Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny Hovawart eier - ny i forumet:-)


maylo

Recommended Posts

Hei hei!

Jeg er ei jente på 33 år, og sammen med familien min har vi 2 katter og en hund. Vi hadde til i fjor høst en nydelig, snill og trofast Golden Retriever, som dessverre ble så gammel og syk at vi måtte la han få slippe. Som de dyrevennene vi er, tok vi også til oss en nydelig blandingshund. Han hadde dessverre hatt en del traumatiske opplevelser i sitt 6 mnd lange liv. Disse preget han så mye at vi ikke kunne ta oss av han lenger. Det var en tung avgjørelse å ta at vi skulle levere han på FOD(forening for omplassering av dyr) Hadde det ikke vært for at han ble aggressiv mot vår lille sønn på den gang 10 måneder, hadde han nok vært her ennå.

Så ble det til at vi skulle ta til oss en ny valp, og vi lurte lenge på hva slags rase vi skulle velge. Valget falt til slutt på Hovawart, og det angrer vi IKKE på! Hunden vår, som er ei lita svart dame, er helt utrolig. Hun er nå 4 måneder, men har allerede lært masse. Hun er rolig i alle settinger, og veldig flink med minstemann. Jeg er sikker på at hun kommer til å bli (hun er alt) en kjempefin hund! Foreløpig har vi stort sett kun vært på sosialiseringstrening, men vi ønsker å begynne på et valpekurs til høsten. Etterhvert som hun blir større, skal vi prøve både lydighet og agility. Hun er allerede utrolig flink, og som det matvraket hun er, er hun utrolig lett å lære :)

Akkurat nå ligger hun rett ut på gulvet etter en hard lekeøkt med en bull mastiff på 5 måneder. Helt utrolig hvor bra de gikk sammen. Sosialisert blir hun i alle fall, for hun har allerede vært på flere skytterstevner med masse mennesker, og blir dratt med over alt.. Hun har også hilst på mange hunder, og går godt sammen med alle! Hund er moro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...