Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man si?


IM

Recommended Posts

Jeg har akkurat vært ute å gått tur sammen med mamma. Jeg driver med klikkertrening på Willy og jobbet nå på turen med at han skulle gå fot med slakt bånd. Klikket og ga han godbit når han gjorde som han skulle. OG DET VIRKET!

Men mamma hun er av den "gamle" hundeskole og mener at hunden ikke skal få belønning før vi stopper på kommando og han setter seg ned. Men hva i all verden er det da? Da forsterker man jo ikke det at hunden går pent, men det at han stopper å setter seg...

Hun maser om dette HVER ENESTE gang jeg klikker, og jeg blir jo mer irritert på henne og "glemmer" Willy.

Har dere noen forslag til hva jeg si til henne for å få henne til å holde opp?

Hun maser også om sånne ting hvis jeg trener og hun kommer inn til meg eller om vi er i hagen (bor i huset ved siden av... :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg de samme erfaringene som du, men kanskje du kan prøve å si at det faktisk er din hund, og at du vill gjøre som du vill med den.

Vet ikke om det hjelper så mye men :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Som for eksempel lån henne boken om klikker trenign, ha trening i å fokusere på det du driver på med når din mor kommer og maser. Er da noen ting du kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få mamma til å lese en bok tror jeg er vanskelig.. Alt hun har lært har hun lært av EN hundetrener. Men skal prøve å si til henne at det faktisk er MIN hund. Men tror hun kommer til å si noe sånt som at hun bare prøver å hjelpe også bli sur... hehe... men det er ikke så farlig.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært ute å gått tur sammen med mamma. Jeg driver med klikkertrening på Willy og jobbet nå på turen med at han skulle gå fot med slakt bånd. Klikket og ga han godbit når han gjorde som han skulle. OG DET VIRKET!

Men mamma hun er av den "gamle" hundeskole og mener at hunden ikke skal få belønning før vi stopper på kommando og han setter seg ned. Men hva i all verden er det da? Da forsterker man jo ikke det at hunden går pent, men det at han stopper å setter seg...

Ja det er helt riktig, du kan jo prøve å forklare henne akkurat det! At dere trener på å gå fint i bånd, ikke på sette seg ved holdt!

Hun bør jo absolut respektere at du ønsker en hund som kan tenke litt på eget initiativ :rolleyes:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun maser om dette HVER ENESTE gang jeg klikker, og jeg blir jo mer irritert på henne og "glemmer" Willy.

Har dere noen forslag til hva jeg si til henne for å få henne til å holde opp?

Hun maser også om sånne ting hvis jeg trener og hun kommer inn til meg eller om vi er i hagen (bor i huset ved siden av... :) )

Først må du finne ut hva din mor er villig til å jobbe for, noen mødre liker kos, noen liker f.eks konfekt, mens andre liker å snakke. Du vet sikkert allerede hva din mor liker. Hvis din mor er stille på tur så klikker du og belønner henne, f.eks hvis hun er glad i å prate så prater dere når hun har vært stille, hvis ikke er du bare stille til hun er stille. Shaping kan fungere på mennesker også ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har vell egentlig 3 spørsmål å stille:

Hvor lenge har du klikket for å gå pent?

Hvor ofte får du klikket for det? (Hver 3m eller hvert 5 min)

Har du hatt noen framgang?

Om du har holdt på med dette over lengre tid uten å ha noen som helst framgang så tror jeg at jeg også hadde begynt å stille sprøsm¨l ved din trening. om du har trent slikt i 6 mnd og fortsatt har du bare mulighet til å klikke hvert 5 min, for da gjør hunden noe riktig så hadde jeg enten revurdert om treningen er effektiv og om du kan gjøre den mer effektiv. Eller om metode valget er riktig.

Klikkertrening er faktisk ikke en bibel... det er lov å bruke andre metoder og iblandt kan det være like effektivt. Og det fins folk som har sett effekten av andre metoder som vil stille spørsmål når det ikke er noen framgang. Noe jeg syns er beretiget.

Så da bør mann sette seg ned å tenke om metoden er riktig, bør jeg endre noe for å gjøre klikkeren mer effektiv osv osv

Men om du har fått resultater av det, så skjønner jeg ikke helt hva din mor maser etter :) Kanskje du bare skal putte på ham en sele når du går tur sammen med henne og ikke tenke trening?? Jeg hadde syns det var litt ensomt å gå med deg om du bare fokuserte på hunden hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får klikket han kanskje en 10-20 ganger på 5 min. Det må da være ganske bra?? På en tur på en time legger jeg ikke inn mer enn 2 "treninger".

Men i løpet av de få fem minuttene blir jeg mast høl i hue på!?

Og jo, jeg trenger ikke å gå tur med henne, gjør som regel ikke det. Men siden hun bor 3m unna meg, og jeg ikke synes det er noe trivelig å bare trene inne, så MÅ hun kommentere treningen min HVER gang jeg er ute i hagen og hun kommer forbi.

Trener jeg sitt f.eks. Så kommer hun bort;

"se, så skal jeg vise deg hvordan det skal gjøres. -Willy, sitt!"

Reaksjonen er at Willy ikke setter seg fordi mamma har aldri trent noe med Willy før, og han har ikke noen forutsetning for å høre på henne...

"når han ikke vil så gjør du sånn" sier mamma og dytter ræva hans ned i bakken.

Resultatet er at han huker seg ned, og spretter opp igjen etter 2sek.

Så prøver jeg å si; mamma. Jeg trener litt annerledes. Se her nå.

-"Willy, sitt" Willy setter seg fordi jeg sier kommandoen og han har hørt den fra meg før. Og jeg er faktisk sjefen hans.... klikk + godbit og bikkja blir sittende.

Hva er det hun ikke skjønner????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si at det er fint at hun er engasjert, men at dere kan diskutere treningen etterpå. Mens du trener kan hun ikke forstyrre, men hun er velkommen til å se og lære. Fortell henne litt om hvorfor du trener med klikker og hvor gøy det er både for deg og hunden.

Invitèr henne til å prøve å trene litt, men slik du ønsker. Ta henne med deg på samlinger eller kurs, slik at hun får sett at det faktisk er slik man trener nå og ikke bare veslejenta hennes som har en skrue løs. :)

Jeg tror at en hund som kan "sitt" ville lystret uansett hvem som sa det. Men klart, det er jo et poeng å ha kontakt, slik at hunden vet at det er den det dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lar du moren din holde på sånn da!?!? hun tråkker faktisk inn i dine treningmetoder og ødelegger det du trener på. Jeg hadde blitt steik forbanna jeg!

For det tror du ikke jeg blir??

Tror kanskje ikke mamma helt takler det faktum at jeg begynner å kunne mer hund en henne fordi jeg intresserer meg i å lære noe nytt.

Mye av det jeg har lært, har jeg jo lært av mamma fra jeg var liten. Men har jo eliminert endel av hennes treningsmetoder da...

Skal prøve å forklare henne litt om klikkertrening en dag hun virker i humør til å høre på... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at en hund som kan "sitt" ville lystret uansett hvem som sa det.

Ville ikke akkurat satt det som et kriterie for om hunden kan en kommando eller ikke. Her i huset har ikke alle hunder vært like enkle å få til å lystre av andre. Det har nok noe med rase og individ å gjøre.

Du får sette deg ned og snakke med mora di. Hu kludrer med treninga din, tar over, og jeg vil tru at Willy blir forvirret når du først gjør en ting, og så blander mora di seg inn og gjør noe helt annet. Enten lar du vær å trene med henne i nærheten, eller så får du hu til å kutte ut å blande seg inn (du kan vel gå litt lengre enn bare hagen å trene også?). Det er tross alt din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har det også alltid vært mine bikkjer og mitt ansvar. Da vi fikk Solo, bodde Ane (hun har egen profil) hjemme og det var absolutt et felles hundekjøp (eh, hundefå?) og like mye hennes ansvar som mitt. Ikke lett å bryte en livslang tradisjon som familiens "hundeekspert". Det var nok ikke så enkelt for noen av oss.... :)

Så kom Fibi (datteren til Solo) rekende på ei fjøl og vi hadde plutselig "hver vår" hund, mens vi fremdeles bodde under samme tak og var mor og datter, med alt det innebærer, samtidig som hundene var litt mer enn en håndfull, (særlig den ene). De var også mor og datter. ;)

Så begynte vi på kurs sammen, med hver vår hund. Vi bygde på en måte opp ny kompetanse parallelt og utviklet en felles tilnærmingsmåte til bikkjene. Dessuten har Ane nå forlengst flyttet hjemmefra og tatt med seg Solo, slik at ansvarsfordelingen er nå ganske tydelig. Når vi går tur, eller er sammen sammen med hundene, har vi også helt klart ansvaret for hver vår hund. Det er Ane som er godbitmaskinen til Solo og jeg til Fibi. Driver jeg og putter godbiter i Solo, blir Ane ganske sur og det forstår jeg veldig godt.

Poenget mitt er vel at det er mulig for gamle mammaer å endre på inngrodde rutiner og faktisk finne ut at døtrene deres er i stand til å ta vare på bikkjene sine på en utmerket måte. Men det var veldig fint å gå på de samme kursene! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dra hjem tilmammaen din uten hunden en dag, og ta en rolig alvorsprat med henne, og forklar henne at det blir vanskelig for deg, når hun hele tiden blander seg inn i din trening. Forklar henne at du har tatt et valg om hvordan du vil trene din hund. Si du gjerne kan diskutere trening, og du vil gjerne ha råd, men IKKE når du trener hunden, og at du IKKe ønsker hun skal blande seg inn i selve treningen. Skal hun diskutere eller komme mde råd, kan hun gjøre det når dere ikke trener. Din mor behøver ikke gå på kurs og lese dine bøker, for hun skal ikke trene din hund. Hun behøver ikke en gang forstå det. Men hun må forstå at det er DIN hund, du bestemmer, og samme om det er et godt eller dårligtreningsvalg, så er det DITT valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så begynte vi på kurs sammen, med hver vår hund. Vi bygde på en måte opp ny kompetanse parallelt og utviklet en felles tilnærmingsmåte til bikkjene. Dessuten har Ane nå forlengst flyttet hjemmefra og tatt med seg Solo, slik at ansvarsfordelingen er nå ganske tydelig. Når vi går tur, eller er sammen sammen med hundene, har vi også helt klart ansvaret for hver vår hund. Det er Ane som er godbitmaskinen til Solo og jeg til Fibi. Driver jeg og putter godbiter i Solo, blir Ane ganske sur og det forstår jeg veldig godt.

Siden mamma "eier" halvparten av Titti (dachsen). Så kunne jeg jo kanskje prøvd å få henne med på et kurs til vinteren. Klikker kurs f.eks.

Gidder ikke (misforstå rett) å klikkertrene Titti av den grunnat mamma trener henne en del. pga jakt osv...

Men ved å delta på et kurs med begge bikkjene kan jo faktisk kanskje Titti også få en omvending.

Må nok ta en alvorsprat med min mor ja.

Hun kan jo trene Titti pga hun eier henne, og har hjulpet meg endel med henne når hun var valp. Bodde jo hjemme på den tiden. Så Titti ser på mamma som leder.

Men med Willy er det annerledes. Han har ikke blitt preget noen ting av mamma liksom. Ene og alene min jobb. I tillegg til forrige eier da... men han har jo ikke noen innvirkning lenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en snakk med henne og fortelle på en hygge måte at det er din hund og at du velger å trene slik du vil. Og at du synes det er veldig forstyrrende at hun avbryter deg i treningen. Si heller at hun kan komme med råd\tips når du er ferdig med trenings økten.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...