Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringsannonse


Ludde

Recommended Posts

"P.g.a. at Basenjien ikke bjeffer, passer den som regel godt inn i de fleste boligområder."

Dette er hentet fra en Finn annonse. Klarer ikke la være å skumlese dem daglig, men hang meg i dag fryktelig opp i denne settningen. Flott at bikkja ikke bjeffer, men har ikke rasen andre særegenheter man heller burde trekke frem?

Synes bare det ble et så dumt og billig poeng!

Selv om hunden ikke blir stående og bjeffe i blokka, betyr det jo ikke at den automatisk takler å være alene hjemme eller?

Jeg kjenner veldig lite til rasen, men vi har et nydelig eksemplar i nabolaget, og jaggu så har jeg hørt lyder fra det lille sjarmtrollet også, selv om det kanskje ikke er definert som bjeffing...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare rister på hodet. Jovisst kan ikke Basenjien bjeffe, men jaggu er den ikke stum!

Den har et større lydrepartoar enn de fleste andre hunder tilsammen, og en ulykkelig Basenjis røst har blitt sammenlignet med en misshandlet katt som tres baklengs ned på et brennende spyd. (I mangel på vakrere metaforer)

Jovisst er de sjarmerende, men jeg reagerte også på denne annonsen. Basenjien er definitivt ikke en hund for "Hvermansen" med sine særegenheter og egosentriske selvstendighet.

Når hunden reklameres med på denne måten er jeg meget redd for at annonsen tiltrekker seg feil type kjøpere.

Jovisst kan denne Basenjien være en liten engel i forhold til flere av sine artsfrender, men min erfaring tilsier at en KASTRERT Basenji hannhund som omplasseres sjelden tilhører denne kategorien- dessverre.

Får håpe den kommer til det rette hjemmet alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veldig vanlig oppfattelse, da... at siden de ikke bjeffer passer de overalt.. :wallbash:

Prøv å være med meg i bilen, når Willy oppfatter at vi er på vei hjem...Det høres ut som om den lille baki holder på å omkomme, helt forferdelig!

Må kjøre gjennom byen, og gjennom ett kryss ved gågaten i den lille byen vår, for å komme oss hjem, og det er bare SÅ FLAUT, hvis Willy er på det humøret... :icon_redface:

Vi fikk Willy når han var 5 mnd, etter 3 uker eller deromkring skulle jeg avgårde å være borte ett par timer, og Willy måtte være hjemme med min samboer, etter 2 timer ringte samboer, som aldri pleier å ringe hvis jeg er ute en tur, han holdt ikke ut hylingen til den søte, vakre, lille Basenjien vår, som da hadde holdt på siden jeg gikk.. :glare:

Må tilføye at hunden nå er rolig, jeg kan være borte fra han.... :)

Bare ett apropos, til å ha de stille hundene våre! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 år! Ganske spesiellt å unnlate å nevne 9 år liksom... Vesentlig stor forskjell spør du meg.

Hvordan vet du dette? Har du snakket med h*n som driver omplasseringstjenesten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle at oppdretteren til min Basenji ringte, og hun fikk ikke noe opplysninger om hunden, bare at den ble kalt Oskar!

H*n som skulle omplassere den ble også skikkelig sint når min oppdretter sa at det var jo ikke sånn at Basenjien var en stum hund.

Omplasseringspersonen skjelte henne ut, og så la hun på røret.............. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har skrevet det på sitt forum..

Hyggelig at noen svarer i hvertfall.

Når man bytter bort hunden til fordel for mennesker som man ikke har kjent på langt nær så lenge som hunden, så får jeg litt avsmak. Men det er nå meg da. Jeg har ganske mange hunder selv, men overhodet ingen å kvitte meg med eller miste på annen måte. Dette er ingen blandingshund, det er en basenji på 12,5 år.

En kastrert hanne... må være samme hund?

Det står jo ikke i annonsen at den er 3 år?

*Dobbelspost. Bruk redigerfunksjonen. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle at oppdretteren til min Basenji ringte, og hun fikk ikke noe opplysninger om hunden, bare at den ble kalt Oskar!

H*n som skulle omplassere den ble også skikkelig sint når min oppdretter sa at det var jo ikke sånn at Basenjien var en stum hund.

Omplasseringspersonen skjelte henne ut, og så la hun på røret.............. :D

Stakkars hund... Håper virkerlig den finner et godt hjem de siste årene til tross for en kinkig situasjon nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud.. stakkars lille Oskar - ingen hunder fortjener slikt! Håper et eller annet kjærlig menneske tar han til seg og lar han sove i seng og kose seg resten av livet sitt..

Nei, basenjier er ikke stille - de vrælene/skrikene de kan prestere er ubeskrivelige! Har flere historier om det ja.

Opplevde det selv da vår schäferblanding måtte avlives og før vi fikk flat-tomsingen. Lille basenji ble hyper-redd for å være alene og jeg gjorde mitt ytterste for at hun skulle slippe det. Men en gang bare måtte jeg i butikken og lille basenji måtte være alene i buret sitt i bilen litt. Buret hennes var dekket til slik at hun ikke skulle bli stekt av sol eller kunne ertes av ubetenksomme mennesker. Jeg hørte hvordan hun satte i sine fantastiske skrik i det jeg gikk ut av bilen. Inni butikken føk jeg rundt som en gal, oppførte meg frekt og ubehøvlet i køen til kassa - her gjaldt det bare å bli fort ferdig ja! Jeg kom ut på parkeringsplassen i siste sekund - det stod en hel gjeng mennesker rundt bilen vår, en hadde gått avgårde for å hente jekken sin for å slå istykker ruta slik at de kunne redde "hva det nå var som led så forferdelig inni der". (De kunne jo ikke se hva det var som laget den skrekkelige lyden, buret var jo tildekket..) Og jeg måtte smile pent og beklaget og sa det var bare en liten hund som ikke likte å være alene - folk så tvilende på meg (lille basenji gjorde det jo ikke enklere ved å fyre opp et par hakk på desibelen da hun hørte stemmen min..) så jeg følte jeg måtte vise dem lille basenji. Så jeg åpnet døra, tok av dekket og tok lille basenji ut av bilen for å vise dem hva det var som skrek så fælt. Og man kan bare ikke vinne med en basenji altså - lille basenji krøp skjelvende ut av buret opp i mine armer, der satt hun og hulket sånn gråtkvalt som et lite utrøstelig barn mens hun tittet på folk med store mørke rådyrsøyne som så helt tårevåte ut.. hulk sa hun, og blafret med sine lange mørke øyevipper.. hulk.. og så la hun hodet sitt inntil meg og slikket meg på haken, hulk.. de som stod rundt var jo hellig indignerte - at jeg kunne pine den stakkars lille hunden slik, og jeg fortjente ikke hennes tillit og utrolige hengivenhet osv osv..

En dame på den amerikanske basenji-lista opplevde det enda verre. Hun hadde fått ny nabo. Naboen visste ingenting om basenjier. En dag hadde basenji-damen dratt avgårde en tur og basenjien var alene hjemme - og skrek. Den nye naboen ringte sporenstreks 911 og meldte om at det foregikk mord i nabohuset. Politiet kom med full utrykning, de syntes det hørtes ut som mord de også og slo ned ytterdøren og stormet inn for å finne en liten hissig basenji.. Basenji-eieren fikk jo helt sjokk da hun kom hjem for å finne huset sitt omringet av blinkende politibiler og det krydde av politi overalt.. Og nei, hun fikk ikke igjen på forsikringen for døren.. Så at en basenji skuille være egnet for tettbygd strøk fordi den ikke bjeffer, er sannelig ikke helt riktig nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo å spekulere litt i omplassering og oppdrett da mener jeg, når hundeomplassereren annonserer en 12,5 års gammel hund til 3000,- og nå "plutselig" har fått et blandingskull hvor tispa er Dobermann som omplassereren eier selv. Tipper hannhunden er en av de som har vært inne for omplassering der. Kan passe med tiden. Synes slikt er å spekulere og å drive useriøst jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud.. stakkars lille Oskar - ingen hunder fortjener slikt! Håper et eller annet kjærlig menneske tar han til seg og lar han sove i seng og kose seg resten av livet sitt..

Nei, basenjier er ikke stille - de vrælene/skrikene de kan prestere er ubeskrivelige! Har flere historier om det ja.

Opplevde det selv da vår schäferblanding måtte avlives og før vi fikk flat-tomsingen. Lille basenji ble hyper-redd for å være alene og jeg gjorde mitt ytterste for at hun skulle slippe det. Men en gang bare måtte jeg i butikken og lille basenji måtte være alene i buret sitt i bilen litt. Buret hennes var dekket til slik at hun ikke skulle bli stekt av sol eller kunne ertes av ubetenksomme mennesker. Jeg hørte hvordan hun satte i sine fantastiske skrik i det jeg gikk ut av bilen. Inni butikken føk jeg rundt som en gal, oppførte meg frekt og ubehøvlet i køen til kassa - her gjaldt det bare å bli fort ferdig ja! Jeg kom ut på parkeringsplassen i siste sekund - det stod en hel gjeng mennesker rundt bilen vår, en hadde gått avgårde for å hente jekken sin for å slå istykker ruta slik at de kunne redde "hva det nå var som led så forferdelig inni der". (De kunne jo ikke se hva det var som laget den skrekkelige lyden, buret var jo tildekket..) Og jeg måtte smile pent og beklaget og sa det var bare en liten hund som ikke likte å være alene - folk så tvilende på meg (lille basenji gjorde det jo ikke enklere ved å fyre opp et par hakk på desibelen da hun hørte stemmen min..) så jeg følte jeg måtte vise dem lille basenji. Så jeg åpnet døra, tok av dekket og tok lille basenji ut av bilen for å vise dem hva det var som skrek så fælt. Og man kan bare ikke vinne med en basenji altså - lille basenji krøp skjelvende ut av buret opp i mine armer, der satt hun og hulket sånn gråtkvalt som et lite utrøstelig barn mens hun tittet på folk med store mørke rådyrsøyne som så helt tårevåte ut.. hulk sa hun, og blafret med sine lange mørke øyevipper.. hulk.. og så la hun hodet sitt inntil meg og slikket meg på haken, hulk.. de som stod rundt var jo hellig indignerte - at jeg kunne pine den stakkars lille hunden slik, og jeg fortjente ikke hennes tillit og utrolige hengivenhet osv osv..

En dame på den amerikanske basenji-lista opplevde det enda verre. Hun hadde fått ny nabo. Naboen visste ingenting om basenjier. En dag hadde basenji-damen dratt avgårde en tur og basenjien var alene hjemme - og skrek. Den nye naboen ringte sporenstreks 911 og meldte om at det foregikk mord i nabohuset. Politiet kom med full utrykning, de syntes det hørtes ut som mord de også og slo ned ytterdøren og stormet inn for å finne en liten hissig basenji.. Basenji-eieren fikk jo helt sjokk da hun kom hjem for å finne huset sitt omringet av blinkende politibiler og det krydde av politi overalt.. Og nei, hun fikk ikke igjen på forsikringen for døren.. Så at en basenji skuille være egnet for tettbygd strøk fordi den ikke bjeffer, er sannelig ikke helt riktig nei!

Hjelpe meg, Tonje! Du må virkelig få satt deg ned å skrevet en bok om Amys små drama-akter! Selv denne- noe sørgerlige- historien fikk meg til å le så tårene trillet. Jeg kan virkelig kjenne igjen både Basenji- adferd generelt og Shira (Amy's mor) i dine beskrivelser. De klarer virkerlig å få ydmyket en til eget beste om de ønsker det, ja.. (Til pass for deg. Nå lærer du kanskje å ikke gjøre noe slikt igjen- tankegangen er høy)

Og bare for å ha sagt det: Jeg har ogå opplevd å bli sett stygt på av folk som med hjertebank har løpt avgårde for å finne ut hvem det var som holdt på å omkomme. (Det var Shira, ja..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er muligens litt småpervers, men jeg syns Tonjes uttallige historier om lille Amy er utrolig sjarmerende, og det gjør faktisk at jeg kunne tenkt meg basenji sjøl.. hehe

Jeg hadde helt klart kjøpt en bok med sånne historier! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Huff :) syns det er forferdelig trist at det tydligvis nå ligger litt penger i å være omplasseringbyrå. Når mann får så useriøse aktører på markede. Dem bør liksom ha en viss grad av selvinnsikt og rasekunnskap når man skal drive med slikt. Ikke minst forstå når din egen rasekunnskap ikke strekker til. Det er faktisk ikke værre enn å ringe raseklubben å få litt informasjon.... men noen har vell mer rasekunnskap enn andre :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :) syns det er forferdelig trist at det tydligvis nå ligger litt penger i å være omplasseringbyrå. Når mann får så useriøse aktører på markede. Dem bør liksom ha en viss grad av selvinnsikt og rasekunnskap når man skal drive med slikt. Ikke minst forstå når din egen rasekunnskap ikke strekker til. Det er faktisk ikke værre enn å ringe raseklubben å få litt informasjon.... men noen har vell mer rasekunnskap enn andre :glare:

Jeg får stadig telefoner fra folk som driver omplasseringssentraler som ønsker info om en spesielll hund, eller om rasen. Og får enda flere telefoner fra folk som er interessert i en omplasseringsbasenji. - Har t.o.m hatt noen på hjemmebesøk. Men når det gjelder lille Oskar har jeg ikke hørt noe. Får håpe at dersom det er noen uten spesiell basenji erfaring som melder sin interesse at de tar kontakt med meg først. (Sitter om leder av avlsrådet i klubben, mens samboer'n er leder av klubben)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte for å forhøre meg litt i dag. Jeg fikk ikke ut annen informasjon enn at hunden allerede var omplassert, og at den blir hentet i morgen.

Håper virkerlig at det er til et "kynnig", godt og kjærlig hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...