Gå til innhold
Hundesonen.no

Symra er så "for seg"!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Er alle valper sånn? Hvis Pippin har en leke i munnen, så hiver hun seg inn i kampen for å få tak i den, det klarer hun i løpet av få sekunder selv om han virkelig går inn for å beholde den. Og hvis jeg hiver en liten neve godbiter utover gulvet (for å avlede dem fra noe), så plukker hun opp 97% av dem i et rasende tempo. Pippin blir bare stående å glippe med øynene av innsatsviljen hennes! Hun er ikke ekkel mot Pippin, hun har bare så mye mer tæl...

Er dette typisk valpeoppførsel, eller sier det noe om Symra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en hyggelig, ikke-konfronterende hannhund som blir litt satt ut av en kvikk liten valp... verre er det ikke :|

Ulempen jeg eventuelt er at hun kan få litt "dårlige vaner" av det, og tro at alle er like oversnille som ham i tilsvarende situasjoner, og være litt for bråkjekk med fremmede hunder. Jeg har sett en gåpåvalp med snill mor som var mye mer langmodig, valpen var en miks med noe mye mer aktivt, og moren lot den få litt frie tøyler - for frie. Som voksen kunne den gå for langt i forhold til andre hunder, til å ta mat nærmest ut av munnen på dem. Og da fikk den seg en smell eller to, som var såpass uforståelige at den ble usikker på enkelte hunder.

Godis på gulvet er en ting, der er "finnern vinnern". Noe annet er det å "lære" at hun kan ta leker fra voksne hunder. Om du skal GJØRE noe med det... tja. Kanskje vil Pippin sette mer grenser etterhvert, eller kanskje hun vil roe seg. Men du skal kanskje se litt om hun er like kjekkas med andre, mer fremmede hunder - og om ting begynner å gå litt langt der. Og så eventuelt kanskje gå inn og jobbe litt med det.

Du skriver jo ikke noe om hva hun gjør etterpå, om hun vil ha det i fred, om hun knurrer på ham, eller om det bare er overstadig drakamp som Pippin bakker ut i - og at det var selve "drakampen" som hun tar av i, og ikke i ønsket om å TA hans ting. Det er litt nyanser der.

Men med den rasen... er ikke de stort sett ganske greie og trygge hunder? Det er liksom ikke mallevalp vi snakker om, så det går seg sikkert til. Som sagt, det eneste er å overvåke at hun ikke blir altfor frempå i forhold til andre hunder. Blir hun det, og fortsetter å være det når hun blir en "eldre valp", får du finne noen gode "oppdragere" som kan sette litt grenser for hva som er lov på en hyggelig måte; så hun lærer det der - og ikke av en usikker sjel som banker henne opp over en ball eller en leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei vet akkurat hva du mener min valp gjør akkurat det samme med sin kompis Felix :rolleyes:

De skal alltid ha de samme lekene / beina og har en drakamp om dem hele tiden. Min valp virker veldig tøff i disse lekene og Feli har all verdens tolmodighet. Siden det ser ut til at begge koser seg og har det morro lar vi dem holde på. Min eneste bekyring er som nevnt her at han skal bli litt for tøff iforhold til andre hunder. Han skal nok lære litt av hvert etterhvert :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som hunden min! Hun har alltid vært sånn som du beskriver, og er enda sånn i en alder av 11mnd. :whistle: Hun skal ha alt det andre har, NÅR de har det, for DA er tingen interessant. Men går den andre hunden ifra tingen, så bryr hun seg ikke hun heller. :ahappy: Og spiser en annen hund godis som hun egentlig ikke liker, så liker hun det faktisk der og da - for den andre hunden spiser jo må vite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cane er også sånn. Varja er heldigvis 'kvinne' nok (:whistle:) til å si i fra hvis ikke jeg rekker det før han 'forbryter' seg. Willis er mer den laidback typen, det er liksom ikke sååå nøye å 'sloss' for et tyggebein.. Der må jeg inn og styre mye mer, for som akela sier, jeg ønsker ikke at han skal gå på en smell når han blir stor gutt, bare fordi han ikke har lært annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...