Gå til innhold
Hundesonen.no

Første kull skal tas imot


Jane

Recommended Posts

Min søsters Boston Terrier er forhåpenligvis drektig, etter noen hyrdestunder for noen uker siden skal vi til dyrlegen til fredag for å ta ultralyd og håper selvsagt på å "se" liv inne i magen.

Hun har helt mistet matlysten, og har kastet opp 3 dager på rad nå og jeg vil tro det er et tegn på at hun kan være drektig !?

Hun har også slimet en del.

Noen som har noen råd ang föring av den vordende mor siden hun ikke vil ha mat om dagen, spiser så lite og vil gjerne at ho skal få i seg mest mulig, hun blir föret med Royal Canin, men tenkte å råde min søster til å ta 50/50 med valpeför i maten for å få mest mulig ekstra næring, er det noe i dette ?

Har også hørt at i uke 5-7 bør tispen ta ormkur når hun er drektig selv om hun fikk ormkur 1 mnd før hun ble parret, er det noe i dette også ?

Jeg er en meget spent "tante" som skal hjelpe til med fødselen da jeg har vært med på 2 fødsler tidligere mens min søster har aldri gjort dette før, men jeg er egentlig veldig amatør på dette med fødsler, men i samarbeid med vetrinær og oppdretter føler jeg at vi skal klare dette bra.

Jeg gleder meg masse til dette, og tar imot all tips og råd med stor takk.

Er det noe vi må huske spesielt godt på ? Noe som "førstegangsfødendehjelpere" kanskje ikke vet ? Eller noen tips for å gjøre denne perioden best for tispa og de fremtidlige valpene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
  • 4 weeks later...

Litt av en dag,

vannet gikk kl 14.00, men ingen tegn på fødsel.. ringte dyrlegen og hadde det ikke skjedd noe til kl 17.00 skulle vi komme med tispa. Vann nr 2 gikk på vei til dyrlegen 16.45, men fremdeles ingen tegn på tispa, verken pusting eller rier..

Kom til dyrlegen og ho ble sjekket, bekkenet var alt for lite og det ble rådet til keisersnitt.

Kl 18.00 kom det herlige Boston valper, 2 hanner og 3 tisper og den største var 225 gram og det er MYE for en Bostonvalp. Nå har mor og barn det veldig bra, eneste er at mamma`n ikke helt skjønner at ho har fått valper, men det er vel vanlig når en førstegangsfødende tar keisersnitt ?

2746614540101539474S500x500Q85.jpg

2669975500101539474S500x500Q85.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, jeg er en rimelig stolt tante skal jeg love deg :whistle:

Heldigvis så dro vi til dyrlegen før ho satte i gang med å få rier, for fødselen hadde ho aldri klart vistnok, bekkenet var så trangt at den første valpen hadde nok satt seg fast med engang ifølge dyrlegen.

Så deilig at det endte så bra, tørr ikke engang å tenke på hva som hadde skjedd dersom vi skulle ha begynt med fødselen hjemme.

Isadora som mamma`n til valpene heter var GEDIGEN og veide 9.5 kg før keisersnittet ( ho veier vanligvs bare 7.2 )

Slenger med et bilde jeg tok før keisersnittet fant sted :

2940294470101539474S500x500Q85.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Så morsomt med flere kull på sonen :)

Det er helt normalt at moren er en smule forvirret over hva disse valpene egentlig er for noe etter keisersnitt. Du får hjelpe henne litt i gang, så tar nok morsinstinktet snart over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Takk :blink: 5 vakre sorte & hvite Boston Terriere, ingen brindle og de blir bare vakrere og vakrere for hver dag som går.

Syns jo denne gutten her er ekstra fin jeg da, som har det fine adelsmerke som mamma`n sin :

2142541250101539474S425x425Q85.jpg

Også denne vakre tispen som hadde en fint merke i nakken :

2774583030101539474S425x425Q85.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NÅÅH, så herlig!

De er 10 dager gamle, og har alt åpnet øynene??? :glare:

Mine er 14 dager i dag, og kan ennå ikke se et øye... Nuvel, det kommer nok snart. Tidligere kull har åpnet dem på dag 15 ;)

Kjempe fint å høre om andres erfaringer med valper, jeg vet ikke hva som er vanlig, husk dette er det første kullet jeg har vært med på og det er så spennende som det går ann å bli ;)

Så det er tidlig å åpne de ved 10 dagers alderen da ? Pussig at det er alle 3 jentene som har øynene åpne, guttene har ikke åpnet ennå. Det er kanskje vanlig at jentene er litt tidligere ute ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok rase- og individs avhengig. Hundebøker generelt sier vel at det er normalt at de åpner øynene fra dag 10- Selv har jeg aldri opplevd å se et øye før dag 14.

Så det første lille glimt av et øye nå- På den førstefødte gutten ;)

Har nok mer med individets utvikling enn kjønn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva syns dere om leveringstid på valper ?

Det er en kjøper som kommer fra vetslandet å skal hente en valp og vil gjerne hente den dagen før den er 8 uker for da passet det best med flytider osv, men jeg syns det er for tidlig å ta valpene fra moren før de er minst 9 uker. Bør det være noe forskjell på om rasen er liten eller stor mht leveringstid, hva er det viktigste argumentet for å beholde valpene så lenge som mulig sammen med moren ?

Jeg fikk mine valper når de 7 uker og syns det var alt for tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke åtte uker temmelig vanlig da?

Pippin var sju og en halv uke, fikk han da av praktiske årsaker. Han var helt krakilsk på valpebiting, har lurt på om det var fordi han ble tatt såpass tidlig fra moren. Ellers var han en trygg og glad liten terriergutt. Symra fikk være sammen mor og to kullsøsken i ti uker. Hun har så og si aldri vist tendenser til valpebiting. Kanskje hun fikk høre av både mamma og søsken at biting ikke er populært? Bare en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige er 8 uker, så dagen før de er 8 uker gamle, er neppe for tidlig.

Vesla her går fortsatt sammen med mammaen sin hun, over året gammel, og hun var ikke noe unormalt tidlig ferdig med eller unormalt enkel å avlære valpebiting av den grunn.

Med tanke på at sosialiseringsfasen er over mellom 12 og 16 uke, så hadde jeg foretrukket å få valpen min rundt 8 uker selv, sånn at den faktisk BLE sosialisert. Valpebiting er en forholdsvis enkel greie å få slutt på, manglende sosialisering kan man slite med resten av livet.. Et enkelt valg for min del, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...