Gå til innhold
Hundesonen.no

Useriøse valpekjøpere


LiLi

Recommended Posts

Nå frister det veldig å skrive HJEEEEEEELP til topic her føler jeg, for akkurat nå føler jeg meg ganske frustrert. Ikke at jeg ikke visste det ville komme, men man blir vel aldri helt forberedt.

Saken er den at jeg, som nybakt oppdretter, har fått mitt første valpekull som etter hvert skal ut i verden, forhåpentligvis til gode hjem, som jeg med glede kan tenke tilbake på at jeg har solgt valp til.

En av valpene er fortsatt ledig, og nå har det altså begynt å komme mer, eller helst mindre, seriøse henvendelser fra såkalte "fjortiser", sm lrer p hvm av vlpene sm r tlsalg å sånn dah, å va di kster å sånn lizzm... :ahappy:

Det første problemet er naturligvis hvordan i all verden jeg skal få noe forståelig ut av dette bokstav-virrvarret, og deretter hvordan jeg skal få sagt at dette er uaktuelt, helst på en høflig måte.

Vel, sånn helt egentlig, så er vel ikke disse det aller største problemet, siden de er så åpenbart lite egnet, men hva med de som ligger litt i midtsjiktet? De kan jo (kanskje) være gjennomtenkte og aktuelle, selv om de ordlegger seg på en litt annen måte enn jeg er vant til og forventer? :)

Bør jeg kun vurdere de som virker seriøse ved første øyekast? Eller kan andre også være potensielt gode hundeeiere?

Bare litt oppgitt her nå, så dette ble sikkert ganske rotete, men håper noen har noen råd å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg, ja... det er litt av en ilddåp i å prøve å skjønne menneskeheten :shocked:

For det første, så hadde jeg ikke giddet å svare på sms eller mail. Folk får plukke opp en telefon, og ringe. Da kan man få snakket litt med dem først. Begynner det å ligne noe seriøst, så får de komme på besøk - fremdeles uten den ringeste garanti for at de får kjøpt.

Men hvordan plukke ut?

Jeg hadde ikke solgt til unge jenter, uten at jeg visste at de var seriøst interessert i rasen - altså at de kanskje later til å kunne endel. At de har noen referanser i sitt nærmiljø, at de har vært interessert i hunder etc. Jeg hadde vært veldig, veldig forsiktig, fordi jeg synes det er vanskelig å vurdere - har truffet de mest supre unge hundeeiere, med førstegangshund, og de som virkelig er helt ute. Du er ganske ung selv, så kanskje det er litt lettere... men er du usikker, og ikke "kjenner deg igjen" i den potensielle valpekjøperen, så ikke ta noen sjanser.

Jeg var aktiv i hundemiljøet fra jeg var liten jentunge, så jeg hadde liksom "kodene og referansene" inne... man merker fort det. Men å spørre hvorfor en ungjente vil ha en "søt liten hund" kan også bringe nyttige svar? Jeg hadde tatt en som virket så dyrekjær som mulig, men som "dillet" minst mulig - valper er ikke søte når de tisser og bæsjer som om det var fri gjennomstrømning, gjør gale ting etc, og det skal eier også tåle. Kanskje ikke en hyperaktiv eier med et tonn planer for lille valpen heller? Skuffelsen kan bli stor hvis ikke "alt" går i oppfyllelse...

Er det mer voksne folk, så har de kanskje hatt hund før. Da hadde jeg snakket mye om tidligere hunder, man kan få litt inntrykk av hundeholdet da. "Oi, så den forrige ble påkjørt, ja. Gjestene hadde ikke lukket porten kanskje? Å, dere hadde ikke gjerde og det var vei utenfor ja" - en slik en er det rett ut i grøfta med. Bor de i rimelig nærhet (noen timers kjøring....), så ta dem på besøk, se hvordan de håndterer valpen - OG hvordan de reagerer på de voksne hundene.

Flere jeg kjenner, som har hatt livlige voksne hunder, har "sluppet dem løs" på gjestene... for å se hvordan den som snart skal møte valpe- og unghundtidens utfordringer reagerer på litt passe ville, gale, røytende, ansiktsslikkende hunder (kanskje litt verre for deg, men det er interessant å se hvis folk blir irritert da... igjen, rett ut til venstre med dem). Du kan jo kanskje se på hvordan de håndterer hunden - folk som er "automatiske løftere" av en liten rase, synes jeg mangler litt respekt for at det er liten hund, jeg ville kanskje sett etter noen som instinktivt la seg NED på gulvet istedet.

Har de barn, så be dem ta dem med... kan være nyttig å se! Ogå hvordan barna behandler hunden, for du sender dem jo hjem med en liten valp eventuelt. Virker det ustyrlig... niks og nei. Men er ungene ålreite og lydhøre og snille, så får man liksom litt forventninger til foreldrenes hundeoppdrageregenskaper også-...

Du må jo også LIKE de nye eierne, siden jeg antar at du har et litt sterkt forhold til kullet? :ahappy:

Det er ingen rett å få kjøpt hund, det er noe du kan velge helt sjøl - hvem du vil selge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De høres useriøse ut, men du kan jo høflig forklare dem at en slik liten hund, er absolutt ikke noen veske hund. Skriv en mail (gjør den klar på forhånd, slik at du kan sende den til flere 'fjortizer'!) og forklar jobben med en hund, oppdragelsen av valp og hvor mye mosjon en slik hund trenger hver dag. Fortell også om det negative som kan komme opp ved å eie en hund (sett ting på spissen, la de vite hva som KAN skje) - aggresivitet, biting, angst osv. osv... ikke si at det å eie en hund er dans på roser! Selvfølgelig kan det være det, for oss som gir hunden det den trenger og er villig til å lære noe nytt hver dag!

Har mange fra skolen min (eller fra gamle skolen min nå da, da jeg skifter skole) som tror jeg har skaffet en liten hund, kun til oppdressing. De blir jo like overraska hver gang, når jeg forteller dem at jeg ikke har noen plagg til hunden min :ahappy: Jaja...

Du kommer vel borti en del useriøse hundeeiere, 'fjortizer' som voksne. Det viktigste er at du ikke slår dem av ved første inntrykket, for de kan faktisk være mer seriøse enn det de utgir seg for.

Men selvfølgelig, hvis de spør "hvilken rase er det du egentlig selger" (noen oppdrettere opplever det spørsmålet) så VET du at personen ikke har satt seg nok inn i hunderasen eller ditt oppdrett... De fleste seriøse har jo sjekket bakgrunnen til rasen, kan litt generellt info om den og viser intresse, samt at de har funnet en oppdretter de føler de kan 'stole' på. Det kan jo hende at førstegangshundeeiere kan stille noen 'dumme' spørsmål (slik som vi som 'kan hund' stusser over), men da er det viktig og opplyse. Er han/hun intressert i hva du sier og vil lære mer, da har du nok funnet en god valpekjøper...

Du kan jo spørre hvorfor tror du denne rasen passer deg? Hva synes du er intressant med rasen, og hvorfor vil du EIE en? Noen kan jo synes de er SÅ pene å se på, men tenker ikke på ansvaret det er å eie en hund 27/7, hver dag i året - inklusive juleaften, nyttårsaften, bursdager og andre viktige dager!

Jeg (som ikke driver med oppdrett en gang, og har kun EN hund) har fått mailer - "har du valper tilgjengelige?" :) De har vært innpå hjemmesiden min de, skjønner du, og likte bildet av en hund de så der og vil gjerne ha en lignende...

Gir jeg inntrykk over at jeg har flere hunder OG driver oppdrett på hjemmesiden min (som omhandler kun en hund, for de som ikke ser det ;) )...

Stå på, gjør ditt beste for å fremme rasen på en riktig måte - fortell om egne erfaringer, på godt og vondt!

Det kan kanskje virke litt rart når du blir kontaktet av useriøse valpekjøpere, men du finner nok gode hjem til valpene, selv om du kanskje må informere noen på veien ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode og utfyllende svar begge to, setter stor pris på det!

I mellomtiden har jeg fått spørsmål om når de er leveringsklare (fødselsdato står på siden, og jeg mener absolutt man bør vite ca. når en valp er leveringsklar), hva de koster og hvilke farger de blir (hva er vel mer viktig?). Jeg sier ikke at ingen av disse spørsmålene kan være interessante for en potensiell valpekjøper, men når det er det første (og eneste) man spør om, synes jeg det virker meget lite troverdig.

Det med å begynne på mail synes jeg egentlig virker greit, om den andre parten foretrekker det. På den måten får man silt ut de mest useriøse med en gang, og man kan få de andre over på telefon. Dette er selvsagt et personlig valg, men jeg kommer nok til åfortsette å svare på mail (det var forøvrig også på denne måten jeg startet kontakten med min oppdretter). Synes bare det er litt vanskelig å vite hva jeg skal si til de jeg ikke er interessert i videre kontakt med, for vil jo gjerne være høflig og. Hvordan avvise dem på en grei måte? Til nå har jeg bare svart kort og greit på spørsmål, og avventet for å se hva som måtte komme. Mener dere dette blir feil? Bør jeg si i fra med en gang jeg har "bestemt meg", for at dette mennesket ikke får kjøpe en av mine høyt verdsatte valper? Eller er det greit å vente litt, å se hva som kommer ut av det?

Jeg leter jo, som alle andre, etter "den perfekte valpekjøper", og siden jeg er godt over middels sær (og hundeinteressert), er ikke dette spesielt lett (det er det vel ikke for så mange andre heller). Sånn sett er jeg veldig glad at det ikke er så mange. Synes synd på de som har en 10-12 valper i den sammenhengen, det må være et underlig styr. Det var i alle fall mange gode råd over her, noe som er veldig kjekt for en nybegynner. Alltid greit å få noe nytt å tenke på.

Begynner visst å bli litt sent nå, mulig jeg kommer på noe mer å spørre om imorgen. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tusen takk for gode og utfyllende svar begge to, setter stor pris på det!

I mellomtiden har jeg fått spørsmål om når de er leveringsklare (fødselsdato står på siden, og jeg mener absolutt man bør vite ca. når en valp er leveringsklar), hva de koster og hvilke farger de blir (hva er vel mer viktig?). Jeg sier ikke at ingen av disse spørsmålene kan være interessante for en potensiell valpekjøper, men når det er det første (og eneste) man spør om, synes jeg det virker meget lite troverdig.

Det med å begynne på mail synes jeg egentlig virker greit, om den andre parten foretrekker det. På den måten får man silt ut de mest useriøse med en gang, og man kan få de andre over på telefon. Dette er selvsagt et personlig valg, men jeg kommer nok til åfortsette å svare på mail (det var forøvrig også på denne måten jeg startet kontakten med min oppdretter). Synes bare det er litt vanskelig å vite hva jeg skal si til de jeg ikke er interessert i videre kontakt med, for vil jo gjerne være høflig og. Hvordan avvise dem på en grei måte? Til nå har jeg bare svart kort og greit på spørsmål, og avventet for å se hva som måtte komme. Mener dere dette blir feil? Bør jeg si i fra med en gang jeg har "bestemt meg", for at dette mennesket ikke får kjøpe en av mine høyt verdsatte valper? Eller er det greit å vente litt, å se hva som kommer ut av det?

Jeg leter jo, som alle andre, etter "den perfekte valpekjøper", og siden jeg er godt over middels sær (og hundeinteressert), er ikke dette spesielt lett (det er det vel ikke for så mange andre heller). Sånn sett er jeg veldig glad at det ikke er så mange. Synes synd på de som har en 10-12 valper i den sammenhengen, det må være et underlig styr. Det var i alle fall mange gode råd over her, noe som er veldig kjekt for en nybegynner. Alltid greit å få noe nytt å tenke på.

Begynner visst å bli litt sent nå, mulig jeg kommer på noe mer å spørre om imorgen. :ahappy:

OK - her må du ta på deg tøffehatten - tro meg.........

I forbindelse med vårt siste kull fikk jeg en del sms og mail i bokstavversjon - jeg skjønte ikke pøkken - og tro meg - å være høflig når jeg svarte var helt uaktuelt. Jeg svarte standard på slike meldinger "Dersom du ikke klarer å skrive hele ord må jeg be deg vennligst ringe"

I tillegg har jeg en slags standardmail som jeg sender når jeg får hendvendelser på mail. Mailen svarer på de fleste spørsmålene folk kan finne på å stille - også spørsmål de ikke stiller - den sender jeg med beskjed nederst om at de får ringe om de ønsker mer informasjon.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare si at jeg synes det er bra du vil fortsette å svare på mail. Selv har jeg skikkelig telefonskrekk, nærmest kaldsvetter og hjertet banker fortfort hvis jeg må ringe til fremmede mennesker. Dermed får jeg egentlig ingenting ut av samtalen fordi jeg i etterkant ikke husker noen ting og jeg har store problemer med å klare å notere ned ting OG følge med på det som blir sagt. Etter en runde med mail går det mye lettere. Jeg er virkelig glad for at oppdretter til minstemann svarte på mailhenvendelsen min, som forøvrig var en lang og utfyllende mail om meg selv og hva jeg hadde å tilby en slik hund. Forklarte hvorfor jeg ville ha akkurat den rasen og det kullet, også stilte jeg litt spørsmål om de linjene osv. Jeg tror jeg kan regnes som en seriøs valpekjøper selv om jeg tok den første kontakten per mail..

Edit: Var forøvrig den eneste uten tidligere erfaring med belger som fikk kjøpe fra det kullet, så må jo ha gjort noe riktig selv om jeg foretrakk mailing. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt av det samme som pointerguri jeg. (selv om jeg under tvang greide å ringe til oppdretteren nå sist).

Jeg sliter med å få noe fornuftig ut av samtalen, husker ikke alt jeg skal spørre om, husker ikke hva oppdretteren svarer..

Meeen, heldigvis så kjente den nye oppdretteren min gamle oppdretter godt, og hun gikk rett inn på nettet og kikket på gamlehunden min og resultater.. Selvfølgelig skulle jeg få hund fra henne :ahappy: Veldig positivt faktisk :)

Men jeg setter mer pris på nettet, for da får jeg stilt spørsmålene jeg skal, jeg får presentert og "solgt" meg riktig.

Så på forrige kull jeg ville ha fra (tispa gikk tom), så ringte jeg en kjapp telefon og så spurte litt, og så sa jeg at jeg kunne sende henne en mail og presentere meg litt bedre.. Det var veldig greit også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere her skriver, så var jeg også en av de som skrev mail.

Og ja, flere tok meg useriøst (på grunn av alderen) og jeg fikk avslag fra flere oppdrettere. Som sant skal sies, så har jeg nå fått mailer tilbake fra oppdretterne som avviste meg, med informasjon om valpekull de skal ha/har eller valper de ENDA har igjen fra det kullet jeg var intressert i, men da avviser jeg dem blankt. Skal jo ikke ha en ny hund nå, men jeg ville ikke valgt dem likevel - fordi de som oppdretter avviste meg og ville ikke undersøke 'godt' nok. Det at de avviser meg pågrunn av alderen, er litt vagt. Selvfølgelig finnes det fjortizer der ute, som blir lei av valpen (når de finner ut at valpen er mer en bare søte)

Man skal være tøff når man finner valpekjøpere, ingen tvil om det. Men det betyr ikke at man skal feie alle unna på førsteinntrykk (eller alder) Som en oppdretter som bryr seg, og vil det beste for valpene, mener jeg at man trenger å grave så mye info ut av personen - først på mail, så på telefon. Kanskje er det ikke den personen som har hatt to hunder før og er på utkikk etter en 'liten' hund, som passer valpen din. Kanskje er det h*n som ikke har så mye erfaring med hund, men er villig til å lære.

Ulike valper har ulike personligheter som passer ulike personer!

Det man må passe seg for, er de personene som 'påtar' seg så mye erfaring og høres helt perfekte ut. Det er ikke bare for de som høres useriøse ut, man må sjekke ut, men også de som er "erfarne" - noe som man kan glemme litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også blant dem som foretrekker å sende mail først. Delvis fordi jeg har telefonskrekk (som heldigvis begynner å bli bedre), men mest av alt fordi jeg føler jeg får presentert meg selv bedre med skrevne ord. Jeg synes det er greit å kunne opprette litt kontakt før jeg hiver meg over telefonen (noe jeg selvfølgelig gjør etter hvert). Jeg synes også at det er lettere å benytte mail ved første kontakt for at jeg skal huske alle spørsmål jeg skal stille osv.

Jeg kan likevel forstå at mange oppdrettere foretrekker telefon, men jeg håper i hvert fall at disse ikke utelukker potensielt gode valpekjøpere bare fordi de valgte å sende en mail.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare si at jeg synes det er bra du vil fortsette å svare på mail. Selv har jeg skikkelig telefonskrekk, nærmest kaldsvetter og hjertet banker fortfort hvis jeg må ringe til fremmede mennesker. Dermed får jeg egentlig ingenting ut av samtalen fordi jeg i etterkant ikke husker noen ting og jeg har store problemer med å klare å notere ned ting OG følge med på det som blir sagt. Etter en runde med mail går det mye lettere. Jeg er virkelig glad for at oppdretter til minstemann svarte på mailhenvendelsen min, som forøvrig var en lang og utfyllende mail om meg selv og hva jeg hadde å tilby en slik hund. Forklarte hvorfor jeg ville ha akkurat den rasen og det kullet, også stilte jeg litt spørsmål om de linjene osv. Jeg tror jeg kan regnes som en seriøs valpekjøper selv om jeg tok den første kontakten per mail..

Edit: Var forøvrig den eneste uten tidligere erfaring med belger som fikk kjøpe fra det kullet, så må jo ha gjort noe riktig selv om jeg foretrakk mailing. :ahappy:

Kjenner igjen den. Jeg blir så nervøs at jeg ikke får spurt om det jeg skal, og tror jeg gir et veldig dårlig førsteinntrykk. Men med oppdretteren til Bocca hadde vi lenge kontakt over mail. Men det går jo bare bedre og bedre og føler at man blir litt tryggere, og da er det lettere å ta den tlf som skal til. Og dette fungerte veldig bra hos meg. Og tror oppdretter var veldig fornøyd med dette. Fikk hvertfall det inntrykket når jeg møtte henne. Og vi holdt jevn kontakt over mail.

Så jeg syns det er bra du skal fortsette med å svare på mail. For det er mange der ute som ikke takler en tlf, og man bare høres rar ut, og spør om alt man ikke bør spørre om (kjenner meg igjen der).

Misunner deg ikke jobben med å luke ut potensielle valpekjøpere, men du finner nok fort ut hvem som kan passe. Bare følge magefølelsen. Det du kan er jo å si i mail at du ønsker å møte valpekjøper face to face, men det uten noen garanti på at de får valpen. Kjemien bør jo stemme litt mellom selger og kjøper syns nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var bare jeg som liker mail veldig mye bedre enn telefon jeg. På mail får du jo virkelig fram akkurat det du mener, du har tid til å velge ord og vendinger som ikke kan skape misforståelser, og du får fram ALT du skulle si. Jeg hadde masse mail og sms-kontakt med Symra sin oppdretter før vi "avsluttet handelen" med en lang telefonsamtale. Noen av disse mailene har jeg skrevet ut og tatt vare på, det er fine minner å ha, f.eks. den der hun skriver: "Jeg synes det føles riktig å selge henne til deg". (Den setningen gjorde meg så glad!) Hun hadde mange spørsmål til meg pr mail, hun spurte om Pippin, resten av familien, hva jeg tenkte å bruke Symra til, om jeg hadde kontakt med beardismiljøet i Norge og selvfølgelig om hva slags kjennskap jeg hadde til rasen. Noe av dette var det vel forresten jeg som skravlet ivei om før hun fikk sjansen til å spørre.

Jeg synes du skal prøve å få potensielle valpekjøpere til å skrive en litt fyldig tekst om seg selv, sine tanker om det å ha hund og hvilke planer de har med hunden. Noen er flinkere til å snakke enn til å skrive, da tar du det på telefon. Så har du selvfølgelig dem som er flinke til å framstille seg selv positivt, men som ikke holder mål i praksis. Der er det magefølelsen kommer inn i bildet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med nydelige nurk! Det ser ut som Lili er utrolig flinke med dem. Jeg skjønner godt at du er skeptisk til potensielle valpekjøpere, og det syntes jeg er positivt. Da jeg kjøpte min papillon gikk søskene til pensjonister som ville ha sofadekor...

Selv om man er skeptisk til unge kjøpere kan det være smart å høre hva de ønsker og slikt? Det kan jo hende du finner en som ønsker seg en aktiv bestekompis som kan være med på det meste. Og kanskje de har foreldre som også vil ha det samme? Man vet aldri. Lykke til i "jungelen", håper du finner verdige hjem til alle valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best gode ut utfyllende mailer. Første mail er kanskje om det i det hele tatt er noen valper ledig. Om det er det, kan du be de om å skrive mer om seg selv, sine erferinger, mål og hvorfor akurat den spesifike hunderasen. Evt kan de ringe for en ikke-bindene hundeprat. Kanskje noen av disse "fjortisene" har som mål å komme på landslaget i agility? Man vet aldri, så få de til å fortelle mer om seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for svar alle sammen!

Dere har nok rett i at man bare må være litt tøff mot disse som er helt ut på viddene. Nå i dag har jeg fått spørsmål om når valpene er leveringsklare, og jeg svarte kort og greit at de skal være hos oppdretteren i minst 8 uker. Denne personen sa hun hadde sett min hjemmeside, og der står det meget tydelig når valpene er født. Svaret jeg fikk var "oki, men ca dato?"... Jeg mener ikke man trenger noe videre mattekunnskaper for å ha hund altså, men det får da være grenser.

Angående det med mail, så er jeg enig med flere her om at det kan være en grei måte å starte kommunikasjonen på. Jeg har ikke verdens beste hukommelse, og synes det er greit å gå tilbake å lese (jeg har bedt de som er aktuelle om å sende en omfattende mail om seg selv og sine ønsker/planer, hva de kan tilby hunden o.l.) de ulike samtalene med folk når jeg senere skal vurdere hvem som er best egnet. Dette kan jo muligens også ha noe med å gjøre at jeg er ung selv, og at kommunikasjon over mail derfor faller veldig naturlig for meg, i motsetning til mange eldre, som kanskje helst holder seg til telefon?

Et kort spørsmål angående valpeformidling: Koster dette noe? Jeg har ikke meldt kullet til valpeformidlingen (ennå?), men jeg vurderer å gjøre det, fordi jeg vet at det ofte er vanskelig for nye valpekjøpere å finne ut hvem de skal kontakte. Det "seriøse" valpekjøpere, som er interesserte nok til å hvertfall ta kontakt med raseklubb e.l. får beskjed om, er jo å kontakte valpeformidlingen. Jeg gjorde dette selv da jeg skulle kjøpe valp sist, men det var da ingen valper inne. Det virker som om valpeformidlingen (ihvertfall på min rase) blir veldig lite brukt, sikkert fordi folk jo får solgt valpene uansett. Selv synes jeg valpeformidling kan være et godt hjelpemiddel nettopp fordi som ikke vet helt hvor de skal lete. Nå kunne jeg selvsagt bare stilt dette spørsmålet direkte til valpeformidleren, men tenkte nå jeg kunne spørre her først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss som får skikkelig angstanfall av å ringe så er det SUPERT med oppdrettere som svarer på mail. Takk gud, for dem! :ahappy:

Det er sant, man trenger jo ikke være noen dårligere hundeeier fordi om man ikke liker å snakke i telefonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et kort spørsmål angående valpeformidling: Koster dette noe? Jeg har ikke meldt kullet til valpeformidlingen (ennå?), men jeg vurderer å gjøre det, fordi jeg vet at det ofte er vanskelig for nye valpekjøpere å finne ut hvem de skal kontakte. Det "seriøse" valpekjøpere, som er interesserte nok til å hvertfall ta kontakt med raseklubb e.l. får beskjed om, er jo å kontakte valpeformidlingen. Jeg gjorde dette selv da jeg skulle kjøpe valp sist, men det var da ingen valper inne. Det virker som om valpeformidlingen (ihvertfall på min rase) blir veldig lite brukt, sikkert fordi folk jo får solgt valpene uansett. Selv synes jeg valpeformidling kan være et godt hjelpemiddel nettopp fordi som ikke vet helt hvor de skal lete. Nå kunne jeg selvsagt bare stilt dette spørsmålet direkte til valpeformidleren, men tenkte nå jeg kunne spørre her først.

I schnauzerklubben koster ikke dette noe så vidt jeg vet. Der må man være medlem av klubben og få godkjent kullet i forhold til kravene klubben har. Deretter blir det lagt ut på hjemmesiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer for mail i første omgang...

Selv skriver jeg alltid mail først om det er mulig.På den måten får jeg sendt bilder av meg,tidligere hunder,nåværende osv.Jeg føler som andre her har nevnt at jeg får lagt bedre frem hvem jeg er og hva jeg er ute etter...

Det og ta det på tlf blir for meg veldig stressende,fordi jeg kanskje ikke får sagt det jeg skulle,og blir sånn rotete i snakket.Ordene på mail er lettere for oppdretter å fordøye,å gjerne lese om igjen...

Det beste er jo å ringe etterhvert,synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du kan si at du har flere intressenter, og vil ta en avgjørelse når det nærmer seg leveringstid. I mellomtiden kan du la folk komme på besøk, se hvordan de er i forhold til hundene, og kjenn på magefølelsen din, mens du spør dem ut om alt mulig.

Personlig ville jeg aldri kjøpt en valp hos noen som ikke forlangte å få snakke med meg på telefon, og treffe meg først.

Oppdrettere som selger hunder på "postordre" er ikke seriøse nok i mine øyne.

Så gjør som Belgerpia skriver: ta på deg tøffehatten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Mail kan være vel og bra før man treffes. Men jeg hadde aldri solgt valp uten at personen kom hjem til meg. Man får gjerne vurdert litt mer på den måten enn gjennom bare mailkontakt/telefon.

På useriøse eposter ville jeg nok hatt en standard-svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men sist så ville ikke vetrinæren ta biopsi fordi de da kan stikke akkurat på det området som det ikke er ondartet. Og motsatt. Måtte operere den bort også vet man om den er godarta eller ondartet.
    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...