Hva betyr oppdretteren din for deg?

[Guest 2ne]

Oppdretteren min har blitt min beste venninne, ganske enkelt. Vi har vel ikke mest kontakt om akkurat hundene lenger, det er ikke først og fremst derfor vi snakker sammen, liksom (hund er jo et naturlig samtaleemne når det er to så hundeinteresserte som snakker sammen, men jeg ringer henne ikke for å få hjelp og råd eller bare snakke om hundene lenger).

Så jeg vil vel si at jeg får god oppfølging? hehe

[mowgli]

Archies oppdretter har jeg hatt veldig, veldig god og fin kontakt med i alle år. Han er nå 7 år, men jeg kjøpte min første collie av henne for 14 år siden. I alle disse årene har vi hatt jevn og fin kontakt på tlf., mail, i hverandres GB på nettet, kaffebesøk og reist sammen på utstillinger. Hun har til og med vært med meg å sett på valper og hjulpet meg med å plukke ut en, hjulpet meg med klipping osv. med en hund som er kjøpt hos andre, passet hele hurven min når jeg måtte bort en hel helg i forbindelse med jobben - ja har Nirm funnet oppdretteren fra *******, har jeg funnet oppdretteren fra himmelen! Bare så synd at hun ikke lenger driver med de rasene jeg vil ha.

Kennys oppdretter har jeg ingen kontakt med. Hun hadde ei tispe som hun satte valper på en gang og hadde vel egentlig ikke så mye peil på hund sånn generelt...

Tayrons oppdrettere var også oppdrettere fra himmelen...trodde jeg... Alt var helt fint de første to årene; tlf. frem og tilbake, sms, mail, dikuterte LP-trening og de kom langveis fra for å hjelpe med med å vurdere hans nogenlunde bråkete adferd. Helt supre mennesker som delte mine interesser og lidenskap innen hund. MEN så viste det seg at han har både HD D og skjevt bekken - og da ble alt snudd på hodet. Den ene (dette er to som driver en kennel sammen) forsto min frustrasjon og sorg og ville selvfølgelig erstatte hunden/feilen bare hun ble enig med hun andre. Men part nr. to satte seg fullstendig på bakbeina, spesielt etter at jeg takket nei til en erstatningsvalp - da var det dyrlegen som ikke kunne ta bilder, jeg hadde fora bikkja feil, jeg var ikke glad i hunden som den var siden jeg ville ha igjen penger for HD'n osv. Min første collie hadde også HD (den som ble kjøpt av førstnevnte oppdretter), men måten hun stilte opp på og taklet både meg og hunden gjorde at jeg aldri fremsatte noe krav om erstatning der. Jeg bestillte til og med en ny collie av henne noen år senere, men den parringa ble det desverre ikke noe av.

Nei god kontakt med og støtte fra oppdretter er nesten et alfa og omega, selv om det viser seg at det er noe galt med hunden også.

[SoppenCamilla]

Har veldig god kontakt med oppdretteren til Baghera, og er utrolig glad for det. Treffer henne på utstillinger, mailer og sms'er eller ringer hvis det er noe. Oppdretteren til Joy derimot, har vi ikke snakka med siden vi var og henta ho, så vidt jeg vet, og det passer meg egentlig ganske bra, da jeg tror vi har det bedre uten.

[Eva-Kihla]

Jeg har masse kontakt med min oppdretter(mail, tlf), er utrolig gla jeg har funnet henne! Hun tar seg good tid til sine valpekjøpere.

Hun bor 6 timer unna, langt inni Sveige. Så ikke så ofte jeg ser henne, sist var NKK Bjerke da sov hun over hos meg. Alltid like koselig se henne igjenn:)

[netteliten]

Har to oppdrettere i ryggen.

Henne vi kjøpete hunden av, var på besøk der i sommer, men mest støtte får jeg av en annen oppdretter, hun vi var å ble kjent med rasen hos.

Jeg setter kjempe pris på sistnevnte sin innsats!

HAr fått msn adressen, mailet, ringt og skal til henne neste helg sammen med to av hennes valpekjøpere, for å lære pelsstell!

Blir kjempe spennende!

Ny rase, da er det kjempe viktig med oppfølging!

[Imre]

Falcos oppdretter har vi hatt null kontakt med de siste 2 årene, dessverre.

Zorros oppdretter har jeg mail kontakt med iblandt og vet at hun svarer på de evt spörsmål og sånt jeg måtte ha. Er veldig fornöyd med henne som oppdretter da hun også bryr seg om den "lille" valpekjöperen med tanke på hvor hun har solgt valper tidligere

[AnnikenK]

Jeg har hatt verdens dårligste oppdretter. Det var jo hyggelige meldinger til jul og bursdag, men når jeg tok kontakt for å få råd og hjelp i forhold til Bajas sine adferdsproblemer fikk jeg bare til svar at det var et problem han delte med de fleste av sine kullsøsken. For noen uker siden avlivet vi han (blei bare 1 1/2 år, stakkar'n) og da sendte jeg en lang mail til oppdretter hvor jeg fortalte hva som hadde skjedd. Den mailen har jeg ennå ikke fått noe svar på!! Om de er redde for at jeg skal kreve å få igjen penger eller kreve en ny valp (de har åtte valper med samme tispa som er mor til Bajas), vet jeg ikke, men jeg syns det er veldig svakt. Er liksom blide og hyggelige når alt går bra, men når det er noe ubehagelig så driter vi i det.

[meg123]

"Oppdretterene" til Yaris har jeg god kontakt med.I tre år har vi holdt kontakt nå,å di har til og med vist interresse i å komme på lp konkurranser vi har gått. Veldig koselig synes jeg.

Oppdretteren til Zanto har jeg også god kontakt med,mest over mailen ,men vi har også vært der på besøk et par ganger.

[Betty]

Vi har vel ganske så god kontakt vil jeg si. Vi trener i samme klubb så vi møtes gjevnt og trutt og de er behjelpelig med det meste. De bor bare en halvtimes tid unna oss også. Jeg syns den kontakten er veldig god å ha siden vi er ny med rasen, det blir på en måte en trygghet at vi kan få hjelp hos de som kjenner både linjene og ser hunden med gjevne mellomrom hvis vi møter på et problem. Veldig hyggelige mennesker, og jeg syns de er dyktige tolleroppdrettere

[Fufie]

Vi har veldig god kontakt med oppdretter, og hun er en del av dachs/spormiljøet. Bor heller ikke langt unna så vi kunne besøke valpene mange ganger de første ukene de ble født og er glad vi (og andre valpekjøpere) ble innstendig sjekket. Så vi har vært utrolig heldige å finne en veldig flink oppdretter og noen som genuint bryr seg om hundene og hvordan de har det, og vi får masse gode råd.

[Guest Jonna]

Mine to første Tibber hadde jeg egentlig ingen kontakt med annet enn når jeg møtte dem på utstilling eller vi jule gratulasjon for årets resultater i kennel annonse i raseklubbens blad.

Hexa, min første AK, hadde jeg kjempe kontakt med og har det fortsatt over 2 år etter hun ble avlivet.

Blaze sin oppdretter døde desverre under året etter at vi fikk Blaze. Men han svarte på alt han orket når vi ringte og tok gjerne pauser for å "komme seg" og ringte oss opp igjen. Jeg fikk desverre ikke bli ordentlig kjent med ham pga han ble ganske så akutt syk, men hans andre valpekjøpere forteller at han har gitt dem en fantastik oppfølging.

Talli sin oppdretter prater jeg med hver dag (hun er fra eget oppdrett)

Anngående det med valpekjøpere så syns jeg det er litt vanskelig å finne balansegangen på hva som er "passe" kontakt. Jeg prøver å holde meg fra å sende dem mer enn 1-2 mail/sms/tlf sånn utenom nyheter i mnd. Ellers så har vi jo den fantastisk blogg verden som er morro å lese og kommentere! Lurer dem så så svarer jeg selvsagt og mer til, og dem er alltid velkommmen til å trappe opp for å tren med meg eller noe dem vil jeg skal se på

[Guest Just me!!]

Oppdretteren vår er kjempeviktig, spesielt for mamma. Vi har god kontakt og kjenner hele familien godt. Utrolig snill dame, kunne ikke hatt wheaten uten hun (og kristine mali, hehe).

[HHC]

Min oppdretter tror jeg gir blaffen i alle kjøpere.. H*n tenker nok bare penger. Har møtt h*n to-tre ganger på hundeutstillinger og hver gang er det jeg som har måttet ta kontakt. Jeg sendte h*n en mail en gang og spurte om h*n skulle på en utstilling jeg selv skulle på, og for å gratulere med resultater på en hund av denne oppdretterens oppdrett - fikk et meget kort svar, og ikke noe "takk" eller "hvordan går det med Chantana?".

Chantana er tredje hunden vår fra denne oppdretteren, og jeg angrer på at vi ikke valgte en annen når vi skulle kjøpe hund igjen...

Men på den annen side - Chantana hadde jo ikke vært min om jeg ikke kjøpte fra h*n - og Chantana er helt perfekt!

Du har kanskje lagt merke til antall kull. Og ut i fra det tror jeg desverre du har rett om denne oppdretteren.

Jeg er sjeleglad for at vår første hund kom fra denne oppdretteren. All den flotte oppfølgingen. Selv om hun ikke har mulighet for kulltreff etc etc vet vi at vi ALLTID kan ringe og få svar. Hun er også veldig flink til å ringe når vi har vært på utstilling, selv om henne hunder ikke er med for å høre hvordan det gikk. Besøker henne veldig ofte og snakker lenge sammen. Til tross for aldersforskjellen på over 35år er vi veldig gode venner

[akela]

Tja, jeg er vel ute etter å kjøpe en hund - ikke finne venner, de finner jeg vel på egenhånd uansett

Skulle det klaffe, at man finner tonen, så er det bare en "added bonus" - men det sier i min mening ikke noe om "kvaliteten" på oppdretteren: Den kvaliteten innebærer kunnskap om hund, om å velge avlsdyr, om å ha teften for hva som blir bra, og det å vite hva man selger - altså at man ikke selger til "feil" valpekjøpere. Gjør man silingen godt nok, så vil det kanskje også bety mindre "jobb" senere?

Når jeg tenker tilbake på det, så har det vært like greit med oppdretteren som gjorde en solid jobb når det gjaldt avlsmateriale, kullet når det var på kennelen, oppfølgingen frem til vi samlet oss for MH-test og som deretter regner med at "no news are good news" - som jeg var med oppdretteren som samtidig var en god venn. Det er nesten lettere å spørre førstnevnte om "kritiske ting" enn det er å spørre sistnevnte... slik jeg ser det.

For en hyggelig, trivelig, interessert, ivrig mailende oppdretter behøver ikke være noe dyktigere enn den mer tilbakeholdne - som sysler med hunder, ikke samler i hop en bekjentskapskrets, og som anser jobben som gjort når unghunden later til å ha kommet vel i havn. Jeg har ringt i blant når det passer til eldstehundens oppdretter, som har mange kull, og de husker oss godt - men verken de eller jeg har noe behov for masse kontakt. Har jeg noe konkret å spørre om, så svarer de ærlig og kontant; ellers har de såpass mange kull og lever og ånder så mye for hund og trening og avl at de ikke har tid til å drive flittig brevveksling, mailing og telefonkontakt.

Ellers så later det til at mange "normale valpekjøpere" - altså kanskje ikke de litt ekstra interesserte, som kanskje teller de fleste av dem her inne på forumet - ikke alltid selv er så veldig heftige på kontakten. Det forteller iallfall en god del av mine oppdretterbekjente om. Folk melder seg gjerne flittig første året, så dabber det av - så dukker kanskje enkelte av hannhundkjøperne opp igjen når lille valpen er rundt halvannet-to år, og undrer over hvordan hannhunden deres "plutselig" er... Noen får man flittigere kontakt med, særlig de som blir litt mer bitt av rasen og vil lære mer.

[Raksha]

Jeg er veldig fornøyd med oppdretteren til Abby. Jeg har ikke særlig problemer med selve hundeholdet, men det er moro å fortelle hvordan hun er og høre hvordan mora og bestemora er. Sendte melding da Abby fikk løpetid og fikk hyggelig melding tilbake med en gang. Vi har mailkontakt og hun passa Abby mens jeg var på ferie en uke og vi blir stadig invitert på besøk når det måtte passe.

Rikke sin oppdretter har jeg ingenting til overs for. Hun har fine hunder, og der stopper det.

Aro vet jeg ikke hvor kommer fra. Har null kontakt med forige eiere. Rexie sin oppdretter var jeg for ung til å tenke på å ta opp kontakta med. Mulig de prøvde. Det vet jeg ikke.

Det jeg ønsker av oppdretteren er oppfølging, ikke nødvendigvis en ny venn, men at vedkommende bryr seg om hunden den har solgt og svarer på eventuelle spørsmål eller sier takk for oppdateringer. Jeg syns det er hyggelig å kunne spørre hvordan det går med kullsøsken og "sammenligne" utviklingen dems via oppdretter. Siden oppdretter til Abby har endel av slekta hennes så syns jeg det er fint å høre hvordan det går med dem og hvordan de er.

[Maria]

Jeg har veldig god kontakt med oppdretteren "min", og det er jeg utrolig glad for. Både hun og han er blitt venner av meg, tross at de er voksene mennesker.

Helt siden jeg ble interessert i rasen har jeg snakket ansikt til ansikt, over mail eller på telefon med oppdretteren. Hun har svart på alt jeg har måttet lure på og hun har alltid villet snakke med meg når jeg ringer enten for å skravle eller for å få ut frustrasjon eller glede. Da vi hentet Chessea sov vi over og fikk ennå bedre kontakt med oppdretteren og hennes familie. Nå har jeg sovet der mange ganger og er alltid velkommen når jeg er i nærheten. Oppdretteren og familien hennes har også sovet over hos oss ved flere anledninger. Vi treffes ganske ofte selv om de bor 8 timer unna meg, og jeg er veldig glad for at hun/de viser interesse for å være sammen med og å snakke med meg. Vi snakker ofte på telefon og ofte på mail, og jeg får ta mye del i kennelen. I vinter fikk jeg være med og oppleve stell av nyfødte valper (vi kom to timer for sent til å se fødselen). Jeg har lært masse på den tiden jeg har kjent Crystal og co.

Jeg kunne ikke funnet noen bedre oppdretter føler jeg.

[nullet]

Alle dere som mener dere har verdens beste oppdretter... Dere tar feil! For henne tror jeg faktiskjeg har funnet!!

Har hatt mange hunder og oppdretterne har variert fra fullstendig fraværende til meget interesserte. Det jeg etterhvert har lært å vektlegge er oppdretters kunnskaper og avls-strategi.

Oppdretter til min nest eldste er et levende leksikon når det gjelder avl; styrke og svakheter på de ulike linjene. Hennes langsiktige avls-mål er helt i tråd med hva jeg mener er viktig å satse på. Hun er i tillegg meget dyktig hundefører og høyt utdannet instruktør / dommer innenfor 4 ulike hundesporter. Hun har lang fartstid med rasen, og hennes oppdrett befinner seg høyt oppe på resultatlistene. Hun har få kull og stiller krav til valpekjøperne. I tillegg er hun meget hyggelig, og deler gjerne all sin kunnskap med andre samtidig som hun er åpen for nye tanker og ideer. Hun tar imot alle bekymringer og stiller opp 24/7. Hun legger ikke skjul på hennes hunder ikke er perfekte, men at hun hele tiden jobber for å få fram den ultimate hund! Hennes faste utsagn; "Brain AND beauty".

Yngstemann er en import og kommer fra (en for meg) nokså ukjent oppdretter. Har såvidt snakket med ham en gang. Valpen er plukket ut av "mellomsten" sin oppdretteren og det er hun som har avlsrettighetene på han. Så alle spørsmål / informasjon jeg har vedr. denne valpen, sender jeg også til henne.

[Ingvild]

Oppdretter bor nærmere nitti mil unna meg - det sier seg at vi ikke møtes hver helg, for å si det sånn. Jeg har besøkt henne en gang, og sender henne en mail sånn av og til (en gang i mnd ca) med litt om hva Tinka og jeg bedriver tiden vår med. Det tror jeg hun setter pris på, det virker i alle fall slik i svarene jeg får. Ellers så følger vi også litt med på hverandre sine nettsider.

Kontakt med oppdretter for å få hjelp i hundeholdet ser jeg ikke på som nødvendig, jeg har nok av andre folk som bor mye nærmere jeg kan spørre (i tillegg til hundesonen). Men det er hyggelig å holde kontakten litt, fortelle hvordan det går og sånt.

[Wheaten terrier]

Har dessverre lite kontakt med oppdretteren til Tjorven. Har aldri fått noen mail der hun spørr hvordan det går eller noe sånt, det kunne jeg ha ønsket at hun gjorde. At hun viste litt interesse ihvertfall.

Har sendt 1-3 mailer i året for å si ifra om viktige ting som HD-undersøkelse o.l. men ikke fått noe særlig svar der heller.

Men jeg tror at hvis det hadde hatt noe med utstilling å gjøre, så hadde jeg fått svar...

Neste gang jeg skal ha hund ønsker jeg en oppdretter som gir mer oppfølging viser litt interesse for hvordan det går. Det hadde vært koselig:)

[Terrier]

Jeg har ingen kontakt med oppdretter, og savner det heller ikke. Jeg er en sånn som liker at oppdretterene holder seg litt på avstand, men er interesserte og imøtekommende når man har spørsmål.

Jeg er ikke av dem som liker at oppdretterene sender meg SMS og mailer i hytt og pine, tross alt syns jeg det skal være et selger/kjøper forhold. Jeg kjøper en hund, ikke en venninne.

Fint å holde kontakten, men i begrenset omfang synes nå jeg.

[HHC]

Jeg har ingen kontakt med oppdretter, og savner det heller ikke. Jeg er en sånn som liker at oppdretterene holder seg litt på avstand, men er interesserte og imøtekommende når man har spørsmål.

Jeg er ikke av dem som liker at oppdretterene sender meg SMS og mailer i hytt og pine, tross alt syns jeg det skal være et selger/kjøper forhold. Jeg kjøper en hund, ikke en venninne.

Fint å holde kontakten, men i begrenset omfang synes nå jeg.

Så du syntes ikke det er koselig med en sms/mail om

"Så flott det var A på hoftene"

"Gratulerer med flott resultat i helgen"

Jaja...

[Aya]

Nei, Knott sin oppdretter har jeg absolutt ingen kontakt med. Regner med at det blir bedre når vi begynner å trene gjeting! Både Puma og Felix sine oppdrettere har vært utrolig, utrolig greie, Puma sin kjente jeg fra før, men fra begge fikk jeg tilbudt ny, gratis valp fra hvilken som helst kombinasjon, unghund dersom jeg heller ville det, hjelp til trening osv. Veldig koselig! Men jeg liker å føle at hunden er "min", og en oppdretter som "blander" seg veldig mye utenom svar på mailer/telefoner og møter på utstillinger o.l. er ikke nødvendigvis noen hit for meg.

[Terrier]

Så du syntes ikke det er koselig med en sms/mail om

"Så flott det var A på hoftene"

"Gratulerer med flott resultat i helgen"

Jaja...

Jeg skrev i "hytt og pine", ikke når det gjelder ting som er av interesse som f.eks hundens helse. Koselig at oppdretteren legger merke til gode resultater, ja - nødvendig? - nei.

[siljestokka]

Jaja.. Min "oppdretter" har jeg ikke snakt med i ettertid. vet ikke om det kan kalles oppdrett engang. Hunden min er vell helst " a mistake" . Vet ikke helt hva ord jeg skal bruke.

[Mardina]

De første årene hadde vi god kontakt og hadde jevnlige Airedale treff... Men de siste 3-4 årene har det ikke blitt noe av Man må vel helst ta intiativ til sånn selv og så langt har jeg ikke kommet enda

Men når det gjelder oppdretter til Dina har jeg vel bare utelukkende positive ting å si om han Han er virkelig en grei fyr, som ringte masse og sendte mail og lurte på hvordan det gikk og sånn... Veldig hyggelig Men når tror jeg desverre han er sluttet med oppdrett av Airedale Noe som i og for seg er synd, fordi han var/er kunnskapsrik og kan mye Men man kan vel ikke få alt her i verden heller Hehe!