Gå til innhold
Hundesonen.no

Hypokonder på hundensvegne


Recommended Posts

Skrevet

De siste 4 månedene har vi vært hos veterinæren med Mikey minst 1 gang i måneden. Først var det, greit nok, vaksinering. Deretter måtte vi ned og få trukket en tann som var knekt og som gjorde at han sluttet å spise. Så fikk han et sår som måtte sees på (stygt sår som ble betent og greier). Neste var at vi begynte å lure på om det var noe galt med ryggen hans så da fikk vi røntget den. Det viste seg jo at det er noe galt med ryggen hans (forkalkninger), så det var jo i grunn bra vi gjorde det... Men...

De siste 1-2 månedene har han klødd som besatt! På ryggen har han nå et par områder der mesteparten av det øverste hårlaget er borte og nedover beina er han tynnere i pelsen enn før. Jeg har tenkt og fundert på hva som kan ha forårsaket dette. Men jeg finner ikke noe som tydelig påvirker kløa hans. Fra før av var han jo stressa, men han begynte å klare å være rolig i de fleste situasjoner og vi så tydelig fremgang også i forhold til andre hunder og annet vi har hatt problemer med. Nå klarer han ikke ligge rolig i 5 minutter uten å klø seg frenetisk på et eller annet sted på kroppen.

Jeg tror jeg har gjort alt jeg kan gjøre selv i forhold til kløen hans: Vurdert fôr og lignende, sjekka for udyr i pelsen, hatt jevnlig børsting av han for å få av løse hår, tenkt etter om det er noe han får i seg som kan resultere i kløe osv osv.... Sannsynligvis burdte jeg bare ta en telefon til veterinæren og få bestilt en time til en sjekk av "hud og hår" og kanskje en blodprøve eller to om det er nødvendig, men jeg føler meg som en stor hypokonder på Mikeys vegne når jeg tenker på hvor ofte vi har vært der nede med han så langt i år...

Og hvis han feiler noe mer enn "bare" forkalkningene, om det er noe mere galt.. Hva er da riktig å gjøre? Er det riktig av meg å prøve å behandle det også sånn som vi prøver å hjelpe på de plagene han får av forkalkningene i ryggen?

Jeg vil ikke bli oppfattet som en overnervøs "tantete" hundeeiere som leter etter problemer hos hunden min . Jeg skulle ønske han var helt frisk og fin uten stress og vond rygg. Jeg skulle ønske jeg ikke følte meg som en hypokonder på hans vegne, men når folk som ikke ser han hver dag kommenterer at han har mindre pels på ryggen nå enn før. Når andre kommenterer kløinga hans, da kan det vel ikke være noe jeg innbiller meg?

Vi har en veldig ålreit veterinær og jeg er ikke i tvil om at hun vil ta en nøye undersøkelse av Mikey om jeg tar en prat med henne og forklarer greia, men akkurat nå føles det så idiotisk å skulle være nødt til enda en tur dit.... Sambo'n mener også det begynner å bli på tide med en tur til vet.'n, men også han føler at vi snart vel blir sett på som Kongsbergs mest hysteriske hundeeiere... Sikkert bare noe vi tror selv, men dog.... Gjør ikke saken noe enklere akkurat...

Dette var rotete, langt og desperat skrevet, men jeg må bare få noens syn på saken.. Jeg ønsker ikke annet enn å gi Mikey et så godt liv som mulig...

Skrevet

Dra til vet. dere. Har snart klippekort hos vet. jeg og, og hos oss finner de ikke ut hva som er galt engang. Du har en hund med klare symptomer, det er ikke noen grunn til å føle seg teit da. :icon_confused:

Skrevet

Jeg kjenner meg godt igjen.

Min Lasse har vært utrolig mye til dyrlegen, pga nesemidd 3 ganger, lungebetennelse, bronkitt, trachea kollaps (han har heldigvis vokst dette av seg) og tre ganger iløpet av desember januar februar på grunn av mage/tarminfeksjon, han var så dårlig at veterinærene var redd for å miste ham. Hadde mange undersøkelser og mye medisiner.

Så hver gang han ikke er helt "på topp" får jeg helt fnatt.

Seb derimot, er heldigvis bare frisk som en fisk sålangt, og håper det fortsetter :icon_confused:

Ang den kløen til hunden din og mister pels.

Er dere mye ute i miljø der det er skabb? dette er jo ikke uvanlig.. dette er små midd som graver seg ned i huden til hunden, og forårsaker enorm kløe og hårtap. Hvis det er dette, og han får riktig behandling tidsnok, er ikke dette noe farlig :P bare noe jeg kom til å tenke på sånn i forbifarten.

er sikkert ikke dette, men uansett er det en god ide å dra til vet fortest mulig hvis hunden din klør slik som du sier.

kan jo bare være en forallergi for alt vi vet :P

er bedre å ta en tur ekstra til vetten en en for lite. tenker jeg hvertfall.. alt for at hundene mine skal ha det bra, selv om jeg til tider er alt for mye hønemor..

Skrevet

Dra til vetten!! Jeg har en typisk mandagshund som er hos vetten kanskje 1 gang i måneden, og sånn har det vart fra vi fikk han...

Pappilomavirus flere vet. besøk, kennelhoste 2 ganger, bitt av pittbull, sys sammen 2 vet besøk, kuttet av seg tredeputen og sys sammen 3 vet. besøk da han ikke ble bra. Rennende øyne, kjemisk kasterering,ørebettenelse, eksem, forhudskatar, diare over lengre tid, oppkast gjevnlig, kasterering, masse sykehus opphold, og nå ryggskade. Ofte vi må til vetten flere ganger på en skade/sykdom eller til en annen vet. da jeg ikke føler at behandlingen har fungert...

Føler meg som en sånn gæren mamma som påfører barnet mitt sykdommer for å få oppmerksomhet og sympati :icon_confused: Neida... Men dra å få en sjekk på hunden din, kløe er veldig irriterende for dem.. Tør ikke å tenke på hvor mye penger jeg har brukt på vet. besøk... huff, men hva gjør man ikke for de dyra :P

Skrevet

Du vil jo kun din hunds beste. Og ikke vær redd for å virke teit, for det er mye bedre å få det sjekket ut hvis du har mistanker om at hunden din har plager. Hvis det ikke er noe spesiellt, så har du ihvertfall sjekket det ut. Man har et ansvar som hundeeiere, og virker hunden din syk, så må man ordne opp i det.

Dra til vetten og få tatt prøver av hunden. Kløing er ikke noe særlig, og kanskje det kan fikses lett.

Skrevet

Det er bedre å gå til veterinær en gang for mye enn en gang for lite. Jeg ville ikke ventet med å få ham sjekket for å si det sånn. Kan jo være våteksem? Ellers er jo allergi ikke akkurat sjeldent på rasen, så det skulle ikke forundre meg om det var noe i den kategorien. Eksem grunnet allergi, kan utløses av mange ting, som medisiner, omlegging i kosten osv.

Skrevet

Alle veterinærene her i området må tro jeg er en hypokonder når det gjelder Diego.. :icon_confused:

Men jeg er enig med de andre her.. :P

Skrevet

Tonia: Jeg tror nok ikke det er skabb. Vi er mye ute i skog og mark, men så vidt jeg vet er det ikke noe særlig skabb i området. Men det skader jo ikke å sjekke etter det også i tilfelle.. :icon_confused:

Emilie: Er det noen måte å se om det er våteksem på? Prøvde å søke litt på google, men fikk stortsett bare sykdomshistorier uten noe særlig info om hvordan en kan se om det er det det er... Ellers hadde jeg ikke blitt overrasket om det er noe allergi-messig...

Alle: Jeg ringer dyrlegen på mandag. Og krysser fingrene for å få time raskt. Takk for oppmuntrende ord om at vi ikke er alene om å løpe ned dørene hos veterinæren... :P

Skrevet

Våteksem vises vel vanligvis som sår på kinnene til hunden..? Det kan væske av de, og de blir større uten behandling, som går ut på fucidinsalve, bla. og antibiotika. Hår må barberes bort om de ikke faller av selv, for å få salven skikkelig på såret.

Skrevet
Våteksem vises vel vanligvis som sår på kinnene til hunden..? Det kan væske av de, og de blir større uten behandling, som går ut på fucidinsalve, bla. og antibiotika. Hår må barberes bort om de ikke faller av selv, for å få salven skikkelig på såret.

Har sett våteksem to ganger. En gang midt på sida til en new foundlender og den andre gangen på halsen til min egen hund, ingen av dem hadde noe i ansiktet. :icon_confused:

Min ble barbert hos veterinæren da vi var og fikk medisiner, resten av håret i området datt av da såret begynte å gro skikkelig. Det så rett og slett ut som et stort, væskende sår. Det var ganske stort fordi jaktdekkenet hadde gnaget på det en hel helg de var på prøve uten at gubben hadde sett det.

Skrevet

Hvis det er store væskende sår som kjennetegner våteksem kan jeg si med stor sikkerhet at det ikke er det han har. Huden er helt tørr og fri for sår.... Men klø gjør han konstant.... Ser det har begynt å påvirke det generelle stressnivået hans igjen også.. Uff, jeg liker ikke dette..... :lol:

Skrevet

Dra til dyrlegen du. Som andre har sagt; bedre å dra en gang for mye enn en gang for lite. Bedre føre var enn etter snar er det jo også noe som heter :lol:

Skrevet
Emilie: Er det noen måte å se om det er våteksem på? Prøvde å søke litt på google, men fikk stortsett bare sykdomshistorier uten noe særlig info om hvordan en kan se om det er det det er... Ellers hadde jeg ikke blitt overrasket om det er noe allergi-messig...

Leste han nok ikke har symptomer på våteksem. Men uansett, som det nevnes vises eksemet som væskende større eller mindre områder på kroppen. Huden er irritert og rødlig, og de angrepne områdene klør. Eksemet kan sette seg hvor som helst på hunden, det begrenser seg ikke bare til kinnene. Mange hunder behandles med fucidinsalve som smøres på områdene med eksem, mens andre hunder med mer omfattende plager behandles med antibiotika i tablettform. Pelsen min klarte seg forøvrig med en enkel behandling av en løsning med desinfiserende klorhexidin, Hibi Scrub, fåes kjøpt reseptfritt på apotek.

Skrevet
Har sett våteksem to ganger. En gang midt på sida til en new foundlender og den andre gangen på halsen til min egen hund, ingen av dem hadde noe i ansiktet. :lol:

Min ble barbert hos veterinæren da vi var og fikk medisiner, resten av håret i området datt av da såret begynte å gro skikkelig. Det så rett og slett ut som et stort, væskende sår. Det var ganske stort fordi jaktdekkenet hadde gnaget på det en hel helg de var på prøve uten at gubben hadde sett det.

Jeg har sett våteksem tre ganger, to ganger på samme hund. Men det var på begge hundene på "kinnene" (ikke ansiktet, men nærmere halsen på et vis).

Skrevet

Nå har vært hos veterinæren. Hun vi vanligvis bruker er på ferie, men en ung og ny utdannet vikar gjorde sitt beste for å svare på alt vi hadde av spørsmål. Jeg er ikke helt sikker på at jeg er 100% fornøyd, men vi har hvertfall begynt å undersøke hvorfor han klør.

Veterinæren tok prøver av hud og pels og tittet på det i mikroskop. Det ble ikke funnet noen parasitter så vi kan mer eller mindre se bort i fra det som årsak til kløen. Det er heller ikke noen form for eksem eller utslett av noe slag. Ingen stikk, sår, bitt eller andre lignende irritasjoner heller... Det neste hun mente vi burde gjøre er å prøve ut et spesialfôr i 5-6 uker for å se om det kan være fôrallergi som jo er det som er mest sannsynlig på dette tidspunkt. Men..

Da vi røntget ryggen hans for en månedstid siden ble vi anbefalt å bytte til Hills j/d spesialfôr da dette ofte hjelper på hunder med forkalkning. I tillegg skulle vi begynne på Cosequin. Helt ærlig har jeg ikke sett noen bedring på ryggen hans i det hele tatt på den måneden han har gått på Cosequin. Med tanke på dette mente veterinæren at det ikke vil ha noe for seg å sette han på j/d-fôret da dette stortsett inneholder samme virkestoffer som Cosequin. Men da blir jeg litt usikker på om det er noen vits i å prøve allergifôr, for han har tydelig veldig vondt i ryggen til tider.. Selv med Rimadyl innabords... Og hvis hverken Cosequin eller j/d hjelper, hva skal vi da prøve for ryggen hans? Betyr det da at det er en "lost cause" å prøve?

Må si at jeg egentlig er mer forvirra og fortvila enn opplyst og beroliget etter dagens veterinærbesøk.... :)

Skrevet

Uff, nei.. det beste er jo å komme hjem fra vet med mer fred i sjelen enn da en dro hjemmefra!

Men vedr. parasitter... er det bare via mikroskop de kan sees? Jeg ville nå tro at en blodprøve kunne fortelle litt mer gjerne?

Skrevet
Nå har vært hos veterinæren. Hun vi vanligvis bruker er på ferie, men en ung og ny utdannet vikar gjorde sitt beste for å svare på alt vi hadde av spørsmål. Jeg er ikke helt sikker på at jeg er 100% fornøyd, men vi har hvertfall begynt å undersøke hvorfor han klør.

Veterinæren tok prøver av hud og pels og tittet på det i mikroskop. Det ble ikke funnet noen parasitter så vi kan mer eller mindre se bort i fra det som årsak til kløen. Det er heller ikke noen form for eksem eller utslett av noe slag. Ingen stikk, sår, bitt eller andre lignende irritasjoner heller... Det neste hun mente vi burde gjøre er å prøve ut et spesialfôr i 5-6 uker for å se om det kan være fôrallergi som jo er det som er mest sannsynlig på dette tidspunkt. Men..

Da vi røntget ryggen hans for en månedstid siden ble vi anbefalt å bytte til Hills j/d spesialfôr da dette ofte hjelper på hunder med forkalkning. I tillegg skulle vi begynne på Cosequin. Helt ærlig har jeg ikke sett noen bedring på ryggen hans i det hele tatt på den måneden han har gått på Cosequin. Med tanke på dette mente veterinæren at det ikke vil ha noe for seg å sette han på j/d-fôret da dette stortsett inneholder samme virkestoffer som Cosequin. Men da blir jeg litt usikker på om det er noen vits i å prøve allergifôr, for han har tydelig veldig vondt i ryggen til tider.. Selv med Rimadyl innabords... Og hvis hverken Cosequin eller j/d hjelper, hva skal vi da prøve for ryggen hans? Betyr det da at det er en "lost cause" å prøve?

Må si at jeg egentlig er mer forvirra og fortvila enn opplyst og beroliget etter dagens veterinærbesøk.... :)

Mitt tips; sett ham på et allergifôr, gi ham Rimadyl og nyt sommerdagene med ham. Lykke til.

Skrevet
Men vedr. parasitter... er det bare via mikroskop de kan sees? Jeg ville nå tro at en blodprøve kunne fortelle litt mer gjerne?

Tja, si det... Vi snakket om å ta blodprøve i fremtida en gang, men det var med tanke på allergitesting av blodet. Vikar-vet'n mente det ikke var "nødvendig" før vi hadde testet han på allergifôret og sett om det hjelper... Jeg vet ikke om de kan se flere parasitter i blodet, hun sa hvertfall ikke noe om det.. Så da var det bare hud- og pelsprøver som ble tittet på i mikroskop.

Mitt tips; sett ham på et allergifôr, gi ham Rimadyl og nyt sommerdagene med ham. Lykke til.

Takk... Høres ut som det mest fornuftige forslaget i grunn...

Skrevet

Jeg har god erfaring med både RC sitt hypo allergenic for og hills sitt ultra allergeen freefor på min tidligere kløende pelsball. Jeg fikk også beskjed om at det kunne ta opp mot 6-8 uker før jeg så den helt store endringen, men her gikk det bare en drøy uke før kløingen var nesten helt borte. Så klarer dere å få bukt med smertene i ryggen så er det absolutt verd å prøve.

Skrevet

EDIT: Var i går, 28.08.2007, hos en dyktig veterinær som blant annet er veldig flink på skjellett og hudlidelser. Da viste det seg at Mikey ikke har forkalkninger allikevel, men en eller annen form for skade i ryggen. Det påvirker i all hovedsak høyrebakbein og gjør tydelig vondt for han. Kløen er sannsynligvis (heldigvis!) ikke allergirelatert, men en bieffekt av at han har mye vondt i ryggen sin. Avledning av smerte rett og slett...

Veterinæren ga oss mer eller mindre to valg: 1. prøve og feile med flere behandlingsmetoder, blant annet kiropraktikk og kanskje akupunktur. Ny smertestillende. Og (hvis jeg vinner i lotto) CT eller MR av ryggen for å finne nøyaktig hvor problemet er. 2. La ha slippe...

Dagen i dag har gått med til mye tenking. Mange tårer. Og absolutt ingen avgjørelse. Det føles som at jeg gir opp hvis jeg velger alternativ nr 2. Jeg vet det egentlig ikke er sant siden mer eller mindre hvert våkne sekund det siste 1 1/2 året har gått med til trening, veterinærbesøk, besøk hos adferdsspesialister, mer trening og andre Mikey-aktiviteter. Lommeboka har vært tømt til hans behov flere ganger (og jeg gjør det igjen uten å nøle), men fremgangen er virkelig ikke som den burdte vært.

Snakket med en hundefyr som blant annet driver med bruksschæferoppdrett (og sammarbeider endel med Østlie) og fikk han til å se på Mikey. Hans ærlige vurdering var stortsett "Den bikkja skulle vært skutt, for mer stressa dyr skulle en lete lenge etter". Og jeg kan ikke si jeg er veldig uenig med han. For stresset til Mikey er beundringsverdig høyt.

Hvis noen har lyst til å si at jeg skulle aldri tatt han til meg, så go ahead. Jeg har allerde innsett det... Men nå er det ikke så mye annet å gjøre enn å ta riktig valg for fremtiden hans. En avgjørelse jeg ikke ønsker å ta, men ikke slipper unna... Det er en liten stemme bak i hodet mitt som sier at jeg bør innse at Mikey aldri vil bli så bra som han burdte blitt, men så er det også den håpefulle, naive stemmen som sier at kanskje, kanskje kan du finne en løsning... Gudene veit... Jeg veit ikke...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...