Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten gladtråd..


Guest Just me!!

Recommended Posts

Guest Just me!!
Skrevet

Må bare først advare at dette ikke er store greiene - og Archie har aldri vært noen psykisk syk hund, men vi har da klart å løse noen av våres småproblemer. Og utrolig deilig er det!

Først og fremst har vi reist mye i sommer, tatt han med overalt og det er noe han veldig tydelig trives med, selvom han fort kan bli usikker. I løpet av sommeren har han tatt Fløibanen i Bergen, seilt i seilbåt, bodd hos flere fremmede og vært de fleste stedet på vestlandet. Som sagt kan han plutselig bli redd, men det løser seg for det meste å roe han ned. Gir vi oss har han lett for å forstå at han "vant" det trekket. Mer aktivisering har også gjort han roligere både ute og inne, samt at voktingen (bjeffing) har tydelig minsket. Han virker mer trygg og avslappet. :icon_cry:

Ting bedret seg fort etter at vi begynte med klikkeren, og både jeg og Archie ble mer motivert i treningen. Han gjør som oftest alt for en godbit, selvom det inngår at han må inn i en t-bane eller tasse på Oslo S. Var med han der i dag, det gikk helt strålende! Bare snille folk som godtok at han trøstet seg hos beina deres (han har en forkjærlighet for fremmede ben) og rosen fløt på.

Takket være klikkeren har han nå også blitt mer oppmerksom på meg og søker kontakt oftere. Har hørt at jeg jobber best med han i denne familien, og det er jo både motiverende og koselig!

Siste og største problemet har nesten alltid vært andre hunder. Som liten var han voldsom og vill, og det utviklet seg til jokking og terging hos eldre hannhunder. Idag på utstillinga reagerte han en gang på en hund som knurret, ellers hørte han på mine kommandoer om bli og holdt kontakten. Det var så fantatisk gøy! Selvom resultatene i ringen ikke ble strålende var det utrolig fin trening som gav meg en god porsjon "mot". :D

Skrevet

Så flott! Søte flinke Archie! Wheatenterriere er (ofte) lettlærte og lette å få kontakt med, det skal liksom så lite til synes jeg. Jeg har også brukt mye klikker på Pippin, og har ofte blitt overrasket over hvor fort han tar ting, plutselig bare sitter det.

Det betyr jo selvfølgelig også at de unotene han fortsatt har skyldes min latskap... :icon_cry:

Skrevet

Gratulerer, det er alltid moro når ting går i riktig retning! Bekreftelse på at man faktisk gjør noe riktig, og motivasjon til å jobbe videre :)

  • 2 weeks later...
Guest Just me!!
Skrevet

Gutten blir bare bedre og bedre. Nå kan småsøsknene mine håndtere han lettere, han har mye mer respekt for dem. Han har blitt så rolig og tilpasningsdyktig, og hører mer etter. Etter mange utstillinger i det siste har han vendt seg til å være med mange andre hunder uten å hisse seg opp. Bjeffer ikke heller. :)

Tiltross for "uhellet" i ringen har jeg tro på at han greier å oppføre seg nestegang, jeg tar på meg skylden fordet som skjedde i helgen. :) Blir spennende å se hvordan han vil være på Bjerke, med alle de hundene!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...