Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon, amputasjon eller gud forby avlive?


Mari

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Hjelpes, jeg har jo helt glemt å oppdatere!

Det gikk så bra som det kunne gå! Og alle hjerter gleder seg. Røntgenbildene viser bedring i beinet, og bløtvevet er nesten helt tipp topp igjen. Så antibiotikaen virker iallefall! Vi er et skritt nærmere en løsning.

Selvsagt betyr ikke dette at det ikke blir operasjon, iallefall ikke enda. Vi skal ta nye røntgenbilder den 17. sept for å se hvordan ståa er da.

Jeg får ikke vite om antibiotikaen har fungert 100% før han er blitt helt frisk i beinet og vi tar ham av medisinene for å se om han blir verre igjen. Så det blir vel noen måneder på antiobiotika... Jeg var på apoteket og kjøpte "valuepack" liksom. :devil: 100 stk Synulox til prisen av 70.

Uansett. Jeg så også forskjell på bildene, og tar det som et godt tegn. :P Det kunne se ut som det lå en lliten splint der inne, som isåfall kan være årsaken til hele problematikken. Om det er så (noe jeg håper vi vet med sikkerhet på de neste bildene) han opereres. Men jeg ser for meg at en slik operasjon er langt mindre dramatisk?

Inntill videre får jeg lov til å bruke ham enda mer. Det er vi veldig glade for begge to. Hevelsen er helt borte nå, og beinet var tidligere 3 ganger normal størrelse. Han har et langt bedre bevegelsesmønster, og jeg ser ikke at han halter lengre. Pluss at jeg har vært flink til å jobbe med massering og stretching hjemme, så vi slipper mer fysio inntil videre. Det hjelper på lommeboka.

So. All in all, very good news. Inntil videre. Jeg er bare glad jeg slipper å ta et kjipt valg jeg. Det er iallefall satt på vent.

Takk som spør forresten. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Så flott!

Håper han blir helt frisk nå da! Jeg tenker også at operasjon kanskje blir mindre omfattende nå som problemet er mindre, men jeg vet jo ikke. Isåfall er jo saken annerledes i forhold til amputasjon.

Men, vi får håpe det ikke kommer til det! :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ny oppdatering om Töddelfnutt!

Vi var og knipset nye bilder på mandag, og det ser enda bedre ut enn sist! Veterinæren tror vi slipper unna operasjon til og med, selv om det er litt tidlig å si noe sikkert enda. Det som så ut som en splint på forrige bilder (og som sannsynligvis er det) ser ut til å gro fint. Jeg får lov til å bruke ham enda mer nå, og en überlykkelig Töddel løp tulling uten mål og mening i Middelalderparken i dag. Han var så glad at han tryna litt et par ganger. :lol:

Vi skal tilbake 12. okt for å ta blodprøver for å se om han fortsatt har infeksjon i kroppen. Om det ser bra ut skal vi ta ham av antibiotika. Det blir virkelig spennende! Jeg testet han ut uten smertestillende en dag, men da haltet han bittelitt igjen. Puttet ham på igjen, men på en lavere dose denne gang. Virker som det går bra.

Så i neste uke drar jeg forhåpentligvis på velfortjent ferie og legger igjen alle bekymringer og pannerynker hjemme i fjorten dager. Wee!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra! Han fortjener virkelig å "få et godt hundeliv" fremover, og det er jeg sikker på at han får hos deg... :lol:

Og for dere som ikke har truffet flotte Töddel-gutten ennå, han er bare vakker og helt skjønn... :P En skikkelig fotballgal godgutt...

jeg har truffet Töddel i dag... banana banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk folkens! Jeg tør nesten ikke å håpe på at dette går bra. Mitt hundehold er beviset på Murphys law, liksom. :lol:

Men positive tanker, og positive ord og alt det der. :P

Og for dere som ikke har truffet flotte Töddel-gutten ennå, han er bare vakker og helt skjønn... :P En skikkelig fotballgal godgutt...

:P Skal hilse fra Töddel å si at fotball er øverst på julegaveønskelista fra Onkel Snorre! Hehe! Håper onsdagene framover vil få ønsket til å hoppe litt nedover på lista jeg, men jeg er muligens litt naiv. :P

jeg har truffet Töddel i dag... banana banana

Og du er jammen ikke alene om å være forelsket! Innimellom all irritasjonen selvsagt, bare ikke si det til Töddel... :P

Jommen godt han har utseende med seg den "lille" blonde supermodellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Vi var på ny sjekk av beinet til Töddel på mandag, en av mange i rekken. Jeg burde nesten ha fått mengderabatt hos veterinæren. :)

Uansett, røntgenbilder ble tatt, og endelig er antibiotikaen pælma i søpla! Etter å ha blitt tråkket på, spyttet på og maltraktert til det ugjenkjennelige. Og ikke minst en lang sermoni basert på saftige kraftutrykk, rituelle forbannelser og voodoodukker.

Yaay!

Beinet er så sterkt som det kan bli nå, og selv om det ikke er 100% enda er det bare regenerering av vevet som står igjen. Det kan ta flere år før det er helt friskt, men jeg fikk klar beskjed om at nå skal jeg behandle ham som en frisk hund. Han er en frisk hund!

Etter nærmere 6 måneder med medisinering, kiropraktorbehandling (pga av feilbelastiing), unevnelig mange veterinærbesøk, like mange kronasjer, tøying, bøying, strekking og et hav av bekymringer, legger vi den lange veien mot frisk hund endelig bak oss. Vi er i mål!

Med mindre han blir verre igjen, selvsagt. Men veterinæren har skrevet inn i journalen hans at han skal holde seg frisk nå, så han har å følge doktorens ordrer.

De gode nyhetene ble feiret med å trekke kjetting et lite stykke, noe han synes var fantastisk og halen gikk i ett. Nå skal tassen få kjørt seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig! En sånn gladhistorie burde egentlig vært i Hundesport syns jeg :) (egentlig burde du hatt en fast spalte der, jeg er helt sikker på at flere enn oss soniser hadde syns at den gærne kamphunddama hadde vært fornøyelig *ler*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker, bukker, nikker og neier. :)

Kom inn fra morgenturen i dag, og både jeg og Töddel vimet inn på kjøkkenet for å innta morgendosen med antibiotika. Men lo and behold! Intet annet enn rester av rosa Synulox-pulver på kjøkkenbenken! :) Så da fikk'en liksågodt et par Frolic helt uten piller inni. Foten må jo få noe å gro på. :)

Hundesport? Le petit moi? Jeg lol'er. Spørs om NKK vil ha en sånn blandingshundeier som meg blandt sine biddragsytere gitt. Jeg kan jo inspirere til innkjøp av flere slike vemmelig kopier av rasehunder vet dere. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar




  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...