Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Generell info:

Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familie-medlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hunden. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Generelt er rasen livlig og trenger daglig å få utløp for sin energi, uten at den derved trenger spesielt store mengder mosjon. Men, selvfølgelig har en hanhund på ca 30 kg og med ca 60 cm skulderhøyde eller en tispe på ca 25 kg og med ca 55 cm skulder-høyde større behov for mosjon enn en liten skjødehund.

Hunder i vekst skal ikke mosjoneres for mye, og små valper mosjonerer mer enn godt nok seg selv. Som voksen kan dalmatineren med fordel brukes både til trekk og kløv, etter at den er blitt 2 år gammel. Ettersom den er korthåret må man vise litt forsiktighet ved sterk kulde, uten at den på noen måte er en pyse. Den bør imidlertid under slike forhold holdes i bevegelse. Rasen er rask og utholdende og en god turkamerat.

I likhet med de fleste hunderaser røyter også dalmatineren. Røytingen er på topp vår og høst da den delvis skifter pels, men noe håravfall må man avfinne seg med hele året igjennom. Med riktig foring og jevnlig børsting av pelsen byr ikke røytingen på de store problemer.

En så stor og aktiv hund som dalmatineren har behov for skikkelig oppdragelse. Den er lett å lære ting, men er samtidig lur og benytter enhver anledning til å utnytte eierens svake sider. Den må behandles med tålmodighet og bestemthet, men må aldri taes unødig hardt. Hanhunder trenger ofte mer autoritet enn tisper.

De fleste dalmatinere liker å kjøre bil og valpen bør vennes til dette så tidlig som mulig. I tidligere tider fulgte den sigøynernes vogner og senere "fintfolk"s doninger i England, og hadde som oppgave å vokte disse. Dette instinktet er fortsatt til stede og sees når dagens dalmatinere vokter eierens bil. De fleste dalmatinere er også flinke til å varsle når fremmede kommer til huset.

Rasen hører med til de aller eldste som er kjent og har gjennom tidene hatt mange forskjellige oppgaver, som jakthund, vakthund, rednings-hund, førerhund, narkotikahund, sirkushund, brannhund og kløvhund.

Kilde: Norsk dalmatinerklubb

------

Et bilde av, etter min mening, den flotteste norskfødte dalmisen: Spotnik's Special Selction (Selwyn):

SelwynEng.jpg

Og landets kanskje flotteste tispe; Perdita's Kind Hearted (Petra):

vetlord.jpg

  • 4 months later...
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper: - Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-) De kan også være innmari rare... ... noen kan ule og

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere

Peneste i verden! Jillocs Game Boy, 11 år.

Posted Images

  • 6 months later...
Skrevet

Og landets kanskje flotteste tispe; Perdita's Kind Hearted (Petra):

vetlord.jpg

Veldig enig med deg :) Petra er ei herlig tispe, både ekstriørmessig og gemytt! Også er hun bestemor til min herlige hannhund, Pepper ;)

Pepper 6uker gammel:

pepperbaby.jpg

Pepper 4.5mnd gammel:

pepper.jpg

B)

  • Like 1
  • 1 month later...
  • 9 months later...
Skrevet

Får legge ut et bilde av puddingene min jeg og da:P Selwyn er faktisk oldefar til Tascha. Hun heter egentlig City Kid's Dancing Queen og er etter Bell-A-Mir's Elegant Envoy og City Kid's Amazing Grace. Foreløpig er Tascha noen kg for tung. Sliter med å bli kvitt valpefettet hennes. Selv om hun hopper og spretter rundt med myndene i huset:P

Den andre (brunflekkete) er Dibah eller også kalt Lulle (blir helt vill når man sier det navnet). Hun heter egentlig Lovinda's Eager Emma og er etter Spotnik's Quick Quackery og Ridotto Ildegarda.

Bildet Tascha er tatt av Ann Kristin Diskerud

post-2766-1193707214_thumb.jpg

post-2766-1193707252_thumb.jpg

  • 2 months later...
Skrevet

dalmatinere er utolig fine og de aller fleste er godt gemytt på. jeg er veldig fornøyd med min tass.

Her er Svolværgeita`s Fearless Fabian. Mor: Bambi. Far: N.& S. Ch. Svolværgeita´s Quality Choice

Her er bilde som valp 3 uke gammel ca. Det andre eg han vel 3.5 år:)

post-3218-1198985472_thumb.jpg

post-3218-1199028487_thumb.jpg

  • 9 months later...
  • 8 months later...
  • 5 months later...
Skrevet

Hei :P

I raseboka mi står det at dalmatiner-hannene kan være aggressive. Er dette noe dere har merket noe til dere som har hanner? Og er ikke dette noe som kan dempes en god del med tidlig sosialisering og riktig oppfølging?

Er bare litt nysgjerrig på prikkedyrene :)

Skrevet

Merker at han ikke synes det er like gøy å leke med andre hanner nå som han er blitt "voksen", eller iallefall kjønnsmoden. Men ikke agressiv, mer nøytral. Hvis det er tisper til stede leker han heller med de liksom. Er nok litt hips om happ egentlig, men min er iallefall ikke agressiv, og de fleste jeg har møtt har også vært greie. Men er nok endel som hater hanner også ja, som i alle andre raser. Om endel år har jeg lyst på en dalmatiner til, og det blir isåfall en hanne. Sånn i forhold til raser som fks. greyhound er jo hannhundagressivitet hos dalmis mye vanligere.

Altså, nå snakker jeg om sammkjønnsagresjon jeg da, det var det du mente? Har du en tøff staffegutt og får deg et prikkegutt så kan man ikke være garantert at de går godt overens nei, men dette gjelder jo alle raser vel. Mulig jeg tar helt feil nå, men med staffer kan man vel nesten regne med at de blir hannhundagressive? Eller er det bare mine fordommer? ;) Så utifra min uvitenhet så ville jeg kanskje valgt tispe for å være på den sikre siden :lol:

Skrevet

Det var samkjønnsaggresjon jeg tenkte på, ja :lol:

Min guttebass har jeg ikke merket noe til samkjønnaggresjon på ennå. Nå er han litt over 15 måneder, så jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal vente før jeg er helt sikker.

Samkjønnsaggresjon er veldig utbredt hos staffene,ja. Aller, aller helst hos hannene. Egentig hos de fleste raser med et litt "barskt" utseende, i hvert fall etter det jeg har lest. Noen hunder er lettere til å få til å gå overens med samkjønnsindivider enn andre.

Hunden min har det med at han leker røfft og overser lett andre hunders signaler, til tross for at han har så og si vokst opp med andre hunder rundt seg. Så dersom vi skulle hatt oss en ny hund måtte valpens oppvekst foregå strengt kontrollert og at de ikke var alene i samme rom. Etterhvert vet jeg at ting hadde gått bedre. Muligheten er selvfølgelig å ha dem litt hver for seg, noe som ikke er noe problem.

Han jeg har nå kjenner jeg såpass godt at jeg lett kan forutse hva han "tenker" på. Jeg ser lett om han har tenkt å være røff eller om han bare skal lukte og undersøke.

Han kan leke litt røfft med katten vår, men når jeg sier at nok er nok, lar han katten være. Han er flink til å høre etter hva han får beskjed om ;)

Tispe er det mest anbefalte uansett hvilken rase hannhund man har.

Edit: redigerte alder

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei alle.

Legger ut noen bilder av min egen (kommende) dalmatiner.

Dette er en hund jeg har kjøpt, og som kommer med fly til oss om 1 uke.

Timanka's Randezvous, eller Mario som han lyder i det daglige, blir tre år nå i januar.

Han har et kull etter seg (se Kennel Skvås nettside, J-kullet), men skal ikke lengre brukes i avl, og da var vi så heldige å få han hit til oss.

Alle bilder tilhører Kennel Skvå, og brukes med godkjenning fra dem!

Skrevet

Ååå er det du som skal ha ham, har siklet litt på ham på hjemmesiden til skvå :) Håper du blir superaktiv her inne, vil se masse bilder! Hans datter Jubi er min hunds "forlovede" :)

Skrevet

Ja, nå blir det Lofoting uav Mario.

Skal bli spennende å få hund igjen. Har tidligere hatt en dalmatiner som dessverre måtte avlives før den ble ett år.

Siden noen småbarn kom til verden i mellomtiden, valgte vi å vente til nå med å skaffe oss hund igjen.

Nå er huset klart for å ta imot et firbeint familiemedlem, og vi var så heldige at vi fikk kjøpe Mario.

Gleder oss til han kommer :icon_redface:

Så morsomt at det er medlemmer her inne som kjenner til han og hans avkom :angry:

Skrevet

Åååå, jeg har siklet lenge han jeg også... Så han faktisk som valp på en utstilling, virkelig herlig type :icon_redface: Håper vi får se masse masse mest bilder av han her inne fremover da! Og kanskje på dalmatinerforumet også? *hint hint*

Skrevet

ja *hint hint* :icon_redface:Link

Hun som har Jubi er også medlem der. Og her. Og Frk. Charpi, jeg ser ingen valutta i denne tråden! *dobbelhint*

Kan jo oppdatere med et bilde jeg og:

"Curias Bebop"

Casper 21 måneder:

nytt%20kamera%20og%20golfbane%20256.jpg

Skrevet

Stakkars pengen, han har jo ikke blitt vist frem her enda han...

DSC06074.jpg

DSC060551.jpg

DSC056301.jpg

NÅ Lola, er valuttaen sunket langt ned i sofaen, men har hvertfall vist seg litt frem... (Han heter Euro da, så blir litt finansielt preget av dette her.. :icon_redface: )

Skrevet

Haha, tusen takk... Den var ny, hihi! Han er veldig søt, og ser seriøst ut som en porselensfigur til tider. I oppførsel er han ganske så dalmis, matvrak, glad, blond, og surrete.. :angry: Skikkelig godgutt.. :icon_redface:

Skrevet

Haha, tusen takk... Den var ny, hihi! Han er veldig søt, og ser seriøst ut som en porselensfigur til tider. I oppførsel er han ganske så dalmis, matvrak, glad, blond, og surrete.. :angry: Skikkelig godgutt.. :icon_redface:

Jeg studerer ofte det individuelle utseende til damatineren, mange har så herlige prikker, som gir dem en egen karakter.

F.eks Lola Pagolas damis har noen nydelige flekker på innsiden av hvert øye som gir ansiket en pen dybde.

Mario synes jeg har et vakkert "rent" hodet (selv om jeg har forstått at han kan ha litt for rent hodet i forhold til hva utstillingsdommere kan like?)

Hver dalmis har sitt eget spesielle utseende. For mange som ikke er interessert i denne rasen, synes de prikker er prikker og ferdig med det, men for interesserte blir det noe annet :lol:

Skrevet

Herregud så søt :icon_redface: Synes han ser ut som han lignet litt på Euro sånn i kroppen på det siste bildet. Var han litt kraftig liksom?

Og jeg er helt enig med deg ang. prikkene.. :angry: Jeg hadde jo en nydelig en som het Charlie før, så synes det er litt søtt at Euro har en stor C på ene hoften, og hjerte på fremfoten.. :lol: Helt enig ang. Casper til Lola. Synes han generelt er ganske så perfekt jeg...! Mario er jo utrolig fin han også. Zacco, som er en av de mestvinnende prikkene i landet vil jeg tro, er jo også veldig lys i ansiktet... Flere høytpremierte som er det såvidt meg bekjent :lol:

Skrevet

Olver var en stor og kraftig hannhund ja.

Måtte gå tilbake å se på bildene av Charlie, så -c-en ja :icon_redface: stilig.

Letet etter hjertet, men klarte ikke å finne det på bildet. Har du noen bilder som viser dette her inne på forumet?

Skrevet

Ang. hodet til Casper er det noe av det jeg er mest fornøyd med på ham (utseendemessig), jeg kan sitte og se på ham i timesvis jeg :angry:

Og jeg blir helt varm i hjertet når du sier slik om ham Charpi, jeg synes jo også han er ganske så perfekt da, så jeg skjønner ikke at dommerne ikke hiver cert etter ham altså :icon_redface: Jeg føler meg virkelig heldig som fant drømmehunden på første forsøk. Men jeg tenker nok han har en stor konkurrent i valuttaen, han står jo som en gud på oppstillingsbilder jeg har sett av ham... gid jeg og fikk det til!

Jeg liker hodet til Mario kjempegodt, det er rent uten å bli nakent, om du skjønner. Er det som har gjort at jeg har falt litt for ham (har aldri møtt ham da, men har hørt at han er en herlig kar). Har du tenkt å stille ham litt på østlandet eller? :lol:

Er veldig spennende å studere dalmatinere ja, jeg hadde ikke tenkt over hvor forskjellige de faktisk var før jeg fikk en selv, og hva prikkenes plassering og størrelse gjør med helhetsinntrykket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...