Gå til innhold
Hundesonen.no

Flokkleder er syk...


André

Recommended Posts

Jeg ligger nå hjemme for 4 dagen med feber og forkjølelse. Bikkja virker ikke helt frisk hun heller, og hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg begynt å lure på henne. Hun har aldri opplevd meg syk på noen måter, og nå når jeg er det så gjør hun alt hun kan for å være god med meg.

Sliter meg selv ut av dyna bor å lufte henne, men hun virker ikke lysten på noen tur. Vil hjem igjen med en gang hun har fått gjort sitt, og viser klart at det er inne og i ro vi skal være.

Min forgje hund var hakket verre. Da jeg var syk, var han eeeenda verre.

Det Xena gjør nå er å kneke. Legger hodet i fanget på meg og skal være god. Logrer ikke, noe hun alltid gjør når hun er kosesyk. Bare rolig nærhet, med noen veldig spørrende blikk...

Nå prøver jeg ikke å menneskeliggjøre henne på noen måte, men med den omsorgen hun selv har fått de gangene hun ikke har vært helt i strøk, er det som om hun prøver å gjengjelde dette.

Jeg vet fra før at hun elsker meg over alt på jord, og at hun er av typen som går gjennom flammer for meg, men dette er nesten for mye.

Nå er det bare meg og henne, dessuten så har hun vært babyen min siden hun var 7 uker (er det fortsatt...) så hun må tydeligvis være litt bekymret for meg.

Har hørt at det er så ymse med hvordan hunder reagerer på sykdom og humør, og tror ikke jeg er den eneste som har opplevd det samme.

Likevel litt rart at jeg nå har hund nr. 2 i rekken som er like følsom.

Trodde faktisk ikke at Xena var sånn som dette, men siden jeg ikke har vært mer enn lettere forkjøla siden hun var født så har hun ikke fått vist meg denne siden av seg selv heller.

Kan ikke annet enn å la meg sjarmere enda mer av henne heller nå, for man blir vel ikke akkurat mindre glad i en hund som oppfører seg på denne måten.

Mulig jeg høres helt gal ut som forteller dette, men jeg er nok ikke den eneste her som sitter ned de samme erfaringene.

Noen som føler seg like gal som meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har oppført seg slik de gangene jeg har ligget til sengs med migrene. Klart de blir forvirret, når de ser at jeg ikke oppfører meg som jeg pleier. Men selvfølgelig virker det jo veldig søtt, nesten som omsorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også opplevd dette. Det verste var den gangen jeg ødela leddbåndet i det ene kneet og havnet på krykker. Hunden fikk kun toaletturer i flere dager. I mellom turene lå jeg stort sett i senga med smerter og forferdelig dårlig samvittighet overfor hunden. Da kunne hunden hoppe opp i sengen, slike meg på det vonde kneet før han la seg ned sammen med meg. Hunden hopper aldri opp i sengen ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror de fleste hundeeiere har opplevd hunden sin slik. de fleste har tett knyttet bånd med hunden. det dumme med dette når flokkens eier er syk, er at det gjerne kan påvirke hunden negativt. den på en måte tar alt dette "syke og triste og tunge" innpå seg.

merket selv en periode når jeg var litt depremert: hunden forandret seg i personlighet. ble veldig overbeskyttende, brølte til mennesker og dyr for å vise: her er jeg og jeg passer på mor.

med en gang jeg selv ble bedre, tok jeg "kontroll" og alt var tilbake på det normale... merkelige greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hørtes kjent ut. Emma kommer også tuslende og gir meg rare blikk når jeg er nedfor i humøret rett og slett.. Og kommer ofte for å ligge på fanget da. Liker å tro at hun veit hun får meg til å føle meg bedre og at hun utnytter det. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tre er også slik når jeg er syk. Innimellom har jeg kraftige migreneanfall som gjør det totalt umulig å komme seg ut av senga. Da ligger dyra i ro uten å mukke om det så er et helt døgn uten tissepause. Eller slik jeg har hatt det nå det siste halve året med en ødelagt rygg; ligger jeg strekk ut på gulvet så kommer alle tre smygende og legger seg kloss i meg som noen varmeputer :) De er også ivrige etter å bringe meg ting - som sure sokker og tomme doruller.

De senser når et anfall er på vei og blir merkbart roligere og holder seg tettere inntil meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Tja, jeg skulle gjerne hatt litt mer medfølelse fra bikkja når jeg er syk. Men neida, hun er på sitt vante vis. Ikke noe ekstra dulling med meg her i gården. Men så er det jo derfor jeg er terrier-eier.... :rolleyes:

Hehe ja. Jeg får også fred av terrieren min når jeg er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njes.. medfølelse? Hva er det?? :) Tulla bryr seg døyten om jeg er syk, hun gjør som hun alltid har gjort på dager med lite innhold; sover. Men andre ganger kan hun lese tankene mine; som når jeg har tenkt å klippe pels eller klør, dusje eller skrape tannstein, som i dag. Jeg hadde vært ute i hagen og tatt en røyk sammen med Tulla. Vi gikk inn, og akurat da tenkte jeg at jeg skulle skrape tannstein, og vips hadde hunden smygd seg ut av rommet og var på god vei til å gjemme seg, haha!

Når det gjelder sykdom, er det jeg som er verst når det gjelder "medfølelse". Hvis Tulla er dårlig i magen, så blir jeg også uvel, litt kvalm og daff. Og det blir jeg gjerne FØR jeg vet at hun er det.. :( Da jeg var mindre hadde jeg en kanin, og den var syk i foten sin, dvs at den hadde veldig vondt i høyre kne og klarte nesten ikke å hoppe men ro foten etter seg. Etter noen dager fikk jeg også det, og hadde vondt i kneet til flere uker etter at kaninen var avlivet. Merkelig, og absolutt ingen grunn til at jeg skulle ha vondt i kneet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker det mye på Aro og Rikke var ekstrem, hun kunne ligge pal med meg 24timer i døgnet om så var og kom å sniffa på pusten min og greier. Har ikke vært så mye syk mens jeg har hatt valpen men er blitt det nå, så merker at hun er utrolig mye roligere enn hun har pleid åvære når jeg har hatt fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hmm.. Ja.. Min lurer seg helst bare unna når jeg er trist/deperimrt.. Eller så ser han meg dypt inn i øynene med et spørende blikk.. :) Er så glad i han goe gutten min :P ... Veldig sjeldent jeg er syk faktisk.. Husker ikke sist jeg var sånn skikelig syk.. Blir jo forkjøla og slikt... Men han reagerer ikke noe særlig på det..

Er vell nesten bare når jeg er sint/trist/deperimert på en gang, at han lusker seg litt unna.. Så kommer han etterpå når jeg har roet meg litt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...