Gå til innhold
Hundesonen.no

Første kull skal tas imot


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Min søsters Boston Terrier er forhåpenligvis drektig, etter noen hyrdestunder for noen uker siden skal vi til dyrlegen til fredag for å ta ultralyd og håper selvsagt på å "se" liv inne i magen.

Hun har helt mistet matlysten, og har kastet opp 3 dager på rad nå og jeg vil tro det er et tegn på at hun kan være drektig !?

Hun har også slimet en del.

Noen som har noen råd ang föring av den vordende mor siden hun ikke vil ha mat om dagen, spiser så lite og vil gjerne at ho skal få i seg mest mulig, hun blir föret med Royal Canin, men tenkte å råde min søster til å ta 50/50 med valpeför i maten for å få mest mulig ekstra næring, er det noe i dette ?

Har også hørt at i uke 5-7 bør tispen ta ormkur når hun er drektig selv om hun fikk ormkur 1 mnd før hun ble parret, er det noe i dette også ?

Jeg er en meget spent "tante" som skal hjelpe til med fødselen da jeg har vært med på 2 fødsler tidligere mens min søster har aldri gjort dette før, men jeg er egentlig veldig amatør på dette med fødsler, men i samarbeid med vetrinær og oppdretter føler jeg at vi skal klare dette bra.

Jeg gleder meg masse til dette, og tar imot all tips og råd med stor takk.

Er det noe vi må huske spesielt godt på ? Noe som "førstegangsfødendehjelpere" kanskje ikke vet ? Eller noen tips for å gjøre denne perioden best for tispa og de fremtidlige valpene ?

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hehe, nå har jeg nettopp brukt hele søndagen (med avbrekk som tur og middag) lest igjennom Susannes tråd her

Her tror jeg du finner det meste gitt :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Litt av en dag,

vannet gikk kl 14.00, men ingen tegn på fødsel.. ringte dyrlegen og hadde det ikke skjedd noe til kl 17.00 skulle vi komme med tispa. Vann nr 2 gikk på vei til dyrlegen 16.45, men fremdeles ingen tegn på tispa, verken pusting eller rier..

Kom til dyrlegen og ho ble sjekket, bekkenet var alt for lite og det ble rådet til keisersnitt.

Kl 18.00 kom det herlige Boston valper, 2 hanner og 3 tisper og den største var 225 gram og det er MYE for en Bostonvalp. Nå har mor og barn det veldig bra, eneste er at mamma`n ikke helt skjønner at ho har fått valper, men det er vel vanlig når en førstegangsfødende tar keisersnitt ?

2746614540101539474S500x500Q85.jpg

2669975500101539474S500x500Q85.jpg

Skrevet

Takk, jeg er en rimelig stolt tante skal jeg love deg :whistle:

Heldigvis så dro vi til dyrlegen før ho satte i gang med å få rier, for fødselen hadde ho aldri klart vistnok, bekkenet var så trangt at den første valpen hadde nok satt seg fast med engang ifølge dyrlegen.

Så deilig at det endte så bra, tørr ikke engang å tenke på hva som hadde skjedd dersom vi skulle ha begynt med fødselen hjemme.

Isadora som mamma`n til valpene heter var GEDIGEN og veide 9.5 kg før keisersnittet ( ho veier vanligvs bare 7.2 )

Slenger med et bilde jeg tok før keisersnittet fant sted :

2940294470101539474S500x500Q85.jpg

Skrevet

Gratulerer! Så morsomt med flere kull på sonen :)

Det er helt normalt at moren er en smule forvirret over hva disse valpene egentlig er for noe etter keisersnitt. Du får hjelpe henne litt i gang, så tar nok morsinstinktet snart over.

Skrevet

Oi, dette har jeg ikke fått med meg :shocked:

Gratulerer med mange sorte&Hvite små :icon_fun: (eller er det noen Brindle i haugen der??)

Skrevet

Takk, Takk :blink: 5 vakre sorte & hvite Boston Terriere, ingen brindle og de blir bare vakrere og vakrere for hver dag som går.

Syns jo denne gutten her er ekstra fin jeg da, som har det fine adelsmerke som mamma`n sin :

2142541250101539474S425x425Q85.jpg

Også denne vakre tispen som hadde en fint merke i nakken :

2774583030101539474S425x425Q85.jpg

Skrevet

Valpene er 9 dager og Ariell, den største valpen åpnet øynene sine i dag :P

2218884690101539474S500x500Q85.jpg

De har forresten fått navn, alle på A :

Ari

Alfonzo

Ariell

Angel

Amanda

Skrevet

NÅÅH, så herlig!

De er 10 dager gamle, og har alt åpnet øynene??? :glare:

Mine er 14 dager i dag, og kan ennå ikke se et øye... Nuvel, det kommer nok snart. Tidligere kull har åpnet dem på dag 15 ;)

Skrevet
NÅÅH, så herlig!

De er 10 dager gamle, og har alt åpnet øynene??? :glare:

Mine er 14 dager i dag, og kan ennå ikke se et øye... Nuvel, det kommer nok snart. Tidligere kull har åpnet dem på dag 15 ;)

Kjempe fint å høre om andres erfaringer med valper, jeg vet ikke hva som er vanlig, husk dette er det første kullet jeg har vært med på og det er så spennende som det går ann å bli ;)

Så det er tidlig å åpne de ved 10 dagers alderen da ? Pussig at det er alle 3 jentene som har øynene åpne, guttene har ikke åpnet ennå. Det er kanskje vanlig at jentene er litt tidligere ute ?

Skrevet

Det er nok rase- og individs avhengig. Hundebøker generelt sier vel at det er normalt at de åpner øynene fra dag 10- Selv har jeg aldri opplevd å se et øye før dag 14.

Så det første lille glimt av et øye nå- På den førstefødte gutten ;)

Har nok mer med individets utvikling enn kjønn å gjøre.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hva syns dere om leveringstid på valper ?

Det er en kjøper som kommer fra vetslandet å skal hente en valp og vil gjerne hente den dagen før den er 8 uker for da passet det best med flytider osv, men jeg syns det er for tidlig å ta valpene fra moren før de er minst 9 uker. Bør det være noe forskjell på om rasen er liten eller stor mht leveringstid, hva er det viktigste argumentet for å beholde valpene så lenge som mulig sammen med moren ?

Jeg fikk mine valper når de 7 uker og syns det var alt for tidlig.

Skrevet

Jeg vil se bilde av den som heter Amanda ^_^ (Jeg heter Amanda selv for de som ikke har fått med seg det hehe)

Kjempesøte valper forresten :P jo og til spørsmålet ditt, jeg fikk Turbo litt under 8 uker gammel og jeg synes det var en perfekt alder =)

Skrevet

Er ikke åtte uker temmelig vanlig da?

Pippin var sju og en halv uke, fikk han da av praktiske årsaker. Han var helt krakilsk på valpebiting, har lurt på om det var fordi han ble tatt såpass tidlig fra moren. Ellers var han en trygg og glad liten terriergutt. Symra fikk være sammen mor og to kullsøsken i ti uker. Hun har så og si aldri vist tendenser til valpebiting. Kanskje hun fikk høre av både mamma og søsken at biting ikke er populært? Bare en tanke.

Skrevet

Det vanlige er 8 uker, så dagen før de er 8 uker gamle, er neppe for tidlig.

Vesla her går fortsatt sammen med mammaen sin hun, over året gammel, og hun var ikke noe unormalt tidlig ferdig med eller unormalt enkel å avlære valpebiting av den grunn.

Med tanke på at sosialiseringsfasen er over mellom 12 og 16 uke, så hadde jeg foretrukket å få valpen min rundt 8 uker selv, sånn at den faktisk BLE sosialisert. Valpebiting er en forholdsvis enkel greie å få slutt på, manglende sosialisering kan man slite med resten av livet.. Et enkelt valg for min del, ihvertfall.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...