Skjønner ingenting vi... Er jo en mulighet at noe har skjedd før vi fikk henne (hun er jo omplasseringshund), men det som er rart er at hun logrer når han kommer hjem, og leker og koser seg med ham ellers så!?!?!? Av og til skulle jeg ønske hun kunne snakke....... :)

Skrevet

Hva med å prøve å la henne gradvis venne seg til f.eks. faren din, ved å la ham sitte rolig i en stol med en godbit i hånda, og la henne selv gå og hente den... Eller noe sånt. La henne selv ta kontakt, så hun ikke føler seg presset. Vet ikke om dette er riktig fremgangsmåte, jeg bare tenker litt høyt.

Skrevet

Det er jo ikke lett å vite. Dyr merker jo mer enn oss mennesker. Noen liker de og andre liker de ikke, uten at vi ser noen spesiell forskjell på menneskene. Jeg tror som regel ikke at det har med spesielle klær og sånn å gjøre, men på selve personen. Sånn er det i alle fall med LiLi. Hun reagerer ikke spesielt på noe så vidt jeg vet, men noen mennesker liker hun og andre ikke. De hun ikke liker, er som regel de som har et dårlig språk og signaler. Det gjelder både mennesker og hunder forresten. Hun liker f.eks. ikke de fleste barn, fordi de fleste barn nå for tiden ikke lærer hvordan de skal omgås dyr/hunder. Men kommer det barn som er vant til hunder, så er hun "all over them" med en gang.

Skrevet

Tror det har litt med klær og farger å gjøre jeg. Ta f.eks. pappa. Når han går i mørke klær er Arjen livredd ham, men når han ikke gjør det er de verdens beste venner.

Samme med gjeste som har sort på seg. Han kan like dem en gang også plutselig blir han redd dem når de er mørkt kledd.

Skrevet

Ja, det kan sikkert ha det også. Er jo litt forskjellig type redsler da. Da er han liksom bare redd den fargen, og det har ingenting med personen å gjøre. Mens andre ser litt mer på innsiden av menneskene enn det de fleste mennesker gjør. Hvis du skjønner?

Skrevet

Nemi er ikke redd smaboeren min. De leker og koser seg. Det er bare akkurat når jeg ligger og han roper på henne. Akkurat som hun tror at han skal ta henne med seg og aldri komme igjen. Hun kryper så nærmt meg som hun kan komme! Ikke så lett dette her...

Skrevet
Nemi er ikke redd smaboeren min. De leker og koser seg. Det er bare akkurat når jeg ligger og han roper på henne. Akkurat som hun tror at han skal ta henne med seg og aldri komme igjen. Hun kryper så nærmt meg som hun kan komme! Ikke så lett dette her...

Da kan dere vel bare trene på den bestemte situasjonen? Sånn at hun blir vant til det. Du legger deg og han roper, og kanskje gir godbiter eller no? Vet ikke jeg. Kan jo være verd å prøve :)

Skrevet

Det som er så dumt er at ho ikke vil ta kontakt med faren min selv. Han prøver å være vennlig og gi godbiter selv, men ho føler seg veldig usikker. Selv om vi har vært der i ei uke i strekk. Faren min er jo usikker på ho også, så det går vel begge veier. Veldig synd for jeg vil gjerne at faren min skal like hunder, og han får et helt galt bilde av hunden min og sier at ho ikke er noe bra og sånn. :) Så ho kjenner vel usikkerheten på folk. Med andre ord er ho en meget dårlig terapihund og en hund som får folk til å like hunder. Så er ho redd folk før ho får snuse på dem og bli kjent så derfor er utstilling uaktuellt. Har vært sånn siden valpetiden og selv om ho er godt sosialisert så blir ho sånn når det er snakk om nye mennesker igjen. Og dyrlegen, da må man holde ho veldig hardt fast bare når dyrlegen skal ta litt på ho. Og da skjelver ho som et aspeløv. Snakk om pysete hund! blir rett og slett flau!

Skrevet

Ja det er jo det værste av alt. Skal jo liksom stå frem med et godt eksempel ikke et nervøs nervevrak. greit nok med de hundevante folka, da er ho så søt og snill og grei, men de som trengs å overebevises (de som er usikkre), ja da står ho frem som et dårlig eksempel.. Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Skrevet
Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Da skulle de sett meg da mona dro meg ned i en grøft her om dagen :)

Skrevet

IW: :)

Djervekvinnen: Ja, det er kjipt.. Men tror nok de fleste hunder blir usikre på usikre mennesker. LiLi blir i alle fall det. Og da blir jo de enda mer usikre, så det blir en ond sirkel :D

Skrevet

Det er noen mennesker Lunah er blitt redd for i det siste, ennå hu ikke har noen dårlige opplevelser med mennesker. Hu elsker alle endag, neste dag tør bjeffer hu på nesten alle. Jeg håper det er spøkelsestida.

Hu bjeffer mest på utenlendinger.

Skrevet
Det er noen mennesker Lunah er blitt redd for i det siste, ennå hu ikke har noen dårlige opplevelser med mennesker. Hu elsker alle endag, neste dag tør bjeffer hu på nesten alle. Jeg håper det er spøkelsestida.

Hu bjeffer mest på utenlendinger.

hihi :D Lunah din rasist! :)

Skrevet
Ja det er jo det værste av alt. Skal jo liksom stå frem med et godt eksempel ikke et nervøs nervevrak. greit nok med de hundevante folka, da er ho så søt og snill og grei, men de som trengs å overebevises (de som er usikkre), ja da står ho frem som et dårlig eksempel.. Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Er nok ikke så gøyt for din far og bli avvist av hunden på den måten. Han blir nok sikkert litt irritert/såret og det merker hvertfall hunden! Vi har snakket om det her hjemme at det ikke er hunden som kan forandre seg, men vi kan forandre oss så henne... Er jo noenlunde samme problemet vi har! :)

Skrevet

Husker første gangen Basse kom til oss...Han hilste veldig pent og alt det der, og bestemte seg for å Spurte opp trappa, ut av vaskerommet kom pappa i joggetøy(mørkt) med en mørk lue, og Basse boffa skikkelig! Vet ikke hva som gjorde det? :? Hehe, kanskje en innebygd *innbruddstyvalarm* (selv om det var bare pappa da)Det var bare den ene gangen som han boffa på pappa, og siden har alt vært oki. Men det som skjedde sitter som spiker!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...