Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringsannonse


Ludde

Recommended Posts

"P.g.a. at Basenjien ikke bjeffer, passer den som regel godt inn i de fleste boligområder."

Dette er hentet fra en Finn annonse. Klarer ikke la være å skumlese dem daglig, men hang meg i dag fryktelig opp i denne settningen. Flott at bikkja ikke bjeffer, men har ikke rasen andre særegenheter man heller burde trekke frem?

Synes bare det ble et så dumt og billig poeng!

Selv om hunden ikke blir stående og bjeffe i blokka, betyr det jo ikke at den automatisk takler å være alene hjemme eller?

Jeg kjenner veldig lite til rasen, men vi har et nydelig eksemplar i nabolaget, og jaggu så har jeg hørt lyder fra det lille sjarmtrollet også, selv om det kanskje ikke er definert som bjeffing...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare rister på hodet. Jovisst kan ikke Basenjien bjeffe, men jaggu er den ikke stum!

Den har et større lydrepartoar enn de fleste andre hunder tilsammen, og en ulykkelig Basenjis røst har blitt sammenlignet med en misshandlet katt som tres baklengs ned på et brennende spyd. (I mangel på vakrere metaforer)

Jovisst er de sjarmerende, men jeg reagerte også på denne annonsen. Basenjien er definitivt ikke en hund for "Hvermansen" med sine særegenheter og egosentriske selvstendighet.

Når hunden reklameres med på denne måten er jeg meget redd for at annonsen tiltrekker seg feil type kjøpere.

Jovisst kan denne Basenjien være en liten engel i forhold til flere av sine artsfrender, men min erfaring tilsier at en KASTRERT Basenji hannhund som omplasseres sjelden tilhører denne kategorien- dessverre.

Får håpe den kommer til det rette hjemmet alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veldig vanlig oppfattelse, da... at siden de ikke bjeffer passer de overalt.. :wallbash:

Prøv å være med meg i bilen, når Willy oppfatter at vi er på vei hjem...Det høres ut som om den lille baki holder på å omkomme, helt forferdelig!

Må kjøre gjennom byen, og gjennom ett kryss ved gågaten i den lille byen vår, for å komme oss hjem, og det er bare SÅ FLAUT, hvis Willy er på det humøret... :icon_redface:

Vi fikk Willy når han var 5 mnd, etter 3 uker eller deromkring skulle jeg avgårde å være borte ett par timer, og Willy måtte være hjemme med min samboer, etter 2 timer ringte samboer, som aldri pleier å ringe hvis jeg er ute en tur, han holdt ikke ut hylingen til den søte, vakre, lille Basenjien vår, som da hadde holdt på siden jeg gikk.. :glare:

Må tilføye at hunden nå er rolig, jeg kan være borte fra han.... :)

Bare ett apropos, til å ha de stille hundene våre! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 år! Ganske spesiellt å unnlate å nevne 9 år liksom... Vesentlig stor forskjell spør du meg.

Hvordan vet du dette? Har du snakket med h*n som driver omplasseringstjenesten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle at oppdretteren til min Basenji ringte, og hun fikk ikke noe opplysninger om hunden, bare at den ble kalt Oskar!

H*n som skulle omplassere den ble også skikkelig sint når min oppdretter sa at det var jo ikke sånn at Basenjien var en stum hund.

Omplasseringspersonen skjelte henne ut, og så la hun på røret.............. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har skrevet det på sitt forum..

Hyggelig at noen svarer i hvertfall.

Når man bytter bort hunden til fordel for mennesker som man ikke har kjent på langt nær så lenge som hunden, så får jeg litt avsmak. Men det er nå meg da. Jeg har ganske mange hunder selv, men overhodet ingen å kvitte meg med eller miste på annen måte. Dette er ingen blandingshund, det er en basenji på 12,5 år.

En kastrert hanne... må være samme hund?

Det står jo ikke i annonsen at den er 3 år?

*Dobbelspost. Bruk redigerfunksjonen. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle at oppdretteren til min Basenji ringte, og hun fikk ikke noe opplysninger om hunden, bare at den ble kalt Oskar!

H*n som skulle omplassere den ble også skikkelig sint når min oppdretter sa at det var jo ikke sånn at Basenjien var en stum hund.

Omplasseringspersonen skjelte henne ut, og så la hun på røret.............. :D

Stakkars hund... Håper virkerlig den finner et godt hjem de siste årene til tross for en kinkig situasjon nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud.. stakkars lille Oskar - ingen hunder fortjener slikt! Håper et eller annet kjærlig menneske tar han til seg og lar han sove i seng og kose seg resten av livet sitt..

Nei, basenjier er ikke stille - de vrælene/skrikene de kan prestere er ubeskrivelige! Har flere historier om det ja.

Opplevde det selv da vår schäferblanding måtte avlives og før vi fikk flat-tomsingen. Lille basenji ble hyper-redd for å være alene og jeg gjorde mitt ytterste for at hun skulle slippe det. Men en gang bare måtte jeg i butikken og lille basenji måtte være alene i buret sitt i bilen litt. Buret hennes var dekket til slik at hun ikke skulle bli stekt av sol eller kunne ertes av ubetenksomme mennesker. Jeg hørte hvordan hun satte i sine fantastiske skrik i det jeg gikk ut av bilen. Inni butikken føk jeg rundt som en gal, oppførte meg frekt og ubehøvlet i køen til kassa - her gjaldt det bare å bli fort ferdig ja! Jeg kom ut på parkeringsplassen i siste sekund - det stod en hel gjeng mennesker rundt bilen vår, en hadde gått avgårde for å hente jekken sin for å slå istykker ruta slik at de kunne redde "hva det nå var som led så forferdelig inni der". (De kunne jo ikke se hva det var som laget den skrekkelige lyden, buret var jo tildekket..) Og jeg måtte smile pent og beklaget og sa det var bare en liten hund som ikke likte å være alene - folk så tvilende på meg (lille basenji gjorde det jo ikke enklere ved å fyre opp et par hakk på desibelen da hun hørte stemmen min..) så jeg følte jeg måtte vise dem lille basenji. Så jeg åpnet døra, tok av dekket og tok lille basenji ut av bilen for å vise dem hva det var som skrek så fælt. Og man kan bare ikke vinne med en basenji altså - lille basenji krøp skjelvende ut av buret opp i mine armer, der satt hun og hulket sånn gråtkvalt som et lite utrøstelig barn mens hun tittet på folk med store mørke rådyrsøyne som så helt tårevåte ut.. hulk sa hun, og blafret med sine lange mørke øyevipper.. hulk.. og så la hun hodet sitt inntil meg og slikket meg på haken, hulk.. de som stod rundt var jo hellig indignerte - at jeg kunne pine den stakkars lille hunden slik, og jeg fortjente ikke hennes tillit og utrolige hengivenhet osv osv..

En dame på den amerikanske basenji-lista opplevde det enda verre. Hun hadde fått ny nabo. Naboen visste ingenting om basenjier. En dag hadde basenji-damen dratt avgårde en tur og basenjien var alene hjemme - og skrek. Den nye naboen ringte sporenstreks 911 og meldte om at det foregikk mord i nabohuset. Politiet kom med full utrykning, de syntes det hørtes ut som mord de også og slo ned ytterdøren og stormet inn for å finne en liten hissig basenji.. Basenji-eieren fikk jo helt sjokk da hun kom hjem for å finne huset sitt omringet av blinkende politibiler og det krydde av politi overalt.. Og nei, hun fikk ikke igjen på forsikringen for døren.. Så at en basenji skuille være egnet for tettbygd strøk fordi den ikke bjeffer, er sannelig ikke helt riktig nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo å spekulere litt i omplassering og oppdrett da mener jeg, når hundeomplassereren annonserer en 12,5 års gammel hund til 3000,- og nå "plutselig" har fått et blandingskull hvor tispa er Dobermann som omplassereren eier selv. Tipper hannhunden er en av de som har vært inne for omplassering der. Kan passe med tiden. Synes slikt er å spekulere og å drive useriøst jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud.. stakkars lille Oskar - ingen hunder fortjener slikt! Håper et eller annet kjærlig menneske tar han til seg og lar han sove i seng og kose seg resten av livet sitt..

Nei, basenjier er ikke stille - de vrælene/skrikene de kan prestere er ubeskrivelige! Har flere historier om det ja.

Opplevde det selv da vår schäferblanding måtte avlives og før vi fikk flat-tomsingen. Lille basenji ble hyper-redd for å være alene og jeg gjorde mitt ytterste for at hun skulle slippe det. Men en gang bare måtte jeg i butikken og lille basenji måtte være alene i buret sitt i bilen litt. Buret hennes var dekket til slik at hun ikke skulle bli stekt av sol eller kunne ertes av ubetenksomme mennesker. Jeg hørte hvordan hun satte i sine fantastiske skrik i det jeg gikk ut av bilen. Inni butikken føk jeg rundt som en gal, oppførte meg frekt og ubehøvlet i køen til kassa - her gjaldt det bare å bli fort ferdig ja! Jeg kom ut på parkeringsplassen i siste sekund - det stod en hel gjeng mennesker rundt bilen vår, en hadde gått avgårde for å hente jekken sin for å slå istykker ruta slik at de kunne redde "hva det nå var som led så forferdelig inni der". (De kunne jo ikke se hva det var som laget den skrekkelige lyden, buret var jo tildekket..) Og jeg måtte smile pent og beklaget og sa det var bare en liten hund som ikke likte å være alene - folk så tvilende på meg (lille basenji gjorde det jo ikke enklere ved å fyre opp et par hakk på desibelen da hun hørte stemmen min..) så jeg følte jeg måtte vise dem lille basenji. Så jeg åpnet døra, tok av dekket og tok lille basenji ut av bilen for å vise dem hva det var som skrek så fælt. Og man kan bare ikke vinne med en basenji altså - lille basenji krøp skjelvende ut av buret opp i mine armer, der satt hun og hulket sånn gråtkvalt som et lite utrøstelig barn mens hun tittet på folk med store mørke rådyrsøyne som så helt tårevåte ut.. hulk sa hun, og blafret med sine lange mørke øyevipper.. hulk.. og så la hun hodet sitt inntil meg og slikket meg på haken, hulk.. de som stod rundt var jo hellig indignerte - at jeg kunne pine den stakkars lille hunden slik, og jeg fortjente ikke hennes tillit og utrolige hengivenhet osv osv..

En dame på den amerikanske basenji-lista opplevde det enda verre. Hun hadde fått ny nabo. Naboen visste ingenting om basenjier. En dag hadde basenji-damen dratt avgårde en tur og basenjien var alene hjemme - og skrek. Den nye naboen ringte sporenstreks 911 og meldte om at det foregikk mord i nabohuset. Politiet kom med full utrykning, de syntes det hørtes ut som mord de også og slo ned ytterdøren og stormet inn for å finne en liten hissig basenji.. Basenji-eieren fikk jo helt sjokk da hun kom hjem for å finne huset sitt omringet av blinkende politibiler og det krydde av politi overalt.. Og nei, hun fikk ikke igjen på forsikringen for døren.. Så at en basenji skuille være egnet for tettbygd strøk fordi den ikke bjeffer, er sannelig ikke helt riktig nei!

Hjelpe meg, Tonje! Du må virkelig få satt deg ned å skrevet en bok om Amys små drama-akter! Selv denne- noe sørgerlige- historien fikk meg til å le så tårene trillet. Jeg kan virkelig kjenne igjen både Basenji- adferd generelt og Shira (Amy's mor) i dine beskrivelser. De klarer virkerlig å få ydmyket en til eget beste om de ønsker det, ja.. (Til pass for deg. Nå lærer du kanskje å ikke gjøre noe slikt igjen- tankegangen er høy)

Og bare for å ha sagt det: Jeg har ogå opplevd å bli sett stygt på av folk som med hjertebank har løpt avgårde for å finne ut hvem det var som holdt på å omkomme. (Det var Shira, ja..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er muligens litt småpervers, men jeg syns Tonjes uttallige historier om lille Amy er utrolig sjarmerende, og det gjør faktisk at jeg kunne tenkt meg basenji sjøl.. hehe

Jeg hadde helt klart kjøpt en bok med sånne historier! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Huff :) syns det er forferdelig trist at det tydligvis nå ligger litt penger i å være omplasseringbyrå. Når mann får så useriøse aktører på markede. Dem bør liksom ha en viss grad av selvinnsikt og rasekunnskap når man skal drive med slikt. Ikke minst forstå når din egen rasekunnskap ikke strekker til. Det er faktisk ikke værre enn å ringe raseklubben å få litt informasjon.... men noen har vell mer rasekunnskap enn andre :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :) syns det er forferdelig trist at det tydligvis nå ligger litt penger i å være omplasseringbyrå. Når mann får så useriøse aktører på markede. Dem bør liksom ha en viss grad av selvinnsikt og rasekunnskap når man skal drive med slikt. Ikke minst forstå når din egen rasekunnskap ikke strekker til. Det er faktisk ikke værre enn å ringe raseklubben å få litt informasjon.... men noen har vell mer rasekunnskap enn andre :glare:

Jeg får stadig telefoner fra folk som driver omplasseringssentraler som ønsker info om en spesielll hund, eller om rasen. Og får enda flere telefoner fra folk som er interessert i en omplasseringsbasenji. - Har t.o.m hatt noen på hjemmebesøk. Men når det gjelder lille Oskar har jeg ikke hørt noe. Får håpe at dersom det er noen uten spesiell basenji erfaring som melder sin interesse at de tar kontakt med meg først. (Sitter om leder av avlsrådet i klubben, mens samboer'n er leder av klubben)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte for å forhøre meg litt i dag. Jeg fikk ikke ut annen informasjon enn at hunden allerede var omplassert, og at den blir hentet i morgen.

Håper virkerlig at det er til et "kynnig", godt og kjærlig hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...