Gå til innhold
Hundesonen.no

Første kull skal tas imot


Jane

Recommended Posts

Min søsters Boston Terrier er forhåpenligvis drektig, etter noen hyrdestunder for noen uker siden skal vi til dyrlegen til fredag for å ta ultralyd og håper selvsagt på å "se" liv inne i magen.

Hun har helt mistet matlysten, og har kastet opp 3 dager på rad nå og jeg vil tro det er et tegn på at hun kan være drektig !?

Hun har også slimet en del.

Noen som har noen råd ang föring av den vordende mor siden hun ikke vil ha mat om dagen, spiser så lite og vil gjerne at ho skal få i seg mest mulig, hun blir föret med Royal Canin, men tenkte å råde min søster til å ta 50/50 med valpeför i maten for å få mest mulig ekstra næring, er det noe i dette ?

Har også hørt at i uke 5-7 bør tispen ta ormkur når hun er drektig selv om hun fikk ormkur 1 mnd før hun ble parret, er det noe i dette også ?

Jeg er en meget spent "tante" som skal hjelpe til med fødselen da jeg har vært med på 2 fødsler tidligere mens min søster har aldri gjort dette før, men jeg er egentlig veldig amatør på dette med fødsler, men i samarbeid med vetrinær og oppdretter føler jeg at vi skal klare dette bra.

Jeg gleder meg masse til dette, og tar imot all tips og råd med stor takk.

Er det noe vi må huske spesielt godt på ? Noe som "førstegangsfødendehjelpere" kanskje ikke vet ? Eller noen tips for å gjøre denne perioden best for tispa og de fremtidlige valpene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
  • 4 weeks later...

Litt av en dag,

vannet gikk kl 14.00, men ingen tegn på fødsel.. ringte dyrlegen og hadde det ikke skjedd noe til kl 17.00 skulle vi komme med tispa. Vann nr 2 gikk på vei til dyrlegen 16.45, men fremdeles ingen tegn på tispa, verken pusting eller rier..

Kom til dyrlegen og ho ble sjekket, bekkenet var alt for lite og det ble rådet til keisersnitt.

Kl 18.00 kom det herlige Boston valper, 2 hanner og 3 tisper og den største var 225 gram og det er MYE for en Bostonvalp. Nå har mor og barn det veldig bra, eneste er at mamma`n ikke helt skjønner at ho har fått valper, men det er vel vanlig når en førstegangsfødende tar keisersnitt ?

2746614540101539474S500x500Q85.jpg

2669975500101539474S500x500Q85.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, jeg er en rimelig stolt tante skal jeg love deg :whistle:

Heldigvis så dro vi til dyrlegen før ho satte i gang med å få rier, for fødselen hadde ho aldri klart vistnok, bekkenet var så trangt at den første valpen hadde nok satt seg fast med engang ifølge dyrlegen.

Så deilig at det endte så bra, tørr ikke engang å tenke på hva som hadde skjedd dersom vi skulle ha begynt med fødselen hjemme.

Isadora som mamma`n til valpene heter var GEDIGEN og veide 9.5 kg før keisersnittet ( ho veier vanligvs bare 7.2 )

Slenger med et bilde jeg tok før keisersnittet fant sted :

2940294470101539474S500x500Q85.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Så morsomt med flere kull på sonen :)

Det er helt normalt at moren er en smule forvirret over hva disse valpene egentlig er for noe etter keisersnitt. Du får hjelpe henne litt i gang, så tar nok morsinstinktet snart over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Takk :blink: 5 vakre sorte & hvite Boston Terriere, ingen brindle og de blir bare vakrere og vakrere for hver dag som går.

Syns jo denne gutten her er ekstra fin jeg da, som har det fine adelsmerke som mamma`n sin :

2142541250101539474S425x425Q85.jpg

Også denne vakre tispen som hadde en fint merke i nakken :

2774583030101539474S425x425Q85.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NÅÅH, så herlig!

De er 10 dager gamle, og har alt åpnet øynene??? :glare:

Mine er 14 dager i dag, og kan ennå ikke se et øye... Nuvel, det kommer nok snart. Tidligere kull har åpnet dem på dag 15 ;)

Kjempe fint å høre om andres erfaringer med valper, jeg vet ikke hva som er vanlig, husk dette er det første kullet jeg har vært med på og det er så spennende som det går ann å bli ;)

Så det er tidlig å åpne de ved 10 dagers alderen da ? Pussig at det er alle 3 jentene som har øynene åpne, guttene har ikke åpnet ennå. Det er kanskje vanlig at jentene er litt tidligere ute ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok rase- og individs avhengig. Hundebøker generelt sier vel at det er normalt at de åpner øynene fra dag 10- Selv har jeg aldri opplevd å se et øye før dag 14.

Så det første lille glimt av et øye nå- På den førstefødte gutten ;)

Har nok mer med individets utvikling enn kjønn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva syns dere om leveringstid på valper ?

Det er en kjøper som kommer fra vetslandet å skal hente en valp og vil gjerne hente den dagen før den er 8 uker for da passet det best med flytider osv, men jeg syns det er for tidlig å ta valpene fra moren før de er minst 9 uker. Bør det være noe forskjell på om rasen er liten eller stor mht leveringstid, hva er det viktigste argumentet for å beholde valpene så lenge som mulig sammen med moren ?

Jeg fikk mine valper når de 7 uker og syns det var alt for tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke åtte uker temmelig vanlig da?

Pippin var sju og en halv uke, fikk han da av praktiske årsaker. Han var helt krakilsk på valpebiting, har lurt på om det var fordi han ble tatt såpass tidlig fra moren. Ellers var han en trygg og glad liten terriergutt. Symra fikk være sammen mor og to kullsøsken i ti uker. Hun har så og si aldri vist tendenser til valpebiting. Kanskje hun fikk høre av både mamma og søsken at biting ikke er populært? Bare en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige er 8 uker, så dagen før de er 8 uker gamle, er neppe for tidlig.

Vesla her går fortsatt sammen med mammaen sin hun, over året gammel, og hun var ikke noe unormalt tidlig ferdig med eller unormalt enkel å avlære valpebiting av den grunn.

Med tanke på at sosialiseringsfasen er over mellom 12 og 16 uke, så hadde jeg foretrukket å få valpen min rundt 8 uker selv, sånn at den faktisk BLE sosialisert. Valpebiting er en forholdsvis enkel greie å få slutt på, manglende sosialisering kan man slite med resten av livet.. Et enkelt valg for min del, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...