Gå til innhold
Hundesonen.no

Norvegian polar og tilberedning etc.


Recommended Posts

Skrevet

Vi har tenkt litt på kjøttforing, og her i området er det Norwegian Polar som vi har tilgang til. Har hørt at de selges i 20 kg blokker som er delt opp i kilosblokker. Så dette betyr at vi ikke trenger å stå med sag og øks på plena og hugge biter fra en svær frossen blokk? Har også lest at NP er mindre grisete enn VH, og det er jo bra.

Kan vi blande NP og tørrforet vi bruker til måltidene? Tenkte å bruke tørrforet vårt når vi skal reise etc. så da er det jo greit å beholde tilvenninga til tørrforet, slik at ikke hunden blir dårlig i magen hver gang vi skal noen steder, hvis du skjønner. Men på hjemmsiden til NP, stod det at det ikke skulle tilsettes noe i maten siden det var nok av det hunden trenger i foret.

Vil jo ikke at det skal bli for mye på en måte.. Men å tilsette litt og litt NP i tørrforet går vel an i tilvenningsfasen? Slik at det ike blir så brått. (min hund er ganske sensitiv i magen)

Skrevet

Bob bob. NP er i en hel 20-kilos blokk som er delvis delt i kilosbiter. Halvveis delt i to om du forstår. Det jeg gjør når jeg har hentet blokka på leira er å slippe den i asfalten mens den enda er inne i emballasjen. Da deler den seg stort set i biter slik den skal. De bitene som ikke deler seg tar jeg en hammer og deler. Så legger jeg de i poser i fryseren. Du skal ikke tine den på forhånd.

Jeg blander som regel ikke NP med tørrfòr. Om jeg skal reise bort så kjøper jeg en liten sekk med tørrfòr og det virker som om magen deres tåler det godt. Det er sikkert ingenting i veien med å blande NP og tørrfòr selv om jeg ikke ser vitsen. Skal du reise bort kan du starte med tørrfòr noen dager før for tilvenning.

En av mine hunder er også sensitiv men tåler NP godt. Det er nok greit å bruke noen dager på tilvenning. Noen påstår (husker ikke hvor jeg har lest det) at man ikke skal gi både våtfòr og tørrfòr til samme måltid. Kroppen har ulike måter å ta seg av vått kontra tørt og hunden vil få få dårlig mage. Det anbefales heller å gi våtfòr til ett måltid og tørrfòr til et annet, men altså ikke blande det.

Jeg anbefaler NP høyt og tror ikke du vil angre.

Skrevet

Jeg blandet NP og tørrfor og det går fint. Noen dager får hun bare NP, andre dager 50/50 med NP og tørrfor og når vi reiser bort får hun kun tørrfor.

Funker helt fint hos oss

Skrevet

Jeg blander ikke NP og tørrfôr. Men her får dalmisen tørrfôr til frokost og NP til middag. Dachsen får bare tørrfôr da..

Dalmisen her er også veldig sensitiv, men med NP går det kjempefint.

Anbefaler foret veldig! :)

Når det kommet til oppdelingen tar jeg en øks og setter ned i sporet som er skjært også et slag med hammeren så er den løs. :D Er kanskje skjært mellom 2/3 av blokken... :P

Skrevet

Nå förer jeg riktignok med VH, men jeg gir i hvert fall tørrfôr til frokost (som han sjelden spiser...), og VH på kvelden. Fungerer fint her det :)

Skrevet

Får du tak i NP? Emma gikk jo på V&H en stund, men pga vi må til Fauske så blir det litt langt å kjøre.. NP er jo et godt alternativ. Kan du ikke sende meg en PM hvis du har snøring på hvordan man får tak i dette foret? :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...