Gå til innhold
Hundesonen.no

"Aggressiv" hund


Martine

Recommended Posts

Det virker som om cocker spaniel'en min er redd for større hannhunder. Han tøffer seg veldig, ved å knurre, bjeffe, og hoppe mot hannhunden. Er hunden mindre enn han, er han en engel. Tisper forguder han! Hannhunden vi har her hjemme går det også helt greit med.

Noen som har tips om hva vi kan gjøre for å trene han opp til å tåle større hannhunder bedre? Vil virkelig at han skal bli litt snillere mot dem, er ikke noe gøy at han alltid blir så sur! Til og med nuffer skal han "ta"...

Han skal også passe på meg. Broren min får ikke komme bort å gi meg en klem før lille cocker er der og sier i fra at ingen får plage matmor! Han kan bjeffe, knurre og hoppe mot han, men gjør ikke noe mer. Med en gang han har mat i hånden, bryr han seg ikke mer om det. Men han kan vel ikke gå rundt med mat i hånden konstant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som han er usikker/redd større hunder, og dermed reagerer han med å bjeffe/knurre. Tror ikke han er ute etter å ta store hunder, men at han reagerer fordi han er redd. Det er mange måte å reagere på ved redsel, og mange reagerer med forsvar. Høres ikke dominant ut siden han ikke reagere på mindre hunder, men kun på større.

Er det kun i bånd han er sånn, eller er han på samme måte løs?

Du må prøve å få han trygg på andre hanner. Avled med en forsterker når du er i nærheten av noen og prøv å avbryte reaksjonen og få han til å gjøre noe positivt. Du kan også la han omgås med noen faste store, rolige voksne hunder, som gjerne overser han, og la han omgås dem, men ikke risikerer noe bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne svare på det med utfall når menneskene hans klemmer hverandre. Fibi liker heller ikke det. Det kan jo ha noe med at hunder står slik når de sloss og derfor misforstår de situasjonen litt. Det vi gjorde var å klemme litt ekstra og prate litt koselig til hverandre i samme slengen. Hunden fikk ikke noe oppmerksomhet. Nå kan hun pistre litt i det vi klemmer, men så er det som hun kommer på at det ikke er noe å bry seg om og så fortsetter hun med sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det jeg er litt redd for, med tanke på å la han være med store hannhunder, er at selv om de er rolige og overser han, så skal cockeren bort til dem. Prøvde det med en av hundene til venninnen min, da turte vi ikke slippe han en gang, fordi han bare knurret, bjeffer og hoppet fram. Virket som om han var skikkelig sinna. Må nevnes at nuffen bare stod der og logret med halen og lurte på hva han holdt på med!:whistle: Men uansett, vi ble litt redde. Det kan jo "klikke" for alle hunder. Men skal prøve å avlede han.

Å, det skal jeg prøve! Snakke rolig og med "snill" stemme hver gang jeg klemmer noen.

Igjen, tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er litt redd for, med tanke på å la han være med store hannhunder, er at selv om de er rolige og overser han, så skal cockeren bort til dem. Prøvde det med en av hundene til venninnen min, da turte vi ikke slippe han en gang, fordi han bare knurret, bjeffer og hoppet fram. Virket som om han var skikkelig sinna. Må nevnes at nuffen bare stod der og logret med halen og lurte på hva han holdt på med!:whistle: Men uansett, vi ble litt redde. Det kan jo "klikke" for alle hunder. Men skal prøve å avlede han.

Men det kan jo være fordi han nettopp var i bånd? Kanskje han ville ha oppført seg helt annerledes om han var løs?

Det er vanskelig å si for oss fordi vi ikke får sett ham i virkeligheten, selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bor i Oslo, da har du god tilgang til ulike hundeskoler/trenere. Vil du finne ut mer om hvordan du bør håndtere dette hundeproblemet, så kan det være litt skummelt å teste det ut selv - fordi hunden din kan få seg en utrolig negativ erfaring dersom han gjør en finte mot "rette" - les gale - hunden, og får juling. Da er det iallfall dumt stelt.

En god hundetrenere har ofte noen "solide" hunder som de kan bruke som figuranter, hunder som de vet ikke vil gidde å svare dersom det er snakk om en ung og usikker og oppkjeftig hund. Og så kan de vurdere din hund i utgangspunktet først også.

Hva med Hund i fokus, de kan sikkert ha litt å bidra med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos kusinen min på tirsdag, og da fortalte hun om hundekurset hun går på. Lundquist eller noe? Hun sa i hvert fall at de er utrolig flinke med hunder som har problemer, så har store planer om å gå noen kurs der! De har også en intensivuke.

Han kan fint leke med flat'en som han har kjent siden begge var små. Det går bra, helt til han plutselig finner ut at, "oi, den hunden er jo større en meg!" og da starter han igjen. Selv om de er løse. Han er selvfølgelig bedre med noen enn han er med andre, men det er jo uansett litt slitsomt. Får håpe vi får bukt på problemet!:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...