Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man si?


IM

Recommended Posts

Jeg har akkurat vært ute å gått tur sammen med mamma. Jeg driver med klikkertrening på Willy og jobbet nå på turen med at han skulle gå fot med slakt bånd. Klikket og ga han godbit når han gjorde som han skulle. OG DET VIRKET!

Men mamma hun er av den "gamle" hundeskole og mener at hunden ikke skal få belønning før vi stopper på kommando og han setter seg ned. Men hva i all verden er det da? Da forsterker man jo ikke det at hunden går pent, men det at han stopper å setter seg...

Hun maser om dette HVER ENESTE gang jeg klikker, og jeg blir jo mer irritert på henne og "glemmer" Willy.

Har dere noen forslag til hva jeg si til henne for å få henne til å holde opp?

Hun maser også om sånne ting hvis jeg trener og hun kommer inn til meg eller om vi er i hagen (bor i huset ved siden av... :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg de samme erfaringene som du, men kanskje du kan prøve å si at det faktisk er din hund, og at du vill gjøre som du vill med den.

Vet ikke om det hjelper så mye men :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Som for eksempel lån henne boken om klikker trenign, ha trening i å fokusere på det du driver på med når din mor kommer og maser. Er da noen ting du kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få mamma til å lese en bok tror jeg er vanskelig.. Alt hun har lært har hun lært av EN hundetrener. Men skal prøve å si til henne at det faktisk er MIN hund. Men tror hun kommer til å si noe sånt som at hun bare prøver å hjelpe også bli sur... hehe... men det er ikke så farlig.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært ute å gått tur sammen med mamma. Jeg driver med klikkertrening på Willy og jobbet nå på turen med at han skulle gå fot med slakt bånd. Klikket og ga han godbit når han gjorde som han skulle. OG DET VIRKET!

Men mamma hun er av den "gamle" hundeskole og mener at hunden ikke skal få belønning før vi stopper på kommando og han setter seg ned. Men hva i all verden er det da? Da forsterker man jo ikke det at hunden går pent, men det at han stopper å setter seg...

Ja det er helt riktig, du kan jo prøve å forklare henne akkurat det! At dere trener på å gå fint i bånd, ikke på sette seg ved holdt!

Hun bør jo absolut respektere at du ønsker en hund som kan tenke litt på eget initiativ :rolleyes:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun maser om dette HVER ENESTE gang jeg klikker, og jeg blir jo mer irritert på henne og "glemmer" Willy.

Har dere noen forslag til hva jeg si til henne for å få henne til å holde opp?

Hun maser også om sånne ting hvis jeg trener og hun kommer inn til meg eller om vi er i hagen (bor i huset ved siden av... :) )

Først må du finne ut hva din mor er villig til å jobbe for, noen mødre liker kos, noen liker f.eks konfekt, mens andre liker å snakke. Du vet sikkert allerede hva din mor liker. Hvis din mor er stille på tur så klikker du og belønner henne, f.eks hvis hun er glad i å prate så prater dere når hun har vært stille, hvis ikke er du bare stille til hun er stille. Shaping kan fungere på mennesker også ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har vell egentlig 3 spørsmål å stille:

Hvor lenge har du klikket for å gå pent?

Hvor ofte får du klikket for det? (Hver 3m eller hvert 5 min)

Har du hatt noen framgang?

Om du har holdt på med dette over lengre tid uten å ha noen som helst framgang så tror jeg at jeg også hadde begynt å stille sprøsm¨l ved din trening. om du har trent slikt i 6 mnd og fortsatt har du bare mulighet til å klikke hvert 5 min, for da gjør hunden noe riktig så hadde jeg enten revurdert om treningen er effektiv og om du kan gjøre den mer effektiv. Eller om metode valget er riktig.

Klikkertrening er faktisk ikke en bibel... det er lov å bruke andre metoder og iblandt kan det være like effektivt. Og det fins folk som har sett effekten av andre metoder som vil stille spørsmål når det ikke er noen framgang. Noe jeg syns er beretiget.

Så da bør mann sette seg ned å tenke om metoden er riktig, bør jeg endre noe for å gjøre klikkeren mer effektiv osv osv

Men om du har fått resultater av det, så skjønner jeg ikke helt hva din mor maser etter :) Kanskje du bare skal putte på ham en sele når du går tur sammen med henne og ikke tenke trening?? Jeg hadde syns det var litt ensomt å gå med deg om du bare fokuserte på hunden hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får klikket han kanskje en 10-20 ganger på 5 min. Det må da være ganske bra?? På en tur på en time legger jeg ikke inn mer enn 2 "treninger".

Men i løpet av de få fem minuttene blir jeg mast høl i hue på!?

Og jo, jeg trenger ikke å gå tur med henne, gjør som regel ikke det. Men siden hun bor 3m unna meg, og jeg ikke synes det er noe trivelig å bare trene inne, så MÅ hun kommentere treningen min HVER gang jeg er ute i hagen og hun kommer forbi.

Trener jeg sitt f.eks. Så kommer hun bort;

"se, så skal jeg vise deg hvordan det skal gjøres. -Willy, sitt!"

Reaksjonen er at Willy ikke setter seg fordi mamma har aldri trent noe med Willy før, og han har ikke noen forutsetning for å høre på henne...

"når han ikke vil så gjør du sånn" sier mamma og dytter ræva hans ned i bakken.

Resultatet er at han huker seg ned, og spretter opp igjen etter 2sek.

Så prøver jeg å si; mamma. Jeg trener litt annerledes. Se her nå.

-"Willy, sitt" Willy setter seg fordi jeg sier kommandoen og han har hørt den fra meg før. Og jeg er faktisk sjefen hans.... klikk + godbit og bikkja blir sittende.

Hva er det hun ikke skjønner????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si at det er fint at hun er engasjert, men at dere kan diskutere treningen etterpå. Mens du trener kan hun ikke forstyrre, men hun er velkommen til å se og lære. Fortell henne litt om hvorfor du trener med klikker og hvor gøy det er både for deg og hunden.

Invitèr henne til å prøve å trene litt, men slik du ønsker. Ta henne med deg på samlinger eller kurs, slik at hun får sett at det faktisk er slik man trener nå og ikke bare veslejenta hennes som har en skrue løs. :)

Jeg tror at en hund som kan "sitt" ville lystret uansett hvem som sa det. Men klart, det er jo et poeng å ha kontakt, slik at hunden vet at det er den det dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lar du moren din holde på sånn da!?!? hun tråkker faktisk inn i dine treningmetoder og ødelegger det du trener på. Jeg hadde blitt steik forbanna jeg!

For det tror du ikke jeg blir??

Tror kanskje ikke mamma helt takler det faktum at jeg begynner å kunne mer hund en henne fordi jeg intresserer meg i å lære noe nytt.

Mye av det jeg har lært, har jeg jo lært av mamma fra jeg var liten. Men har jo eliminert endel av hennes treningsmetoder da...

Skal prøve å forklare henne litt om klikkertrening en dag hun virker i humør til å høre på... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at en hund som kan "sitt" ville lystret uansett hvem som sa det.

Ville ikke akkurat satt det som et kriterie for om hunden kan en kommando eller ikke. Her i huset har ikke alle hunder vært like enkle å få til å lystre av andre. Det har nok noe med rase og individ å gjøre.

Du får sette deg ned og snakke med mora di. Hu kludrer med treninga din, tar over, og jeg vil tru at Willy blir forvirret når du først gjør en ting, og så blander mora di seg inn og gjør noe helt annet. Enten lar du vær å trene med henne i nærheten, eller så får du hu til å kutte ut å blande seg inn (du kan vel gå litt lengre enn bare hagen å trene også?). Det er tross alt din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har det også alltid vært mine bikkjer og mitt ansvar. Da vi fikk Solo, bodde Ane (hun har egen profil) hjemme og det var absolutt et felles hundekjøp (eh, hundefå?) og like mye hennes ansvar som mitt. Ikke lett å bryte en livslang tradisjon som familiens "hundeekspert". Det var nok ikke så enkelt for noen av oss.... :)

Så kom Fibi (datteren til Solo) rekende på ei fjøl og vi hadde plutselig "hver vår" hund, mens vi fremdeles bodde under samme tak og var mor og datter, med alt det innebærer, samtidig som hundene var litt mer enn en håndfull, (særlig den ene). De var også mor og datter. ;)

Så begynte vi på kurs sammen, med hver vår hund. Vi bygde på en måte opp ny kompetanse parallelt og utviklet en felles tilnærmingsmåte til bikkjene. Dessuten har Ane nå forlengst flyttet hjemmefra og tatt med seg Solo, slik at ansvarsfordelingen er nå ganske tydelig. Når vi går tur, eller er sammen sammen med hundene, har vi også helt klart ansvaret for hver vår hund. Det er Ane som er godbitmaskinen til Solo og jeg til Fibi. Driver jeg og putter godbiter i Solo, blir Ane ganske sur og det forstår jeg veldig godt.

Poenget mitt er vel at det er mulig for gamle mammaer å endre på inngrodde rutiner og faktisk finne ut at døtrene deres er i stand til å ta vare på bikkjene sine på en utmerket måte. Men det var veldig fint å gå på de samme kursene! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dra hjem tilmammaen din uten hunden en dag, og ta en rolig alvorsprat med henne, og forklar henne at det blir vanskelig for deg, når hun hele tiden blander seg inn i din trening. Forklar henne at du har tatt et valg om hvordan du vil trene din hund. Si du gjerne kan diskutere trening, og du vil gjerne ha råd, men IKKE når du trener hunden, og at du IKKe ønsker hun skal blande seg inn i selve treningen. Skal hun diskutere eller komme mde råd, kan hun gjøre det når dere ikke trener. Din mor behøver ikke gå på kurs og lese dine bøker, for hun skal ikke trene din hund. Hun behøver ikke en gang forstå det. Men hun må forstå at det er DIN hund, du bestemmer, og samme om det er et godt eller dårligtreningsvalg, så er det DITT valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så begynte vi på kurs sammen, med hver vår hund. Vi bygde på en måte opp ny kompetanse parallelt og utviklet en felles tilnærmingsmåte til bikkjene. Dessuten har Ane nå forlengst flyttet hjemmefra og tatt med seg Solo, slik at ansvarsfordelingen er nå ganske tydelig. Når vi går tur, eller er sammen sammen med hundene, har vi også helt klart ansvaret for hver vår hund. Det er Ane som er godbitmaskinen til Solo og jeg til Fibi. Driver jeg og putter godbiter i Solo, blir Ane ganske sur og det forstår jeg veldig godt.

Siden mamma "eier" halvparten av Titti (dachsen). Så kunne jeg jo kanskje prøvd å få henne med på et kurs til vinteren. Klikker kurs f.eks.

Gidder ikke (misforstå rett) å klikkertrene Titti av den grunnat mamma trener henne en del. pga jakt osv...

Men ved å delta på et kurs med begge bikkjene kan jo faktisk kanskje Titti også få en omvending.

Må nok ta en alvorsprat med min mor ja.

Hun kan jo trene Titti pga hun eier henne, og har hjulpet meg endel med henne når hun var valp. Bodde jo hjemme på den tiden. Så Titti ser på mamma som leder.

Men med Willy er det annerledes. Han har ikke blitt preget noen ting av mamma liksom. Ene og alene min jobb. I tillegg til forrige eier da... men han har jo ikke noen innvirkning lenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en snakk med henne og fortelle på en hygge måte at det er din hund og at du velger å trene slik du vil. Og at du synes det er veldig forstyrrende at hun avbryter deg i treningen. Si heller at hun kan komme med råd\tips når du er ferdig med trenings økten.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...