Gå til innhold
Hundesonen.no

Forkortelser og begrep - begrepsforvirring?


belgerac

Recommended Posts

Har du ikke tatt inn klesvasken enda? He he det ser ut som den stadig er like klissete. Om du ikke evner å se bakgrunn for mitt inlegg så er det ikke mye du ser egentlig. Alle skal bidra etter evne og beste hensikt og for det skal man ha honnør.. Et ukjent begrep for deg kanskje. Men for å ikke herpe tråden skal jeg unnlate å åpne inlegg og svare deg fra nå av fordi du, av erfaring stort sett bidrar med ting i negativ retning allikevel. Ha det godt da.

Alle skal bidra etter beste evne helt klart det, Ingar. Problemet er når flertallet ikke klarer å henge med i fine nye ord, DA blir det ett problem. Jeg har notert meg at de fleste jeg har fått positive svar fra er erfarne hundefolk som bruker vanlige ord i sin tale om hundetrening og klarer å få folk til å forstå. Jeg kan og vet en del jeg, men orker ikke å lese innlegg fulle av flotte forkortelser, fine ord og finurlige sammensatte settninger, som jeg ikke klarer å sette ut i praktisk trening what so ever. Og som du selv sier: "det er hunden som til syvende og sist bestemmer hva som er bra/dårlig". Det er en fin og oppklarende setning som jeg har med meg i min berømte treningskasse :whistle:

Har du forresten noe å komme med i forhold til topic?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære vene - det er det ikke det at du (du har visst en tendens til å tro at alt handler om deg... ?) bruker F O R K O R T E L S E R som er problemet. Problemet er at FOLK slenger rundt seg med disse begrepene (enten det er forkortelser eller fullt ut skrevet) i hytt og pine, og TROR det høres viktig og fornuftig ut, når man like gjerne kunne brukt andre forklaringer som er mer folkelig. DET er cluet... you see ?

Jeg er i utgangspunktet enig i at ting bør forklares så lettfattelig og folkelig som mulig.

At du nærmest slår fast at folk bruker det FORDI de ønsker å føle seg viktige - i stedet for å uttrykke et innhold mer presist, får imidlertid stå for din regning og er ikke en oppfatning jeg deler. Alle er vel et produkt av det lærings-/treningsmiljøet de ferdes i, og vil bruke "sin" lingo uten å tenke nevneverdig over det.

JEG sliter når jeg snakker med järverud-ere som jabber om funksjonskretser, motivasjonsterskler og nøkkelpåvirkninger. Men det er deres skole, og deres måte å "ordne verden" på. Så får jeg eventuelt be dem utdype eller lese meg opp på egen hånd dersom jeg er nysgjerrig.

Jeg kjenner jeg reagerer litt på denne tilsynelatende motviljen mot å skjønne noe man ikke skjønner i utgangspunktet - at man liksom trenger å gå i vranglås selv om det er et ord man ikke forstår. Så spør da - eller be vedkommende om kilder og litteratur som kan gjøre det mer forståelig. I verste fall har man lært noe nytt. Er det ikke slik vi utvikler oss alle sammen? Og om man mot formodning føler man vet det man trenger å vite, ja da er det jo bare å la vær å ta det til seg... For ordens skyld; jeg har ingen illusjoner om at JEG kan lære noen av de mer aktive i denne tråden noe som helst om hund og hundetrening - det er mer en generell observasjon.

Selv har jeg litt på følelsen av at mange av dere koketterer litt og vet ganske mye mer enn dere vil ut med - men det er jo artig å riste litt i byttet, ikke sant? :whistle:

Så er det jo forskjell på å holde kurs og det å snakke sammen på trening/ytre seg på et diskusjonsforum på nettet. Det handler om hvilken rolle man har og hvem man utgir seg for å være. Morten og Cecilie gjør seg bedre forstått enn sine fotsoldater på "amatørplanet" - det skulle da også bare mangle. At kursholdere og forfattere av hundelitteratur er gode pedagoger og formidlere er nå en slags forutsetning for å få gjennomslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg litt på følelsen av at mange av dere koketterer litt og vet ganske mye mer enn dere vil ut med - men det er jo artig å riste litt i byttet, ikke sant? :P

:whistle: Jah!

Men seriøst... Jeg sliter virklig litt, og det er min ærlige mening. Men tror likevel jeg ikke er så dårlig i praktisk trening. Det blir vansklig å ha diskusjoner når du lurer litt på hva begrepene går ut på denne gangen. At det skal eksludere meg fra å diskture blir jeg snurt av. Men for all del.

Ps; sliter med terskelverdier, trappetrinn og nøkkelhull eller hva det nå enn heter å jeg altså. For min del trener jeg hund, og har en hel masse på hjertet. Problemet mitt er at dere ser ikke hva jeg tegner og forklarer når jeg sitter her :P Vel dett var dett fra min side *graver meg ned i Svartdal, så jeg kan delta i debatten jeg å*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Jah!

Men seriøst... Jeg sliter virklig litt, og det er min ærlige mening. Men tror likevel jeg ikke er så dårlig i praktisk trening. Det blir vansklig å ha diskusjoner når du lurer litt på hva begrepene går ut på denne gangen. At det skal eksludere meg fra å diskture blir jeg snurt av. Men for all del.

Det er selvsagt ingen som mener at man behøver å kunne masse begreper for å være god til å trene hund...

Men på den annen side - når diskusjonen faktisk går ut på klilkkertreningens eventuelle ubrukelighet i trening av enkelte typer hunder, er det kanskje mulig å godta at enkelte debattanter bruker terminologi som er mye brukt i litteraturen som omhandler klikkertrening?

I en pågående diskusjon her inne om fôring fant jeg begreper som "lakto-ovovegetabilsk", "feline dilated cardiomyopathy" og ikke minst "ventricular systolic dysfunction". Fullstendig gresk-romersk for meg som ikke bryr meg om foring så lenge hunden er frisk, har blank pels og fast, regelmessig avføring (altså- jeg trenger ikke å kunne disse begrepene for å fore hunden min). Jeg kunne selvsagt kastet meg fornærmet inn og fått dem til å snakke norsk - men jeg regner med at i akkurat den diskusjonen er begrepene hensiktsmessige og forståelige for dem som virkelig interesserer seg. Og hadde jeg vært interessert, hadde jeg sikkert spurt eller lest meg opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan man skille så klart mellom atferdsanalyse og etologi? Uten etologikunnskaper- ingen forutsetninger for å atferdsanalyse. Og læringspsykologi inngår så vist i etologien... Faktisk er det også nødvendig med gode kunnskaper innen fysiologi og nevrologi for å i det hele tatt forstå atferd. Man må kunne mye om de kognitive evnenen det aktuelle dyreslaget har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg sjøl at jeg har en viss forståelse av hva både p'er, n'er, s'er og f'er står for, det er vel strengt tatt ikke så veldig fancy heller lenger (selv om f.eks min pappa syns at positiv straff er en uttrolig teit og ulogisk måte å si at man straffet hunden på - det er ikke mye positivt med straff), jeg blir mer irritert over at enkelte ser ut til å tro at de eneste som kan noe om læringsteori er klikkertrenere - og at om man kan noe om læringsteori, så er man automatisk en klikkertrener, og skal man trene effektivt, så må man være klikkertrener fordi at man (selvsagt) er underlagt læringsteoriens strenge lover.. :rolleyes: Det er vel strengt tatt ingen sammenheng der? Læringsteori sier jo og (bare for å ha nevnt det) at positiv straff ER effektivt, en riktig timet positiv straff i passende mengde er vel til og med MER effektivt enn positiv forsterkning.. Sånn om vi allikevel skal henge oss opp i teorier..

Jeg skjønner heller ikke at bruk av positiv straff og negativ forsterkning osv skal være så mye mer presist enn helt normal folkelig "korreksjon" eller "straff" - særlig på et diskusjonsforum hvor ørti gjerne hiver seg over innlegget og dissikerer og analyserer hva du har skrevet, da blir det lett sånn "og hvorfor kaller du det positiv straff? Det er hunden som bestemmer hva som er positiv straff og ikke! Hvis det ikke virker så er det ikke forsterkning/straff" - hva eksakt er presist med det? Da var det mye greiere før når man kunne si at "jeg straffet hunden for blablabla, men det funket ikke" - ikke som nå "jeg prøvde positiv straff, men siden atferden ikke avtar i styrke eller mengde, så er det nok bare et ørlite og unødvendig ubehag"

Når det er sagt, så må jeg vel si meg enig med de som mener at noen ganger ser det ut til at man hiver inn litt PF og PS her og der bare for å virke mer "viktig". Kan man ikke bare si at "jeg straffet hunden" eller "det fikk hunden ros for"? Selv om alle veit hva positiv forsterkning og positiv straff er? Man får ikke mer innhold i det man skriver selv om man bruker "korrekte" uttrykk fra læringsteoriens store bibel, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...