Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Skrevet

Det er en kjent sak at mange (av en eller annen grunn) forveksler raser som rottweiler og dobermann, samme er det visst ofte med schæfer og tervueren også.

Men hvorfor må noen være så enormt påståelige?

Tror de ikke at vi vet hva hunder vi har?

Tispeskinnet her blir enten tatt for å være den største og fæleste rottisgutten de har sett, en grosser sennenhund eller av noen, for å være en svart broholmer.

Ellers så har jeg hørt dobermann om henne, noe som IHVETFALL er rart, da hun nå er 15 kg tyngre enn dobergutten som var med å oppdra henne.

Er dette fordi hun er black´n tan at folk automatisk skal koble henne med doberdyr?

Det er sikkert flere her som har opplevd lignende ting som meg, og det hadde vært spennende å høre hva folk mener og tror at akkurst din hund er.

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Skrevet
Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Jeg fikk et foredrag av en som hadde holdt på med schnauzere i alle år om hvilken fantastisk utgave av en schnauzer Nemi var. og i tillegg da jeg fortalte at hun slett ikke var en schnauzer, virket det som han ble fornærmet, og han prøvde å påstå at jo, hun måtte i det minste ha en del schnauzer i seg. det så han jo! han kunne alt om schnauzere.... HEHE

Opplevd flere også som påstår at nemi er en kongepuddel, og når jeg sier at nei, hun er en portis så: ja, men er ikke det nesten det samme da??

Skrevet

Jeg blir til stadighet fortalt at hunden min er halvt Border Collie, og ikke halvt Østsibirsk Laika, som hun faktisk er. Har opplevd at folk sier jeg har blitt lurt, selv om hunden min er som snytt ut av nesen på faren sin, og det ikke er tvil om farskapet der i gården. Det er Border Collie i henne, det kan man se på den hvite stripa i ansiktet, må vite. Og jeg er ikke rent lite frekk som sier imot heller. De har nemlig hatt Border Collie i alle år og kjenner igjen en når de ser den.

Selv om det er latterlig at vilt fremmede ikke gir seg på svarte møkka og vet bedre enn meg hva slags hund jeg har, blir jeg likevel provosert. Nå har jeg bilde av begge foreldrene hennes i lommeboka, i håp om å møte de samme idiotene igjen.

Skrevet

Synes det var morsomt da Irsk terrieren min ble tatt for en daks tihi.

Men at de tror han er en schnauzer, det kan jeg heller forstå! Og ei dame som hadde hatt Airdal Terrier var sikker på at min var det... Men han manglet både krøllene og den sorte fargen de har på ryggen...

Skrevet

for noen år tilbake gikk jeg tur med følgende hunder: en stoooor st.bernard hann, en cavalier, en dvergpuddel, en eng setter, en terrier, og en border collie. møtte en dame med hund og følgende spørsmål kom : å, er det mor med valper????????? :D:Laugh::D

Skrevet

Får høre ofte mine chihuahua lh er pappillon :D

Forrige uke fikk jeg høre at mine chi ikke ser meksikanske ut av en mann som er fra meksiko. først nektet han for at de i det hele tatt var chihuahua, og da jeg ble irritert og sa at je kunne da gå opp og hente stamtavlene deres, av han seg med kommentaren "de ser i alle fall ikke meksikanske ut" :rolleyes:

kanskje fordi mine chi følger rasestandard mens stakkarene på gaten i Meksiko bærer preg av gatehundparringer... :D

Skrevet

Sankt bernhard er jo standard da. Eller "sånn der Båtsmann". En trodde til og med at de var st.b. fordi de har jo samme farve! Når ble sankt bernharden svart?

Før helga var det ei som lurte på om Bella var labrador :D

Ellers så hører jeg ikke så mye rart.

Men "Mor og barn" fenomenet er jeg godt kjent med!

Skrevet

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

Skrevet

Når vår dachs var mindre ble han tatt for å være rottis-valp eller labrador av noen, vi skjønte ikke helt hvordan. :D Men de fleste vet hva en dachs er så vi slipper en del misforståelser, bortsett fra noen som lurer på hvorfor han har så stri "ukoselig" pels istedetfor å være glatt slik han skal i forhold til de dachsene de har sett før. :D

Skrevet

min ene hund er en al. husky. riktignok er han tricolor, men heeeelt ulik en shæfer. likevel begynner folk å påstå at han er enten en feil shæfer, eller blandet med en. er ikke noe spørsmål, men de forteller meg hva min egen hund er, hehe :D han er bl av: husky,grønnlender,og vorsther :glare:

Skrevet

Kom til å tenke på en episode jeg hadde med dobergutten jeg hadde.

En dame koste og klappet på han da hun sa, Så fiiin labrador...

Hæ? svarer jeg, Han er en dobermann!

Hehehe, neeei... Du må ikke skremme meg sånn, sier dama, Dobere har jo ikke hale.

Da jeg fortalte henne at det ikke var lovlig å kappe hale og ører her i landet lengre, gikk hun og mumlet noe om hvor mange dobere hun kanskje hadde klappet, og hva dette landet var kommet til og sikkert mye mer...

Skrevet

Nei har faktisk aldri møtt noen som har tatt feil eller vært påståelig, men heller det at de er usikkre og spør hvilken rase det er. Det er endel som spør om dette, og mange virker litt overassket når jeg sier det er en dobermann, for tror nok mange har det bildet med spisse ører og uten hale.

Min hund er overhodet ikke noe lik rottweiler, så faktisk er det ingen som har tatt feil av det.

Skjønner at folk kan være usikkre, men det beste er jo da å spørre. Det har jeg gjort flere ganger, selv om jeg har visst hvilken rase det var.

Skrevet

Jeg ble kjefta huden full på et AG stevne en gang av ei voksen dame (jeg var vel 14 år da trur jeg) for at jeg misshandla dobermannvalpen min og gikk agility med en så liten valp. Det nyttet ikke å fortelle henne at jeg hadde en manchester terrier for hu hadde drevet med dobermann i så mange år, at jeg ikke måtte kommer her og fortelle henne noe annet...

Bogar ble tippet til mye rart, men det var ingen som var så påståelig ang ham egentlig. Feilpelsa groendaelvalp, feilpelsa kelpie, feilpelsa buhund, pumi, puli, bichon frise (??). Den siste var litt merkelig tipping synes jeg. Han var jo sort med ståører...

Nirm. Vel han er nå enten en karelsk bjørnehund (han har nå helt annen pels, ingen krøllhale og ører som er alle veier...) eller blandis med fuglehund og mye border collie.

Skrevet

Det som går igjen hos oss er at Orry enten er en aaaltfor stor cocker, eventuelt en fuglehundblanding.

Skrevet

Her går det i blanding eller Aussie på Rex. Og Jack Russell på Bocca (av folk som selv har jack R.)

(hørte f.eks flere på bjerke som sa "å der er sånn rase jeg ønsker meg, en jack russell", eller at alle kom bort og regnet med at jeg viste hvilken ring jack russellen gikk i).

Guest Belgerpia
Skrevet

Tja... mange tar feil - men helt alvorlig - det er da vel ingenting å ta sånn på vei for?

Tross alt - vi må ikke glemme at vi som frekventerer fora som dette tilhører en gruppe med spesielt interesserte - dvs. vi er hundeinteressert ektraordinær.......... vi kjenner stort sett til hauger og lass med raser og kan kjenne igjen de fleste selv om de er feil i både størrelse farge og pels - men det er da litt i overkant å forvente at en normal hundeeier som har hund for kosens skyld skal kunne navnet på 400 raser liksom.... eller?

De fleste vet hva en labrador, golden og schæfer er og der stopper også kunnskapen - mine foreldre kjenner folk som har hatt hund i 40-50 år - allikevel måtte jeg fylle bilen med belgere for å vise frem for de ante ikke hva det var for noe, og Parson hadde de aldri engang hørt om..... Ser ikke noe rart med det - de liker hunden de har og forholder seg til den og kanskje vet de også hvilken rase de nærmeste naboene har - men utover det så blåser de vel stort i hvordan en Alaska Husky ser ut, eller en border collie, en airdale terrier og whatever..... sånn er det - og det er ikke det minste rart......

Det er vel ingen som driver med f.eks. akvariefisk som ville blitt dødelig fornærmet om jeg kalte sverddrageren en guppy - eller om jeg kalte scalaren en flyndre (den er jo flat liksom)......... blir det samme med hund...

Når det er sagt så har jeg fått min del av ukvalifiserte gjetninger på mine hunder *ler* - blant annet insisterte en labrador oppdretter i sin tid at jeg nok hadde blitt lurt når jeg fikk min golden, det var garantert en labrador nemlig....... var glad jeg hadde papirer på han da liksom *ler* (han var ung og kortpelset).

Det som imidlertid tok kaka var en gang jeg hadde med meg gammelterven på jobb og skulle hjem, nede på perrongen kom en far med sitt lille barn (3-4 år eller noe sånt), og spurte om å få klappe - jeg sa ja, og ungen spurte faren sin hva slags hund det var, faren svarte at det var en blanding av collie og schæfer - hvorpå jeg smilende sa at det var det nok ikke, og forklarte at han var en belgisk fårehund - barnefaren ble rasende - røska ungen vekk og opp på armen og freste "jeg skal ha meg frabedt at du fremstiller meg som en uvitende idiot foran datteren min"........... Gulp tenke jeg - er det mulig *ler* - alle rundt oss flira i barten da............. Veldig morsomt å tenke tilbake på......

Skrevet

Mine skye terriere var alltids "se på valpene!" når vi tok med noen beardeiser og skyene på tur...

I pre-historien (når man hadde bare èn) fikk jeg av og til sp.målet om hva den er blanding av. Dødlig fornærmet svarte jeg at han er en utstillingschampion!

Nå skjønner folk jo at når man kommer med 3-4-5 "heeelt like" at de faktisk er en og samme rase, i det minste (med skye-valper, men, men..).

Men moro likevel når noen sier "AT du ser forskjell på dem?!?" - når jeg har en brune, sorte og en blå beardis med meg - i tillegg til helt forskjellige tegninger, pels, størrelse og en er kortklippet...

Vi er dog aller mest "Labbetusser", selvsagt. Og etter noen og tyve år så har jeg gitt meg litt på det punktet, og sier at det er sånne små labbetuss-hunder hvis folk ikke har peiling (og jeg ikke har med noen av dem).

Susanne

Skrevet
Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

hahah, jeg kjenner igjen det med rev. Tessa har også fått betegnelsen rev ganske ofte. Også er hun såklart Collievalp da..Det er jo forsåvidt ikke den mest utenkelige sammenligningen, men det må jo gå an å innse at man har feil;)

Skrevet
Hahaha... Ja barn sier så mye.

Er kommet HEST fra diverse barnevogner, men det er vi blitt vandt til...

Ha ha. En liten unge satt i barnevogn og peka på Nirm og ropte "Se. En bæ-bæ hund!"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...