Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting


Førstegangseier

Recommended Posts

Jeg fikk så gode tilbakemeldinger på min forrige tråd, at jeg prøver igjen med det som er problem nr.2.

Valpen min biter så vanvittig! I perioder har det vært litt bedre, men nå synes jeg det "tar helt av" igjen. Det er visst ingenting som ikke kan bites på virker det som.

I begynnelsen var det stort sett litt hender og stuebordet som fikk gjennomgå samt et bukseben i ny og ne. Nå biter han på det meste som man kan få kjeften rundt. :)

Hva gjør dere andre med dette? Vi prøver å hyle "au" og fjerne oss fra han, men det virker ikke veldig effektivt synes jeg. Har tenkt at kanskje klikkertrening kan gjøre susen, men da må jeg ha en enkel oppskrift. Har boka "Klikkertrening for din hund", men det som står der om bitehemming har foreløpig ikke gitt veldig gode resultater. Jeg tar selvkritikk på det og sier at jeg har nok muligens ikke vært konsekvent nok i forhold til å trene dette bort. :)

Hvor ofte, og hvor lenge skal man klikkertrene med en snart 4 1/2 mnd valp??

Håper på like mange bra svar denne gangen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg har så mye nytt å bidra med i tillegg til det som står i alle valpehefter og hundebøker, men jeg kan jo nevne det jeg gjør/har gjort med mine hunder. Først og fremst: Gi valpen tilgang til mange ting det er lov å bite i, ting av hard gummi, tauknuter, kraftige tøyleker etc. Bytt ut disse tingene av og til slik at den alltid har noe som er nytt og spennende. Avled valpen fra det den ikke skal bite i med disse tingene, og gi ros og kos når den biter der den skal. Vær konsekvent med å snu ryggen til valpen hvis den biter deg, ikke gi oppmerksomhet på bitingen, da blir det jo kjempegøy å bite. All lek og kos opphører hvis den biter. Bordben etc kan beskyttes med noe som smaker vondt (men som ikke er giftig!), tabascosaus f.eks.

Og husk at en liten valp ikke skal straffes, da får du bare problemer etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Pippin&Symra sier, avled med noe annet å bite i. Men det som funket for oss var å gi timeout. Vi puttet valpen i en tom grind (ingen lektøy) et par minutter hver gang det var biting. (Noen mener 30 sek holder) Merket forbedring iløpet av et par dager. Bør virke for hunder med noenlunde flokkinstinkt siden det å være adskilt fra flokken er det verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har god erfaring med timeout, 15-30 sek er stort sett mer enn nok, her må du bare se an din hund. Ikke bruk bur dersom du har det, da får h*n bare negative assosiasjoner med det.

Men uansett hvilken metode du velger å bruke så MÅ du være konsekvent. For å oppnå resultater skal valpen få den samme reaksjonen HVER gang h*n biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har god erfaring med timeout, 15-30 sek er stort sett mer enn nok, her må du bare se an din hund. Ikke bruk bur dersom du har det, da får h*n bare negative assosiasjoner med det.

Men uansett hvilken metode du velger å bruke så MÅ du være konsekvent. For å oppnå resultater skal valpen få den samme reaksjonen HVER gang h*n biter.

OK - jeg skjønner tegninga. Men dersom jeg ikke skal bruke buret, hva bruker jeg da når jeg ikke har "lekegrind" å putte ham i? Prøvde å fjerne han fra dattera mi en gang ved å sette ham inn på do, men da fant han bare dorullen og leke med... Min feil selvsagt..

Andre forslag til hvor timeouten skal foregå?

Takk, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke tilhenger av å straffe en valp med isolasjon. En valp er en baby og skal først og fremst oppleve trygghet og vennlighet. Snu ryggen til når den biter, da vil den etter hvert forstå at biting ikke lønner seg. Valper er ganske slitsomme, alle problemer kan ikke løses rask og effektivt, men alt blir gradvis bedre, og valpeperioden er jo kort. Barn og valper må holdes under oppsikt når de er sammen, husk at selv små valper kan gi skade hvis de f.eks. biter i ansiktet. Og barn må lære seg at man ALDRI skal være aggresiv mot en valp. Det er også vanskelig for et barn å dempe valpen når det blir for gira eller la valpen være i fred når den vil sove. Slikt er voksnes ansvar. Til en viss grad tror jeg at rolige og forutsigbare omgivelser gir valper som ikke stresser og biter så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - jeg skjønner tegninga. Men dersom jeg ikke skal bruke buret, hva bruker jeg da når jeg ikke har "lekegrind" å putte ham i? Prøvde å fjerne han fra dattera mi en gang ved å sette ham inn på do, men da fant han bare dorullen og leke med... Min feil selvsagt..

Andre forslag til hvor timeouten skal foregå?

Vi kjøpte en av de kompostbingene til åtti kroner fra biltema, gjorde jobben utmerket, og de er hendige til flere ting. Lett å slå sammen å ta med hvis valpen skal være på besøk hos noen som del av sosialiseringen også. Og ja, som du sier, buret skal ikke være straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som har fungert best for oss er å la valpen "bite seg selv". Du lar hånden hvile ved hundens munn,og i det den lekebiter tar du tommeltotten din og vipper valpens tunge over sine egne tennener. Ikke kjeft,poenget er at den skal assosiere bitt med ubehag. Etter 2 ganger er det over. Lykke til med ny hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som har fungert best for oss er å la valpen "bite seg selv". Du lar hånden hvile ved hundens munn,og i det den lekebiter tar du tommeltotten din og vipper valpens tunge over sine egne tennener. Ikke kjeft,poenget er at den skal assosiere bitt med ubehag. Etter 2 ganger er det over. Lykke til med ny hund!

En litt vondere versjon av å presse ned valpens tunge med tommelen? Huff, likte ikke den jeg..

En ting som har fungert bra for meg og min bitegale terrier som valpebeit helt til hun ble 8mnd(?) er:

-Trening på "slipp" kommando og å slippe ved passitivitet. Det trente jeg mye med leker, og overførte det videre på valpebitingen etterhvert. Resultatet er: jeg kan hærje så mye jeg vil med henne, bruke hendene om jeg vil, men jeg kan slå henne av på null komma niks. Hun har fått en fantastisk go av og på knapp. Når jeg sier det er nok og viser med kroppsspråket mitt at "nå er leken faktisk slutt" - så går hun og legger seg til å sove! Ikke så værst, om jeg får si det selv. :)

Iallefall, å slippe ved passitivitet lærte jeg inn med leker først. Man leker med valpen 5 sek, så holder man leken helt i ro nede ved gulvet. Valpen vil kampe, rive og slite og prøve å få leken til å komme til liv igjen - men vil nok gi opp til slutt. DA begynner leken å røre på seg igjen! Etter noen få rep. vil du se at hunden slipper tak i leken så fort du holder leken i ro for å få leken i gang igjen. Når dette er godt nok innlært, kan man legge på kommando. Jeg har "slipp" og "nå er det nok" som kommandoer. Kommandoen sies idet valpen slipper, og man roser og belønner NÅR den slipper. (belønning= mer lek eller godbiter?) Når det fungerer godt, så sier man "slipp" rett FØR valpen skal til å slippe. Øv mye på det også. Etterhvert vil du ha en valp som slipper på kommando OG når du holder leken i ro. :)

Ang. biting på hender og sånt, så knøyt jeg knyttnevene og holde dem i ro. Da var det kjipt å bite på menneskehender gitt... Har brukt samme metode på andre ting, eller rett og slett fjernet henne fra det eller fjernet tingen fra henne - alt ettersom. ;) Biter hun på møbler har hun blitt fjernet og beit hun på skitne klær så ble de skitne klærne fjernet osv.

Time-out har vi brukt i de værste tilfellene, som når hun faktisk ikke oppfører seg. Valpebiting er lek, og ikke grusomhet fra valpens side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt vondere versjon av å presse ned valpens tunge med tommelen? Huff, likte ikke den jeg..

En ting som har fungert bra for meg og min bitegale terrier som valpebeit helt til hun ble 8mnd(?) er:

-Trening på "slipp" kommando og å slippe ved passitivitet. Det trente jeg mye med leker, og overførte det videre på valpebitingen etterhvert. Resultatet er: jeg kan hærje så mye jeg vil med henne, bruke hendene om jeg vil, men jeg kan slå henne av på null komma niks. Hun har fått en fantastisk go av og på knapp. Når jeg sier det er nok og viser med kroppsspråket mitt at "nå er leken faktisk slutt" - så går hun og legger seg til å sove! Ikke så værst, om jeg får si det selv. :D

Iallefall, å slippe ved passitivitet lærte jeg inn med leker først. Man leker med valpen 5 sek, så holder man leken helt i ro nede ved gulvet. Valpen vil kampe, rive og slite og prøve å få leken til å komme til liv igjen - men vil nok gi opp til slutt. DA begynner leken å røre på seg igjen! Etter noen få rep. vil du se at hunden slipper tak i leken så fort du holder leken i ro for å få leken i gang igjen. Når dette er godt nok innlært, kan man legge på kommando. Jeg har "slipp" og "nå er det nok" som kommandoer. Kommandoen sies idet valpen slipper, og man roser og belønner NÅR den slipper. (belønning= mer lek eller godbiter?) Når det fungerer godt, så sier man "slipp" rett FØR valpen skal til å slippe. Øv mye på det også. Etterhvert vil du ha en valp som slipper på kommando OG når du holder leken i ro. :D

Ang. biting på hender og sånt, så knøyt jeg knyttnevene og holde dem i ro. Da var det kjipt å bite på menneskehender gitt... Har brukt samme metode på andre ting, eller rett og slett fjernet henne fra det eller fjernet tingen fra henne - alt ettersom. :P Biter hun på møbler har hun blitt fjernet og beit hun på skitne klær så ble de skitne klærne fjernet osv.

Time-out har vi brukt i de værste tilfellene, som når hun faktisk ikke oppfører seg. Valpebiting er lek, og ikke grusomhet fra valpens side.

WOW!! Det må jeg si var rett og slett imponerende! :lol: Det skal jeg prøve!! Han er faktisk ganske lærevillig (det var jo derfor jeg ville ha en Border Collie som jeg kan lære masse og jobbe mye med), og ber om å få gjøre meg til lags når vi trener på nye ting ute på tur blant annet (som litt kontakttrening, touche med snuten før han får godbit osv.). Dette ga blod på tann - tror jammen jeg prøver nå med en gang jeg..

Takk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg har så mye nytt å bidra med i tillegg til det som står i alle valpehefter og hundebøker, men jeg kan jo nevne det jeg gjør/har gjort med mine hunder. Først og fremst: Gi valpen tilgang til mange ting det er lov å bite i, ting av hard gummi, tauknuter, kraftige tøyleker etc. Bytt ut disse tingene av og til slik at den alltid har noe som er nytt og spennende. Avled valpen fra det den ikke skal bite i med disse tingene, og gi ros og kos når den biter der den skal. Vær konsekvent med å snu ryggen til valpen hvis den biter deg, ikke gi oppmerksomhet på bitingen, da blir det jo kjempegøy å bite. All lek og kos opphører hvis den biter. Bordben etc kan beskyttes med noe som smaker vondt (men som ikke er giftig!), tabascosaus f.eks.

Og husk at en liten valp ikke skal straffes, da får du bare problemer etter hvert.

Men viss valpen forsetter å bite deg i beinet/buksa sjølv om du har snudd ryggen til den då? Valpen min syns det er minst like gøy, og valpetenner er skarpe og får ganske vondt av bitingen!

Når det gjelder Time-Out så må eg sei at eg ærlig talt har ingen rom i huset der eg kan plassere valpen når den gjer noko gale. Alle rom har noko kjempe gøy å leike meg og div. Dessuten viss man bruker "alene tid" som straff, korleis skal då valpen veta om det er straff eller ikkje den gangen han faktisk skal vera åleina, når du skal ut eller noko i den dur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må vel vurdere den enkelte hund, når det kommer til metode. Jeg vil heller ikke straffe noen valp, nei, men dette med å overse og timeout... det synes jeg blir å unødig komplisere en ting som faktisk er relativt enkel. En hund som valpebiter til den er ÅTTE MÅNEDER... det er litt drøyt, og jeg har sett flere tråder blant annet på et annet forum der eier later til å tro at "valpen" på året, halvannet fremdeles "valpebiter" - og det blir et problem når det dreier seg om store hunderaser.

Valpebiting er for SMÅ valper en "kontaktmåte", de undersøker ting med tennene og munnen. Siden så klør det i tennene, og i "virkelysten". Så skjer det vel, at noen nærmest ikke får lært inn at biting ikke er særlig stas når valpen kommer over en viss alder, og da snakker vi kanskje fire-fem måneder - eller kanskje at man ufrivillig og ubevisst på et eller annet vis forsterker det.

For mange som tror de "overser" noe, gir egentlig en respons - særlig når det er større hunderaser. Og så er sirkelen igang. Jeg har stor sans for å se når andre hunder, som er hyggelige mot valper, begynner å sette grenser og si fra at "dette går ikke lenger". Eldstehunden her pleier, når valpene blir for skarptannede, å ta en gjenstand - og så legge seg ned og heve øyebrynet til valpen, hun bruker bytterespekt som en slags "aktiv timeout". Som menneske gjelder det å finne tilsvarende virkemidler.

Valpebiting skal, dersom man nærmest ikke "oppmuntrer" den, gå over ganske greit. Naboen her slet med sin hund, han gikk rundt med rødbitte og vonde hender - og klarte aldri å få til hvordan han skulle unngå det. Pussig, lærer var han, men bikkja taklet han ikke. Og den slags hender er det ingen i vår familie og i vårt lange hundehold som har gått rundt med; vi har vel gjort litt forskjellig, alt ettersom hva som har vært "moderne" der og da, men det har uansett gått seg til. Og det lenge før hunden egentlig er over mot unghund.

Det er vanskelig å forklare uten å se, men pr idag gjør jeg vel litt som Pippin, samt å stoppe valpen ved å holde den så den ikke FÅR bitt og gnagd på meg, og roet den, gitt den noe annet igjen. Eldstehunden her var en ekte krokodille, men det var forventet, så det ble ikke noe problem å håndtere for oss, og tidlig var det borte også. Lydhøre hunder er desto mer lydhøre for ros, så det å rose alternativet, rose når den ikke biter,slike ting, er også viktige.

Og jeg sier også et litt strengt og mørkt "ehe" når de "prøver seg frem" med å bite også jeg -når de er blitt litt eldre og har mer styring og utforskertrang. Slik jeg ser hundene her alltid gjør - de tolerer litt, men når de litt eldre valpen bestemmer seg for "nå skal jeg se HVOR hardt jeg kan bite, og hva han gjør da", så tolererer de det ikke lenger. Mine voksenhunder har da bestemt vist sin misnøye - dog uten å bli sinte eller harde, med mindre ikke det har gjort hinsides vondt - da har de sagt kontant og spontant fra, og deretter gjerne gjort noe annet - som gir dem "lov" til å si fra hvis den innpåslitne valpen følger etter (som å ta en gjenstand og legge seg ned med den, som egentlig også er en måte å styre leken over til noe annet på).

Jeg liker et dynamisk forhold til hunden, at jeg faktisk kan si fra "det gidder jeg ikke" aktivt - dog uten å ødelegge tilliten, samtidig som jeg gir et alternativ og roser all annen atferd som kommer istedet.

Men timeout synes jeg blir helt på siden; de som klarer å time en timeout så hunden faktisk KLARER å sette den i forbindelse med bitingen på hendene... de tror jeg er få. Og da blir det jo meningsløst. Nokså mange hundeeiere har vellykket oppdratt hunder før sistemann ut oppfant timeouten.... for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, hun valpebeit til hun var 8mnd. Vi prøvde nok det aller meste, men sambo har ikke alltid vært så konsekvent av seg og jeg mistenker det for å ha en stor grunn til bitinga. Det VAR nettopp det, en kontaktmåte eller noe sånt, som du sier. Hun hadde det gøy og fikk oppmerksomhet når hun beit i hender. Hun tok alltid tak i en hånd under kos, for å tygge litt. Ikke hardt, men liksom bare for å ha kontakt. Det har aldri gått ut over noen andre enn meg og sambo da, gjester og mennesker hun treffer andre plasser har aldri vært noe biteobjekt for henne. Det gikk over i 4mndsalderen da vi jobbet mye med det.

Hvorfor forstår de fleste hunder "ehe" eller "a'a" forresten? Det er blitt en "la vær" lyd her også, uten noen form for innlæring... Sambo bruker fortsatt NEI!! da. :glare:

Jeg tror egentlig det viktigste er noen få ting;

-å være KONSEKVENT

-UNNGÅ at valpen får tygge på deg

-Ikke la valpen oppnå noe med bitinga si

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men viss valpen forsetter å bite deg i beinet/buksa sjølv om du har snudd ryggen til den då? Valpen min syns det er minst like gøy, og valpetenner er skarpe og får ganske vondt av bitingen!

Når det gjelder Time-Out så må eg sei at eg ærlig talt har ingen rom i huset der eg kan plassere valpen når den gjer noko gale. Alle rom har noko kjempe gøy å leike meg og div. Dessuten viss man bruker "alene tid" som straff, korleis skal då valpen veta om det er straff eller ikkje den gangen han faktisk skal vera åleina, når du skal ut eller noko i den dur?

Du svarer egentlig deg selv her.. hvis den synes det er artig når du "ignorerer" så sier det seg selv at denne metoden ikke fungerer.

Dette problemet hadde jeg med Sofus. Og som Akela sier, så er det ikke valpebiting når hunden er blitt 8-9 mnd. da er det en ufordragelig dårlig oppførsel. Dette hadde jeg også med Sofus.

Prøvde time-out seff uten noen super respons (igjen, som akela sa, det er vanskelig å få det timet sånn at hunden kobler). Men når det da ikke fungerer (dvs at den negative adferden minsker), så må man bare se seg om etter andre ting.

Har du forsøkt å skrike "AU" og fjerne deg?

"Au" alene fungerte dårlig på Sofus da han ble mer giret av dette... Uansett, siden Sofus da ble stor og ufordragelig så begynte jeg å ta denne treningen utendørs. Han var bundet i bånd i treet og jeg lekte med ham. Så snart han begynte å bite, var det først "AU", hvis han ikke sluttet, så gikk jeg bort fra ham og "lekte" med meg selv. Så tilbake til ham.. og småleke, biting = "AU", hvis ingen respons fra ham så gikk jeg igjen. Hele tiden kunne han se meg, men cluet var bare om jeg lekte med ham eller andre ting.

Dette slo inn tilslutt. Summasumarum så kan du prøve ex antall metoder, noen bedre enn andre men det er som regel bare en som fungerer på DIN hund. Gi hver måte minimum to uker og hold et øye med om adferden tiltar eller avtar. Avtar den, så er du på rett vei og FORTSETTER med den metoden du holder på med.

"kos deg" :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor forstår de fleste hunder "ehe" eller "a'a" forresten? Det er blitt en "la vær" lyd her også, uten noen form for innlæring... Sambo bruker fortsatt NEI! da. :glare:

Tipper det går på at da er det bare lyden. Ordet skjønner de jo uansett ikke, men de skjønner jo at man er sint når man brøler "nei" :rolleyes: Jeg bruker lyden fordi jeg syns det er utrolig irriterende å ha et ord der de skal stoppe helt med det de driver med og som samtidig brukes HELE tiden ellers. Det blir de så forvirret av. Helt borte er ikke nei-ordet, men vi jobber det vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...