Gå til innhold
Hundesonen.no

Symra er så "for seg"!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Er alle valper sånn? Hvis Pippin har en leke i munnen, så hiver hun seg inn i kampen for å få tak i den, det klarer hun i løpet av få sekunder selv om han virkelig går inn for å beholde den. Og hvis jeg hiver en liten neve godbiter utover gulvet (for å avlede dem fra noe), så plukker hun opp 97% av dem i et rasende tempo. Pippin blir bare stående å glippe med øynene av innsatsviljen hennes! Hun er ikke ekkel mot Pippin, hun har bare så mye mer tæl...

Er dette typisk valpeoppførsel, eller sier det noe om Symra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en hyggelig, ikke-konfronterende hannhund som blir litt satt ut av en kvikk liten valp... verre er det ikke :|

Ulempen jeg eventuelt er at hun kan få litt "dårlige vaner" av det, og tro at alle er like oversnille som ham i tilsvarende situasjoner, og være litt for bråkjekk med fremmede hunder. Jeg har sett en gåpåvalp med snill mor som var mye mer langmodig, valpen var en miks med noe mye mer aktivt, og moren lot den få litt frie tøyler - for frie. Som voksen kunne den gå for langt i forhold til andre hunder, til å ta mat nærmest ut av munnen på dem. Og da fikk den seg en smell eller to, som var såpass uforståelige at den ble usikker på enkelte hunder.

Godis på gulvet er en ting, der er "finnern vinnern". Noe annet er det å "lære" at hun kan ta leker fra voksne hunder. Om du skal GJØRE noe med det... tja. Kanskje vil Pippin sette mer grenser etterhvert, eller kanskje hun vil roe seg. Men du skal kanskje se litt om hun er like kjekkas med andre, mer fremmede hunder - og om ting begynner å gå litt langt der. Og så eventuelt kanskje gå inn og jobbe litt med det.

Du skriver jo ikke noe om hva hun gjør etterpå, om hun vil ha det i fred, om hun knurrer på ham, eller om det bare er overstadig drakamp som Pippin bakker ut i - og at det var selve "drakampen" som hun tar av i, og ikke i ønsket om å TA hans ting. Det er litt nyanser der.

Men med den rasen... er ikke de stort sett ganske greie og trygge hunder? Det er liksom ikke mallevalp vi snakker om, så det går seg sikkert til. Som sagt, det eneste er å overvåke at hun ikke blir altfor frempå i forhold til andre hunder. Blir hun det, og fortsetter å være det når hun blir en "eldre valp", får du finne noen gode "oppdragere" som kan sette litt grenser for hva som er lov på en hyggelig måte; så hun lærer det der - og ikke av en usikker sjel som banker henne opp over en ball eller en leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei vet akkurat hva du mener min valp gjør akkurat det samme med sin kompis Felix :rolleyes:

De skal alltid ha de samme lekene / beina og har en drakamp om dem hele tiden. Min valp virker veldig tøff i disse lekene og Feli har all verdens tolmodighet. Siden det ser ut til at begge koser seg og har det morro lar vi dem holde på. Min eneste bekyring er som nevnt her at han skal bli litt for tøff iforhold til andre hunder. Han skal nok lære litt av hvert etterhvert :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som hunden min! Hun har alltid vært sånn som du beskriver, og er enda sånn i en alder av 11mnd. :whistle: Hun skal ha alt det andre har, NÅR de har det, for DA er tingen interessant. Men går den andre hunden ifra tingen, så bryr hun seg ikke hun heller. :ahappy: Og spiser en annen hund godis som hun egentlig ikke liker, så liker hun det faktisk der og da - for den andre hunden spiser jo må vite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cane er også sånn. Varja er heldigvis 'kvinne' nok (:whistle:) til å si i fra hvis ikke jeg rekker det før han 'forbryter' seg. Willis er mer den laidback typen, det er liksom ikke sååå nøye å 'sloss' for et tyggebein.. Der må jeg inn og styre mye mer, for som akela sier, jeg ønsker ikke at han skal gå på en smell når han blir stor gutt, bare fordi han ikke har lært annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...