Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man si?


IM

Recommended Posts

Jeg har akkurat vært ute å gått tur sammen med mamma. Jeg driver med klikkertrening på Willy og jobbet nå på turen med at han skulle gå fot med slakt bånd. Klikket og ga han godbit når han gjorde som han skulle. OG DET VIRKET!

Men mamma hun er av den "gamle" hundeskole og mener at hunden ikke skal få belønning før vi stopper på kommando og han setter seg ned. Men hva i all verden er det da? Da forsterker man jo ikke det at hunden går pent, men det at han stopper å setter seg...

Hun maser om dette HVER ENESTE gang jeg klikker, og jeg blir jo mer irritert på henne og "glemmer" Willy.

Har dere noen forslag til hva jeg si til henne for å få henne til å holde opp?

Hun maser også om sånne ting hvis jeg trener og hun kommer inn til meg eller om vi er i hagen (bor i huset ved siden av... :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg de samme erfaringene som du, men kanskje du kan prøve å si at det faktisk er din hund, og at du vill gjøre som du vill med den.

Vet ikke om det hjelper så mye men :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Som for eksempel lån henne boken om klikker trenign, ha trening i å fokusere på det du driver på med når din mor kommer og maser. Er da noen ting du kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få mamma til å lese en bok tror jeg er vanskelig.. Alt hun har lært har hun lært av EN hundetrener. Men skal prøve å si til henne at det faktisk er MIN hund. Men tror hun kommer til å si noe sånt som at hun bare prøver å hjelpe også bli sur... hehe... men det er ikke så farlig.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært ute å gått tur sammen med mamma. Jeg driver med klikkertrening på Willy og jobbet nå på turen med at han skulle gå fot med slakt bånd. Klikket og ga han godbit når han gjorde som han skulle. OG DET VIRKET!

Men mamma hun er av den "gamle" hundeskole og mener at hunden ikke skal få belønning før vi stopper på kommando og han setter seg ned. Men hva i all verden er det da? Da forsterker man jo ikke det at hunden går pent, men det at han stopper å setter seg...

Ja det er helt riktig, du kan jo prøve å forklare henne akkurat det! At dere trener på å gå fint i bånd, ikke på sette seg ved holdt!

Hun bør jo absolut respektere at du ønsker en hund som kan tenke litt på eget initiativ :rolleyes:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun maser om dette HVER ENESTE gang jeg klikker, og jeg blir jo mer irritert på henne og "glemmer" Willy.

Har dere noen forslag til hva jeg si til henne for å få henne til å holde opp?

Hun maser også om sånne ting hvis jeg trener og hun kommer inn til meg eller om vi er i hagen (bor i huset ved siden av... :) )

Først må du finne ut hva din mor er villig til å jobbe for, noen mødre liker kos, noen liker f.eks konfekt, mens andre liker å snakke. Du vet sikkert allerede hva din mor liker. Hvis din mor er stille på tur så klikker du og belønner henne, f.eks hvis hun er glad i å prate så prater dere når hun har vært stille, hvis ikke er du bare stille til hun er stille. Shaping kan fungere på mennesker også ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har vell egentlig 3 spørsmål å stille:

Hvor lenge har du klikket for å gå pent?

Hvor ofte får du klikket for det? (Hver 3m eller hvert 5 min)

Har du hatt noen framgang?

Om du har holdt på med dette over lengre tid uten å ha noen som helst framgang så tror jeg at jeg også hadde begynt å stille sprøsm¨l ved din trening. om du har trent slikt i 6 mnd og fortsatt har du bare mulighet til å klikke hvert 5 min, for da gjør hunden noe riktig så hadde jeg enten revurdert om treningen er effektiv og om du kan gjøre den mer effektiv. Eller om metode valget er riktig.

Klikkertrening er faktisk ikke en bibel... det er lov å bruke andre metoder og iblandt kan det være like effektivt. Og det fins folk som har sett effekten av andre metoder som vil stille spørsmål når det ikke er noen framgang. Noe jeg syns er beretiget.

Så da bør mann sette seg ned å tenke om metoden er riktig, bør jeg endre noe for å gjøre klikkeren mer effektiv osv osv

Men om du har fått resultater av det, så skjønner jeg ikke helt hva din mor maser etter :) Kanskje du bare skal putte på ham en sele når du går tur sammen med henne og ikke tenke trening?? Jeg hadde syns det var litt ensomt å gå med deg om du bare fokuserte på hunden hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får klikket han kanskje en 10-20 ganger på 5 min. Det må da være ganske bra?? På en tur på en time legger jeg ikke inn mer enn 2 "treninger".

Men i løpet av de få fem minuttene blir jeg mast høl i hue på!?

Og jo, jeg trenger ikke å gå tur med henne, gjør som regel ikke det. Men siden hun bor 3m unna meg, og jeg ikke synes det er noe trivelig å bare trene inne, så MÅ hun kommentere treningen min HVER gang jeg er ute i hagen og hun kommer forbi.

Trener jeg sitt f.eks. Så kommer hun bort;

"se, så skal jeg vise deg hvordan det skal gjøres. -Willy, sitt!"

Reaksjonen er at Willy ikke setter seg fordi mamma har aldri trent noe med Willy før, og han har ikke noen forutsetning for å høre på henne...

"når han ikke vil så gjør du sånn" sier mamma og dytter ræva hans ned i bakken.

Resultatet er at han huker seg ned, og spretter opp igjen etter 2sek.

Så prøver jeg å si; mamma. Jeg trener litt annerledes. Se her nå.

-"Willy, sitt" Willy setter seg fordi jeg sier kommandoen og han har hørt den fra meg før. Og jeg er faktisk sjefen hans.... klikk + godbit og bikkja blir sittende.

Hva er det hun ikke skjønner????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si at det er fint at hun er engasjert, men at dere kan diskutere treningen etterpå. Mens du trener kan hun ikke forstyrre, men hun er velkommen til å se og lære. Fortell henne litt om hvorfor du trener med klikker og hvor gøy det er både for deg og hunden.

Invitèr henne til å prøve å trene litt, men slik du ønsker. Ta henne med deg på samlinger eller kurs, slik at hun får sett at det faktisk er slik man trener nå og ikke bare veslejenta hennes som har en skrue løs. :)

Jeg tror at en hund som kan "sitt" ville lystret uansett hvem som sa det. Men klart, det er jo et poeng å ha kontakt, slik at hunden vet at det er den det dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lar du moren din holde på sånn da!?!? hun tråkker faktisk inn i dine treningmetoder og ødelegger det du trener på. Jeg hadde blitt steik forbanna jeg!

For det tror du ikke jeg blir??

Tror kanskje ikke mamma helt takler det faktum at jeg begynner å kunne mer hund en henne fordi jeg intresserer meg i å lære noe nytt.

Mye av det jeg har lært, har jeg jo lært av mamma fra jeg var liten. Men har jo eliminert endel av hennes treningsmetoder da...

Skal prøve å forklare henne litt om klikkertrening en dag hun virker i humør til å høre på... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at en hund som kan "sitt" ville lystret uansett hvem som sa det.

Ville ikke akkurat satt det som et kriterie for om hunden kan en kommando eller ikke. Her i huset har ikke alle hunder vært like enkle å få til å lystre av andre. Det har nok noe med rase og individ å gjøre.

Du får sette deg ned og snakke med mora di. Hu kludrer med treninga din, tar over, og jeg vil tru at Willy blir forvirret når du først gjør en ting, og så blander mora di seg inn og gjør noe helt annet. Enten lar du vær å trene med henne i nærheten, eller så får du hu til å kutte ut å blande seg inn (du kan vel gå litt lengre enn bare hagen å trene også?). Det er tross alt din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har det også alltid vært mine bikkjer og mitt ansvar. Da vi fikk Solo, bodde Ane (hun har egen profil) hjemme og det var absolutt et felles hundekjøp (eh, hundefå?) og like mye hennes ansvar som mitt. Ikke lett å bryte en livslang tradisjon som familiens "hundeekspert". Det var nok ikke så enkelt for noen av oss.... :)

Så kom Fibi (datteren til Solo) rekende på ei fjøl og vi hadde plutselig "hver vår" hund, mens vi fremdeles bodde under samme tak og var mor og datter, med alt det innebærer, samtidig som hundene var litt mer enn en håndfull, (særlig den ene). De var også mor og datter. ;)

Så begynte vi på kurs sammen, med hver vår hund. Vi bygde på en måte opp ny kompetanse parallelt og utviklet en felles tilnærmingsmåte til bikkjene. Dessuten har Ane nå forlengst flyttet hjemmefra og tatt med seg Solo, slik at ansvarsfordelingen er nå ganske tydelig. Når vi går tur, eller er sammen sammen med hundene, har vi også helt klart ansvaret for hver vår hund. Det er Ane som er godbitmaskinen til Solo og jeg til Fibi. Driver jeg og putter godbiter i Solo, blir Ane ganske sur og det forstår jeg veldig godt.

Poenget mitt er vel at det er mulig for gamle mammaer å endre på inngrodde rutiner og faktisk finne ut at døtrene deres er i stand til å ta vare på bikkjene sine på en utmerket måte. Men det var veldig fint å gå på de samme kursene! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dra hjem tilmammaen din uten hunden en dag, og ta en rolig alvorsprat med henne, og forklar henne at det blir vanskelig for deg, når hun hele tiden blander seg inn i din trening. Forklar henne at du har tatt et valg om hvordan du vil trene din hund. Si du gjerne kan diskutere trening, og du vil gjerne ha råd, men IKKE når du trener hunden, og at du IKKe ønsker hun skal blande seg inn i selve treningen. Skal hun diskutere eller komme mde råd, kan hun gjøre det når dere ikke trener. Din mor behøver ikke gå på kurs og lese dine bøker, for hun skal ikke trene din hund. Hun behøver ikke en gang forstå det. Men hun må forstå at det er DIN hund, du bestemmer, og samme om det er et godt eller dårligtreningsvalg, så er det DITT valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så begynte vi på kurs sammen, med hver vår hund. Vi bygde på en måte opp ny kompetanse parallelt og utviklet en felles tilnærmingsmåte til bikkjene. Dessuten har Ane nå forlengst flyttet hjemmefra og tatt med seg Solo, slik at ansvarsfordelingen er nå ganske tydelig. Når vi går tur, eller er sammen sammen med hundene, har vi også helt klart ansvaret for hver vår hund. Det er Ane som er godbitmaskinen til Solo og jeg til Fibi. Driver jeg og putter godbiter i Solo, blir Ane ganske sur og det forstår jeg veldig godt.

Siden mamma "eier" halvparten av Titti (dachsen). Så kunne jeg jo kanskje prøvd å få henne med på et kurs til vinteren. Klikker kurs f.eks.

Gidder ikke (misforstå rett) å klikkertrene Titti av den grunnat mamma trener henne en del. pga jakt osv...

Men ved å delta på et kurs med begge bikkjene kan jo faktisk kanskje Titti også få en omvending.

Må nok ta en alvorsprat med min mor ja.

Hun kan jo trene Titti pga hun eier henne, og har hjulpet meg endel med henne når hun var valp. Bodde jo hjemme på den tiden. Så Titti ser på mamma som leder.

Men med Willy er det annerledes. Han har ikke blitt preget noen ting av mamma liksom. Ene og alene min jobb. I tillegg til forrige eier da... men han har jo ikke noen innvirkning lenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en snakk med henne og fortelle på en hygge måte at det er din hund og at du velger å trene slik du vil. Og at du synes det er veldig forstyrrende at hun avbryter deg i treningen. Si heller at hun kan komme med råd\tips når du er ferdig med trenings økten.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...