Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Det er en kjent sak at mange (av en eller annen grunn) forveksler raser som rottweiler og dobermann, samme er det visst ofte med schæfer og tervueren også.

Men hvorfor må noen være så enormt påståelige?

Tror de ikke at vi vet hva hunder vi har?

Tispeskinnet her blir enten tatt for å være den største og fæleste rottisgutten de har sett, en grosser sennenhund eller av noen, for å være en svart broholmer.

Ellers så har jeg hørt dobermann om henne, noe som IHVETFALL er rart, da hun nå er 15 kg tyngre enn dobergutten som var med å oppdra henne.

Er dette fordi hun er black´n tan at folk automatisk skal koble henne med doberdyr?

Det er sikkert flere her som har opplevd lignende ting som meg, og det hadde vært spennende å høre hva folk mener og tror at akkurst din hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Jeg fikk et foredrag av en som hadde holdt på med schnauzere i alle år om hvilken fantastisk utgave av en schnauzer Nemi var. og i tillegg da jeg fortalte at hun slett ikke var en schnauzer, virket det som han ble fornærmet, og han prøvde å påstå at jo, hun måtte i det minste ha en del schnauzer i seg. det så han jo! han kunne alt om schnauzere.... HEHE

Opplevd flere også som påstår at nemi er en kongepuddel, og når jeg sier at nei, hun er en portis så: ja, men er ikke det nesten det samme da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir til stadighet fortalt at hunden min er halvt Border Collie, og ikke halvt Østsibirsk Laika, som hun faktisk er. Har opplevd at folk sier jeg har blitt lurt, selv om hunden min er som snytt ut av nesen på faren sin, og det ikke er tvil om farskapet der i gården. Det er Border Collie i henne, det kan man se på den hvite stripa i ansiktet, må vite. Og jeg er ikke rent lite frekk som sier imot heller. De har nemlig hatt Border Collie i alle år og kjenner igjen en når de ser den.

Selv om det er latterlig at vilt fremmede ikke gir seg på svarte møkka og vet bedre enn meg hva slags hund jeg har, blir jeg likevel provosert. Nå har jeg bilde av begge foreldrene hennes i lommeboka, i håp om å møte de samme idiotene igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det var morsomt da Irsk terrieren min ble tatt for en daks tihi.

Men at de tror han er en schnauzer, det kan jeg heller forstå! Og ei dame som hadde hatt Airdal Terrier var sikker på at min var det... Men han manglet både krøllene og den sorte fargen de har på ryggen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for noen år tilbake gikk jeg tur med følgende hunder: en stoooor st.bernard hann, en cavalier, en dvergpuddel, en eng setter, en terrier, og en border collie. møtte en dame med hund og følgende spørsmål kom : å, er det mor med valper????????? :D:Laugh::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får høre ofte mine chihuahua lh er pappillon :D

Forrige uke fikk jeg høre at mine chi ikke ser meksikanske ut av en mann som er fra meksiko. først nektet han for at de i det hele tatt var chihuahua, og da jeg ble irritert og sa at je kunne da gå opp og hente stamtavlene deres, av han seg med kommentaren "de ser i alle fall ikke meksikanske ut" :rolleyes:

kanskje fordi mine chi følger rasestandard mens stakkarene på gaten i Meksiko bærer preg av gatehundparringer... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernhard er jo standard da. Eller "sånn der Båtsmann". En trodde til og med at de var st.b. fordi de har jo samme farve! Når ble sankt bernharden svart?

Før helga var det ei som lurte på om Bella var labrador :D

Ellers så hører jeg ikke så mye rart.

Men "Mor og barn" fenomenet er jeg godt kjent med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vår dachs var mindre ble han tatt for å være rottis-valp eller labrador av noen, vi skjønte ikke helt hvordan. :D Men de fleste vet hva en dachs er så vi slipper en del misforståelser, bortsett fra noen som lurer på hvorfor han har så stri "ukoselig" pels istedetfor å være glatt slik han skal i forhold til de dachsene de har sett før. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min ene hund er en al. husky. riktignok er han tricolor, men heeeelt ulik en shæfer. likevel begynner folk å påstå at han er enten en feil shæfer, eller blandet med en. er ikke noe spørsmål, men de forteller meg hva min egen hund er, hehe :D han er bl av: husky,grønnlender,og vorsther :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på en episode jeg hadde med dobergutten jeg hadde.

En dame koste og klappet på han da hun sa, Så fiiin labrador...

Hæ? svarer jeg, Han er en dobermann!

Hehehe, neeei... Du må ikke skremme meg sånn, sier dama, Dobere har jo ikke hale.

Da jeg fortalte henne at det ikke var lovlig å kappe hale og ører her i landet lengre, gikk hun og mumlet noe om hvor mange dobere hun kanskje hadde klappet, og hva dette landet var kommet til og sikkert mye mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har faktisk aldri møtt noen som har tatt feil eller vært påståelig, men heller det at de er usikkre og spør hvilken rase det er. Det er endel som spør om dette, og mange virker litt overassket når jeg sier det er en dobermann, for tror nok mange har det bildet med spisse ører og uten hale.

Min hund er overhodet ikke noe lik rottweiler, så faktisk er det ingen som har tatt feil av det.

Skjønner at folk kan være usikkre, men det beste er jo da å spørre. Det har jeg gjort flere ganger, selv om jeg har visst hvilken rase det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble kjefta huden full på et AG stevne en gang av ei voksen dame (jeg var vel 14 år da trur jeg) for at jeg misshandla dobermannvalpen min og gikk agility med en så liten valp. Det nyttet ikke å fortelle henne at jeg hadde en manchester terrier for hu hadde drevet med dobermann i så mange år, at jeg ikke måtte kommer her og fortelle henne noe annet...

Bogar ble tippet til mye rart, men det var ingen som var så påståelig ang ham egentlig. Feilpelsa groendaelvalp, feilpelsa kelpie, feilpelsa buhund, pumi, puli, bichon frise (??). Den siste var litt merkelig tipping synes jeg. Han var jo sort med ståører...

Nirm. Vel han er nå enten en karelsk bjørnehund (han har nå helt annen pels, ingen krøllhale og ører som er alle veier...) eller blandis med fuglehund og mye border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i blanding eller Aussie på Rex. Og Jack Russell på Bocca (av folk som selv har jack R.)

(hørte f.eks flere på bjerke som sa "å der er sånn rase jeg ønsker meg, en jack russell", eller at alle kom bort og regnet med at jeg viste hvilken ring jack russellen gikk i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja... mange tar feil - men helt alvorlig - det er da vel ingenting å ta sånn på vei for?

Tross alt - vi må ikke glemme at vi som frekventerer fora som dette tilhører en gruppe med spesielt interesserte - dvs. vi er hundeinteressert ektraordinær.......... vi kjenner stort sett til hauger og lass med raser og kan kjenne igjen de fleste selv om de er feil i både størrelse farge og pels - men det er da litt i overkant å forvente at en normal hundeeier som har hund for kosens skyld skal kunne navnet på 400 raser liksom.... eller?

De fleste vet hva en labrador, golden og schæfer er og der stopper også kunnskapen - mine foreldre kjenner folk som har hatt hund i 40-50 år - allikevel måtte jeg fylle bilen med belgere for å vise frem for de ante ikke hva det var for noe, og Parson hadde de aldri engang hørt om..... Ser ikke noe rart med det - de liker hunden de har og forholder seg til den og kanskje vet de også hvilken rase de nærmeste naboene har - men utover det så blåser de vel stort i hvordan en Alaska Husky ser ut, eller en border collie, en airdale terrier og whatever..... sånn er det - og det er ikke det minste rart......

Det er vel ingen som driver med f.eks. akvariefisk som ville blitt dødelig fornærmet om jeg kalte sverddrageren en guppy - eller om jeg kalte scalaren en flyndre (den er jo flat liksom)......... blir det samme med hund...

Når det er sagt så har jeg fått min del av ukvalifiserte gjetninger på mine hunder *ler* - blant annet insisterte en labrador oppdretter i sin tid at jeg nok hadde blitt lurt når jeg fikk min golden, det var garantert en labrador nemlig....... var glad jeg hadde papirer på han da liksom *ler* (han var ung og kortpelset).

Det som imidlertid tok kaka var en gang jeg hadde med meg gammelterven på jobb og skulle hjem, nede på perrongen kom en far med sitt lille barn (3-4 år eller noe sånt), og spurte om å få klappe - jeg sa ja, og ungen spurte faren sin hva slags hund det var, faren svarte at det var en blanding av collie og schæfer - hvorpå jeg smilende sa at det var det nok ikke, og forklarte at han var en belgisk fårehund - barnefaren ble rasende - røska ungen vekk og opp på armen og freste "jeg skal ha meg frabedt at du fremstiller meg som en uvitende idiot foran datteren min"........... Gulp tenke jeg - er det mulig *ler* - alle rundt oss flira i barten da............. Veldig morsomt å tenke tilbake på......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine skye terriere var alltids "se på valpene!" når vi tok med noen beardeiser og skyene på tur...

I pre-historien (når man hadde bare èn) fikk jeg av og til sp.målet om hva den er blanding av. Dødlig fornærmet svarte jeg at han er en utstillingschampion!

Nå skjønner folk jo at når man kommer med 3-4-5 "heeelt like" at de faktisk er en og samme rase, i det minste (med skye-valper, men, men..).

Men moro likevel når noen sier "AT du ser forskjell på dem?!?" - når jeg har en brune, sorte og en blå beardis med meg - i tillegg til helt forskjellige tegninger, pels, størrelse og en er kortklippet...

Vi er dog aller mest "Labbetusser", selvsagt. Og etter noen og tyve år så har jeg gitt meg litt på det punktet, og sier at det er sånne små labbetuss-hunder hvis folk ikke har peiling (og jeg ikke har med noen av dem).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Josie er en rev rett som det er! Selv voksne sier det :rolleyes: Ellers får jeg høre at hun er blanding av dachs og jaktgolden, curly coated retriever, langhåra labrador (!) og har også fått høre at hun er en litt rar border collie :D

hahah, jeg kjenner igjen det med rev. Tessa har også fått betegnelsen rev ganske ofte. Også er hun såklart Collievalp da..Det er jo forsåvidt ikke den mest utenkelige sammenligningen, men det må jo gå an å innse at man har feil;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...