Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Scäefer vs mørk


daland

Recommended Posts

Er ikke i tvil om at Hvit H. egner seg godt i bruks, men jeg tror andre raser kan passe bedre.

En hvit gjeterhund egner seg dårlig til bruks. Den har for lite av alt! I mine øyne er den, generelt sett (for unntak finnes alltid og det er jo gjerne det raseentusiaster bruker som "alibi"), en utrolig stusselig variant av schäferen. Avlet kun på farge, noe som man ikke trenger å være rakettforsker for å forstå fører til at andre egenskaper må vike, f.eks. helse og mentale egenskaper.

Det er ikke vanskelig å finne en frisk schäfer, så lenge man ikke velger hund etter utseende og hjerte, men fornuft!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er hvit H. dårlig på? lydighet, sporing, rik.? Er ikke rasen førerorientert nok eller lærevillig nok? Hadde vært interessant å høre hva det er denne rasen ikke egner seg så godt til.

Men jeg, som nevnt før, så anbefaler også jeg andre raser til bruksarbeid, men jeg kan ikke tro at denne rasen er helt ubrukelig :D

Jeg selv er ikke ute etter en reinspikka brukshund som neste rase, dermed falt valget på hvit H, fordi den passer fint til mitt bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du LESER noen av de lenkene som jeg oppgav i forrige runde, så står det på Vit Herdehundklubbs infoblad, om forskjellen mellom den vanlige schäferen (og da snakker vi den generelle schäferen, og ikke den rendyrkede bruksvarianten, som er den som brukes i tjeneste), og på hvit gjeterhund - så står det nettopp beskrevet disse forskjellene.

Den hvite HAR ikke det motet, den hardheten, den kamplysten som ENHVER tjeneste/brukshund bør ha for at den skal nå litt lenger enn bruks som en hyggelig og meningsfull hobby - noe som enhver hunderase kan ha hygge av, det er mange raser som går gode spor, det er mange som kan rundere greit, men utover det - når noe kreves - så blir kravene høyere. For eksempel når det gjelder pålitelighet og ståpåevne, jevnfør det som står i et par andre tråder om brukshunder og evnen til å jobbe i TIMER under dårlige forhold og mange forstyrrelser og aldri gi seg. Vanlig schäfer har vært avlet som en mer generell tjenestehund siden starten, basert på gjeterhundraser i utgangspunktet - der det sies at de hvite har mer av det opprinnelige, og det er jo mer forsiktige, veikere hunder, dersom man ser generelt på gjetere. Pluss på med at det har vært utstillingsavl i mange tiår også, noe som oftest ikke akkurat fremmer bruksdugelighet... så bør man jo se bildet?

Man velger en hvit som familiehund, ikke som konkurransehund - med mindre man ikke kjenner godt til linjer, at det finnes gode linjer som med en dyktig fører kan løftes opp. Jeg mener... det finnes salukier som gikk glimrende klasse III også som jeg har sett, men den hundeføreren hadde vært på topp i eliten med en mer egnet rase, ikke sant...

"Hans sensibla karaktär kräver erfarenhet och inlevelseförmåga av föraren särskilt om det är fråga om att prestera resultat." skrives det i "rasereklamen" på den svenske klubbens hjemmeside - og erfaringsmessig så skrives det ofte "pent" på slike raseklubbsider :D

Og i standarden står det: "vänlig och lättlärd familje- och sällskapshund"

Det er jo nettopp som FAMILIEHUND at den Vite herdehundklubben i Sverige markedsfører den. De beskriver uttrykkelig den hvite som mer "livlig" - det jeg kaller litt ukonsentrert og vimsete, ut fra de individene jeg har kjent - og at oppdretternes balanse på disse hundene blir at dersom følsomheten og livligheten ikke balanseres med nok selvtillit, så blir resultatet ganske dårlig. Og når det på den private siden beskrives at endel av de hvite sliter med gemytt og usikkerhet, så BLIR det litt om å gjøre å vite hva man bør se etter.

Men de aller fleste hunderaser kan ha stor hygge og komme brukbart i vei dersom de trenes målbevisst i ulike grener - og eier er villig til å gjøre dette, og ikke ha "feil" forventninger til hvor langt man kan nå, eller til hundens utgangspunkt og evne til å "komme i mål".

Men som sagt... mye nyttig lesning på de to linkene hvis man er interessert i rasen for dens egen skyld, en pen hvit hund som er lærevillig og artig, men som ikke er brukshund på den måten en som skal jobbe med hund forventer. Og ja unntak finnes, jeg har lest om en stor mynde som ble godkjent som bevakningshund i Sverige... uten at DET er rasetypisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yes i see. Jeg er ingen kløpper på svensk lesning, så jeg sparer det til en dag jeg har god tid. :D Har allerede kommet meg igjennom en haug mail og hjemmesider på svensk.

Noe det du beskrev der er en av grunnene som gjør at jeg foretrekker hvit H fremfor schæfer. Og så kommer det jo an på målene til hver enkelt, hvis noen vil konkurrere seriøst anbefales andre raser, mens i mine øyne, trene bruks som hobby så tror jeg nok de fleste kan brukes.

Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

Nei nå ble det litt sent, best å ta kvelden før dette går alt for mye i surr. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

...men nå snakker vi ikke om ditt valg av rase, men om trådstarters behov i en hund som muligens skal gå som tjenestehund.

En hvit gjeterhund har ikke de kvalitetene som gjør at den er lettmotivert og utholdende for bruksarbeid. Slik er det bare. Som nevnt i en anne tråd: Ingen grunn til å gå i skyttergraven av den grunn. Forskjellige personer, forskjellige behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager for at jeg ble revet litt med! :D Men som de fleste anbefaler også jeg en annen rase til det formålet.

andre raser kan passe bedre. kanskje letet etter garva bruks schæfere som finnes fler av enn hvit H. Da har man flere valg og linjer og resultater å gå etter.

Lykke til med valget ditt trådstarter! Håper du holder oss opdatert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Hvorfor ikke gå for Grå Schaefer? :rolleyes:

Den er solid og sunn, litte færre av den i Norge, med fin i hofte og kryss. :glare:

Virker veldig Lærevillig

Bruksschäfer som er blitt anbefalt flere steder i denne tråden, er det mange betegner som en grå schäfer. Det stemmer at den er generelt sett sunnere og mer arbeidsvillig enn en vanlig schäferhund, eller en hvit en for den saks skyld, men så er den utelukkende avlet for arbeid. Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hvis oppdretterene bare kunne ta seg sammen litt, så hadde det kanskje sluppet å bli gjentatt så mange ganger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Jepp, jeg er nok, i likhet med enkelte andre her, ekspert og utlært i faget :rolleyes: Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hehe, bare til å klemme ivei :)

Jeg fikk også min første Schæfer i 1982, den kom fra Gildewangens kennel, schæferen kommer alltid til å ligge mitt hjerte nær og det forundrer meg ikke om en dag det kommer en schæfervalp inn i dette huset. :)

Selvsagt da en "vanlig" farget schæfer som skulle ha drevet med LP for BELIVE IT OR NOT, men de duger jammen meg til det ennå :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Det er jo det jeg prøver å si. De er ikke grå fordi det er pent, det er en konsekvens av at de grå har vært uglesett av utstillingsleiren og dermed hatt en annen utvikling (nei, jeg mener ikke at alle bruksene er grå, eller at en grå schäfer automatisk er en bruks).

Men kan du da tenke deg at det samme er tilfelle med rumpa/ryggen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...