Gå til innhold
Hundesonen.no

Menneskeligjøring av hunder


Djervekvinnen

Recommended Posts

I mange tilfeller, både via lesning og det jeg hører, så hører jeg endel snakk om det å menneskeligjøre hunden. "i de senere tid, er det bllitt mer og mer vanlig å menneskeligjøre hunden" sier de.

Men hva menes med det? Hva er det vi gjør med hunden i vår hverdag som gjør det så menneskelig? Er det fordi vi er blitt mer og mer glad i dyrene, og viser det mer og ser på dem som et familiemedlem, istedet for den loppeinfiserte gårdshunden før i tiden som stod utenfor å voktet gården og lå og sov i gangen og fikk et ekstra kjøttbein til jul?

Det er ikke alltid jeg forstår hva som egentlig legges i ordet menneskegjørelse.. Jeg har inntrykk av at folk utenom (altså de som ikke har noen hundeinteresse), sier det fordi vi kjæler mer med hundene våre. At det er litt rart i deres øyne at man kan ha slike følelser for et dyr.. eller lar de ligge i møbler og har et mer fritt liv enn før? Og dette blir sett på som "mennesekliggjøring".

Og er det bare meg som ser på dette som et negativt ladet ord? :unsure:

Det jeg kan se på menneskeligjøring er nå man kler på hunden dukkeklær, lar hunden spise fra tallerken på bordet, gifter seg med nabohunden og arrangerer bursdag med hele nabolaget invitert og duller ekstremt med dem.. Litt sånn USA style.. Men jeg har personlig aldri sett noen slike tendenser i min verden, og jeg vil påstå at dette ikke er så vanlig. :)

Hva mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel også litt på det med å tilegne hunder menneskelige følelser og atferder som de egentlig ikke har. Mange snakker jo om at hunden gjør ugang på trass osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Miniatyrhunder i vogner, vesker osv. En hund er ikke et barn - hunder kan gå selv.

- Moteklær, utstyr osv osv. Enkelte mener visst en hund skal dilles opp med det ene og andre.

Helt greit å vise hunden at man er glad i den, men ved å tilegne den menneskelige egenskaper og behov trur jeg ikke man oppnår dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- å tilegne den menneskelige egenskaper -

Hvordan da? Hva gjør vi som er så menneskelig når vi viser at man er glad i dyret?

At vi snakker om at hunden er sint, glad lei, såret, trist, kjeder seg, sjalu, trassig, osv. er det det som gjør det menneskelig? Er ikke det bare noe vi sier for å forklare en hunds adferd på vårt eget språk?

Jeg bare spør jeg, for å få et lite innblikk i det.

Syns dere det er negativt å menneskligjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tilegne den menneskelige egenskaper vil si at vi behandler hunden som om den skulle ha hatt egenskaper kun mennesker har. Hva er det som er så vanskelig å forstå med det? Vi har for eksempel ingen bevis på at en hund kan føle anger, men likevel snakker mange om at hunden deres angrer når den har gjort noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en tidligere diskusjon her kom det frem at folk ville hatt store kvaler hvis de måtte velge mellom å redde et menneske fremfor en hund.

Vi har generelt utviklet hundeholdet til å bli nummer èn prioritering. Ikke bare som en DEL av familien, men nesten som den viktigste delen av familien. Samboerforhold og ekteskap ryker på grunn av (gjerne fruens) trang til å sette hunden først.

Vi omtaler hunder som babyer, vi sidestiller dem med babyer og vi gir dem makten som babyer har overfor sine foreldre. Vi kler på dem, vi kjøper egen seng og sofa til dem, vi reiser ikke på ferie uten hund, og vi vil helst hatt en deltidsjobb på grunn av hunden - aller helst vært hjemmeværende. Ikke fordi barna skal se mer til sine foreldre, men fordi hunden må få oppmerksomhet og tur.

Jada, jeg setter det på spissen, men når man tenker etter er det faktisk ikke så langt fra sannheten for noen. Bare les noen diskusjoner her, så finner man hold for påstandene.

Dette er bare èn type menneskeliggjøring. Som nevnt over her handler det blant annet også om å tilegne hunden følelser og egenskaper.

Alle menneskeliggjør hunden på en eller annen måte. Vi kaller det et gjensidig vennskap, men hva vet vel vi om hva hunder tenker om vennskap?

Sannheten er at mennesket trenger hunden, men hunden klarer seg best uten menneske...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du er inne på noe der. Men syns dere at dette er negativt? Jeg er ening i det å behandle en hund som en baby, og sparke samboer ut pga hunden, at det ikke akkurat er så veldig positivt ( og de andre eksemplene du nevnte).

Men finnes det hundehold uten noe form for menneskeliggjøring egentlig? Med tanke på at vi som mennesker eier disse dyrene? Jeg føler at det er naturlig for oss å "menneskeligjøre" dyr, pga slik vi er som art.. En art med avansert hjerne og masse følelser. Så lenge vi forstår hunden og vet at en hund er en hund, er det vel det samme hva man kaller det når den logrer eller ser angrende ut ?

Jeg er ikke treg altså, men jeg bare lar tankene vandre og tenker høyt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden driter vel i om vi sparker ut en samboer, tar på den stasj og kule dekken, diller og daller på babyspråk, tilrettelegger hele hverdagen vår etter den - så lenge den har det BRA og får være HUND. Jeg har sett chihuahuaer iført dyre designerklær som får leke med mange andre småhunder, er sammen med eier hele tiden, går turer og får lære morsomme triks av sin jålete utseende eier...

Det er andre MENNESKER som reagerer på "menneskeliggjøring" og hundeeieres prioriteringer, og drar frem alt fra nøden i den tredje verden til at "det bare er en hund".

Den menneskeliggjøringen som er til skade for hunden, er den som Jean Donaldson blant annet beskriver i sin bok "Kulturkollisjonen" - der vi tolker hunden ut fra våre egne følelser, og kan gjøre dypt urettferdige ting fordi vi ikke forstår det er et DYR med dyrs enkle instinkter, og ikke et vesen som klarer å tenke og resonnere seg frem til alt fra hevntanker (spiser tøffelen når vi går fra den fordi den er sint på oss og vil ta hevn) til sjalusi ("sjalu" mener mange er en svært negativ egenskap, så vi straffer gjerne eller blir sinte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi menneskliggjør vel hundene våre mer eller mindre alle sammen, tenker jeg. Vi avlærer den naturlige reaksjonsmønstre og atferder for å tilpasse den våre behov i et moderne samfunn, hele tiden. dette gjør vi jo for at livet skal bli litt enklere å leve for hunden i vår verden og for oss i livet med hund.

Det var vel ikke det du mente, kanskje, men ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetrening er vel neppe menneskeliggjøring...

Dette står å lese St.meld. nr. 12 (2002-2003) "Om dyrehold og dyrevelferd"

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/r...html?id=328404

Menneskeliggjøring av dyr

Kunnskap om det genetiske slektskapet og de mange likhetstrekkene mellom mennesker og dyr kan føre til at vi føler tilhørighet med dyrene og behandler dem med større medfølelse og omsorg. Erkjennelse av likhet er imidlertid ingen forutsetning for dette. Dyr kan også respekteres og beundres fordi de er forskjellige fra mennesker og har egenskaper vi mangler, som eksempelvis gepardens hurtighet, hundens luktesans eller fuglenes orienteringsevne. Det viktige er viljen og evnen til å respektere dyr som de er, og ta utgangspunkt i og vektlegge deres særegne artsspesifikke behov. Dersom vi mennesker i stedet ukritisk tillegger dyr våre egne behov og lyster, det som kalles antropomorfisme (menneskeliggjøring), kan vi komme til å gjøre dyrene urett.

Han her summerer et par ting videre.... litt artig.

http://home.online.no/~knut-age/index.cfm

Antropomorfisering har spesielt to kategorier. (1)

Fantasi antropomorfismen (”bambi – ismen” eller ”Disneyfisering”) Dette forstår vi ved at vi lager oppdiktede eller ikke eksisterende dyr og gjør de maken til oss mennesker. Dyr i tegnefilmer, bøker, film osv og fremstiller dem som maken til oss. Dette gjelder ikke bare de mentale prosesser, men også moralske etiske og personlighets karakterer og selvfølgelig at de kan snakke. De fleste husker filmene om ”Lassie”, hunden som løste et nytt mysterium i hver episode og som hadde en livsfilosofi selv dypt religiøse kristne kunne misunne.

”Den perfekte familiehunden som forstår alt, er intelligent som en middels akademiker og har en moral på høyde med mor Theresa.” (2)

Den andre er fortolkende/kritisk antropomorfismen.(1)

Denne tar utgangspunkt i dyrets atferd som forklarende for atferden, ved å bruke sekundærføleser, ”hunden legger labbene over øynene fordi den er flau”, ”Hunden piper og bærer seg fordi den er sjalu”, ”hunden er så opptatt av barnets teddybjørn, ergo hunden ønsker seg en teddybjørn til jul,” ”Hunden vet at ”det” ikke er lov”, ”hunden kryper sammen fordi den vet at den har gjort noe galt”, om den viste at den hadde gjort noe galt så vil det også bety at den viste at den kom til å bli straffet, jeg tviler på at hunder er masochister. Klassikeren innen dressur ”hunden vet hva sitt betyr”.

”Hunder vet ikke hva som er rett eller galt, men lærer fort hva som er trygt eller utrygt” (2)

De fleste er enige om at dyr har ”primære følelser” som aggresjon, redsel og glede. Aggresjon vises som utfall mot noe eller noen, redsel som fluktresponser og glede ved f.eks. lek.

Verden deles i to når vi snakker om ”sekundære følelser” som takknemlighet, dårlig samvittighet, medfølelse, sorg, skam mm.

Og så er det naturligvis den danske dame, Hanne Hjelmer Jørgensen, som alltid er ekstremt lesverdig:

http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324708

Her skriver hun antropomorfisme, mer utfyllende enn overstående som også angir henne og Donaldson som kilde.

Der står det MASSE annet interessant også.

PS. Menneskeliggjøringen av HUNDEN er IKKE noen ny trend forøvrig :)

Liv Emma Thorsen, som har skrevet den utmerkede boken "Hund! Fornuft og følelser" utgitt på Pax, skildrer blant annet det slik:

"Gjennom sitt hundehold utformet 1800-tallets viktorianske borgerskap sentimentale bilder av sine firbeinte ”bestevenner” som gjenspeilte høyt verdsatte moralske egenskaper som trofasthet og hengivenhet (Thorsen 1997:28). I et århundre preget av industrialisering og sosial turbulens fungerte hunden som et trygt vesen man kunne projisere tidligere tiders dyder inn i, hevder historikeren Kathleen Kete (Thorsen 2001:48). Denne antropomorfiseringen (menneskeliggjøringen) av hunden var et tydelig utslag av en kjæledyrkultus som i løpet av 1800-tallet tiltok i det europeiske og amerikanske borgerskapet."

Sitatet over fra en Ariadne-artikkel, http://www.intermedia.uio.no/ariadne/Kultu...dyr-og-menneske, også vel verdt å lese dersom man vil lese seg til det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...