Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokke-gutt!


:)Kine

Recommended Posts

Boris er en 11 mnd gammel boxer/bichon frisè blanding. Vi har nettopp kommet hjem fra en to-ukers ferie hos moren min som har to rottweilere. Begge disse er veldig trygge og flinke til å si ifra når lillegutt ikke oppfører seg, men han gir seg ikke! Det virker som han ikke får med seg noe som skjer når han driver å hopper opp å jokker på de.

Ellers er han slettes ikke noen problemhund, han er veldig trygg og lydig. Han pleier å skjønne at når jeg sier "nei" så er det nok, men når det er andre hunder i nærheten kobler han helt ut. Han har ikke vært noe aggressiv mot andre hunder. Han kan reise litt bust i begynnelsen av hilsinga, men det er alt. Han markerer ganske ofte på tur, men ikke sånn at det er plagsomt.

Eneste grunn jeg tenker på kastrering er fordi det rett og slett ikke funker å ha han rundt andre hunder. Det er umulig å gå tur med han med andre hunder, og det er ikke en tilvenningsting, for nå har vi gått mye tur sammen! Han drar så mye at jeg blir redd for at han ikke får puste, selv om han går i sele. (Han er vanligvis flink til å gå i bånd.)

Han har vært med ned til moren min to ganger før, og da har vi vært der i 1-2 uker, så jeg skulle jo tro han var ferdig med jokkinga nå som de er helt klare på rangen og alt. Når rottisene sier ifra er det helt klart at han underkaster seg. Eneste måten vi får ha ro på er om jeg drar han bort fra bikkjene, og så har han i "ligg" hele tiden.

Jeg vil gjerne ha tanker rundt kastrering av Boris. Vil det hjelpe noe? Jeg vil helst ikke gå igjennom en unødvendig operasjon. Vi skal til veterinær å høre hva han synes, og evt prøve kjemisk kastrering først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Det høres litt ut som min terrier, det du beskriver der. Men jeg har faktisk klart å oppnå ganske mye med han på kort tid, det vil også si skjerpet oppførsel blant andre hunder. Vi fant vår løsning ved klikkerne, håper dere finner deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg tviler sterkt på at kastreringen vil fjerne jokkingen hans. Dette er nok innkapslet som en gedigen, dum vane hos gutten din nå. Hvis hundene ikke får satt ham nok på plass, så ville jeg ha grepet inn som eier og sagt klart ifra! Det ville jeg (og har jeg gjort) uansett. Jokking har jeg aldri tolerert og vil aldri tolerere heller. Det er dessverre alt for mange hundeeiere som ser igjennom fingrene med dette fordi "offeret" ikke sier ifra, ergo plager det ikke heller.. Men jeg finner hele jokkingen ufyselig, uansett om det skyldes stress, følelses av dominans eller ren og skjær idioti. Nå har Sofus aldri reagert noe særlig på "Nei" når han er fokusert på andre hunder (jada, dårlig innlært og alt det der). Så i sånne situasjoner må jeg ta ham fysisk ned fra den andre hunden. Ikke nødvendigvis noe høye skrik og sånt, men rimelig bestemt håndert pluss et "NEI". For dette er faktisk ikke lov!

Mao... du må nok belage deg på å sette ned foten overfor gutten din, mer enn tidligere på dette for å forsøke å bli kvitt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Jeg må innrømme at det er ikke bare-bare å stoppe gutten når han har satt igang denne mer eller mindre flaue oppførselen. Det beste er å være sammen med tisper som sier ifra etter 2 sek og sånn er det bare. Vanilla til Malin gjorde det, og de gikk utrolig bra sammen etterpå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Det synes jeg at du skal fortsette med! Det er nok av eiere som tror det er "godtatt" og en vanlig oppførsel fra en "normal" hannhund..

Men på den oversikten din så glemte du guttene som rir pga stress :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. det var ikke akkurat ment som en irrettesettelse av deg, mer en påpekelse fordi folk veldig gjerne glemmer denne "stress-jokkingen", som er mer et rent overslag når de ikke aner hva mer de kan finne på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...