Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting


Førstegangseier

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk så gode tilbakemeldinger på min forrige tråd, at jeg prøver igjen med det som er problem nr.2.

Valpen min biter så vanvittig! I perioder har det vært litt bedre, men nå synes jeg det "tar helt av" igjen. Det er visst ingenting som ikke kan bites på virker det som.

I begynnelsen var det stort sett litt hender og stuebordet som fikk gjennomgå samt et bukseben i ny og ne. Nå biter han på det meste som man kan få kjeften rundt. :)

Hva gjør dere andre med dette? Vi prøver å hyle "au" og fjerne oss fra han, men det virker ikke veldig effektivt synes jeg. Har tenkt at kanskje klikkertrening kan gjøre susen, men da må jeg ha en enkel oppskrift. Har boka "Klikkertrening for din hund", men det som står der om bitehemming har foreløpig ikke gitt veldig gode resultater. Jeg tar selvkritikk på det og sier at jeg har nok muligens ikke vært konsekvent nok i forhold til å trene dette bort. :)

Hvor ofte, og hvor lenge skal man klikkertrene med en snart 4 1/2 mnd valp??

Håper på like mange bra svar denne gangen!

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg har så mye nytt å bidra med i tillegg til det som står i alle valpehefter og hundebøker, men jeg kan jo nevne det jeg gjør/har gjort med mine hunder. Først og fremst: Gi valpen tilgang til mange ting det er lov å bite i, ting av hard gummi, tauknuter, kraftige tøyleker etc. Bytt ut disse tingene av og til slik at den alltid har noe som er nytt og spennende. Avled valpen fra det den ikke skal bite i med disse tingene, og gi ros og kos når den biter der den skal. Vær konsekvent med å snu ryggen til valpen hvis den biter deg, ikke gi oppmerksomhet på bitingen, da blir det jo kjempegøy å bite. All lek og kos opphører hvis den biter. Bordben etc kan beskyttes med noe som smaker vondt (men som ikke er giftig!), tabascosaus f.eks.

Og husk at en liten valp ikke skal straffes, da får du bare problemer etter hvert.

Skrevet

Som Pippin&Symra sier, avled med noe annet å bite i. Men det som funket for oss var å gi timeout. Vi puttet valpen i en tom grind (ingen lektøy) et par minutter hver gang det var biting. (Noen mener 30 sek holder) Merket forbedring iløpet av et par dager. Bør virke for hunder med noenlunde flokkinstinkt siden det å være adskilt fra flokken er det verste.

Skrevet

Har god erfaring med timeout, 15-30 sek er stort sett mer enn nok, her må du bare se an din hund. Ikke bruk bur dersom du har det, da får h*n bare negative assosiasjoner med det.

Men uansett hvilken metode du velger å bruke så MÅ du være konsekvent. For å oppnå resultater skal valpen få den samme reaksjonen HVER gang h*n biter.

Skrevet
Har god erfaring med timeout, 15-30 sek er stort sett mer enn nok, her må du bare se an din hund. Ikke bruk bur dersom du har det, da får h*n bare negative assosiasjoner med det.

Men uansett hvilken metode du velger å bruke så MÅ du være konsekvent. For å oppnå resultater skal valpen få den samme reaksjonen HVER gang h*n biter.

OK - jeg skjønner tegninga. Men dersom jeg ikke skal bruke buret, hva bruker jeg da når jeg ikke har "lekegrind" å putte ham i? Prøvde å fjerne han fra dattera mi en gang ved å sette ham inn på do, men da fant han bare dorullen og leke med... Min feil selvsagt..

Andre forslag til hvor timeouten skal foregå?

Takk, takk!

Skrevet

Jeg er ikke tilhenger av å straffe en valp med isolasjon. En valp er en baby og skal først og fremst oppleve trygghet og vennlighet. Snu ryggen til når den biter, da vil den etter hvert forstå at biting ikke lønner seg. Valper er ganske slitsomme, alle problemer kan ikke løses rask og effektivt, men alt blir gradvis bedre, og valpeperioden er jo kort. Barn og valper må holdes under oppsikt når de er sammen, husk at selv små valper kan gi skade hvis de f.eks. biter i ansiktet. Og barn må lære seg at man ALDRI skal være aggresiv mot en valp. Det er også vanskelig for et barn å dempe valpen når det blir for gira eller la valpen være i fred når den vil sove. Slikt er voksnes ansvar. Til en viss grad tror jeg at rolige og forutsigbare omgivelser gir valper som ikke stresser og biter så mye.

Skrevet
OK - jeg skjønner tegninga. Men dersom jeg ikke skal bruke buret, hva bruker jeg da når jeg ikke har "lekegrind" å putte ham i? Prøvde å fjerne han fra dattera mi en gang ved å sette ham inn på do, men da fant han bare dorullen og leke med... Min feil selvsagt..

Andre forslag til hvor timeouten skal foregå?

Vi kjøpte en av de kompostbingene til åtti kroner fra biltema, gjorde jobben utmerket, og de er hendige til flere ting. Lett å slå sammen å ta med hvis valpen skal være på besøk hos noen som del av sosialiseringen også. Og ja, som du sier, buret skal ikke være straff.

Skrevet

Det som har fungert best for oss er å la valpen "bite seg selv". Du lar hånden hvile ved hundens munn,og i det den lekebiter tar du tommeltotten din og vipper valpens tunge over sine egne tennener. Ikke kjeft,poenget er at den skal assosiere bitt med ubehag. Etter 2 ganger er det over. Lykke til med ny hund!

Skrevet
Det som har fungert best for oss er å la valpen "bite seg selv". Du lar hånden hvile ved hundens munn,og i det den lekebiter tar du tommeltotten din og vipper valpens tunge over sine egne tennener. Ikke kjeft,poenget er at den skal assosiere bitt med ubehag. Etter 2 ganger er det over. Lykke til med ny hund!

En litt vondere versjon av å presse ned valpens tunge med tommelen? Huff, likte ikke den jeg..

En ting som har fungert bra for meg og min bitegale terrier som valpebeit helt til hun ble 8mnd(?) er:

-Trening på "slipp" kommando og å slippe ved passitivitet. Det trente jeg mye med leker, og overførte det videre på valpebitingen etterhvert. Resultatet er: jeg kan hærje så mye jeg vil med henne, bruke hendene om jeg vil, men jeg kan slå henne av på null komma niks. Hun har fått en fantastisk go av og på knapp. Når jeg sier det er nok og viser med kroppsspråket mitt at "nå er leken faktisk slutt" - så går hun og legger seg til å sove! Ikke så værst, om jeg får si det selv. :)

Iallefall, å slippe ved passitivitet lærte jeg inn med leker først. Man leker med valpen 5 sek, så holder man leken helt i ro nede ved gulvet. Valpen vil kampe, rive og slite og prøve å få leken til å komme til liv igjen - men vil nok gi opp til slutt. DA begynner leken å røre på seg igjen! Etter noen få rep. vil du se at hunden slipper tak i leken så fort du holder leken i ro for å få leken i gang igjen. Når dette er godt nok innlært, kan man legge på kommando. Jeg har "slipp" og "nå er det nok" som kommandoer. Kommandoen sies idet valpen slipper, og man roser og belønner NÅR den slipper. (belønning= mer lek eller godbiter?) Når det fungerer godt, så sier man "slipp" rett FØR valpen skal til å slippe. Øv mye på det også. Etterhvert vil du ha en valp som slipper på kommando OG når du holder leken i ro. :)

Ang. biting på hender og sånt, så knøyt jeg knyttnevene og holde dem i ro. Da var det kjipt å bite på menneskehender gitt... Har brukt samme metode på andre ting, eller rett og slett fjernet henne fra det eller fjernet tingen fra henne - alt ettersom. ;) Biter hun på møbler har hun blitt fjernet og beit hun på skitne klær så ble de skitne klærne fjernet osv.

Time-out har vi brukt i de værste tilfellene, som når hun faktisk ikke oppfører seg. Valpebiting er lek, og ikke grusomhet fra valpens side.

Skrevet
En litt vondere versjon av å presse ned valpens tunge med tommelen? Huff, likte ikke den jeg..

En ting som har fungert bra for meg og min bitegale terrier som valpebeit helt til hun ble 8mnd(?) er:

-Trening på "slipp" kommando og å slippe ved passitivitet. Det trente jeg mye med leker, og overførte det videre på valpebitingen etterhvert. Resultatet er: jeg kan hærje så mye jeg vil med henne, bruke hendene om jeg vil, men jeg kan slå henne av på null komma niks. Hun har fått en fantastisk go av og på knapp. Når jeg sier det er nok og viser med kroppsspråket mitt at "nå er leken faktisk slutt" - så går hun og legger seg til å sove! Ikke så værst, om jeg får si det selv. :D

Iallefall, å slippe ved passitivitet lærte jeg inn med leker først. Man leker med valpen 5 sek, så holder man leken helt i ro nede ved gulvet. Valpen vil kampe, rive og slite og prøve å få leken til å komme til liv igjen - men vil nok gi opp til slutt. DA begynner leken å røre på seg igjen! Etter noen få rep. vil du se at hunden slipper tak i leken så fort du holder leken i ro for å få leken i gang igjen. Når dette er godt nok innlært, kan man legge på kommando. Jeg har "slipp" og "nå er det nok" som kommandoer. Kommandoen sies idet valpen slipper, og man roser og belønner NÅR den slipper. (belønning= mer lek eller godbiter?) Når det fungerer godt, så sier man "slipp" rett FØR valpen skal til å slippe. Øv mye på det også. Etterhvert vil du ha en valp som slipper på kommando OG når du holder leken i ro. :D

Ang. biting på hender og sånt, så knøyt jeg knyttnevene og holde dem i ro. Da var det kjipt å bite på menneskehender gitt... Har brukt samme metode på andre ting, eller rett og slett fjernet henne fra det eller fjernet tingen fra henne - alt ettersom. :P Biter hun på møbler har hun blitt fjernet og beit hun på skitne klær så ble de skitne klærne fjernet osv.

Time-out har vi brukt i de værste tilfellene, som når hun faktisk ikke oppfører seg. Valpebiting er lek, og ikke grusomhet fra valpens side.

WOW!! Det må jeg si var rett og slett imponerende! :lol: Det skal jeg prøve!! Han er faktisk ganske lærevillig (det var jo derfor jeg ville ha en Border Collie som jeg kan lære masse og jobbe mye med), og ber om å få gjøre meg til lags når vi trener på nye ting ute på tur blant annet (som litt kontakttrening, touche med snuten før han får godbit osv.). Dette ga blod på tann - tror jammen jeg prøver nå med en gang jeg..

Takk!!

Skrevet
Jeg vet ikke om jeg har så mye nytt å bidra med i tillegg til det som står i alle valpehefter og hundebøker, men jeg kan jo nevne det jeg gjør/har gjort med mine hunder. Først og fremst: Gi valpen tilgang til mange ting det er lov å bite i, ting av hard gummi, tauknuter, kraftige tøyleker etc. Bytt ut disse tingene av og til slik at den alltid har noe som er nytt og spennende. Avled valpen fra det den ikke skal bite i med disse tingene, og gi ros og kos når den biter der den skal. Vær konsekvent med å snu ryggen til valpen hvis den biter deg, ikke gi oppmerksomhet på bitingen, da blir det jo kjempegøy å bite. All lek og kos opphører hvis den biter. Bordben etc kan beskyttes med noe som smaker vondt (men som ikke er giftig!), tabascosaus f.eks.

Og husk at en liten valp ikke skal straffes, da får du bare problemer etter hvert.

Men viss valpen forsetter å bite deg i beinet/buksa sjølv om du har snudd ryggen til den då? Valpen min syns det er minst like gøy, og valpetenner er skarpe og får ganske vondt av bitingen!

Når det gjelder Time-Out så må eg sei at eg ærlig talt har ingen rom i huset der eg kan plassere valpen når den gjer noko gale. Alle rom har noko kjempe gøy å leike meg og div. Dessuten viss man bruker "alene tid" som straff, korleis skal då valpen veta om det er straff eller ikkje den gangen han faktisk skal vera åleina, når du skal ut eller noko i den dur?

Skrevet

Man må vel vurdere den enkelte hund, når det kommer til metode. Jeg vil heller ikke straffe noen valp, nei, men dette med å overse og timeout... det synes jeg blir å unødig komplisere en ting som faktisk er relativt enkel. En hund som valpebiter til den er ÅTTE MÅNEDER... det er litt drøyt, og jeg har sett flere tråder blant annet på et annet forum der eier later til å tro at "valpen" på året, halvannet fremdeles "valpebiter" - og det blir et problem når det dreier seg om store hunderaser.

Valpebiting er for SMÅ valper en "kontaktmåte", de undersøker ting med tennene og munnen. Siden så klør det i tennene, og i "virkelysten". Så skjer det vel, at noen nærmest ikke får lært inn at biting ikke er særlig stas når valpen kommer over en viss alder, og da snakker vi kanskje fire-fem måneder - eller kanskje at man ufrivillig og ubevisst på et eller annet vis forsterker det.

For mange som tror de "overser" noe, gir egentlig en respons - særlig når det er større hunderaser. Og så er sirkelen igang. Jeg har stor sans for å se når andre hunder, som er hyggelige mot valper, begynner å sette grenser og si fra at "dette går ikke lenger". Eldstehunden her pleier, når valpene blir for skarptannede, å ta en gjenstand - og så legge seg ned og heve øyebrynet til valpen, hun bruker bytterespekt som en slags "aktiv timeout". Som menneske gjelder det å finne tilsvarende virkemidler.

Valpebiting skal, dersom man nærmest ikke "oppmuntrer" den, gå over ganske greit. Naboen her slet med sin hund, han gikk rundt med rødbitte og vonde hender - og klarte aldri å få til hvordan han skulle unngå det. Pussig, lærer var han, men bikkja taklet han ikke. Og den slags hender er det ingen i vår familie og i vårt lange hundehold som har gått rundt med; vi har vel gjort litt forskjellig, alt ettersom hva som har vært "moderne" der og da, men det har uansett gått seg til. Og det lenge før hunden egentlig er over mot unghund.

Det er vanskelig å forklare uten å se, men pr idag gjør jeg vel litt som Pippin, samt å stoppe valpen ved å holde den så den ikke FÅR bitt og gnagd på meg, og roet den, gitt den noe annet igjen. Eldstehunden her var en ekte krokodille, men det var forventet, så det ble ikke noe problem å håndtere for oss, og tidlig var det borte også. Lydhøre hunder er desto mer lydhøre for ros, så det å rose alternativet, rose når den ikke biter,slike ting, er også viktige.

Og jeg sier også et litt strengt og mørkt "ehe" når de "prøver seg frem" med å bite også jeg -når de er blitt litt eldre og har mer styring og utforskertrang. Slik jeg ser hundene her alltid gjør - de tolerer litt, men når de litt eldre valpen bestemmer seg for "nå skal jeg se HVOR hardt jeg kan bite, og hva han gjør da", så tolererer de det ikke lenger. Mine voksenhunder har da bestemt vist sin misnøye - dog uten å bli sinte eller harde, med mindre ikke det har gjort hinsides vondt - da har de sagt kontant og spontant fra, og deretter gjerne gjort noe annet - som gir dem "lov" til å si fra hvis den innpåslitne valpen følger etter (som å ta en gjenstand og legge seg ned med den, som egentlig også er en måte å styre leken over til noe annet på).

Jeg liker et dynamisk forhold til hunden, at jeg faktisk kan si fra "det gidder jeg ikke" aktivt - dog uten å ødelegge tilliten, samtidig som jeg gir et alternativ og roser all annen atferd som kommer istedet.

Men timeout synes jeg blir helt på siden; de som klarer å time en timeout så hunden faktisk KLARER å sette den i forbindelse med bitingen på hendene... de tror jeg er få. Og da blir det jo meningsløst. Nokså mange hundeeiere har vellykket oppdratt hunder før sistemann ut oppfant timeouten.... for å si det slik.

Skrevet

Jepp, hun valpebeit til hun var 8mnd. Vi prøvde nok det aller meste, men sambo har ikke alltid vært så konsekvent av seg og jeg mistenker det for å ha en stor grunn til bitinga. Det VAR nettopp det, en kontaktmåte eller noe sånt, som du sier. Hun hadde det gøy og fikk oppmerksomhet når hun beit i hender. Hun tok alltid tak i en hånd under kos, for å tygge litt. Ikke hardt, men liksom bare for å ha kontakt. Det har aldri gått ut over noen andre enn meg og sambo da, gjester og mennesker hun treffer andre plasser har aldri vært noe biteobjekt for henne. Det gikk over i 4mndsalderen da vi jobbet mye med det.

Hvorfor forstår de fleste hunder "ehe" eller "a'a" forresten? Det er blitt en "la vær" lyd her også, uten noen form for innlæring... Sambo bruker fortsatt NEI!! da. :glare:

Jeg tror egentlig det viktigste er noen få ting;

-å være KONSEKVENT

-UNNGÅ at valpen får tygge på deg

-Ikke la valpen oppnå noe med bitinga si

Skrevet
Men viss valpen forsetter å bite deg i beinet/buksa sjølv om du har snudd ryggen til den då? Valpen min syns det er minst like gøy, og valpetenner er skarpe og får ganske vondt av bitingen!

Når det gjelder Time-Out så må eg sei at eg ærlig talt har ingen rom i huset der eg kan plassere valpen når den gjer noko gale. Alle rom har noko kjempe gøy å leike meg og div. Dessuten viss man bruker "alene tid" som straff, korleis skal då valpen veta om det er straff eller ikkje den gangen han faktisk skal vera åleina, når du skal ut eller noko i den dur?

Du svarer egentlig deg selv her.. hvis den synes det er artig når du "ignorerer" så sier det seg selv at denne metoden ikke fungerer.

Dette problemet hadde jeg med Sofus. Og som Akela sier, så er det ikke valpebiting når hunden er blitt 8-9 mnd. da er det en ufordragelig dårlig oppførsel. Dette hadde jeg også med Sofus.

Prøvde time-out seff uten noen super respons (igjen, som akela sa, det er vanskelig å få det timet sånn at hunden kobler). Men når det da ikke fungerer (dvs at den negative adferden minsker), så må man bare se seg om etter andre ting.

Har du forsøkt å skrike "AU" og fjerne deg?

"Au" alene fungerte dårlig på Sofus da han ble mer giret av dette... Uansett, siden Sofus da ble stor og ufordragelig så begynte jeg å ta denne treningen utendørs. Han var bundet i bånd i treet og jeg lekte med ham. Så snart han begynte å bite, var det først "AU", hvis han ikke sluttet, så gikk jeg bort fra ham og "lekte" med meg selv. Så tilbake til ham.. og småleke, biting = "AU", hvis ingen respons fra ham så gikk jeg igjen. Hele tiden kunne han se meg, men cluet var bare om jeg lekte med ham eller andre ting.

Dette slo inn tilslutt. Summasumarum så kan du prøve ex antall metoder, noen bedre enn andre men det er som regel bare en som fungerer på DIN hund. Gi hver måte minimum to uker og hold et øye med om adferden tiltar eller avtar. Avtar den, så er du på rett vei og FORTSETTER med den metoden du holder på med.

"kos deg" :wub:

Skrevet
Hvorfor forstår de fleste hunder "ehe" eller "a'a" forresten? Det er blitt en "la vær" lyd her også, uten noen form for innlæring... Sambo bruker fortsatt NEI! da. :glare:

Tipper det går på at da er det bare lyden. Ordet skjønner de jo uansett ikke, men de skjønner jo at man er sint når man brøler "nei" :rolleyes: Jeg bruker lyden fordi jeg syns det er utrolig irriterende å ha et ord der de skal stoppe helt med det de driver med og som samtidig brukes HELE tiden ellers. Det blir de så forvirret av. Helt borte er ikke nei-ordet, men vi jobber det vekk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...