Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 5 months later...
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper: - Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-) De kan også være innmari rare... ... noen kan ule og

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere

Peneste i verden! Jillocs Game Boy, 11 år.

Posted Images

Skrevet

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere :)

post-12277-0-47428700-1371371131_thumb.j

  • Like 4
  • 11 months later...
Skrevet

Hei, jeg er en gutt på 24 år og bor i oslo. Igjennom hele mitt liv har noen i familien min hatt hund, og jeg trives veldig godt med hunder =) Jeg har først nå bestemt meg for å få min første hund og jeg synes dalmatiner er nydelig. Men jeg vet ikke veldig mye om rasen, og er veldig åpen for tips og råd =)

Passer en dalmatiner f.eks som byhund? Kan den trives i en leilighet med 3-4 turer daglig? Jeg har lest noen steder at en dalmatiner kan "gå på veggen", og derfor lurer jeg på hvor mye aktivitet trenger en dalmatiner for å trives.

Om helgene så går jeg selvfølgelig mer i skog og mark - semsvannet i asker er et veldig flott sted =)

Bortsett fra disse spm. har jeg bare hørt gode ting om dalmatinere - perfekte familiehund osv =)

  • Like 1
Skrevet

Hei, jeg er en gutt på 24 år og bor i oslo. Igjennom hele mitt liv har noen i familien min hatt hund, og jeg trives veldig godt med hunder =) Jeg har først nå bestemt meg for å få min første hund og jeg synes dalmatiner er nydelig. Men jeg vet ikke veldig mye om rasen, og er veldig åpen for tips og råd =)

Passer en dalmatiner f.eks som byhund? Kan den trives i en leilighet med 3-4 turer daglig? Jeg har lest noen steder at en dalmatiner kan "gå på veggen", og derfor lurer jeg på hvor mye aktivitet trenger en dalmatiner for å trives.

Om helgene så går jeg selvfølgelig mer i skog og mark - semsvannet i asker er et veldig flott sted =)

Bortsett fra disse spm. har jeg bare hørt gode ting om dalmatinere - perfekte familiehund osv =)

Hei! :) så koselig at du vurderer dalmatiner.

Den fungerer utmerket som byhund, men den bør få muligheten (som alle andre hunder) å få utløp for energien på andre måter en rusleturer på asfalten. Rasen er veldig glad i å løpe, så etter min mening bør den definitivt få muligheten til løpe fra seg flere ganger i uken, spesielt de første årene. Skog og mark er ypperlig :)

Jeg har har bodd på 12kvm på det minste, nå bor jeg på 22kvm (student :P ), har aldri vært noe problem. Har også bodd i diverse byer noen år.

Det er ikke voldsomme mengder aktivitet som kreves, men det er definitivt en aktiv hund. Så etterhvert som den blir voksen er sykling og trekking fine aktiviteter. Agility er også gøy (men det er jo ikke hunden du havner til topps med).

Jeg er veldig fornøyd med rasevalget mitt iallefall :) Det er lurt å møte dalmatinere, snakke med eiere og oppdrettere, så får du et bedre bilde på hva du eventuelt går til. De kan bli mye hund om man ikke er forberedt, de er sterke i viljen og i kroppen, men det er en veldig trivelig rase altså :)

Det er noen opprettere i oslo-området som du jo kan ta kontakt med, så får du helt sikkert hilse på noen hunder. Kennel dalnews holder f.eks til på ås. :)

http://dalmatinerklubben.no/ - her har du en liste over opprettere, gå via klubben og dens godkjente kull hvis du skal kjøpe. De fleste annonserer også på finn.no, men sørg for at de oppfyller klubbens rettningslinjer. Det er ikke mange krav, men da har kullet også gått gjennom avlsrådet.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har vært en av dem som har sett prikkedyr på avstand og alltid tenkt at det er fine hunder, men ikke helt min type hund. Det var ikke før en venn fikk seg et prikkedyr at begynte å tenke på rasen og hun inviterte meg med ut til oppdretter. Fikk møte både store og små prikkedyr.

Hadde litt mye ferie (5 uker) og tilbø meg å ta valpene med ut på turer for å gi dem litt miljøtrening. Valpen som først ble med meg endte opp med valpen som jeg alltid hentet :innocent: Ble helt forelsket i han.

10557028_10152561963072489_7827778579899

10532364_10152580375437489_7675716592012

10389437_10152580375242489_2734003159291

10563071_10152580374962489_8233837174887

10599571_10152580375627489_8022516478490

  • 5 weeks later...
Skrevet

Hei, jeg er en gutt på 24 år og bor i oslo. Igjennom hele mitt liv har noen i familien min hatt hund, og jeg trives veldig godt med hunder =) Jeg har først nå bestemt meg for å få min første hund og jeg synes dalmatiner er nydelig. Men jeg vet ikke veldig mye om rasen, og er veldig åpen for tips og råd =)

Passer en dalmatiner f.eks som byhund? Kan den trives i en leilighet med 3-4 turer daglig? Jeg har lest noen steder at en dalmatiner kan "gå på veggen", og derfor lurer jeg på hvor mye aktivitet trenger en dalmatiner for å trives.

Om helgene så går jeg selvfølgelig mer i skog og mark - semsvannet i asker er et veldig flott sted =)

Bortsett fra disse spm. har jeg bare hørt gode ting om dalmatinere - perfekte familiehund osv =)

En stund siden posten, men kan jo svare likevel. Vår hund er oppvokst i en ikke veldig stor leilighet Oslo sentrum og vi har aldri opplevd det som noe problem. Det er aktive hunder som krever en del innsats både mentalt og fysisk, men ikke overdrevent mye. Dersom du for eks jogger noe, liker å gå på fjellturer/markaturer, kanskje er litt interessert i litt lydighetstrening eller lignende så kan dalmatineren passe fint.

De er litt krevende, som mange andre raser, når de er unghunder - men det går over det også. Vi bruker vår til lydighetstrening, som turkamerat på teltturer, kløving på fjellet også blir det trekkhund når skisesongen er i gang.

Dersom du vil hilse på og prate om rasen er det bare å sende pm til meg så kan vi evt avtale å treffes en helg vi er i Oslo (jeg og bikkja pendler nemlig litt).

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei, jeg er en gutt på 24 år og bor i oslo. Igjennom hele mitt liv har noen i familien min hatt hund, og jeg trives veldig godt med hunder =) Jeg har først nå bestemt meg for å få min første hund og jeg synes dalmatiner er nydelig. Men jeg vet ikke veldig mye om rasen, og er veldig åpen for tips og råd =)

Passer en dalmatiner f.eks som byhund? Kan den trives i en leilighet med 3-4 turer daglig? Jeg har lest noen steder at en dalmatiner kan "gå på veggen", og derfor lurer jeg på hvor mye aktivitet trenger en dalmatiner for å trives.

Om helgene så går jeg selvfølgelig mer i skog og mark - semsvannet i asker er et veldig flott sted =)

Bortsett fra disse spm. har jeg bare hørt gode ting om dalmatinere - perfekte familiehund osv =)

Dalmatineren krever ikke så mye plass innendørs så lenge den har en sofa å ligge i og får være nært eieren sin ;) OG får løpe fra seg ute :thumbsup:

  • Like 1
Skrevet

Har bodd på så lite som 12kvm jeg, med unghund. Gikk fint, hadde bodd der ett år om det ikke hadde vært for lusne boforhold ellers. Nå bor jeg i en liten, ombygd garasje på 22kvm, heller ikke noe problem. Casper ligger jo uansett i armkroken liksom.

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

Bare et ørlite teit spm:
I endel rasemiljøer blir man omtrent slakta om man ønsker seg hund i en spesiell farge. Og jeg ser den altså, til en viss grad, det er jo ikke farge som burde avgjøre hvor du kjøper hunden din fra. Hvordan er det med Dalmatineren, er det "lov" å ha preferanser ift brun/sort? Jeg synes de sortprikkede dalmisene er veldig veldig fine, men brune flekker synes jeg ikke like mye om :P Ikke at Dalmatiner er sånn superaktuelt her nå altså, bare av ren nysgjerrighet mtp hva fremtiden kan bringe :teehe:

Skrevet

Bare et ørlite teit spm:

I endel rasemiljøer blir man omtrent slakta om man ønsker seg hund i en spesiell farge. Og jeg ser den altså, til en viss grad, det er jo ikke farge som burde avgjøre hvor du kjøper hunden din fra. Hvordan er det med Dalmatineren, er det "lov" å ha preferanser ift brun/sort? Jeg synes de sortprikkede dalmisene er veldig veldig fine, men brune flekker synes jeg ikke like mye om :P Ikke at Dalmatiner er sånn superaktuelt her nå altså, bare av ren nysgjerrighet mtp hva fremtiden kan bringe :teehe:

På Absolute-kullet mitt, fikk jeg en henvendelse av en som SKULLE ha den sortprikkete hannhunden jeg hadde i kullet mitt ... Det, pluss at hunden bare skulle stå i en hage, gjorde at jeg sa at han ikke fikk hund av meg ... ;)

Skrevet

Får hive inn noen nye bilder herfra :)

Gentle (Running Spot's Absolute Gentle) 2 år gammel

225_zps786526ba.jpg

223_zps89769529.jpg

221_zps160bba3d.jpg

Era ( Vinatta's Alma ) 5 år gammel

207_zps133260b3.jpg

Gentle og Era (mor og sønn)

108_zpsc115252e.jpg

Gentle

033_zps720104a6.jpg

  • Like 1
Skrevet

Bare et ørlite teit spm:

I endel rasemiljøer blir man omtrent slakta om man ønsker seg hund i en spesiell farge. Og jeg ser den altså, til en viss grad, det er jo ikke farge som burde avgjøre hvor du kjøper hunden din fra. Hvordan er det med Dalmatineren, er det "lov" å ha preferanser ift brun/sort? Jeg synes de sortprikkede dalmisene er veldig veldig fine, men brune flekker synes jeg ikke like mye om :P Ikke at Dalmatiner er sånn superaktuelt her nå altså, bare av ren nysgjerrighet mtp hva fremtiden kan bringe :teehe:

Ikke noe i veien for å ha fargepreferanser, mange oppdrettere som har det og. Men det bør selvsagt ikke komme i første rekke.

Da jeg skulle ha hund skulle jeg ha en sortprikket hannhund. Usikker på om jeg hadde latt meg omvende om oppdretter kun hadde hatt en brun ledig...jeg var ganske låst tror jeg. Nå er jeg ikke så låst lenger, men jeg foretrekker fortsatt de svarte. Men ser mer på helheten nå da, som jeg har vært inne i rasen i 7 år, og ikke er fargeblind lenger :-)

Tror nok og at oppdrettere er vant med at folk vil ha svart, er mange som ikke vet at de kommer i brunt engang. Men da må du være forberedt på at du kanskje ikke får fra det første kullet du ønsker fra da :-)

Skrevet

Bare et ørlite teit spm:

I endel rasemiljøer blir man omtrent slakta om man ønsker seg hund i en spesiell farge. Og jeg ser den altså, til en viss grad, det er jo ikke farge som burde avgjøre hvor du kjøper hunden din fra. Hvordan er det med Dalmatineren, er det "lov" å ha preferanser ift brun/sort? Jeg synes de sortprikkede dalmisene er veldig veldig fine, men brune flekker synes jeg ikke like mye om :P Ikke at Dalmatiner er sånn superaktuelt her nå altså, bare av ren nysgjerrighet mtp hva fremtiden kan bringe :teehe:

Jeg har ikke dalmatiner, men tenker at det nok kommer ganske mye an på hvordan man legger det frem også, viss det fremstår som at farge er alt som betyr noe så møter man sikkert gjevnt over mer motstand enn om det er hunden i seg selv som står i fokus, men med et ønske om en spesiell farge. Ellers kan man jo sjekke ut forskjellige kull og velge der det er størst sannsynlighet for å få den fargen man vil, et kull med mest sorte valper eller hos en oppdretter som gir første/andrevalg til deg i et kull med nok valper av rett farge til at du får en viss du vil.

  • Like 1
Skrevet

Visste knapt at det fantes brune dalmatinere før jeg begynte å lete etter valp selv. Synes både brun og svart er like fint, men etter å ha sett litt rundt endte vi med å ha mest lyst på brun :P

Skrevet

Jeg har ikke dalmatiner, men tenker at det nok kommer ganske mye an på hvordan man legger det frem også, viss det fremstår som at farge er alt som betyr noe så møter man sikkert gjevnt over mer motstand enn om det er hunden i seg selv som står i fokus, men med et ønske om en spesiell farge. Ellers kan man jo sjekke ut forskjellige kull og velge der det er størst sannsynlighet for å få den fargen man vil, et kull med mest sorte valper eller hos en oppdretter som gir første/andrevalg til deg i et kull med nok valper av rett farge til at du får en viss du vil.

I tillegg er det kull der det bare kommer sort, så da slipper man å ta opp farge i det hele tatt :P (Dette er hvis en av foreldrene er dobbelt sort). To brune foreldre gir alltid kun brune valper. Svart + brun gir begge deler (med mindre den sorte er dobbelt sort da).

  • Like 1
Skrevet

Har hørt at man ikke bør parre brun og brun, stemmer det? (vet ikke årsaken)

Nei det stemmer ikke, er mange som gjør det :) Men da kommer det bare brune valper og, og det kan jo være en ulempe, for noen.

Era til Cecilie f.eks er fra en brun + brun kombo.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Et spm til fra meg; hvor stort er problemet med urinstein (det er det det er, ikkesant?) hos rasen? Er det sånn at det er veldig utbredt at man burde fôre på spesialfôr fra dag en for forebygging, eller er det "bare" en sykdom rasen er utsatt for og noen individer får?

Skrevet

Et spm til fra meg; hvor stort er problemet med urinstein (det er det det er, ikkesant?) hos rasen? Er det sånn at det er veldig utbredt at man burde fôre på spesialfôr fra dag en, eller er det "bare" en sykdom rasen er utsatt for og noen individer får?

Mitt inntrykk er at det ikke er supervanlig, men at det ikke er uvanlig heller. For å svare tåkete. Spesialfôr er ikke nødvendig fra starten av, men det er nok likevel lurt å tenke på hvilket fôr du gir, og tenke ekstra på purin/protein-prosenten. Anbefalt er under 25%. Jeg fôret på proplan de første årene, altså 31% proteiner, og det gikk fint. Men for et par år siden fikk han urinstein, så da begynte jeg å tenke mer på fordelingen av ting. Nå fikk han riktignok ikke "dalmatinerstein" da, så hvilken som helst hund kunne fått det han fikk.

Det er spesielt med hannhunder det er greit å passe på, da de naturlig nok er lettere å tette igjen.

Ifg. helseundersøkelsen har 30% (24 hunder av 463 besvarelser) hatt urinstein. 2 av disse var tisper.

RAS:

URINSTEN Alle dalmatinere har i utgangspunktet et defekt gen som gjør at de produserer urinsyre med et høyere syrenivå enn andre raser. Dette gjør at de har anlegg for å produsere urater, en spesiell form for urinsten.

Siden lidelsen ikke alltid innrapporteres vet man ikke i dag nøyaktig forekomst. Man antar at forekomsten (på urinstein) er under 5%.

RAS

http://dalmatinerklubben.no/Avlsraadet/Rasespesifikk%20avlsstrategi%20for%20Norsk%20Dalmatiner%20Klubb.pdf

Helseundersøkelsen 2013

http://dalmatinerklubben.no/Avlsraadet/Dalmatiner-Rapport%2016112013%20(1).pdf

Skrevet

Tusen takk for svar @Lola Pagola ! :) Flott med noen som interesserer seg såppass for rasen at de svarer på alt man lurer på altså :D Så ifølge undersøkelsen er det i hovedsak hannhunder som sliter med det da.. Vi må uansett ha ei tispe, så det er jo positivt :P

Skrevet

Fôr med mindre enn 25% protein, vann på fôret så de får i seg godt med væske, og gå ofte ut å tisse er med på å forebygge urinstein, det er ihvertfall hva min oppdretter fortalte :)

Skrevet

Tusen takk for svar @Lola Pagola ! :) Flott med noen som interesserer seg såppass for rasen at de svarer på alt man lurer på altså :D Så ifølge undersøkelsen er det i hovedsak hannhunder som sliter med det da.. Vi må uansett ha ei tispe, så det er jo positivt :P

Bare hyggelig :-) Ja det er nok ikke så mye å tenke på om det er tispe du skal ha. Sier ikke at du gjør det, men til andre, så er det ingen grunn til å velge bort hannhund "bare" pga. dette. som undersøkelsene viser er det ikke et veldig stort problem (men et problem er det jo, bare så jeg ikke høres ut som en raseblind som feier det under teppet), og de som er så uheldige å danne disse spesielle urinsteinene kan i de aller fleste tilfeller behandles for det, og leve et godt liv etter evnt. operasjon, med et annet kosthold.

Godt med væske er lurt ja, det er derfor urinary-fôr er tilsatt ett eller annet som gjør hundene mer tørste, slik at blæren blir ordentlig skyllet igjennom og tømt oftere. Merker det nå som Casper får dr.Clauder, han drikker omtrent ikke... jeg tilsetter fôret vann, men jeg vil ikke tilsette for mye heller. Så jeg føler ikke han får i seg nok vann for tiden. Kommer ikke til å fortsette på dette fôret (av andre grunner, mye avføring!), og kommer til å kjøpe en sekk urinary i mellomtiden så han får en måned med god gjennomskylling og tatt knekken på eventuelt grus og krystaller.

Skrevet

Tusen takk for svar @Lola Pagola ! :) Flott med noen som interesserer seg såppass for rasen at de svarer på alt man lurer på altså :D Så ifølge undersøkelsen er det i hovedsak hannhunder som sliter med det da.. Vi må uansett ha ei tispe, så det er jo positivt :P

Eventuelt kan man kjøpe seg LUA dalmatiner :-) Low urin acid! disse har ikke dette problemet. Desverre ingen i norge enda, så man må evt importere... Bare husk å sjekke kennelen og at man får hunden nkk reg.

Skrevet

Jeg har en av de som danner urinstein lett, selv med allergi mot det meste, er det null stress å fore riktig. Det finnes en haug med tabeller med oversikt over purinnivåer på nett :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...