Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Det er en kjent sak at mange (av en eller annen grunn) forveksler raser som rottweiler og dobermann, samme er det visst ofte med schæfer og tervueren også.

Men hvorfor må noen være så enormt påståelige?

Tror de ikke at vi vet hva hunder vi har?

Tispeskinnet her blir enten tatt for å være den største og fæleste rottisgutten de har sett, en grosser sennenhund eller av noen, for å være en svart broholmer.

Ellers så har jeg hørt dobermann om henne, noe som IHVETFALL er rart, da hun nå er 15 kg tyngre enn dobergutten som var med å oppdra henne.

Er dette fordi hun er black´n tan at folk automatisk skal koble henne med doberdyr?

Det er sikkert flere her som har opplevd lignende ting som meg, og det hadde vært spennende å høre hva folk mener og tror at akkurst din hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Jeg fikk et foredrag av en som hadde holdt på med schnauzere i alle år om hvilken fantastisk utgave av en schnauzer Nemi var. og i tillegg da jeg fortalte at hun slett ikke var en schnauzer, virket det som han ble fornærmet, og han prøvde å påstå at jo, hun måtte i det minste ha en del schnauzer i seg. det så han jo! han kunne alt om schnauzere.... HEHE

Opplevd flere også som påstår at nemi er en kongepuddel, og når jeg sier at nei, hun er en portis så: ja, men er ikke det nesten det samme da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir til stadighet fortalt at hunden min er halvt Border Collie, og ikke halvt Østsibirsk Laika, som hun faktisk er. Har opplevd at folk sier jeg har blitt lurt, selv om hunden min er som snytt ut av nesen på faren sin, og det ikke er tvil om farskapet der i gården. Det er Border Collie i henne, det kan man se på den hvite stripa i ansiktet, må vite. Og jeg er ikke rent lite frekk som sier imot heller. De har nemlig hatt Border Collie i alle år og kjenner igjen en når de ser den.

Selv om det er latterlig at vilt fremmede ikke gir seg på svarte møkka og vet bedre enn meg hva slags hund jeg har, blir jeg likevel provosert. Nå har jeg bilde av begge foreldrene hennes i lommeboka, i håp om å møte de samme idiotene igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det var morsomt da Irsk terrieren min ble tatt for en daks tihi.

Men at de tror han er en schnauzer, det kan jeg heller forstå! Og ei dame som hadde hatt Airdal Terrier var sikker på at min var det... Men han manglet både krøllene og den sorte fargen de har på ryggen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for noen år tilbake gikk jeg tur med følgende hunder: en stoooor st.bernard hann, en cavalier, en dvergpuddel, en eng setter, en terrier, og en border collie. møtte en dame med hund og følgende spørsmål kom : å, er det mor med valper????????? :D:Laugh::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får høre ofte mine chihuahua lh er pappillon :D

Forrige uke fikk jeg høre at mine chi ikke ser meksikanske ut av en mann som er fra meksiko. først nektet han for at de i det hele tatt var chihuahua, og da jeg ble irritert og sa at je kunne da gå opp og hente stamtavlene deres, av han seg med kommentaren "de ser i alle fall ikke meksikanske ut" :rolleyes:

kanskje fordi mine chi følger rasestandard mens stakkarene på gaten i Meksiko bærer preg av gatehundparringer... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernhard er jo standard da. Eller "sånn der Båtsmann". En trodde til og med at de var st.b. fordi de har jo samme farve! Når ble sankt bernharden svart?

Før helga var det ei som lurte på om Bella var labrador :D

Ellers så hører jeg ikke så mye rart.

Men "Mor og barn" fenomenet er jeg godt kjent med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vår dachs var mindre ble han tatt for å være rottis-valp eller labrador av noen, vi skjønte ikke helt hvordan. :D Men de fleste vet hva en dachs er så vi slipper en del misforståelser, bortsett fra noen som lurer på hvorfor han har så stri "ukoselig" pels istedetfor å være glatt slik han skal i forhold til de dachsene de har sett før. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min ene hund er en al. husky. riktignok er han tricolor, men heeeelt ulik en shæfer. likevel begynner folk å påstå at han er enten en feil shæfer, eller blandet med en. er ikke noe spørsmål, men de forteller meg hva min egen hund er, hehe :D han er bl av: husky,grønnlender,og vorsther :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på en episode jeg hadde med dobergutten jeg hadde.

En dame koste og klappet på han da hun sa, Så fiiin labrador...

Hæ? svarer jeg, Han er en dobermann!

Hehehe, neeei... Du må ikke skremme meg sånn, sier dama, Dobere har jo ikke hale.

Da jeg fortalte henne at det ikke var lovlig å kappe hale og ører her i landet lengre, gikk hun og mumlet noe om hvor mange dobere hun kanskje hadde klappet, og hva dette landet var kommet til og sikkert mye mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har faktisk aldri møtt noen som har tatt feil eller vært påståelig, men heller det at de er usikkre og spør hvilken rase det er. Det er endel som spør om dette, og mange virker litt overassket når jeg sier det er en dobermann, for tror nok mange har det bildet med spisse ører og uten hale.

Min hund er overhodet ikke noe lik rottweiler, så faktisk er det ingen som har tatt feil av det.

Skjønner at folk kan være usikkre, men det beste er jo da å spørre. Det har jeg gjort flere ganger, selv om jeg har visst hvilken rase det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble kjefta huden full på et AG stevne en gang av ei voksen dame (jeg var vel 14 år da trur jeg) for at jeg misshandla dobermannvalpen min og gikk agility med en så liten valp. Det nyttet ikke å fortelle henne at jeg hadde en manchester terrier for hu hadde drevet med dobermann i så mange år, at jeg ikke måtte kommer her og fortelle henne noe annet...

Bogar ble tippet til mye rart, men det var ingen som var så påståelig ang ham egentlig. Feilpelsa groendaelvalp, feilpelsa kelpie, feilpelsa buhund, pumi, puli, bichon frise (??). Den siste var litt merkelig tipping synes jeg. Han var jo sort med ståører...

Nirm. Vel han er nå enten en karelsk bjørnehund (han har nå helt annen pels, ingen krøllhale og ører som er alle veier...) eller blandis med fuglehund og mye border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i blanding eller Aussie på Rex. Og Jack Russell på Bocca (av folk som selv har jack R.)

(hørte f.eks flere på bjerke som sa "å der er sånn rase jeg ønsker meg, en jack russell", eller at alle kom bort og regnet med at jeg viste hvilken ring jack russellen gikk i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja... mange tar feil - men helt alvorlig - det er da vel ingenting å ta sånn på vei for?

Tross alt - vi må ikke glemme at vi som frekventerer fora som dette tilhører en gruppe med spesielt interesserte - dvs. vi er hundeinteressert ektraordinær.......... vi kjenner stort sett til hauger og lass med raser og kan kjenne igjen de fleste selv om de er feil i både størrelse farge og pels - men det er da litt i overkant å forvente at en normal hundeeier som har hund for kosens skyld skal kunne navnet på 400 raser liksom.... eller?

De fleste vet hva en labrador, golden og schæfer er og der stopper også kunnskapen - mine foreldre kjenner folk som har hatt hund i 40-50 år - allikevel måtte jeg fylle bilen med belgere for å vise frem for de ante ikke hva det var for noe, og Parson hadde de aldri engang hørt om..... Ser ikke noe rart med det - de liker hunden de har og forholder seg til den og kanskje vet de også hvilken rase de nærmeste naboene har - men utover det så blåser de vel stort i hvordan en Alaska Husky ser ut, eller en border collie, en airdale terrier og whatever..... sånn er det - og det er ikke det minste rart......

Det er vel ingen som driver med f.eks. akvariefisk som ville blitt dødelig fornærmet om jeg kalte sverddrageren en guppy - eller om jeg kalte scalaren en flyndre (den er jo flat liksom)......... blir det samme med hund...

Når det er sagt så har jeg fått min del av ukvalifiserte gjetninger på mine hunder *ler* - blant annet insisterte en labrador oppdretter i sin tid at jeg nok hadde blitt lurt når jeg fikk min golden, det var garantert en labrador nemlig....... var glad jeg hadde papirer på han da liksom *ler* (han var ung og kortpelset).

Det som imidlertid tok kaka var en gang jeg hadde med meg gammelterven på jobb og skulle hjem, nede på perrongen kom en far med sitt lille barn (3-4 år eller noe sånt), og spurte om å få klappe - jeg sa ja, og ungen spurte faren sin hva slags hund det var, faren svarte at det var en blanding av collie og schæfer - hvorpå jeg smilende sa at det var det nok ikke, og forklarte at han var en belgisk fårehund - barnefaren ble rasende - røska ungen vekk og opp på armen og freste "jeg skal ha meg frabedt at du fremstiller meg som en uvitende idiot foran datteren min"........... Gulp tenke jeg - er det mulig *ler* - alle rundt oss flira i barten da............. Veldig morsomt å tenke tilbake på......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine skye terriere var alltids "se på valpene!" når vi tok med noen beardeiser og skyene på tur...

I pre-historien (når man hadde bare èn) fikk jeg av og til sp.målet om hva den er blanding av. Dødlig fornærmet svarte jeg at han er en utstillingschampion!

Nå skjønner folk jo at når man kommer med 3-4-5 "heeelt like" at de faktisk er en og samme rase, i det minste (med skye-valper, men, men..).

Men moro likevel når noen sier "AT du ser forskjell på dem?!?" - når jeg har en brune, sorte og en blå beardis med meg - i tillegg til helt forskjellige tegninger, pels, størrelse og en er kortklippet...

Vi er dog aller mest "Labbetusser", selvsagt. Og etter noen og tyve år så har jeg gitt meg litt på det punktet, og sier at det er sånne små labbetuss-hunder hvis folk ikke har peiling (og jeg ikke har med noen av dem).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

hahah, jeg kjenner igjen det med rev. Tessa har også fått betegnelsen rev ganske ofte. Også er hun såklart Collievalp da..Det er jo forsåvidt ikke den mest utenkelige sammenligningen, men det må jo gå an å innse at man har feil;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...