Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Scäefer vs mørk


daland

Recommended Posts

Er ikke i tvil om at Hvit H. egner seg godt i bruks, men jeg tror andre raser kan passe bedre.

En hvit gjeterhund egner seg dårlig til bruks. Den har for lite av alt! I mine øyne er den, generelt sett (for unntak finnes alltid og det er jo gjerne det raseentusiaster bruker som "alibi"), en utrolig stusselig variant av schäferen. Avlet kun på farge, noe som man ikke trenger å være rakettforsker for å forstå fører til at andre egenskaper må vike, f.eks. helse og mentale egenskaper.

Det er ikke vanskelig å finne en frisk schäfer, så lenge man ikke velger hund etter utseende og hjerte, men fornuft!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er hvit H. dårlig på? lydighet, sporing, rik.? Er ikke rasen førerorientert nok eller lærevillig nok? Hadde vært interessant å høre hva det er denne rasen ikke egner seg så godt til.

Men jeg, som nevnt før, så anbefaler også jeg andre raser til bruksarbeid, men jeg kan ikke tro at denne rasen er helt ubrukelig :D

Jeg selv er ikke ute etter en reinspikka brukshund som neste rase, dermed falt valget på hvit H, fordi den passer fint til mitt bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du LESER noen av de lenkene som jeg oppgav i forrige runde, så står det på Vit Herdehundklubbs infoblad, om forskjellen mellom den vanlige schäferen (og da snakker vi den generelle schäferen, og ikke den rendyrkede bruksvarianten, som er den som brukes i tjeneste), og på hvit gjeterhund - så står det nettopp beskrevet disse forskjellene.

Den hvite HAR ikke det motet, den hardheten, den kamplysten som ENHVER tjeneste/brukshund bør ha for at den skal nå litt lenger enn bruks som en hyggelig og meningsfull hobby - noe som enhver hunderase kan ha hygge av, det er mange raser som går gode spor, det er mange som kan rundere greit, men utover det - når noe kreves - så blir kravene høyere. For eksempel når det gjelder pålitelighet og ståpåevne, jevnfør det som står i et par andre tråder om brukshunder og evnen til å jobbe i TIMER under dårlige forhold og mange forstyrrelser og aldri gi seg. Vanlig schäfer har vært avlet som en mer generell tjenestehund siden starten, basert på gjeterhundraser i utgangspunktet - der det sies at de hvite har mer av det opprinnelige, og det er jo mer forsiktige, veikere hunder, dersom man ser generelt på gjetere. Pluss på med at det har vært utstillingsavl i mange tiår også, noe som oftest ikke akkurat fremmer bruksdugelighet... så bør man jo se bildet?

Man velger en hvit som familiehund, ikke som konkurransehund - med mindre man ikke kjenner godt til linjer, at det finnes gode linjer som med en dyktig fører kan løftes opp. Jeg mener... det finnes salukier som gikk glimrende klasse III også som jeg har sett, men den hundeføreren hadde vært på topp i eliten med en mer egnet rase, ikke sant...

"Hans sensibla karaktär kräver erfarenhet och inlevelseförmåga av föraren särskilt om det är fråga om att prestera resultat." skrives det i "rasereklamen" på den svenske klubbens hjemmeside - og erfaringsmessig så skrives det ofte "pent" på slike raseklubbsider :D

Og i standarden står det: "vänlig och lättlärd familje- och sällskapshund"

Det er jo nettopp som FAMILIEHUND at den Vite herdehundklubben i Sverige markedsfører den. De beskriver uttrykkelig den hvite som mer "livlig" - det jeg kaller litt ukonsentrert og vimsete, ut fra de individene jeg har kjent - og at oppdretternes balanse på disse hundene blir at dersom følsomheten og livligheten ikke balanseres med nok selvtillit, så blir resultatet ganske dårlig. Og når det på den private siden beskrives at endel av de hvite sliter med gemytt og usikkerhet, så BLIR det litt om å gjøre å vite hva man bør se etter.

Men de aller fleste hunderaser kan ha stor hygge og komme brukbart i vei dersom de trenes målbevisst i ulike grener - og eier er villig til å gjøre dette, og ikke ha "feil" forventninger til hvor langt man kan nå, eller til hundens utgangspunkt og evne til å "komme i mål".

Men som sagt... mye nyttig lesning på de to linkene hvis man er interessert i rasen for dens egen skyld, en pen hvit hund som er lærevillig og artig, men som ikke er brukshund på den måten en som skal jobbe med hund forventer. Og ja unntak finnes, jeg har lest om en stor mynde som ble godkjent som bevakningshund i Sverige... uten at DET er rasetypisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yes i see. Jeg er ingen kløpper på svensk lesning, så jeg sparer det til en dag jeg har god tid. :D Har allerede kommet meg igjennom en haug mail og hjemmesider på svensk.

Noe det du beskrev der er en av grunnene som gjør at jeg foretrekker hvit H fremfor schæfer. Og så kommer det jo an på målene til hver enkelt, hvis noen vil konkurrere seriøst anbefales andre raser, mens i mine øyne, trene bruks som hobby så tror jeg nok de fleste kan brukes.

Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

Nei nå ble det litt sent, best å ta kvelden før dette går alt for mye i surr. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

...men nå snakker vi ikke om ditt valg av rase, men om trådstarters behov i en hund som muligens skal gå som tjenestehund.

En hvit gjeterhund har ikke de kvalitetene som gjør at den er lettmotivert og utholdende for bruksarbeid. Slik er det bare. Som nevnt i en anne tråd: Ingen grunn til å gå i skyttergraven av den grunn. Forskjellige personer, forskjellige behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager for at jeg ble revet litt med! :D Men som de fleste anbefaler også jeg en annen rase til det formålet.

andre raser kan passe bedre. kanskje letet etter garva bruks schæfere som finnes fler av enn hvit H. Da har man flere valg og linjer og resultater å gå etter.

Lykke til med valget ditt trådstarter! Håper du holder oss opdatert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Hvorfor ikke gå for Grå Schaefer? :rolleyes:

Den er solid og sunn, litte færre av den i Norge, med fin i hofte og kryss. :glare:

Virker veldig Lærevillig

Bruksschäfer som er blitt anbefalt flere steder i denne tråden, er det mange betegner som en grå schäfer. Det stemmer at den er generelt sett sunnere og mer arbeidsvillig enn en vanlig schäferhund, eller en hvit en for den saks skyld, men så er den utelukkende avlet for arbeid. Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hvis oppdretterene bare kunne ta seg sammen litt, så hadde det kanskje sluppet å bli gjentatt så mange ganger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Jepp, jeg er nok, i likhet med enkelte andre her, ekspert og utlært i faget :rolleyes: Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hehe, bare til å klemme ivei :)

Jeg fikk også min første Schæfer i 1982, den kom fra Gildewangens kennel, schæferen kommer alltid til å ligge mitt hjerte nær og det forundrer meg ikke om en dag det kommer en schæfervalp inn i dette huset. :)

Selvsagt da en "vanlig" farget schæfer som skulle ha drevet med LP for BELIVE IT OR NOT, men de duger jammen meg til det ennå :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Det er jo det jeg prøver å si. De er ikke grå fordi det er pent, det er en konsekvens av at de grå har vært uglesett av utstillingsleiren og dermed hatt en annen utvikling (nei, jeg mener ikke at alle bruksene er grå, eller at en grå schäfer automatisk er en bruks).

Men kan du da tenke deg at det samme er tilfelle med rumpa/ryggen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...