Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Scäefer vs mørk


daland

Recommended Posts

Skrevet
Er ikke i tvil om at Hvit H. egner seg godt i bruks, men jeg tror andre raser kan passe bedre.

En hvit gjeterhund egner seg dårlig til bruks. Den har for lite av alt! I mine øyne er den, generelt sett (for unntak finnes alltid og det er jo gjerne det raseentusiaster bruker som "alibi"), en utrolig stusselig variant av schäferen. Avlet kun på farge, noe som man ikke trenger å være rakettforsker for å forstå fører til at andre egenskaper må vike, f.eks. helse og mentale egenskaper.

Det er ikke vanskelig å finne en frisk schäfer, så lenge man ikke velger hund etter utseende og hjerte, men fornuft!

Skrevet

Men hva er hvit H. dårlig på? lydighet, sporing, rik.? Er ikke rasen førerorientert nok eller lærevillig nok? Hadde vært interessant å høre hva det er denne rasen ikke egner seg så godt til.

Men jeg, som nevnt før, så anbefaler også jeg andre raser til bruksarbeid, men jeg kan ikke tro at denne rasen er helt ubrukelig :D

Jeg selv er ikke ute etter en reinspikka brukshund som neste rase, dermed falt valget på hvit H, fordi den passer fint til mitt bruk.

Skrevet

Hvis du LESER noen av de lenkene som jeg oppgav i forrige runde, så står det på Vit Herdehundklubbs infoblad, om forskjellen mellom den vanlige schäferen (og da snakker vi den generelle schäferen, og ikke den rendyrkede bruksvarianten, som er den som brukes i tjeneste), og på hvit gjeterhund - så står det nettopp beskrevet disse forskjellene.

Den hvite HAR ikke det motet, den hardheten, den kamplysten som ENHVER tjeneste/brukshund bør ha for at den skal nå litt lenger enn bruks som en hyggelig og meningsfull hobby - noe som enhver hunderase kan ha hygge av, det er mange raser som går gode spor, det er mange som kan rundere greit, men utover det - når noe kreves - så blir kravene høyere. For eksempel når det gjelder pålitelighet og ståpåevne, jevnfør det som står i et par andre tråder om brukshunder og evnen til å jobbe i TIMER under dårlige forhold og mange forstyrrelser og aldri gi seg. Vanlig schäfer har vært avlet som en mer generell tjenestehund siden starten, basert på gjeterhundraser i utgangspunktet - der det sies at de hvite har mer av det opprinnelige, og det er jo mer forsiktige, veikere hunder, dersom man ser generelt på gjetere. Pluss på med at det har vært utstillingsavl i mange tiår også, noe som oftest ikke akkurat fremmer bruksdugelighet... så bør man jo se bildet?

Man velger en hvit som familiehund, ikke som konkurransehund - med mindre man ikke kjenner godt til linjer, at det finnes gode linjer som med en dyktig fører kan løftes opp. Jeg mener... det finnes salukier som gikk glimrende klasse III også som jeg har sett, men den hundeføreren hadde vært på topp i eliten med en mer egnet rase, ikke sant...

"Hans sensibla karaktär kräver erfarenhet och inlevelseförmåga av föraren särskilt om det är fråga om att prestera resultat." skrives det i "rasereklamen" på den svenske klubbens hjemmeside - og erfaringsmessig så skrives det ofte "pent" på slike raseklubbsider :D

Og i standarden står det: "vänlig och lättlärd familje- och sällskapshund"

Det er jo nettopp som FAMILIEHUND at den Vite herdehundklubben i Sverige markedsfører den. De beskriver uttrykkelig den hvite som mer "livlig" - det jeg kaller litt ukonsentrert og vimsete, ut fra de individene jeg har kjent - og at oppdretternes balanse på disse hundene blir at dersom følsomheten og livligheten ikke balanseres med nok selvtillit, så blir resultatet ganske dårlig. Og når det på den private siden beskrives at endel av de hvite sliter med gemytt og usikkerhet, så BLIR det litt om å gjøre å vite hva man bør se etter.

Men de aller fleste hunderaser kan ha stor hygge og komme brukbart i vei dersom de trenes målbevisst i ulike grener - og eier er villig til å gjøre dette, og ikke ha "feil" forventninger til hvor langt man kan nå, eller til hundens utgangspunkt og evne til å "komme i mål".

Men som sagt... mye nyttig lesning på de to linkene hvis man er interessert i rasen for dens egen skyld, en pen hvit hund som er lærevillig og artig, men som ikke er brukshund på den måten en som skal jobbe med hund forventer. Og ja unntak finnes, jeg har lest om en stor mynde som ble godkjent som bevakningshund i Sverige... uten at DET er rasetypisk :)

Skrevet

yes i see. Jeg er ingen kløpper på svensk lesning, så jeg sparer det til en dag jeg har god tid. :D Har allerede kommet meg igjennom en haug mail og hjemmesider på svensk.

Noe det du beskrev der er en av grunnene som gjør at jeg foretrekker hvit H fremfor schæfer. Og så kommer det jo an på målene til hver enkelt, hvis noen vil konkurrere seriøst anbefales andre raser, mens i mine øyne, trene bruks som hobby så tror jeg nok de fleste kan brukes.

Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

Nei nå ble det litt sent, best å ta kvelden før dette går alt for mye i surr. :)

Skrevet
Tror nok jeg kan gjøre alt med en hvit h som jeg gjør nå med min hund (dermed ingen ubrukelig hund), uten at det blir for mye hund igjen (en "typisk" tøff bruks/tjeneste hund).

...men nå snakker vi ikke om ditt valg av rase, men om trådstarters behov i en hund som muligens skal gå som tjenestehund.

En hvit gjeterhund har ikke de kvalitetene som gjør at den er lettmotivert og utholdende for bruksarbeid. Slik er det bare. Som nevnt i en anne tråd: Ingen grunn til å gå i skyttergraven av den grunn. Forskjellige personer, forskjellige behov.

Skrevet

Beklager for at jeg ble revet litt med! :D Men som de fleste anbefaler også jeg en annen rase til det formålet.

andre raser kan passe bedre. kanskje letet etter garva bruks schæfere som finnes fler av enn hvit H. Da har man flere valg og linjer og resultater å gå etter.

Lykke til med valget ditt trådstarter! Håper du holder oss opdatert.

Skrevet
Hei

Hvorfor ikke gå for Grå Schaefer? :rolleyes:

Den er solid og sunn, litte færre av den i Norge, med fin i hofte og kryss. :glare:

Virker veldig Lærevillig

Bruksschäfer som er blitt anbefalt flere steder i denne tråden, er det mange betegner som en grå schäfer. Det stemmer at den er generelt sett sunnere og mer arbeidsvillig enn en vanlig schäferhund, eller en hvit en for den saks skyld, men så er den utelukkende avlet for arbeid. Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Skrevet

Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Skrevet
Det er så gammelt nytt at Schæferen er avlet ihjel, at den var så mye bedre før enn nå, at rasen har blitt så mye dårlige osv osv.

Lirker man ikke ut av seg disse standard ordene så vet man liksom ikke mye om hund, sånn føler jeg at det hele har blitt.

Nå får jaggu anti-schæfer-folka finne på noe nyere og smartere å si dersom de skal absolutt disse rasen, herregud det blir for dumt.

Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Skrevet
Og bare sånn til opplysning så kan en såkalt gråschäfer være like skrå i krysset som en utstillingsavlet hund.

Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hvis oppdretterene bare kunne ta seg sammen litt, så hadde det kanskje sluppet å bli gjentatt så mange ganger?

Skrevet
Hvis oppdretterene bare kunne ta seg sammen litt, så hadde det kanskje sluppet å bli gjentatt så mange ganger?

Selvfølgelig hadde det gjort seg, er vel ingen som nekter på det.

Skrevet
Hva de kan være, og hva mesteparten av dem faktisk er, det er to vidt forskjellige ting.

Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Skrevet
Javel, hva så? Det er en eneste stor misforståelse som generelt er ute og går blant folk, og det er at bruksen er avlet for at den skal ha en RETT rygg. Det er det som gjør den dugende til arbeid. Og folk, selv de uten hund, er sabla flinke til å fortelle MEG en ting eller to om min rase, både på utstillingssiden og brukssiden, og så kommer bananryggmegditt og bananryggmegdattleksen. Men det ER mange bruksavlede schäfere med skrå rygg, jeg vet ikke hva du er vant med og eventuelt foretrekker, men hva folk personlig erfarer er vel kanskje ikke det som nødvendigvis er realiteten, er det vel?

Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Skrevet
Du er den store eksperten skjønner jeg, og har ingenting å lære fra noen om schäferen, og det er selvsagt DIN "personlige erfaring" (?) som er den riktige.

Bruksschäfere avles for funksjonalitet i sitt arbeid, og det sier seg selv at en friskest mulig hund får lengst "karriere". Her er det helheten som rår - og ja - det finnes en del skrårygger der også. Men det er ikke til å stikke under en stol at bruksschäfere flest ser ganske annerledes ut enn utstillingsschäfere, og _det_ har sin årsak. Det er neppe tilfeldig at rumpa ligger generelt høyere (og forsåvidt riktigere) hos bruksen.

Vi kan godt diskutere dette videre, men da tror jeg moderatorene setter pris på en egen tråd.

Jepp, jeg er nok, i likhet med enkelte andre her, ekspert og utlært i faget :rolleyes: Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Skrevet
Om du hadde stått nær meg no så skulle du fått en MEGA klem! Selv har jeg sch, og har hatt det siden 1982, og er så lei av nettopp dei "standard" frasene når det gjelder min rase. Dei er gjentatt så mange ganger og er så oppbrukte at det er vel på tide å finne på noe nytt...(og nei, er ikke interresert i enda en sch diskusjon)

Hehe, bare til å klemme ivei :)

Jeg fikk også min første Schæfer i 1982, den kom fra Gildewangens kennel, schæferen kommer alltid til å ligge mitt hjerte nær og det forundrer meg ikke om en dag det kommer en schæfervalp inn i dette huset. :)

Selvsagt da en "vanlig" farget schæfer som skulle ha drevet med LP for BELIVE IT OR NOT, men de duger jammen meg til det ennå :icon_fun:

Skrevet
Og det er vel egentlig ikke så mye mer å diskutere, i og med at jeg faktisk vet at det er mentalitet og helse som teller hos bruksen - ikke utseende.

Det er jo det jeg prøver å si. De er ikke grå fordi det er pent, det er en konsekvens av at de grå har vært uglesett av utstillingsleiren og dermed hatt en annen utvikling (nei, jeg mener ikke at alle bruksene er grå, eller at en grå schäfer automatisk er en bruks).

Men kan du da tenke deg at det samme er tilfelle med rumpa/ryggen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...