Gå til innhold
Hundesonen.no

Første kull skal tas imot


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Min søsters Boston Terrier er forhåpenligvis drektig, etter noen hyrdestunder for noen uker siden skal vi til dyrlegen til fredag for å ta ultralyd og håper selvsagt på å "se" liv inne i magen.

Hun har helt mistet matlysten, og har kastet opp 3 dager på rad nå og jeg vil tro det er et tegn på at hun kan være drektig !?

Hun har også slimet en del.

Noen som har noen råd ang föring av den vordende mor siden hun ikke vil ha mat om dagen, spiser så lite og vil gjerne at ho skal få i seg mest mulig, hun blir föret med Royal Canin, men tenkte å råde min søster til å ta 50/50 med valpeför i maten for å få mest mulig ekstra næring, er det noe i dette ?

Har også hørt at i uke 5-7 bør tispen ta ormkur når hun er drektig selv om hun fikk ormkur 1 mnd før hun ble parret, er det noe i dette også ?

Jeg er en meget spent "tante" som skal hjelpe til med fødselen da jeg har vært med på 2 fødsler tidligere mens min søster har aldri gjort dette før, men jeg er egentlig veldig amatør på dette med fødsler, men i samarbeid med vetrinær og oppdretter føler jeg at vi skal klare dette bra.

Jeg gleder meg masse til dette, og tar imot all tips og råd med stor takk.

Er det noe vi må huske spesielt godt på ? Noe som "førstegangsfødendehjelpere" kanskje ikke vet ? Eller noen tips for å gjøre denne perioden best for tispa og de fremtidlige valpene ?

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hehe, nå har jeg nettopp brukt hele søndagen (med avbrekk som tur og middag) lest igjennom Susannes tråd her

Her tror jeg du finner det meste gitt :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Litt av en dag,

vannet gikk kl 14.00, men ingen tegn på fødsel.. ringte dyrlegen og hadde det ikke skjedd noe til kl 17.00 skulle vi komme med tispa. Vann nr 2 gikk på vei til dyrlegen 16.45, men fremdeles ingen tegn på tispa, verken pusting eller rier..

Kom til dyrlegen og ho ble sjekket, bekkenet var alt for lite og det ble rådet til keisersnitt.

Kl 18.00 kom det herlige Boston valper, 2 hanner og 3 tisper og den største var 225 gram og det er MYE for en Bostonvalp. Nå har mor og barn det veldig bra, eneste er at mamma`n ikke helt skjønner at ho har fått valper, men det er vel vanlig når en førstegangsfødende tar keisersnitt ?

2746614540101539474S500x500Q85.jpg

2669975500101539474S500x500Q85.jpg

Skrevet

Takk, jeg er en rimelig stolt tante skal jeg love deg :whistle:

Heldigvis så dro vi til dyrlegen før ho satte i gang med å få rier, for fødselen hadde ho aldri klart vistnok, bekkenet var så trangt at den første valpen hadde nok satt seg fast med engang ifølge dyrlegen.

Så deilig at det endte så bra, tørr ikke engang å tenke på hva som hadde skjedd dersom vi skulle ha begynt med fødselen hjemme.

Isadora som mamma`n til valpene heter var GEDIGEN og veide 9.5 kg før keisersnittet ( ho veier vanligvs bare 7.2 )

Slenger med et bilde jeg tok før keisersnittet fant sted :

2940294470101539474S500x500Q85.jpg

Skrevet

Gratulerer! Så morsomt med flere kull på sonen :)

Det er helt normalt at moren er en smule forvirret over hva disse valpene egentlig er for noe etter keisersnitt. Du får hjelpe henne litt i gang, så tar nok morsinstinktet snart over.

Skrevet

Oi, dette har jeg ikke fått med meg :shocked:

Gratulerer med mange sorte&Hvite små :icon_fun: (eller er det noen Brindle i haugen der??)

Skrevet

Takk, Takk :blink: 5 vakre sorte & hvite Boston Terriere, ingen brindle og de blir bare vakrere og vakrere for hver dag som går.

Syns jo denne gutten her er ekstra fin jeg da, som har det fine adelsmerke som mamma`n sin :

2142541250101539474S425x425Q85.jpg

Også denne vakre tispen som hadde en fint merke i nakken :

2774583030101539474S425x425Q85.jpg

Skrevet

Valpene er 9 dager og Ariell, den største valpen åpnet øynene sine i dag :P

2218884690101539474S500x500Q85.jpg

De har forresten fått navn, alle på A :

Ari

Alfonzo

Ariell

Angel

Amanda

Skrevet

NÅÅH, så herlig!

De er 10 dager gamle, og har alt åpnet øynene??? :glare:

Mine er 14 dager i dag, og kan ennå ikke se et øye... Nuvel, det kommer nok snart. Tidligere kull har åpnet dem på dag 15 ;)

Skrevet
NÅÅH, så herlig!

De er 10 dager gamle, og har alt åpnet øynene??? :glare:

Mine er 14 dager i dag, og kan ennå ikke se et øye... Nuvel, det kommer nok snart. Tidligere kull har åpnet dem på dag 15 ;)

Kjempe fint å høre om andres erfaringer med valper, jeg vet ikke hva som er vanlig, husk dette er det første kullet jeg har vært med på og det er så spennende som det går ann å bli ;)

Så det er tidlig å åpne de ved 10 dagers alderen da ? Pussig at det er alle 3 jentene som har øynene åpne, guttene har ikke åpnet ennå. Det er kanskje vanlig at jentene er litt tidligere ute ?

Skrevet

Det er nok rase- og individs avhengig. Hundebøker generelt sier vel at det er normalt at de åpner øynene fra dag 10- Selv har jeg aldri opplevd å se et øye før dag 14.

Så det første lille glimt av et øye nå- På den førstefødte gutten ;)

Har nok mer med individets utvikling enn kjønn å gjøre.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hva syns dere om leveringstid på valper ?

Det er en kjøper som kommer fra vetslandet å skal hente en valp og vil gjerne hente den dagen før den er 8 uker for da passet det best med flytider osv, men jeg syns det er for tidlig å ta valpene fra moren før de er minst 9 uker. Bør det være noe forskjell på om rasen er liten eller stor mht leveringstid, hva er det viktigste argumentet for å beholde valpene så lenge som mulig sammen med moren ?

Jeg fikk mine valper når de 7 uker og syns det var alt for tidlig.

Skrevet

Jeg vil se bilde av den som heter Amanda ^_^ (Jeg heter Amanda selv for de som ikke har fått med seg det hehe)

Kjempesøte valper forresten :P jo og til spørsmålet ditt, jeg fikk Turbo litt under 8 uker gammel og jeg synes det var en perfekt alder =)

Skrevet

Er ikke åtte uker temmelig vanlig da?

Pippin var sju og en halv uke, fikk han da av praktiske årsaker. Han var helt krakilsk på valpebiting, har lurt på om det var fordi han ble tatt såpass tidlig fra moren. Ellers var han en trygg og glad liten terriergutt. Symra fikk være sammen mor og to kullsøsken i ti uker. Hun har så og si aldri vist tendenser til valpebiting. Kanskje hun fikk høre av både mamma og søsken at biting ikke er populært? Bare en tanke.

Skrevet

Det vanlige er 8 uker, så dagen før de er 8 uker gamle, er neppe for tidlig.

Vesla her går fortsatt sammen med mammaen sin hun, over året gammel, og hun var ikke noe unormalt tidlig ferdig med eller unormalt enkel å avlære valpebiting av den grunn.

Med tanke på at sosialiseringsfasen er over mellom 12 og 16 uke, så hadde jeg foretrukket å få valpen min rundt 8 uker selv, sånn at den faktisk BLE sosialisert. Valpebiting er en forholdsvis enkel greie å få slutt på, manglende sosialisering kan man slite med resten av livet.. Et enkelt valg for min del, ihvertfall.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...