Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er folk så frekke?


~katrine~

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky
Når noen sjenerer bikkja di, kan du jo spørre høflig: Si meg, har du sett deg i speilet i det siste?

Den der var bare genial! :o

Jeg har fått høre mye rart, men det plager meg ikke. Det å gå på byen kan være litt slitsomt innimellom når alle fjortisjentene løper etter for å få høre hvor mye den koster, osv. Det var en som lurte på hvorfor jeg lot den gå på egne ben, for en sånn hund skulle jo sitte i veske! Det var en som trodde hun var en katt da. :Laugh: Da kunne jeg ikke annet enn å le.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt mye rart jeg og.En gang var det noen små jenter som trodde han var en mini-hest :o Jeg tar meg ikke nær av det,men om man har med seg barn som synes det er forferdelig trist at noen ikke liker hunden deres,så synes jeg de har godt av å bli satt på plass,sånt gjør man ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har DP og hører også mye rart, mange som tror det er chihuahua bare fordi det er den eneste miniatyr rasen de kjenner til. Jeg bryr meg ikke om de fleste kommentarene, men eneste som irriterer meg er når folk kommer bort til meg å spør opm det er en veskehund eller paris hilton hund :o

Var en mann som gikk sammen med familien sin litt bak meg en gang som sa, se der er en rotte i bånd. Da snudde jeg meg bare å sa, nei dette er en hund det, rotter er gnagere og er dessuten mye mindre. Da ble han kjempe flau og rødmet, var utrolig morsomt, for hadde ikke regnet med at han skulle bli så flau. :Laugh:

Var også en liten jente en gang på sånn 3-4 som sa til mamman sin : se, mamma, en elg. Haha, måtte le litt :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var også en liten jente en gang på sånn 3-4 som sa til mamman sin : se, mamma, en elg. Haha, måtte le litt :o

Hehe, jeg har opplevd noen ganger at (veldig) små barn har pekt på hundene mine og sagt "BÆ!", men det er jo bare gøy :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg har hørt om Willy er unger som peker å sier: næh! (kjenner han vel ikke igjen fra en viss film....??? :rolleyes: ).

Ellers så har jeg ofte hørt ovnsrør om Titti da.. Men det kan vel ha noe å gjøre med en viss bok.. :o (kan det være mormor og de åtte ungene mån tro...??)

Men hadde blitt skikkelig forbannet hvis noen hadde kalt dyra mine noe av det jeg hører her.. Hadde nok prøvd å heve meg over det, men grr... at det går an å kalle hunder sånne ting. Greit, jeg kaller mine for rotter pg hybelkaniner og støvtørkere selv, men hadde andre gjort det så hadde det vært noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag gikk jeg forbi en haug med rånere som satt og drakk øl. Så kom de med litt slesk latter:

- Hvor er salen hen a?

- Nei, den har jeg glemt igjen hjemme, svarte jeg.

- Ja, du kan vel ri på den der.

- Mm, vi pleier å ha barneridning på søndager! svarte jeg.

Lærer seg litt svar etterhvert :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drapshund, Kamphund, Farlig Hund, Skummel hund, hund som spiser mennesker, hund man må passe seg for... Kallenavnene er mange, men jeg bryr meg ikke om hva uvitende mennesker tror mener eller sier, så det går greit :o

Og du som har en vakker rase! :o

Jeg blir forbannet,folk dømmer hunder etter utseende,syns folk skal bli kjent med dyra før de dømmer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag gikk jeg forbi en haug med rånere som satt og drakk øl. Så kom de med litt slesk latter:

- Hvor er salen hen a?

- Nei, den har jeg glemt igjen hjemme, svarte jeg.

- Ja, du kan vel ri på den der.

- Mm, vi pleier å ha barneridning på søndager! svarte jeg.

Lærer seg litt svar etterhvert :o

Syns Caroline (her inne) sin sønn Brynjar og var herlig som konsekvent sa "mø" til henne når han så henne :o (det skal legges til at han er snart to år :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drapshund, Kamphund, Farlig Hund, Skummel hund, hund som spiser mennesker, hund man må passe seg for... Kallenavnene er mange, men jeg bryr meg ikke om hva uvitende mennesker tror mener eller sier, så det går greit :o

Den derre hører jeg hele tiden og.... :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Dette er litt morsomt, jeg snakket med en dame som har en Dalmatiner. En dag gikk dem en tur.. Så kom det to jenter, en var fire år og den andre var eldre. De klappet ham og spurte. "Hvor gammel er den?". "Ham er fire år". De så rart på henne og sa "Er den ikke mer? Vi så en annen hund, den var bare fe år og var mye mindre". Til dere som ikke skjønte den: De trodde at hunder vokser som mennesker. Hadde ikke mye med fornærmelser og gjøre da:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi ble kalt "middag" av en annen hundeeier vi gikk forbi, tok meg ikke spesiellt nær av det :o Synes igrunnen bare det var festlig.

Den kommentaren der er jo også en klassiker fra tidenes morgen. Det er ikke det at man tar seg nær av det den fjørtisøttende gangen man hører den, men man vrir seg ikke akkurat i krampelatter heller. Hvis de først skal være morsomme, hadde det jo vært litt mer underholdende om de i det minste kunne finne på noe nytt :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de først skal være morsomme, hadde det jo vært litt mer underholdende om de i det minste kunne finne på noe nytt :o

hehe - Det foreslo jeg for en som spurte om Gubbelille var en ulv, faktisk, og da spurte han om det var rev jeg hadde istedet :rolleyes: En annen vits man ofte fikk høre av folk med barn eller mindre hunder, var "har han spist i dag".. Ha ha ha, liksom..

Men det frekkeste jeg har vært borte i, var hun damen som skjelte meg ut på åpen gate fordi at han var så tynn! Altså, bikkja åt bare når det passa han, og det passa han i perioder ikke så veldig ofte, da blir man tynn da! Og når jeg sa at han var hobby-anorektiker, så fikk jeg kjeft for å menneskeliggjøre hunden min såpass at jeg trodde han hadde et bevisst forhold til egen kropp og utseende :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får også alltid høre hvor tynn hund jeg har. Og det verste er at hun slett ikke er særlig tynn. Hun er slank og sprek, men det er jo sånt som skjer når folk faktisk gidder å fôre riktig og kontrollert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"***** fascisthunder"

Dette er vel det verste jeg har hørt noen har kallt min hund. Jeg tror begrepet dekker schäfere, dobbere og rottiser. Ellers syns jeg de fleste kommentarene jeg får er ganske morsomme, som "Håper den har fått frokost i dag!". Eller når små barn kommer bort og syns at hunden min er 'søt' og barnet rekker så vidt opp til snuten på hunden :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis ikke hørt så mye negativt om hunden min. Ikke noen styge kallenavn. Eneste er noen kommentarer av ukjente som går mer på selve oppførselen hennes, at de sier at hun "ikke er helt god" osv noe som ikke akkurat er så koselig å høre fra folk som ikke kjenner hunden. Men bryr meg ikke så mye om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig bryr jeg meg aldri hvis noen kaller Mikey for noe spesielt. Om folk vi møter mener det er festlig å "mobbe" meg som eier ved å kalle hunden min ting, så må de for all del få lov til å beholde den enkle "gleden"... Siste jeg hørte i forbifarten på tur var vel noen ungdommer som lo av "lille jenta med monster-hunden"... :rolleyes:

Før hadde jeg Westie. Til tider så hun virkelig ut som en overgrodd, langhåret mopp hvis vi var litt trege med å få ned pelsen hennes. Fikk høre mange rare kallenavn i løpet av årene hun var i livet, men jeg gadd aldri å bry meg og det har jeg ikke tenkt å begynne med heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri fått noen negative komentarer på Frøken. Alltid bare "nåå, så søøt" eller "se på den lille hunden mamma" eller "sånn hund vil jeg ha!" Er bare jeg som kaller henne gjøk, løk osv..

Eller. Det var en kommentar som jeg synes var litt dum var når jeg var på vei inn i en hall for å se på ag. stevne. Frøken var da 2 mnd. Da var det noen som sa "Nei, nå kommer chiuahua folket! Hva har de hær å gjøre??" Jaja. Du har ikke så mye ¨å gjøre på et hundearrangement hvis du ikke greier å se forskjell på en chi og en papillon! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg hadde med Milo, Vegas og en Vorsteh utenfor butikken her om dagen. Så kommer det ei dame på rundt 60 år og går rett bort til oss, og ser stygt på bikkjene. Så spurte hu i en veldig frekk tone: " Driver du en kennel eller no?" Jeg bare svarte "nei, det går an å ha mer enn en hund..."

Nå er ikke hukkomelsen min helt på topp, men kan ikke huske å ha hørt noe frekkt om Milo. eneste er jo at folk begynner å kalle han Zalo osv da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må prøve å se det positive i kommentarene egentlig. Hvor dumme folk egentlig klarer å fremstille seg selv enkelte ganger...

Mjauing og bjeffing går aldri av moten. Her jeg bor nå, har ene nabofamilien hatt veldig moro av å bjeffe og mjaue til hundene som står på verandaen. Særlig moro var det jo med Bogar da, som bjeffet tilbake enkelte ganger. Da jeg fikk Vida, fortsatte de med bjeffinga si. Men de tør aldri å komme å hilse på de. En vinterdag faren i huset var ute og skuffet snø, og jeg var uoppmerksom på tispeskinnet i to sekunder, stod hu bokstavelig talt på snøskuffa hans. Etter det så har de aldri bjeffet til hundene noe mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså..... om noen slenger en bemerkning "se den rotta der da" - eller "se månedyret der" osv. - så burde vel de fleste skjønne at sånt ikke sies for å være ondskapsfulle?

Jeg kaller småbikkjer ankelgnagere, rotter, mopper, månedyr osv. om hverandre - uten at jeg nødvendigvis mener noe vondt med det.

Ondskapsfullt er det når du høyt sier "den bikkja var stygg" osv. - DET er ondsinnet. Men om folk peker på bikkja og sier "ha ha ha ha - se den rotta" så er det vel ingen grunn til å hive seg rundt å be de se seg i speilet eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eller "se månedyret der" osv.

Månedyr ? Hæhhh ? Hva ER det ? *flir*

Forøvrig høres de fleste kommentarene her kjent ut ja... Da jeg tassa rundt med en chihuahua i bånd som lita jente var det vel mer regelen enn unntaket at noen slengte slike rotte-kommentarer til oss, men jeg kan ikke huske at jeg tok meg særlig nær av det - jeg bare flira jeg (og det var LEEENGE før Paris Hilton liksom...).

Jeg fikk vel også - som Ida - stadig høre BÆÆÆÆÆ og "Seeeee - et lam !!" da jeg taua rundt på min bedlington Carlos. Det var liksom greit - det var verre når folk trodde han var en puddel.. hehehehe.

Nå går kommentarene stort sett i "Ser den noe, den der'a ???", eller "Åssen ende biter'n i da ?", eller "Næææææ, den har sløyfe...." (mine hunder har aldri hatt sløyfe i håret da, kun strikk... ), men oftest er det vel "Labbetuss"-kommentarer som florerer. Som 2ne kunne jeg selvsagt ønsket at folk var litt mer oppfinnsomme i sine morsomheter, men det er vel mer fordi jeg har hørt alle kommentarene før liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...