Gå til innhold
Hundesonen.no

Hypokonder på hundensvegne


Recommended Posts

Skrevet

De siste 4 månedene har vi vært hos veterinæren med Mikey minst 1 gang i måneden. Først var det, greit nok, vaksinering. Deretter måtte vi ned og få trukket en tann som var knekt og som gjorde at han sluttet å spise. Så fikk han et sår som måtte sees på (stygt sår som ble betent og greier). Neste var at vi begynte å lure på om det var noe galt med ryggen hans så da fikk vi røntget den. Det viste seg jo at det er noe galt med ryggen hans (forkalkninger), så det var jo i grunn bra vi gjorde det... Men...

De siste 1-2 månedene har han klødd som besatt! På ryggen har han nå et par områder der mesteparten av det øverste hårlaget er borte og nedover beina er han tynnere i pelsen enn før. Jeg har tenkt og fundert på hva som kan ha forårsaket dette. Men jeg finner ikke noe som tydelig påvirker kløa hans. Fra før av var han jo stressa, men han begynte å klare å være rolig i de fleste situasjoner og vi så tydelig fremgang også i forhold til andre hunder og annet vi har hatt problemer med. Nå klarer han ikke ligge rolig i 5 minutter uten å klø seg frenetisk på et eller annet sted på kroppen.

Jeg tror jeg har gjort alt jeg kan gjøre selv i forhold til kløen hans: Vurdert fôr og lignende, sjekka for udyr i pelsen, hatt jevnlig børsting av han for å få av løse hår, tenkt etter om det er noe han får i seg som kan resultere i kløe osv osv.... Sannsynligvis burdte jeg bare ta en telefon til veterinæren og få bestilt en time til en sjekk av "hud og hår" og kanskje en blodprøve eller to om det er nødvendig, men jeg føler meg som en stor hypokonder på Mikeys vegne når jeg tenker på hvor ofte vi har vært der nede med han så langt i år...

Og hvis han feiler noe mer enn "bare" forkalkningene, om det er noe mere galt.. Hva er da riktig å gjøre? Er det riktig av meg å prøve å behandle det også sånn som vi prøver å hjelpe på de plagene han får av forkalkningene i ryggen?

Jeg vil ikke bli oppfattet som en overnervøs "tantete" hundeeiere som leter etter problemer hos hunden min . Jeg skulle ønske han var helt frisk og fin uten stress og vond rygg. Jeg skulle ønske jeg ikke følte meg som en hypokonder på hans vegne, men når folk som ikke ser han hver dag kommenterer at han har mindre pels på ryggen nå enn før. Når andre kommenterer kløinga hans, da kan det vel ikke være noe jeg innbiller meg?

Vi har en veldig ålreit veterinær og jeg er ikke i tvil om at hun vil ta en nøye undersøkelse av Mikey om jeg tar en prat med henne og forklarer greia, men akkurat nå føles det så idiotisk å skulle være nødt til enda en tur dit.... Sambo'n mener også det begynner å bli på tide med en tur til vet.'n, men også han føler at vi snart vel blir sett på som Kongsbergs mest hysteriske hundeeiere... Sikkert bare noe vi tror selv, men dog.... Gjør ikke saken noe enklere akkurat...

Dette var rotete, langt og desperat skrevet, men jeg må bare få noens syn på saken.. Jeg ønsker ikke annet enn å gi Mikey et så godt liv som mulig...

Skrevet

Dra til vet. dere. Har snart klippekort hos vet. jeg og, og hos oss finner de ikke ut hva som er galt engang. Du har en hund med klare symptomer, det er ikke noen grunn til å føle seg teit da. :icon_confused:

Skrevet

Jeg kjenner meg godt igjen.

Min Lasse har vært utrolig mye til dyrlegen, pga nesemidd 3 ganger, lungebetennelse, bronkitt, trachea kollaps (han har heldigvis vokst dette av seg) og tre ganger iløpet av desember januar februar på grunn av mage/tarminfeksjon, han var så dårlig at veterinærene var redd for å miste ham. Hadde mange undersøkelser og mye medisiner.

Så hver gang han ikke er helt "på topp" får jeg helt fnatt.

Seb derimot, er heldigvis bare frisk som en fisk sålangt, og håper det fortsetter :icon_confused:

Ang den kløen til hunden din og mister pels.

Er dere mye ute i miljø der det er skabb? dette er jo ikke uvanlig.. dette er små midd som graver seg ned i huden til hunden, og forårsaker enorm kløe og hårtap. Hvis det er dette, og han får riktig behandling tidsnok, er ikke dette noe farlig :P bare noe jeg kom til å tenke på sånn i forbifarten.

er sikkert ikke dette, men uansett er det en god ide å dra til vet fortest mulig hvis hunden din klør slik som du sier.

kan jo bare være en forallergi for alt vi vet :P

er bedre å ta en tur ekstra til vetten en en for lite. tenker jeg hvertfall.. alt for at hundene mine skal ha det bra, selv om jeg til tider er alt for mye hønemor..

Skrevet

Dra til vetten!! Jeg har en typisk mandagshund som er hos vetten kanskje 1 gang i måneden, og sånn har det vart fra vi fikk han...

Pappilomavirus flere vet. besøk, kennelhoste 2 ganger, bitt av pittbull, sys sammen 2 vet besøk, kuttet av seg tredeputen og sys sammen 3 vet. besøk da han ikke ble bra. Rennende øyne, kjemisk kasterering,ørebettenelse, eksem, forhudskatar, diare over lengre tid, oppkast gjevnlig, kasterering, masse sykehus opphold, og nå ryggskade. Ofte vi må til vetten flere ganger på en skade/sykdom eller til en annen vet. da jeg ikke føler at behandlingen har fungert...

Føler meg som en sånn gæren mamma som påfører barnet mitt sykdommer for å få oppmerksomhet og sympati :icon_confused: Neida... Men dra å få en sjekk på hunden din, kløe er veldig irriterende for dem.. Tør ikke å tenke på hvor mye penger jeg har brukt på vet. besøk... huff, men hva gjør man ikke for de dyra :P

Skrevet

Du vil jo kun din hunds beste. Og ikke vær redd for å virke teit, for det er mye bedre å få det sjekket ut hvis du har mistanker om at hunden din har plager. Hvis det ikke er noe spesiellt, så har du ihvertfall sjekket det ut. Man har et ansvar som hundeeiere, og virker hunden din syk, så må man ordne opp i det.

Dra til vetten og få tatt prøver av hunden. Kløing er ikke noe særlig, og kanskje det kan fikses lett.

Skrevet

Det er bedre å gå til veterinær en gang for mye enn en gang for lite. Jeg ville ikke ventet med å få ham sjekket for å si det sånn. Kan jo være våteksem? Ellers er jo allergi ikke akkurat sjeldent på rasen, så det skulle ikke forundre meg om det var noe i den kategorien. Eksem grunnet allergi, kan utløses av mange ting, som medisiner, omlegging i kosten osv.

Skrevet

Alle veterinærene her i området må tro jeg er en hypokonder når det gjelder Diego.. :icon_confused:

Men jeg er enig med de andre her.. :P

Skrevet

Tonia: Jeg tror nok ikke det er skabb. Vi er mye ute i skog og mark, men så vidt jeg vet er det ikke noe særlig skabb i området. Men det skader jo ikke å sjekke etter det også i tilfelle.. :icon_confused:

Emilie: Er det noen måte å se om det er våteksem på? Prøvde å søke litt på google, men fikk stortsett bare sykdomshistorier uten noe særlig info om hvordan en kan se om det er det det er... Ellers hadde jeg ikke blitt overrasket om det er noe allergi-messig...

Alle: Jeg ringer dyrlegen på mandag. Og krysser fingrene for å få time raskt. Takk for oppmuntrende ord om at vi ikke er alene om å løpe ned dørene hos veterinæren... :P

Skrevet

Våteksem vises vel vanligvis som sår på kinnene til hunden..? Det kan væske av de, og de blir større uten behandling, som går ut på fucidinsalve, bla. og antibiotika. Hår må barberes bort om de ikke faller av selv, for å få salven skikkelig på såret.

Skrevet
Våteksem vises vel vanligvis som sår på kinnene til hunden..? Det kan væske av de, og de blir større uten behandling, som går ut på fucidinsalve, bla. og antibiotika. Hår må barberes bort om de ikke faller av selv, for å få salven skikkelig på såret.

Har sett våteksem to ganger. En gang midt på sida til en new foundlender og den andre gangen på halsen til min egen hund, ingen av dem hadde noe i ansiktet. :icon_confused:

Min ble barbert hos veterinæren da vi var og fikk medisiner, resten av håret i området datt av da såret begynte å gro skikkelig. Det så rett og slett ut som et stort, væskende sår. Det var ganske stort fordi jaktdekkenet hadde gnaget på det en hel helg de var på prøve uten at gubben hadde sett det.

Skrevet

Hvis det er store væskende sår som kjennetegner våteksem kan jeg si med stor sikkerhet at det ikke er det han har. Huden er helt tørr og fri for sår.... Men klø gjør han konstant.... Ser det har begynt å påvirke det generelle stressnivået hans igjen også.. Uff, jeg liker ikke dette..... :lol:

Skrevet

Dra til dyrlegen du. Som andre har sagt; bedre å dra en gang for mye enn en gang for lite. Bedre føre var enn etter snar er det jo også noe som heter :lol:

Skrevet
Emilie: Er det noen måte å se om det er våteksem på? Prøvde å søke litt på google, men fikk stortsett bare sykdomshistorier uten noe særlig info om hvordan en kan se om det er det det er... Ellers hadde jeg ikke blitt overrasket om det er noe allergi-messig...

Leste han nok ikke har symptomer på våteksem. Men uansett, som det nevnes vises eksemet som væskende større eller mindre områder på kroppen. Huden er irritert og rødlig, og de angrepne områdene klør. Eksemet kan sette seg hvor som helst på hunden, det begrenser seg ikke bare til kinnene. Mange hunder behandles med fucidinsalve som smøres på områdene med eksem, mens andre hunder med mer omfattende plager behandles med antibiotika i tablettform. Pelsen min klarte seg forøvrig med en enkel behandling av en løsning med desinfiserende klorhexidin, Hibi Scrub, fåes kjøpt reseptfritt på apotek.

Skrevet
Har sett våteksem to ganger. En gang midt på sida til en new foundlender og den andre gangen på halsen til min egen hund, ingen av dem hadde noe i ansiktet. :lol:

Min ble barbert hos veterinæren da vi var og fikk medisiner, resten av håret i området datt av da såret begynte å gro skikkelig. Det så rett og slett ut som et stort, væskende sår. Det var ganske stort fordi jaktdekkenet hadde gnaget på det en hel helg de var på prøve uten at gubben hadde sett det.

Jeg har sett våteksem tre ganger, to ganger på samme hund. Men det var på begge hundene på "kinnene" (ikke ansiktet, men nærmere halsen på et vis).

Skrevet

Nå har vært hos veterinæren. Hun vi vanligvis bruker er på ferie, men en ung og ny utdannet vikar gjorde sitt beste for å svare på alt vi hadde av spørsmål. Jeg er ikke helt sikker på at jeg er 100% fornøyd, men vi har hvertfall begynt å undersøke hvorfor han klør.

Veterinæren tok prøver av hud og pels og tittet på det i mikroskop. Det ble ikke funnet noen parasitter så vi kan mer eller mindre se bort i fra det som årsak til kløen. Det er heller ikke noen form for eksem eller utslett av noe slag. Ingen stikk, sår, bitt eller andre lignende irritasjoner heller... Det neste hun mente vi burde gjøre er å prøve ut et spesialfôr i 5-6 uker for å se om det kan være fôrallergi som jo er det som er mest sannsynlig på dette tidspunkt. Men..

Da vi røntget ryggen hans for en månedstid siden ble vi anbefalt å bytte til Hills j/d spesialfôr da dette ofte hjelper på hunder med forkalkning. I tillegg skulle vi begynne på Cosequin. Helt ærlig har jeg ikke sett noen bedring på ryggen hans i det hele tatt på den måneden han har gått på Cosequin. Med tanke på dette mente veterinæren at det ikke vil ha noe for seg å sette han på j/d-fôret da dette stortsett inneholder samme virkestoffer som Cosequin. Men da blir jeg litt usikker på om det er noen vits i å prøve allergifôr, for han har tydelig veldig vondt i ryggen til tider.. Selv med Rimadyl innabords... Og hvis hverken Cosequin eller j/d hjelper, hva skal vi da prøve for ryggen hans? Betyr det da at det er en "lost cause" å prøve?

Må si at jeg egentlig er mer forvirra og fortvila enn opplyst og beroliget etter dagens veterinærbesøk.... :)

Skrevet

Uff, nei.. det beste er jo å komme hjem fra vet med mer fred i sjelen enn da en dro hjemmefra!

Men vedr. parasitter... er det bare via mikroskop de kan sees? Jeg ville nå tro at en blodprøve kunne fortelle litt mer gjerne?

Skrevet
Nå har vært hos veterinæren. Hun vi vanligvis bruker er på ferie, men en ung og ny utdannet vikar gjorde sitt beste for å svare på alt vi hadde av spørsmål. Jeg er ikke helt sikker på at jeg er 100% fornøyd, men vi har hvertfall begynt å undersøke hvorfor han klør.

Veterinæren tok prøver av hud og pels og tittet på det i mikroskop. Det ble ikke funnet noen parasitter så vi kan mer eller mindre se bort i fra det som årsak til kløen. Det er heller ikke noen form for eksem eller utslett av noe slag. Ingen stikk, sår, bitt eller andre lignende irritasjoner heller... Det neste hun mente vi burde gjøre er å prøve ut et spesialfôr i 5-6 uker for å se om det kan være fôrallergi som jo er det som er mest sannsynlig på dette tidspunkt. Men..

Da vi røntget ryggen hans for en månedstid siden ble vi anbefalt å bytte til Hills j/d spesialfôr da dette ofte hjelper på hunder med forkalkning. I tillegg skulle vi begynne på Cosequin. Helt ærlig har jeg ikke sett noen bedring på ryggen hans i det hele tatt på den måneden han har gått på Cosequin. Med tanke på dette mente veterinæren at det ikke vil ha noe for seg å sette han på j/d-fôret da dette stortsett inneholder samme virkestoffer som Cosequin. Men da blir jeg litt usikker på om det er noen vits i å prøve allergifôr, for han har tydelig veldig vondt i ryggen til tider.. Selv med Rimadyl innabords... Og hvis hverken Cosequin eller j/d hjelper, hva skal vi da prøve for ryggen hans? Betyr det da at det er en "lost cause" å prøve?

Må si at jeg egentlig er mer forvirra og fortvila enn opplyst og beroliget etter dagens veterinærbesøk.... :)

Mitt tips; sett ham på et allergifôr, gi ham Rimadyl og nyt sommerdagene med ham. Lykke til.

Skrevet
Men vedr. parasitter... er det bare via mikroskop de kan sees? Jeg ville nå tro at en blodprøve kunne fortelle litt mer gjerne?

Tja, si det... Vi snakket om å ta blodprøve i fremtida en gang, men det var med tanke på allergitesting av blodet. Vikar-vet'n mente det ikke var "nødvendig" før vi hadde testet han på allergifôret og sett om det hjelper... Jeg vet ikke om de kan se flere parasitter i blodet, hun sa hvertfall ikke noe om det.. Så da var det bare hud- og pelsprøver som ble tittet på i mikroskop.

Mitt tips; sett ham på et allergifôr, gi ham Rimadyl og nyt sommerdagene med ham. Lykke til.

Takk... Høres ut som det mest fornuftige forslaget i grunn...

Skrevet

Jeg har god erfaring med både RC sitt hypo allergenic for og hills sitt ultra allergeen freefor på min tidligere kløende pelsball. Jeg fikk også beskjed om at det kunne ta opp mot 6-8 uker før jeg så den helt store endringen, men her gikk det bare en drøy uke før kløingen var nesten helt borte. Så klarer dere å få bukt med smertene i ryggen så er det absolutt verd å prøve.

Skrevet

EDIT: Var i går, 28.08.2007, hos en dyktig veterinær som blant annet er veldig flink på skjellett og hudlidelser. Da viste det seg at Mikey ikke har forkalkninger allikevel, men en eller annen form for skade i ryggen. Det påvirker i all hovedsak høyrebakbein og gjør tydelig vondt for han. Kløen er sannsynligvis (heldigvis!) ikke allergirelatert, men en bieffekt av at han har mye vondt i ryggen sin. Avledning av smerte rett og slett...

Veterinæren ga oss mer eller mindre to valg: 1. prøve og feile med flere behandlingsmetoder, blant annet kiropraktikk og kanskje akupunktur. Ny smertestillende. Og (hvis jeg vinner i lotto) CT eller MR av ryggen for å finne nøyaktig hvor problemet er. 2. La ha slippe...

Dagen i dag har gått med til mye tenking. Mange tårer. Og absolutt ingen avgjørelse. Det føles som at jeg gir opp hvis jeg velger alternativ nr 2. Jeg vet det egentlig ikke er sant siden mer eller mindre hvert våkne sekund det siste 1 1/2 året har gått med til trening, veterinærbesøk, besøk hos adferdsspesialister, mer trening og andre Mikey-aktiviteter. Lommeboka har vært tømt til hans behov flere ganger (og jeg gjør det igjen uten å nøle), men fremgangen er virkelig ikke som den burdte vært.

Snakket med en hundefyr som blant annet driver med bruksschæferoppdrett (og sammarbeider endel med Østlie) og fikk han til å se på Mikey. Hans ærlige vurdering var stortsett "Den bikkja skulle vært skutt, for mer stressa dyr skulle en lete lenge etter". Og jeg kan ikke si jeg er veldig uenig med han. For stresset til Mikey er beundringsverdig høyt.

Hvis noen har lyst til å si at jeg skulle aldri tatt han til meg, så go ahead. Jeg har allerde innsett det... Men nå er det ikke så mye annet å gjøre enn å ta riktig valg for fremtiden hans. En avgjørelse jeg ikke ønsker å ta, men ikke slipper unna... Det er en liten stemme bak i hodet mitt som sier at jeg bør innse at Mikey aldri vil bli så bra som han burdte blitt, men så er det også den håpefulle, naive stemmen som sier at kanskje, kanskje kan du finne en løsning... Gudene veit... Jeg veit ikke...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...