Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Det er en kjent sak at mange (av en eller annen grunn) forveksler raser som rottweiler og dobermann, samme er det visst ofte med schæfer og tervueren også.

Men hvorfor må noen være så enormt påståelige?

Tror de ikke at vi vet hva hunder vi har?

Tispeskinnet her blir enten tatt for å være den største og fæleste rottisgutten de har sett, en grosser sennenhund eller av noen, for å være en svart broholmer.

Ellers så har jeg hørt dobermann om henne, noe som IHVETFALL er rart, da hun nå er 15 kg tyngre enn dobergutten som var med å oppdra henne.

Er dette fordi hun er black´n tan at folk automatisk skal koble henne med doberdyr?

Det er sikkert flere her som har opplevd lignende ting som meg, og det hadde vært spennende å høre hva folk mener og tror at akkurst din hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Jeg fikk et foredrag av en som hadde holdt på med schnauzere i alle år om hvilken fantastisk utgave av en schnauzer Nemi var. og i tillegg da jeg fortalte at hun slett ikke var en schnauzer, virket det som han ble fornærmet, og han prøvde å påstå at jo, hun måtte i det minste ha en del schnauzer i seg. det så han jo! han kunne alt om schnauzere.... HEHE

Opplevd flere også som påstår at nemi er en kongepuddel, og når jeg sier at nei, hun er en portis så: ja, men er ikke det nesten det samme da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir til stadighet fortalt at hunden min er halvt Border Collie, og ikke halvt Østsibirsk Laika, som hun faktisk er. Har opplevd at folk sier jeg har blitt lurt, selv om hunden min er som snytt ut av nesen på faren sin, og det ikke er tvil om farskapet der i gården. Det er Border Collie i henne, det kan man se på den hvite stripa i ansiktet, må vite. Og jeg er ikke rent lite frekk som sier imot heller. De har nemlig hatt Border Collie i alle år og kjenner igjen en når de ser den.

Selv om det er latterlig at vilt fremmede ikke gir seg på svarte møkka og vet bedre enn meg hva slags hund jeg har, blir jeg likevel provosert. Nå har jeg bilde av begge foreldrene hennes i lommeboka, i håp om å møte de samme idiotene igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det var morsomt da Irsk terrieren min ble tatt for en daks tihi.

Men at de tror han er en schnauzer, det kan jeg heller forstå! Og ei dame som hadde hatt Airdal Terrier var sikker på at min var det... Men han manglet både krøllene og den sorte fargen de har på ryggen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for noen år tilbake gikk jeg tur med følgende hunder: en stoooor st.bernard hann, en cavalier, en dvergpuddel, en eng setter, en terrier, og en border collie. møtte en dame med hund og følgende spørsmål kom : å, er det mor med valper????????? :D:Laugh::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får høre ofte mine chihuahua lh er pappillon :D

Forrige uke fikk jeg høre at mine chi ikke ser meksikanske ut av en mann som er fra meksiko. først nektet han for at de i det hele tatt var chihuahua, og da jeg ble irritert og sa at je kunne da gå opp og hente stamtavlene deres, av han seg med kommentaren "de ser i alle fall ikke meksikanske ut" :rolleyes:

kanskje fordi mine chi følger rasestandard mens stakkarene på gaten i Meksiko bærer preg av gatehundparringer... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernhard er jo standard da. Eller "sånn der Båtsmann". En trodde til og med at de var st.b. fordi de har jo samme farve! Når ble sankt bernharden svart?

Før helga var det ei som lurte på om Bella var labrador :D

Ellers så hører jeg ikke så mye rart.

Men "Mor og barn" fenomenet er jeg godt kjent med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vår dachs var mindre ble han tatt for å være rottis-valp eller labrador av noen, vi skjønte ikke helt hvordan. :D Men de fleste vet hva en dachs er så vi slipper en del misforståelser, bortsett fra noen som lurer på hvorfor han har så stri "ukoselig" pels istedetfor å være glatt slik han skal i forhold til de dachsene de har sett før. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min ene hund er en al. husky. riktignok er han tricolor, men heeeelt ulik en shæfer. likevel begynner folk å påstå at han er enten en feil shæfer, eller blandet med en. er ikke noe spørsmål, men de forteller meg hva min egen hund er, hehe :D han er bl av: husky,grønnlender,og vorsther :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på en episode jeg hadde med dobergutten jeg hadde.

En dame koste og klappet på han da hun sa, Så fiiin labrador...

Hæ? svarer jeg, Han er en dobermann!

Hehehe, neeei... Du må ikke skremme meg sånn, sier dama, Dobere har jo ikke hale.

Da jeg fortalte henne at det ikke var lovlig å kappe hale og ører her i landet lengre, gikk hun og mumlet noe om hvor mange dobere hun kanskje hadde klappet, og hva dette landet var kommet til og sikkert mye mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har faktisk aldri møtt noen som har tatt feil eller vært påståelig, men heller det at de er usikkre og spør hvilken rase det er. Det er endel som spør om dette, og mange virker litt overassket når jeg sier det er en dobermann, for tror nok mange har det bildet med spisse ører og uten hale.

Min hund er overhodet ikke noe lik rottweiler, så faktisk er det ingen som har tatt feil av det.

Skjønner at folk kan være usikkre, men det beste er jo da å spørre. Det har jeg gjort flere ganger, selv om jeg har visst hvilken rase det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble kjefta huden full på et AG stevne en gang av ei voksen dame (jeg var vel 14 år da trur jeg) for at jeg misshandla dobermannvalpen min og gikk agility med en så liten valp. Det nyttet ikke å fortelle henne at jeg hadde en manchester terrier for hu hadde drevet med dobermann i så mange år, at jeg ikke måtte kommer her og fortelle henne noe annet...

Bogar ble tippet til mye rart, men det var ingen som var så påståelig ang ham egentlig. Feilpelsa groendaelvalp, feilpelsa kelpie, feilpelsa buhund, pumi, puli, bichon frise (??). Den siste var litt merkelig tipping synes jeg. Han var jo sort med ståører...

Nirm. Vel han er nå enten en karelsk bjørnehund (han har nå helt annen pels, ingen krøllhale og ører som er alle veier...) eller blandis med fuglehund og mye border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i blanding eller Aussie på Rex. Og Jack Russell på Bocca (av folk som selv har jack R.)

(hørte f.eks flere på bjerke som sa "å der er sånn rase jeg ønsker meg, en jack russell", eller at alle kom bort og regnet med at jeg viste hvilken ring jack russellen gikk i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja... mange tar feil - men helt alvorlig - det er da vel ingenting å ta sånn på vei for?

Tross alt - vi må ikke glemme at vi som frekventerer fora som dette tilhører en gruppe med spesielt interesserte - dvs. vi er hundeinteressert ektraordinær.......... vi kjenner stort sett til hauger og lass med raser og kan kjenne igjen de fleste selv om de er feil i både størrelse farge og pels - men det er da litt i overkant å forvente at en normal hundeeier som har hund for kosens skyld skal kunne navnet på 400 raser liksom.... eller?

De fleste vet hva en labrador, golden og schæfer er og der stopper også kunnskapen - mine foreldre kjenner folk som har hatt hund i 40-50 år - allikevel måtte jeg fylle bilen med belgere for å vise frem for de ante ikke hva det var for noe, og Parson hadde de aldri engang hørt om..... Ser ikke noe rart med det - de liker hunden de har og forholder seg til den og kanskje vet de også hvilken rase de nærmeste naboene har - men utover det så blåser de vel stort i hvordan en Alaska Husky ser ut, eller en border collie, en airdale terrier og whatever..... sånn er det - og det er ikke det minste rart......

Det er vel ingen som driver med f.eks. akvariefisk som ville blitt dødelig fornærmet om jeg kalte sverddrageren en guppy - eller om jeg kalte scalaren en flyndre (den er jo flat liksom)......... blir det samme med hund...

Når det er sagt så har jeg fått min del av ukvalifiserte gjetninger på mine hunder *ler* - blant annet insisterte en labrador oppdretter i sin tid at jeg nok hadde blitt lurt når jeg fikk min golden, det var garantert en labrador nemlig....... var glad jeg hadde papirer på han da liksom *ler* (han var ung og kortpelset).

Det som imidlertid tok kaka var en gang jeg hadde med meg gammelterven på jobb og skulle hjem, nede på perrongen kom en far med sitt lille barn (3-4 år eller noe sånt), og spurte om å få klappe - jeg sa ja, og ungen spurte faren sin hva slags hund det var, faren svarte at det var en blanding av collie og schæfer - hvorpå jeg smilende sa at det var det nok ikke, og forklarte at han var en belgisk fårehund - barnefaren ble rasende - røska ungen vekk og opp på armen og freste "jeg skal ha meg frabedt at du fremstiller meg som en uvitende idiot foran datteren min"........... Gulp tenke jeg - er det mulig *ler* - alle rundt oss flira i barten da............. Veldig morsomt å tenke tilbake på......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine skye terriere var alltids "se på valpene!" når vi tok med noen beardeiser og skyene på tur...

I pre-historien (når man hadde bare èn) fikk jeg av og til sp.målet om hva den er blanding av. Dødlig fornærmet svarte jeg at han er en utstillingschampion!

Nå skjønner folk jo at når man kommer med 3-4-5 "heeelt like" at de faktisk er en og samme rase, i det minste (med skye-valper, men, men..).

Men moro likevel når noen sier "AT du ser forskjell på dem?!?" - når jeg har en brune, sorte og en blå beardis med meg - i tillegg til helt forskjellige tegninger, pels, størrelse og en er kortklippet...

Vi er dog aller mest "Labbetusser", selvsagt. Og etter noen og tyve år så har jeg gitt meg litt på det punktet, og sier at det er sånne små labbetuss-hunder hvis folk ikke har peiling (og jeg ikke har med noen av dem).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

hahah, jeg kjenner igjen det med rev. Tessa har også fått betegnelsen rev ganske ofte. Også er hun såklart Collievalp da..Det er jo forsåvidt ikke den mest utenkelige sammenligningen, men det må jo gå an å innse at man har feil;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...