Jump to content
Hundesonen.no

Omplasseringsannonse


Ludde

Recommended Posts

"P.g.a. at Basenjien ikke bjeffer, passer den som regel godt inn i de fleste boligområder."

Dette er hentet fra en Finn annonse. Klarer ikke la være å skumlese dem daglig, men hang meg i dag fryktelig opp i denne settningen. Flott at bikkja ikke bjeffer, men har ikke rasen andre særegenheter man heller burde trekke frem?

Synes bare det ble et så dumt og billig poeng!

Selv om hunden ikke blir stående og bjeffe i blokka, betyr det jo ikke at den automatisk takler å være alene hjemme eller?

Jeg kjenner veldig lite til rasen, men vi har et nydelig eksemplar i nabolaget, og jaggu så har jeg hørt lyder fra det lille sjarmtrollet også, selv om det kanskje ikke er definert som bjeffing...

Link to comment
Share on other sites

Jeg bare rister på hodet. Jovisst kan ikke Basenjien bjeffe, men jaggu er den ikke stum!

Den har et større lydrepartoar enn de fleste andre hunder tilsammen, og en ulykkelig Basenjis røst har blitt sammenlignet med en misshandlet katt som tres baklengs ned på et brennende spyd. (I mangel på vakrere metaforer)

Jovisst er de sjarmerende, men jeg reagerte også på denne annonsen. Basenjien er definitivt ikke en hund for "Hvermansen" med sine særegenheter og egosentriske selvstendighet.

Når hunden reklameres med på denne måten er jeg meget redd for at annonsen tiltrekker seg feil type kjøpere.

Jovisst kan denne Basenjien være en liten engel i forhold til flere av sine artsfrender, men min erfaring tilsier at en KASTRERT Basenji hannhund som omplasseres sjelden tilhører denne kategorien- dessverre.

Får håpe den kommer til det rette hjemmet alikevel.

Link to comment
Share on other sites

En veldig vanlig oppfattelse, da... at siden de ikke bjeffer passer de overalt.. :wallbash:

Prøv å være med meg i bilen, når Willy oppfatter at vi er på vei hjem...Det høres ut som om den lille baki holder på å omkomme, helt forferdelig!

Må kjøre gjennom byen, og gjennom ett kryss ved gågaten i den lille byen vår, for å komme oss hjem, og det er bare SÅ FLAUT, hvis Willy er på det humøret... :icon_redface:

Vi fikk Willy når han var 5 mnd, etter 3 uker eller deromkring skulle jeg avgårde å være borte ett par timer, og Willy måtte være hjemme med min samboer, etter 2 timer ringte samboer, som aldri pleier å ringe hvis jeg er ute en tur, han holdt ikke ut hylingen til den søte, vakre, lille Basenjien vår, som da hadde holdt på siden jeg gikk.. :glare:

Må tilføye at hunden nå er rolig, jeg kan være borte fra han.... :)

Bare ett apropos, til å ha de stille hundene våre! :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

12 år! Ganske spesiellt å unnlate å nevne 9 år liksom... Vesentlig stor forskjell spør du meg.

Hvordan vet du dette? Har du snakket med h*n som driver omplasseringstjenesten?

Link to comment
Share on other sites

Må bare fortelle at oppdretteren til min Basenji ringte, og hun fikk ikke noe opplysninger om hunden, bare at den ble kalt Oskar!

H*n som skulle omplassere den ble også skikkelig sint når min oppdretter sa at det var jo ikke sånn at Basenjien var en stum hund.

Omplasseringspersonen skjelte henne ut, og så la hun på røret.............. :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Hun har skrevet det på sitt forum..

Hyggelig at noen svarer i hvertfall.

Når man bytter bort hunden til fordel for mennesker som man ikke har kjent på langt nær så lenge som hunden, så får jeg litt avsmak. Men det er nå meg da. Jeg har ganske mange hunder selv, men overhodet ingen å kvitte meg med eller miste på annen måte. Dette er ingen blandingshund, det er en basenji på 12,5 år.

En kastrert hanne... må være samme hund?

Det står jo ikke i annonsen at den er 3 år?

*Dobbelspost. Bruk redigerfunksjonen. Nirm*

Link to comment
Share on other sites

Må bare fortelle at oppdretteren til min Basenji ringte, og hun fikk ikke noe opplysninger om hunden, bare at den ble kalt Oskar!

H*n som skulle omplassere den ble også skikkelig sint når min oppdretter sa at det var jo ikke sånn at Basenjien var en stum hund.

Omplasseringspersonen skjelte henne ut, og så la hun på røret.............. :D

Stakkars hund... Håper virkerlig den finner et godt hjem de siste årene til tross for en kinkig situasjon nå.

Link to comment
Share on other sites

Å herregud.. stakkars lille Oskar - ingen hunder fortjener slikt! Håper et eller annet kjærlig menneske tar han til seg og lar han sove i seng og kose seg resten av livet sitt..

Nei, basenjier er ikke stille - de vrælene/skrikene de kan prestere er ubeskrivelige! Har flere historier om det ja.

Opplevde det selv da vår schäferblanding måtte avlives og før vi fikk flat-tomsingen. Lille basenji ble hyper-redd for å være alene og jeg gjorde mitt ytterste for at hun skulle slippe det. Men en gang bare måtte jeg i butikken og lille basenji måtte være alene i buret sitt i bilen litt. Buret hennes var dekket til slik at hun ikke skulle bli stekt av sol eller kunne ertes av ubetenksomme mennesker. Jeg hørte hvordan hun satte i sine fantastiske skrik i det jeg gikk ut av bilen. Inni butikken føk jeg rundt som en gal, oppførte meg frekt og ubehøvlet i køen til kassa - her gjaldt det bare å bli fort ferdig ja! Jeg kom ut på parkeringsplassen i siste sekund - det stod en hel gjeng mennesker rundt bilen vår, en hadde gått avgårde for å hente jekken sin for å slå istykker ruta slik at de kunne redde "hva det nå var som led så forferdelig inni der". (De kunne jo ikke se hva det var som laget den skrekkelige lyden, buret var jo tildekket..) Og jeg måtte smile pent og beklaget og sa det var bare en liten hund som ikke likte å være alene - folk så tvilende på meg (lille basenji gjorde det jo ikke enklere ved å fyre opp et par hakk på desibelen da hun hørte stemmen min..) så jeg følte jeg måtte vise dem lille basenji. Så jeg åpnet døra, tok av dekket og tok lille basenji ut av bilen for å vise dem hva det var som skrek så fælt. Og man kan bare ikke vinne med en basenji altså - lille basenji krøp skjelvende ut av buret opp i mine armer, der satt hun og hulket sånn gråtkvalt som et lite utrøstelig barn mens hun tittet på folk med store mørke rådyrsøyne som så helt tårevåte ut.. hulk sa hun, og blafret med sine lange mørke øyevipper.. hulk.. og så la hun hodet sitt inntil meg og slikket meg på haken, hulk.. de som stod rundt var jo hellig indignerte - at jeg kunne pine den stakkars lille hunden slik, og jeg fortjente ikke hennes tillit og utrolige hengivenhet osv osv..

En dame på den amerikanske basenji-lista opplevde det enda verre. Hun hadde fått ny nabo. Naboen visste ingenting om basenjier. En dag hadde basenji-damen dratt avgårde en tur og basenjien var alene hjemme - og skrek. Den nye naboen ringte sporenstreks 911 og meldte om at det foregikk mord i nabohuset. Politiet kom med full utrykning, de syntes det hørtes ut som mord de også og slo ned ytterdøren og stormet inn for å finne en liten hissig basenji.. Basenji-eieren fikk jo helt sjokk da hun kom hjem for å finne huset sitt omringet av blinkende politibiler og det krydde av politi overalt.. Og nei, hun fikk ikke igjen på forsikringen for døren.. Så at en basenji skuille være egnet for tettbygd strøk fordi den ikke bjeffer, er sannelig ikke helt riktig nei!

Link to comment
Share on other sites

Det er jo å spekulere litt i omplassering og oppdrett da mener jeg, når hundeomplassereren annonserer en 12,5 års gammel hund til 3000,- og nå "plutselig" har fått et blandingskull hvor tispa er Dobermann som omplassereren eier selv. Tipper hannhunden er en av de som har vært inne for omplassering der. Kan passe med tiden. Synes slikt er å spekulere og å drive useriøst jeg.

Link to comment
Share on other sites

Å herregud.. stakkars lille Oskar - ingen hunder fortjener slikt! Håper et eller annet kjærlig menneske tar han til seg og lar han sove i seng og kose seg resten av livet sitt..

Nei, basenjier er ikke stille - de vrælene/skrikene de kan prestere er ubeskrivelige! Har flere historier om det ja.

Opplevde det selv da vår schäferblanding måtte avlives og før vi fikk flat-tomsingen. Lille basenji ble hyper-redd for å være alene og jeg gjorde mitt ytterste for at hun skulle slippe det. Men en gang bare måtte jeg i butikken og lille basenji måtte være alene i buret sitt i bilen litt. Buret hennes var dekket til slik at hun ikke skulle bli stekt av sol eller kunne ertes av ubetenksomme mennesker. Jeg hørte hvordan hun satte i sine fantastiske skrik i det jeg gikk ut av bilen. Inni butikken føk jeg rundt som en gal, oppførte meg frekt og ubehøvlet i køen til kassa - her gjaldt det bare å bli fort ferdig ja! Jeg kom ut på parkeringsplassen i siste sekund - det stod en hel gjeng mennesker rundt bilen vår, en hadde gått avgårde for å hente jekken sin for å slå istykker ruta slik at de kunne redde "hva det nå var som led så forferdelig inni der". (De kunne jo ikke se hva det var som laget den skrekkelige lyden, buret var jo tildekket..) Og jeg måtte smile pent og beklaget og sa det var bare en liten hund som ikke likte å være alene - folk så tvilende på meg (lille basenji gjorde det jo ikke enklere ved å fyre opp et par hakk på desibelen da hun hørte stemmen min..) så jeg følte jeg måtte vise dem lille basenji. Så jeg åpnet døra, tok av dekket og tok lille basenji ut av bilen for å vise dem hva det var som skrek så fælt. Og man kan bare ikke vinne med en basenji altså - lille basenji krøp skjelvende ut av buret opp i mine armer, der satt hun og hulket sånn gråtkvalt som et lite utrøstelig barn mens hun tittet på folk med store mørke rådyrsøyne som så helt tårevåte ut.. hulk sa hun, og blafret med sine lange mørke øyevipper.. hulk.. og så la hun hodet sitt inntil meg og slikket meg på haken, hulk.. de som stod rundt var jo hellig indignerte - at jeg kunne pine den stakkars lille hunden slik, og jeg fortjente ikke hennes tillit og utrolige hengivenhet osv osv..

En dame på den amerikanske basenji-lista opplevde det enda verre. Hun hadde fått ny nabo. Naboen visste ingenting om basenjier. En dag hadde basenji-damen dratt avgårde en tur og basenjien var alene hjemme - og skrek. Den nye naboen ringte sporenstreks 911 og meldte om at det foregikk mord i nabohuset. Politiet kom med full utrykning, de syntes det hørtes ut som mord de også og slo ned ytterdøren og stormet inn for å finne en liten hissig basenji.. Basenji-eieren fikk jo helt sjokk da hun kom hjem for å finne huset sitt omringet av blinkende politibiler og det krydde av politi overalt.. Og nei, hun fikk ikke igjen på forsikringen for døren.. Så at en basenji skuille være egnet for tettbygd strøk fordi den ikke bjeffer, er sannelig ikke helt riktig nei!

Hjelpe meg, Tonje! Du må virkelig få satt deg ned å skrevet en bok om Amys små drama-akter! Selv denne- noe sørgerlige- historien fikk meg til å le så tårene trillet. Jeg kan virkelig kjenne igjen både Basenji- adferd generelt og Shira (Amy's mor) i dine beskrivelser. De klarer virkerlig å få ydmyket en til eget beste om de ønsker det, ja.. (Til pass for deg. Nå lærer du kanskje å ikke gjøre noe slikt igjen- tankegangen er høy)

Og bare for å ha sagt det: Jeg har ogå opplevd å bli sett stygt på av folk som med hjertebank har løpt avgårde for å finne ut hvem det var som holdt på å omkomme. (Det var Shira, ja..)

Link to comment
Share on other sites

Jeg er muligens litt småpervers, men jeg syns Tonjes uttallige historier om lille Amy er utrolig sjarmerende, og det gjør faktisk at jeg kunne tenkt meg basenji sjøl.. hehe

Jeg hadde helt klart kjøpt en bok med sånne historier! :D

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Huff :) syns det er forferdelig trist at det tydligvis nå ligger litt penger i å være omplasseringbyrå. Når mann får så useriøse aktører på markede. Dem bør liksom ha en viss grad av selvinnsikt og rasekunnskap når man skal drive med slikt. Ikke minst forstå når din egen rasekunnskap ikke strekker til. Det er faktisk ikke værre enn å ringe raseklubben å få litt informasjon.... men noen har vell mer rasekunnskap enn andre :glare:

Link to comment
Share on other sites

Huff :) syns det er forferdelig trist at det tydligvis nå ligger litt penger i å være omplasseringbyrå. Når mann får så useriøse aktører på markede. Dem bør liksom ha en viss grad av selvinnsikt og rasekunnskap når man skal drive med slikt. Ikke minst forstå når din egen rasekunnskap ikke strekker til. Det er faktisk ikke værre enn å ringe raseklubben å få litt informasjon.... men noen har vell mer rasekunnskap enn andre :glare:

Jeg får stadig telefoner fra folk som driver omplasseringssentraler som ønsker info om en spesielll hund, eller om rasen. Og får enda flere telefoner fra folk som er interessert i en omplasseringsbasenji. - Har t.o.m hatt noen på hjemmebesøk. Men når det gjelder lille Oskar har jeg ikke hørt noe. Får håpe at dersom det er noen uten spesiell basenji erfaring som melder sin interesse at de tar kontakt med meg først. (Sitter om leder av avlsrådet i klubben, mens samboer'n er leder av klubben)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ringte for å forhøre meg litt i dag. Jeg fikk ikke ut annen informasjon enn at hunden allerede var omplassert, og at den blir hentet i morgen.

Håper virkerlig at det er til et "kynnig", godt og kjærlig hjem.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...