Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Scäefer vs mørk


daland

Recommended Posts

Skrevet
Er ikke i tvil om at Hvit H. egner seg godt i bruks, men jeg tror andre raser kan passe bedre.

En hvit gjeterhund egner seg dårlig til bruks. Den har for lite av alt! I mine øyne er den, generelt sett (for unntak finnes alltid og det er jo gjerne det raseentusiaster bruker som "alibi"), en utrolig stusselig variant av schäferen. Avlet kun på farge, noe som man ikke trenger å være rakettforsker for å forstå fører til at andre egenskaper må vike, f.eks. helse og mentale egenskaper.

Det er ikke vanskelig å finne en frisk schäfer, så lenge man ikke velger hund etter utseende og hjerte, men fornuft!

Skrevet

Men hva er hvit H. dårlig på? lydighet, sporing, rik.? Er ikke rasen førerorientert nok eller lærevillig nok? Hadde vært interessant å høre hva det er denne rasen ikke egner seg så godt til.

Men jeg, som nevnt før, så anbefaler også jeg andre raser til bruksarbeid, men jeg kan ikke tro at denne rasen er helt ubrukelig :D

Jeg selv er ikke ute etter en reinspikka brukshund som neste rase, dermed falt valget på hvit H, fordi den passer fint til mitt bruk.

Skrevet

Hvis du LESER noen av de lenkene som jeg oppgav i forrige runde, så står det på Vit Herdehundklubbs infoblad, om forskjellen mellom den vanlige schäferen (og da snakker vi den generelle schäferen, og ikke den rendyrkede bruksvarianten, som er den som brukes i tjeneste), og på hvit gjeterhund - så står det nettopp beskrevet disse forskjellene.

Den hvite HAR ikke det motet, den hardheten, den kamplysten som ENHVER tjeneste/brukshund bør ha for at den skal nå litt lenger enn bruks som en hyggelig og meningsfull hobby - noe som enhver hunderase kan ha hygge av, det er mange raser som går gode spor, det er mange som kan rundere greit, men utover det - når noe kreves - så blir kravene høyere. For eksempel når det gjelder pålitelighet og ståpåevne, jevnfør det som står i et par andre tråder om brukshunder og evnen til å jobbe i TIMER under dårlige forhold og mange forstyrrelser og aldri gi seg. Vanlig schäfer har vært avlet som en mer generell tjenestehund siden starten, basert på gjeterhundraser i utgangspunktet - der det sies at de hvite har mer av det opprinnelige, og det er jo mer forsiktige, veikere hunder, dersom man ser generelt på gjetere. Pluss på med at det har vært utstillingsavl i mange tiår også, noe som oftest ikke akkurat fremmer bruksdugelighet... så bør man jo se bildet?

Man velger en hvit som familiehund, ikke som konkurransehund - med mindre man ikke kjenner godt til linjer, at det finnes gode linjer som med en dyktig fører kan løftes opp. Jeg mener... det finnes salukier som gikk glimrende klasse III også som jeg har sett, men den hundeføreren hadde vært på topp i eliten med en mer egnet rase, ikke sant...

"Hans sensibla karaktär kräver erfarenhet och inlevelseförmåga av föraren särskilt om det är fråga om att prestera resultat." skrives det i "rasereklamen" på den svenske klubbens hjemmeside - og erfaringsmessig så skrives det ofte "pent" på slike raseklubbsider :D

Og i standarden står det: "vänlig och lättlärd familje- och sällskapshund"

Det er jo nettopp som FAMILIEHUND at den Vite herdehundklubben i Sverige markedsfører den. De beskriver uttrykkelig den hvite som mer "livlig" - det jeg kaller litt ukonsentrert og vimsete, ut fra de individene jeg har kjent - og at oppdretternes balanse på disse hundene blir at dersom følsomheten og livligheten ikke balanseres med nok selvtillit, så blir resultatet ganske dårlig. Og når det på den private siden beskrives at endel av de hvite sliter med gemytt og usikkerhet, så BLIR det litt om å gjøre å vite hva man bør se etter.

Men de aller fleste hunderaser kan ha stor hygge og komme brukbart i vei dersom de trenes målbevisst i ulike grener - og eier er villig til å gjøre dette, og ikke ha "feil" forventninger til hvor langt man kan nå, eller til hundens utgangspunkt og evne til å "komme i mål".

Men som sagt... mye nyttig lesning på de to linkene hvis man er interessert i rasen for dens egen skyld, en pen hvit hund som er lærevillig og artig, men som ikke er brukshund på den måten en som skal jobbe med hund forventer. Og ja unntak finnes, jeg har lest om en stor mynde som ble godkjent som bevakningshund i Sverige... uten at DET er rasetypisk :)

Skrevet

yes i see. Jeg er ingen kløpper på svensk lesning, så jeg sparer det til en dag jeg har god tid. :D Har allerede kommet meg igjennom en haug mail og hjemmesider på svensk.

Noe det du beskrev der er en av grunnene som gjør at jeg foretrekker hvit H fremfor schæfer. Og så kommer det jo an på målene til hver enkelt, hvis noen vil konkurrere seriøst anbefales andre raser, mens i mine øyne, trene bruks som hobby så tror jeg nok de fleste kan brukes.

Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

Nei nå ble det litt sent, best å ta kvelden før dette går alt for mye i surr. :)

Skrevet
Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

...men nå snakker vi ikke om ditt valg av rase, men om trådstarters behov i en hund som muligens skal gå som tjenestehund.

En hvit gjeterhund har ikke de kvalitetene som gjør at den er lettmotivert og utholdende for bruksarbeid. Slik er det bare. Som nevnt i en anne tråd: Ingen grunn til å gå i skyttergraven av den grunn. Forskjellige personer, forskjellige behov.

Skrevet

Beklager for at jeg ble revet litt med! :D Men som de fleste anbefaler også jeg en annen rase til det formålet.

andre raser kan passe bedre. kanskje letet etter garva bruks schæfere som finnes fler av enn hvit H. Da har man flere valg og linjer og resultater å gå etter.

Lykke til med valget ditt trådstarter! Håper du holder oss opdatert.

Skrevet
Hei

Hvorfor ikke gå for Grå Schaefer? :rolleyes:

Den er solid og sunn, litte færre av den i Norge, med fin i hofte og kryss. :glare:

Virker veldig Lærevillig

Bruksschäfer som er blitt anbefalt flere steder i denne tråden, er det mange betegner som en grå schäfer. Det stemmer at den er generelt sett sunnere og mer arbeidsvillig enn en vanlig schäferhund, eller en hvit en for den saks skyld, men så er den utelukkende avlet for arbeid. Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Skrevet

Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Skrevet
Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Skrevet
Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hvis oppdretterene bare kunne ta seg sammen litt, så hadde det kanskje sluppet å bli gjentatt så mange ganger?

Skrevet
Hvis oppdretterene bare kunne ta seg sammen litt, så hadde det kanskje sluppet å bli gjentatt så mange ganger?

Selvfølgelig hadde det gjort seg, er vel ingen som nekter på det.

Skrevet
Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Skrevet
Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Skrevet
Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Jepp, jeg er nok, i likhet med enkelte andre her, ekspert og utlært i faget :rolleyes: Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Skrevet
Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hehe, bare til å klemme ivei :)

Jeg fikk også min første Schæfer i 1982, den kom fra Gildewangens kennel, schæferen kommer alltid til å ligge mitt hjerte nær og det forundrer meg ikke om en dag det kommer en schæfervalp inn i dette huset. :)

Selvsagt da en "vanlig" farget schæfer som skulle ha drevet med LP for BELIVE IT OR NOT, men de duger jammen meg til det ennå :icon_fun:

Skrevet
Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Det er jo det jeg prøver å si. De er ikke grå fordi det er pent, det er en konsekvens av at de grå har vært uglesett av utstillingsleiren og dermed hatt en annen utvikling (nei, jeg mener ikke at alle bruksene er grå, eller at en grå schäfer automatisk er en bruks).

Men kan du da tenke deg at det samme er tilfelle med rumpa/ryggen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...