Gå til innhold
Hundesonen.no

"Aggressiv" hund


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Det virker som om cocker spaniel'en min er redd for større hannhunder. Han tøffer seg veldig, ved å knurre, bjeffe, og hoppe mot hannhunden. Er hunden mindre enn han, er han en engel. Tisper forguder han! Hannhunden vi har her hjemme går det også helt greit med.

Noen som har tips om hva vi kan gjøre for å trene han opp til å tåle større hannhunder bedre? Vil virkelig at han skal bli litt snillere mot dem, er ikke noe gøy at han alltid blir så sur! Til og med nuffer skal han "ta"...

Han skal også passe på meg. Broren min får ikke komme bort å gi meg en klem før lille cocker er der og sier i fra at ingen får plage matmor! Han kan bjeffe, knurre og hoppe mot han, men gjør ikke noe mer. Med en gang han har mat i hånden, bryr han seg ikke mer om det. Men han kan vel ikke gå rundt med mat i hånden konstant?

Skrevet

Høres ut som han er usikker/redd større hunder, og dermed reagerer han med å bjeffe/knurre. Tror ikke han er ute etter å ta store hunder, men at han reagerer fordi han er redd. Det er mange måte å reagere på ved redsel, og mange reagerer med forsvar. Høres ikke dominant ut siden han ikke reagere på mindre hunder, men kun på større.

Er det kun i bånd han er sånn, eller er han på samme måte løs?

Du må prøve å få han trygg på andre hanner. Avled med en forsterker når du er i nærheten av noen og prøv å avbryte reaksjonen og få han til å gjøre noe positivt. Du kan også la han omgås med noen faste store, rolige voksne hunder, som gjerne overser han, og la han omgås dem, men ikke risikerer noe bråk.

Skrevet

Jeg vil gjerne svare på det med utfall når menneskene hans klemmer hverandre. Fibi liker heller ikke det. Det kan jo ha noe med at hunder står slik når de sloss og derfor misforstår de situasjonen litt. Det vi gjorde var å klemme litt ekstra og prate litt koselig til hverandre i samme slengen. Hunden fikk ikke noe oppmerksomhet. Nå kan hun pistre litt i det vi klemmer, men så er det som hun kommer på at det ikke er noe å bry seg om og så fortsetter hun med sitt.

Skrevet

Takk for svar!

Det jeg er litt redd for, med tanke på å la han være med store hannhunder, er at selv om de er rolige og overser han, så skal cockeren bort til dem. Prøvde det med en av hundene til venninnen min, da turte vi ikke slippe han en gang, fordi han bare knurret, bjeffer og hoppet fram. Virket som om han var skikkelig sinna. Må nevnes at nuffen bare stod der og logret med halen og lurte på hva han holdt på med!:whistle: Men uansett, vi ble litt redde. Det kan jo "klikke" for alle hunder. Men skal prøve å avlede han.

Å, det skal jeg prøve! Snakke rolig og med "snill" stemme hver gang jeg klemmer noen.

Igjen, tusen takk for svar!

Skrevet
Det jeg er litt redd for, med tanke på å la han være med store hannhunder, er at selv om de er rolige og overser han, så skal cockeren bort til dem. Prøvde det med en av hundene til venninnen min, da turte vi ikke slippe han en gang, fordi han bare knurret, bjeffer og hoppet fram. Virket som om han var skikkelig sinna. Må nevnes at nuffen bare stod der og logret med halen og lurte på hva han holdt på med!:whistle: Men uansett, vi ble litt redde. Det kan jo "klikke" for alle hunder. Men skal prøve å avlede han.

Men det kan jo være fordi han nettopp var i bånd? Kanskje han ville ha oppført seg helt annerledes om han var løs?

Det er vanskelig å si for oss fordi vi ikke får sett ham i virkeligheten, selvsagt.

Skrevet

Du bor i Oslo, da har du god tilgang til ulike hundeskoler/trenere. Vil du finne ut mer om hvordan du bør håndtere dette hundeproblemet, så kan det være litt skummelt å teste det ut selv - fordi hunden din kan få seg en utrolig negativ erfaring dersom han gjør en finte mot "rette" - les gale - hunden, og får juling. Da er det iallfall dumt stelt.

En god hundetrenere har ofte noen "solide" hunder som de kan bruke som figuranter, hunder som de vet ikke vil gidde å svare dersom det er snakk om en ung og usikker og oppkjeftig hund. Og så kan de vurdere din hund i utgangspunktet først også.

Hva med Hund i fokus, de kan sikkert ha litt å bidra med.

Skrevet

Var hos kusinen min på tirsdag, og da fortalte hun om hundekurset hun går på. Lundquist eller noe? Hun sa i hvert fall at de er utrolig flinke med hunder som har problemer, så har store planer om å gå noen kurs der! De har også en intensivuke.

Han kan fint leke med flat'en som han har kjent siden begge var små. Det går bra, helt til han plutselig finner ut at, "oi, den hunden er jo større en meg!" og da starter han igjen. Selv om de er løse. Han er selvfølgelig bedre med noen enn han er med andre, men det er jo uansett litt slitsomt. Får håpe vi får bukt på problemet!:whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...