Gå til innhold
Hundesonen.no

Strekkmerker


Wanderlust

Recommended Posts

Å bli kvitt dem er vanskelig/umulig (i hvertfall uten plastisk kirurgi av en eller annen art, såvidt jeg vet), men du kan bruke f.eks. kakaokrem eller kokosnøttkrem som vil gjøre strekkmerkene mindre røde (over tid), det vil også gjøre huden noe fastere. Det krever at man bruker den over tid, den gir ikke resultater over natta.

Har også fått tips om å bruke hvetekimolje (tror jeg det var), men jeg syntes den luktet så motbydelig at jeg ikke klarte å åpne flaska uten å brekke meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ganske umulig å bli kvitt dem... men med tiden blir de mindre røde og etterhvert hvite.

Det skal vist heller ikke være mulig å drive preventivt arbeid, da mye av grunnen til at man får dem er genetisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved laserbruk, så kan du fjerne "fargen" på strekkmerkene betraktelig mye, men de vil nok aldri bli helt borte, men laser vil hjelpe veldig mye, men det koster skjorta da :whistle:

hm. ja det jeg tenkte på. men spørs HVOR dyrt det er også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:whistle: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :devil:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:devil: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :whistle:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Kanskje prøve den da, så får jeg se :P Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje prøve den da, så får jeg se :devil: Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Jeg fikk også mine da jeg var ganske ung, og jeg var også veldig tynn da (hvordan det står til nå er en annen sak :P ). Legene jeg var hos mente at de kom såpass tidlig fordi jeg vokste så fort (i høyden) - altså fortere enn huden klarte å strekke seg, og dermed fikk jeg strekkmerker.

De kremene jeg nevnte (kakao/kokos) får du kjøpt på BodyShop og koster ca 150 kr :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk jeg skal nok prøve noen av disse rådene selv..Magen min er full av strekkmerker..

LITT kraftig, men skal ned i vekt fra 01/09, så siste helgen med noe snop nå ;D

Da hadde det vært fint å få "bleket" dem litt..

Har åsså noen på siden på puppene....

Lekkert :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Nåmmin, du er så søt og omsorgsfull! Flott at du poengtere hvor lite viktig dette faktisk er når det kommer til hva andre måtte tenke eller tro.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Men dette er jo ikke så rart da? Altså, ja jo.. du var slank men fikk strekkmerker. Det er vel igrunnen ganske så avklart innenfor medisinen at noen får lettere strekkmerker enn andre, og det hele bunner i den personens "hudkvalitet"? Altså, din huds evne til å tilføre det som trengs av mykgjørende midler? Arg.. jeg er ingen lege altså (det skjønner man jo godt ved mitt valg av ord, hehe.. ), men skjønte du hva jeg mente? Noen har en hud som evner fort å lege seg selv, sår gror raskere, mindre sjanser til å få arr osv.. Det samme gjelder når det kommer til strekkmerker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :)

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :D

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :DOg jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :)Og jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :D

Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Det hører jo også med til historien at mine medelever kanskje ikke var til så veldig stor hjelp heller... Sånn som jeg har hørt at det er for mange andre også :rolleyes: Nesten så jeg får lyst til å starte en forening for opplysning om strekkmerker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også på lår osv. da jeg var rundt 12, unntatt mage og pupper, det kom av graviditet.

Dere skriver at det henger sammen med vektøkning osv., men det er ikke helt riktig, for det er nemlig hormonelt, og kan dermed komme i forbindelse med f.eks. pubertet :)

En nydelig illustrasjon :rolleyes: ;

i197514089_62298_2.jpg

Heldigvis er de fleste under navlen og synes minimalt allerede nå etter et par mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...