Gå til innhold
Hundesonen.no

Nettdating


Guest Gråtass

Recommended Posts

Skrevet

hehe, jeg bare måtte skrive her. Når jeg var 15 ble jeg sammen med en på 20. Og vi har nå hvert sammen i 4 1/2 år nå. Jeg gikk på ungdomsskolen når jeg traff han, men ser ikke noe problem i det egentlig. Og ikke gjorde jeg det fordi det var stas, for da hadde det hvert slutt nå for å si det sånn.

Syns ikke det har noe med alder å gjøre i det heltatt, en grense finnes det jo. Men jeg har aldri følt meg på stadie med de på min egen alder. Jeg kan nok oppføre meg som alderen, og ser sikkert ikke akkurat eldre enn de jeg går i klasse med nå (som er 3 år yngre). Men uansett, så har jeg aldri følt meg for ung for han.

Og dette med nettdating, jeg tror det finnes mye "dritt" der ute for å si det sånn. Men selvfølgelig kan du være heldig å finne den rette. (jeg fant "bestevenninna" mi på et forum liksom, hehe).

Guest Gråtass
Skrevet

Nå gjalt ikke dette at JEG skulle finne meg en på nett. Jeg har jo "Gubben", som forøvrig er 18 år eldre enn meg.. Vi ble sammen når jeg var 25 og det er maaaaange år siden. Men tror nok ikke at jeg i en alder av 16-18 år hadde falt for han og motsatt..*ler*.

Det som er saken er at jeg har en venninde som har møtt en kar på nettdating, som hun syns virker veldig trivelig, men denne fyren har en del fellesbekjente av meg, som sier at han er totalt upålitelig i sine forhold og økonomisk. De fleste omtaler han som en kjeltring. (Ikke voldelig)

Jeg havner litt i dilemmaet da jeg vet at mange ondsinnede rykter ofte spres i dette miljøet bl.a pga misunnelse. hun har ikke fysisk truffet han enda, men virker veldig betatt. Vet ikke om det er riktig av meg og "advare" henne mot vedkommende eller la henne finne ut av det selv..

Skrevet

Jeg ble satt i noe av samme situasjon som deg Gråtass for noen år tilbake siden. Ei venninne hadde truffet en type via en nettdate side som hu ble hodestups forelsket i (de traff hverandre i RL også). Han jobbet på en annen kant av landet og var borte i lengre perioder. Så snakket jeg med ei venninne som bor i samme by som han jobbet, og gjennom henne fikk jeg vite en god del dritt om han (reelt dritt, ikke noe som slenges ut i misunnelse eller noe...). Jeg valgte å fortelle dette videre til førstnevnte. I ettertid så var hun veldig glad for at jeg fortalte det. Men man må kjenne litt på magefølelsen trur jeg, og kjenne sine venner.

Guest Gråtass
Skrevet

Takk Nirm. Det er en litt guffen situasjon, jeg vet jo ikke om dette er "reelt dritt" eller bare pisspreik *Unnskyld min fransk*. Jeg tror jeg avventer litt og ser an situasjonen. Det kan jo hende at når hun møter han IRL, så trenger jeg ikke å bekymre meg mer.. :whistle:

Skrevet

Nå er vel jeg så gammel at de eneste hannkjønnene som dumper innom profilen min på sånne steder (jeg har ingen for øyeblikket da.. hehe) er "smågutter" på 16-noenogtjue som vil ha opplæring/eventyr med oss gamle og desperate overtredvedamene eller mannfolk nesten på pappas alder som har vært gift og skilt og leter etter den eneste ene igjen, så jeg må innrømme at nettdating (eller dating i det hele tatt, kanskje?) ikke er det jeg tar mest seriøst.. Ikke har jeg lyst på en sånn ung fomlesak som skryter på seg å kunne holde hele natta (seriøst, hvem vil en hel natt da?), og ikke er jeg klar for å gifte meg, så jeg kan styre min begeistring, egentlig..

Men jo, man kan nok møte noen seriøse og ordentlige gutter på sånne steder og, det er bare langt mellom de - akkurat som det er langt mellom brukbare kandidater IRL. Jeg ville derimot fortalt evt drit fra folk som "kjenner" vedkommende utenom nett, for selv om det muligens bare er misunnelse eller usakligheter som ligger bak, så er det greit å ha det i bakhodet, til vedkommende "frier" har bevist det motsatte, liksom.. Men jeg er muligens i overkant mistenksom av natur.. hehe

Jeg har forøvrig ei venninne som ble kjent med en fyr gjennom en chattekanal, og han hørte vi en del drit om etterhvert.. Det viste seg å stemme sånn til slutt, selv om han var en superhyggelig og sjarmerende mann i begynnelsen. Det endte opp med en politianmeldelse etter et "kidnappingsforsøk" og ymse mindre sjarmerende trussler.. Jeg tror kanskje sånn nettdating er et pluss for psykopater, det er ikke lett å gjennomskue de i utgangspunktet, det blir enda verre når de gjemmer seg bak et tastatur.. Men igjen, jeg er muligens i overkant mistenksom av natur :wacko:

Skrevet

Jeg vet om en jente som er 16 og holder på med en 23 åring.

De bor sammen også. Jeg syns ikke det er helt behagelig og se dem sammen for å si det slik. Føler egentlig at de er søsken. Ikke det at de ligner da. Men om jeg hadde sett to som virkelig likte hverandre så hadde jeg ikke hatt noe i mot det.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Nå gjalt ikke dette at JEG skulle finne meg en på nett. Jeg har jo "Gubben", som forøvrig er 18 år eldre enn meg.. Vi ble sammen når jeg var 25 og det er maaaaange år siden. Men tror nok ikke at jeg i en alder av 16-18 år hadde falt for han og motsatt..*ler*.

Det som er saken er at jeg har en venninde som har møtt en kar på nettdating, som hun syns virker veldig trivelig, men denne fyren har en del fellesbekjente av meg, som sier at han er totalt upålitelig i sine forhold og økonomisk. De fleste omtaler han som en kjeltring. (Ikke voldelig)

Jeg havner litt i dilemmaet da jeg vet at mange ondsinnede rykter ofte spres i dette miljøet bl.a pga misunnelse. hun har ikke fysisk truffet han enda, men virker veldig betatt. Vet ikke om det er riktig av meg og "advare" henne mot vedkommende eller la henne finne ut av det selv..

Jeg ville helt sikkert fortalt henne det nå. Lettere nå enn når hun evt har blitt forelska i han. Men jeg ville også passa på å påpeke at dette bare er rykter og at du vet at det også kan gå usanne "misunnelsesrykter" i miljøet. Da gjør du henne oppmerksom på ryktene som går, men lar henne selv finne ut av om de er sanne eller ikke. Det kan jo hende det bare er tull også og at han er en kjempeålreit fyr?

Jeg er ikke no glad i rykter, men mener at dem det gjelder bør få vite om dem (uten at man legger dem frem som en sannhet).

Skrevet

Har ikke noe imot nettdating, så lenge man er forsiktig. spesielt om man skal treffe vedkommende i real life :icon_fun:

Søstra mi traff typen sin på nett, og de har vært sammen i snart et år, og flytter sammen nå i sommer :wacko:

Skrevet

Hehehe... De to ordentlige forholdene mine ble med folk jeg traff over nett og ble mye kjent med på nett i begynnelsen. Men disse bodde i samme by, og jeg hadde sett snurten på dem før for å si det sånn. Han siste er jeg sammen med enda, og det blir to år i November. :wacko:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...