Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing og knurring innendørs


Monika!

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har nettop flyttet hjemmefra til en sokkelleilighet, altså det bor noen oppe og vi deler litt gårdsplass med dem.

Så vi hører og ser noen ganske ofte, også kommer det litt besøk, det gjorde det jo aldri når vi bodde hjemme i kjellerstua til mamma. Problemet er at Lucas knurrer når han ser eller hører ett eller annet ute, barn som ler, voksne som prater, eller bare går forbi, Lucas knurrer og bjeffer og går å legger seg ut i gangen og knurrer videre. Dette synes vi blir litt slitsom spesielt når vi leier nede hos noen :) Vi har prøvd å si nei bestemt men da blir han ti ganger verre så det funker ikke. Har nå begynt å overse han. Men det er ikke enkelt når det kommer besøk og jeg må holde han unna og få han stille samtidig som at jeg må åpne døra. Noen som har noen råd å komme med angående dette? hva kan vi gjøre?

Skrevet

hva med NEI og så en dusj med vann fra spruteflaske? (Hvis du liker slike metoder så. har brukt den selv).

Skriv opp en lapp på døra der du skriver noe sånt som: "jeg trener hunden til å være rolig når det kommer besøk, bli derfor ikke utålmodig om det tar noen minutter før jeg åpner døra" "ikke hils på hunden før jeg sier fra, overse den" Husk: "tusen takk for hjelpen"

å trene uforenelige atferder går også an-avlede hunden.

Skrevet

Hei!

Jeg har passet en hund som hadde akkurat det problemet der. Vi bor i en (liten) leilighet og veggene mellom oss og naboene later til å være lagd av papir; alle lyder høres utrolig godt (alt fra snorking til ting man gjør på badet :)). Det jeg gjorde var å leke masse med hunden når jeg hørte lyder, og det gikk fort over; etter at vi hadde gjort det noen ganger forbandt hun lydene over (under, og ved siden av) med noe positivt. Kanskje det kan fungere for Lucas også? Evt. gi godbiter el.l. hvis han ikke er så glad i å leke.

Skrevet

Takk for svar. ;)

Det med nei og spruteflaske, jeg tror ikke det vil fungere på han, han ville nok bare likt det etterhvert som han hadde skjønt det, men kanskje det kan kombineres med avledning, altså: "nei" og sprut også blir han stille og tenker "hva i all verden gjør matmor nå da" og roser når han blir stille? Det blir jo på en måte det du gjorde det da Josie&Miriam, litt annen avledning bare.

Kanskje det kan fungere allikevel? eller er jeg helt på jordet, og at det kommer bare til å bli værre. :)

Men han er bare sånn når vi er hjemme, når vi har vært ute en tur så har jeg ringt på før jeg har kommet inn, for å se hvordan han reagere, da hører jeg såvidt litt småbrumming fra rommet hans og ikke noe mer, pappa var innom en dag også og ringte på men da var vi ikke hjemme, han trodde vi hadde med oss Lucas for han hadde ikke hørt noe til han.

Skrevet
Takk for svar. :D

Det med nei og spruteflaske, jeg tror ikke det vil fungere på han, han ville nok bare likt det etterhvert som han hadde skjønt det, men kanskje det kan kombineres med avledning, altså: "nei" og sprut også blir han stille og tenker "hva i all verden gjør matmor nå da" og roser når han blir stille? Det blir jo på en måte det du gjorde det da Josie&Miriam, litt annen avledning bare.

Kanskje det kan fungere allikevel? eller er jeg helt på jordet, og at det kommer bare til å bli værre. :)

Men han er bare sånn når vi er hjemme, når vi har vært ute en tur så har jeg ringt på før jeg har kommet inn, for å se hvordan han reagere, da hører jeg såvidt litt småbrumming fra rommet hans og ikke noe mer, pappa var innom en dag også og ringte på men da var vi ikke hjemme, han trodde vi hadde med oss Lucas for han hadde ikke hørt noe til han.

Ja, det er jo verdt et forsøk, men hvis du merker at det ikke har noen positiv effekt (og det bør du se ganske raskt) på ham, så ville jeg byttet "taktikk". Det er enkelte hunder som ikke "lærer" noe av å bli sprutet på, og da ville jeg heller prøvd noe annet. Eller spurt her om nye råd :P

Lykke til, og la oss få vite hvordan det går :P

Skrevet

Eldstetispa mi er sånn hun og, vi bor i kjellerleilighet, og hun syns hun bør si fra om hva huseierene driver med noen ganger, altså! Også varsler hun innimellom på tv'n hvis det ringer eller banker på der :rolleyes: Pleier bare å si med normal stemme at "det er bare tv'en" eller "de har lov å gå der de" eller lignende, så pleier hun å gi seg. Hun sier jo bare fra, og det funker for henne at jeg sier at jeg veit om det, og det er greit, liksom :)

Skrevet
Eldstetispa mi er sånn hun og, vi bor i kjellerleilighet, og hun syns hun bør si fra om hva huseierene driver med noen ganger, altså! Også varsler hun innimellom på tv'n hvis det ringer eller banker på der :rolleyes: Pleier bare å si med normal stemme at "det er bare tv'en" eller "de har lov å gå der de" eller lignende, så pleier hun å gi seg. Hun sier jo bare fra, og det funker for henne at jeg sier at jeg veit om det, og det er greit, liksom :)

Akkurat det der gjør jeg med Pippin også. Han bjeffer når han hører lyder han ikke forstår (en nabo drar en søppelkasse etter seg bortover veien f.eks), så forklarer jeg med rolig stemme hva det er han hører og så legger han seg rolig ned. :D

Skrevet
Eldstetispa mi er sånn hun og, vi bor i kjellerleilighet, og hun syns hun bør si fra om hva huseierene driver med noen ganger, altså! Også varsler hun innimellom på tv'n hvis det ringer eller banker på der :rolleyes: Pleier bare å si med normal stemme at "det er bare tv'en" eller "de har lov å gå der de" eller lignende, så pleier hun å gi seg. Hun sier jo bare fra, og det funker for henne at jeg sier at jeg veit om det, og det er greit, liksom :)

Jess, det hjelper faktisk på mange områder med vakthunden vår også.

Ellers har vi brukt litt spruteflaske og mange 'avledende manøvrer', alt etter hva som hjelper i den spesifikke situasjonen. Er det veldig mye lyd, så må hun faktisk ha en oppgave, hun er nødt til å foreta seg noe. Så da hjelper det å kalle henne på plass og be henne sitte i utgangsstilling med kontakt. Det blir liksom hennes jobb når hun hører 'skumle' lyder.

Spruteflaske har vi brukt når det bare er 'tull', feks hvis naboen står og skravler ute osv. Hun vet godt at det er naboen, hun kjenner dem godt, så da er det bare sånn oppmerksomhetsgreier. Da har vi brukt spruteflaske dersom ignorering ikke har hjulpet - og nå er det lenge siden den har vært framme.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hjelper ikke å snakke rolig, kan ikke si noenting til han hvis han ser noen ute, da starter det igjen.

Men spruteflaska og litt ignorering har fungert bra, det er ikke like ille nå, nå brummer han litt også prøver jeg å roe ham ned, og bare jeg holder spruteflaska i handa så er han stille, så lenge han ikke bjeffer høyt og mye så er det bedre.

Tror ikke det hjelper å sette han inn i ett annet rom, for alle rommene har vinduer, da står han i vinduet og knurrer og bjeffer. :rolleyes:

Men som sagt så har han blitt bedre.

Skrevet

Jeg har det samme problemet med tispa her. Bare vi har et ganske stort vindu som det spaserer folk forbi flere ganger daglig.

Nå vet jeg jo at Sasha er skeptisk til fremmede, og det gjør saken enda mer komplisert føler jeg, det er liksom ikke bare vokting for å vokte heller da.

Jeg har prøvd flere ting, overse henne, Nei! , fått kontakt og belønnet i en periode hver gang det kom folk forbi, og etter dette er hun blitt mye bedre. Men av og til nå sier jeg bare ; "Det er greit, flink jente" til henne når hun bare knurrer, men begynner hun å bjeffe flytter jeg henne vekk fra vinduet og når hun går over til kun knurring sier jeg det samme som vanlig.

Lykke til uansett hvordan du gjør :lol:

Skrevet

Tessa varsler også om det er ukjente lyder, eller spesielt om natta hvis vi ligger og sover, og noen plutselig bråker utenfor vinduet (bor i borettslag så dette kan skje). For min del er det greit at hun sier i fra, så lenge det blir stille igjen etter at jeg har sagt at det er greit. Noen ganger kan hun stå å se ut vinduet for så å se noe hun føler hun må kjefte på, da kan hun bjeffe litt, men om jeg ber henne være stille så funker det.

Vi hadde imidlertid en hund i krisehjem en gang, han var rasende på andre hunder. Hvis vi hadde et vindu åpent, og han luktet at det gikk en hund forbi ble han rabiat, og klorte opp vinduskarmene og bjeffet og knurret som en gal.. Her nyttet det ikke å snakke beroligende, ikke å kjefte.. Funket til slutt med avledning, men da var jo allerede vinduskarmen ødelagt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...