Gå til innhold
Hundesonen.no

Nettdating


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Hva sier dere til nettdating. Tenker på f.eks møteplassen på finn.no. Er det seriøse folk som er der på jakt etter den "rette" eller er det bare fleip og vas? Noen som har ikke nødvendigvis personlige eller veldig alvorlige hensikter, men rett og slett erfaringer.

(Det jeg egentlig spør om er : finns det skikkelige mannfolk sånne steder eller er det bare lykkejegere)

BM: Venter spent på svar

Skrevet

Jeg flyttet til Stavanger for tre år siden og satt derfor mye på nettet for å bli kjent med byen. (aldri vært der før). da kom jeg i snakk med mange, både gutter og jenter. Og den ene ble jeg ekstra god kjent med, og vi har snart vært kjærester i 3 år og samboere i over 2. Så det kan fungere. ^_^ En annen jeg kjenner gjorde det samme som meg når hun flyttet til Tromsø, og hun er nå lykkelig gift og har to unger med mannen fra internett.

Skrevet

Aner ikke jeg, men jeg vil tro det er litt av begge deler. Moren min fant typen på Match, og de har det kjempebra sammen, men jeg tviler på at alle er like seriøse.

Skrevet

Onkelen min fant kjæreste på nettet, og nå har de hatt en gård sammen i 2 - 3 år :)

Tror du kan føle deg trygg hvis du har visse forholdsregler når du chatter. Sier magefølelsen at dette er en person du ikke bør fortsette å prate med, så gjør du ikke det. Tror du merker ganske fort hvem som ikke er seriøse(sexprat, personlige spm ol)..

Veldig OT, men litt morsomt at vi tre første som har svart, alle har Tibbe :)

Skrevet

Det går helt klart an å finne ekte mannfolk på nettet. Man bør være litt forsiktig for mye rart der ute også. Så lenge man tar forhåndsregler og går inn i det med sunn fornuft så finner man fort ut hvem som er ute etter hva.

Skrevet

Jeg har ikke prøvd nettdating siden jeg bare er 16 år liksom :)

Men har hørt mange forskjellige opplevelser av det..

Noen finner kjærligheten, mens andre ikke..

Ei venninne av meg prøvde det, hun er like gammal som meg, og hun kom i kontakt med en mann i 20 åra..

Heldigvis fikk vi banka litt vett inn i skallen på a, at hun ikke måtte møte han.. Han kunne jo vært voldtekts mann... :shocked: (hehe, kan hende man overdriver litt når man sier voldtekstmann, men man veit jo aldri)

Skrevet
(Det jeg egentlig spør om er : finns det skikkelige mannfolk sånne steder eller er det bare lykkejegere)

BM: Venter spent på svar

Det finnes både seriøse, useriøse, psykopater, lystløgnere, trivelige, ærlige, tøffelhelter, mannsjåvinister, voldsforbrytere og svigermors drøm på nett på samme måte som de finnes på utesteder, på arbeidsplasser, i idrettsmiljø - og i hundemiljøene :)

Etter flere år i utlendighet brukte jeg nettet for å utvide omgangskretsen min igjen når jeg kom hjem. Har fått både venninner og kompiser og også endel bortkastede lunsjer og møter som det eneste positive med var vinen. Blandede erfaringer mao.

Men - den 25 august gifter jeg meg faktisk med en jeg møtte via nett, så det finnes skikkelige mannfolk på sånne steder også :)

Skrevet
Men - den 25 august gifter jeg meg faktisk med en jeg møtte via nett, så det finnes skikkelige mannfolk på sånne steder også :)

Åhh, så søtt :)

Gratulerer :x

Guest Christine
Skrevet
Jeg har ikke prøvd nettdating siden jeg bare er 16 år liksom :whistle:

Men har hørt mange forskjellige opplevelser av det..

Noen finner kjærligheten, mens andre ikke..

Ei venninne av meg prøvde det, hun er like gammal som meg, og hun kom i kontakt med en mann i 20 åra..

Heldigvis fikk vi banka litt vett inn i skallen på a, at hun ikke måtte møte han.. Han kunne jo vært voldtekts mann... :shocked: (hehe, kan hende man overdriver litt når man sier voldtekstmann, men man veit jo aldri)

Om hu er 16 så er jo ikke en mann i 20-åra no ille?!

Guest Christine
Skrevet
Kommer vel an på hvor i 20-åra han er også da..

Syns ikke det er no problem om han er rundt 23-25 jeg..

Jeg skal ikke si noe mer jeg, tror jeg.. :whistle:

Skrevet
Syns ikke det er no problem om han er rundt 23-25 jeg..

Jeg skal ikke si noe mer jeg, tror jeg.. :whistle:

Det er en ganske stor aldersforskjell altså... Ihvertfall når hun er så ung som 16!

Skrevet
Jeg syns det er STOR forskjell om hun er 16 og han er 20, enn hvis hun hadde vært 18 og han 25...

Akkurat det er jeg ikke helt enig i... Jeg har en kompis på 25 som har en kjæreste på 17, og det er ekkelt. Mulig jeg synes det er fordi denne aktuelle 17-åringen er veldig umoden, men jeg synes det blir litt drøyt.

16 og 20 synes jeg ikke er så altfor galt. Generelt synes jeg forskjellene blir mindre viktig når begge er over 18-20 år.

Skrevet
Om hu er 16 så er jo ikke en mann i 20-åra no ille?!

Han var mellom 26-28..

Jeg husker ikke helt, men var noe rundt der..

Skrevet

Jeg synes ikke det er tallet i seg selv som gjør at et forhold mellom to med stor aldersfoskjell, høres feil ut. Det er heller det at en 16 - åring er i en helt annen "verden" og tenker helt annerledes enn det en 23 åring f.eks ville gjort. Det kan være vanskelig å forestille seg at et forhold vil funke når de lever i så ulike "verdener" og har så ulike liv. Men så klart, det finnes alltid noen som er mer eller mindre modne enn andre på sin alder, og da vil det kunne funke. Det har jeg selv et eksempel på. En venninne av meg, har nå vært sammen med typen sin i over 5 år, og de har en aldersforskjell på 6 år..

Skrevet
Syns ikke det er no problem om han er rundt 23-25 jeg..

Jeg skal ikke si noe mer jeg, tror jeg.. :whistle:

Da forstår jeg det slik at du selv ikke er særlig eldre enn 16. :P

Guest Christine
Skrevet
Da forstår jeg det slik at du selv ikke er særlig eldre enn 16. :whistle:

15...

Men altså, jeg tror ikke jeg ville vært sammen med noen som har vært 23 år.. Men syns ikke det er ille med sånne aldersforskjeller så lenge det er ekte kjærlighet i lufta liksom...

Skrevet

Aldersforskjeller har ikke så mye å si når man blir litt eldre... Men som Karina&Chica sa så er en 16 åring og en 20+ på forskjellige stadier i livet... Og da blir forskjellen ganske stor! Jeg hadde ihvertfall begynt å lure på hva slags fyr han hadde vært.

Skrevet

Skjønner at det sikkert er veldig stas å være sammen med en eldre gutt når man er 16. Men gutter som er 23 som er sammen med en 15 er det som regel noe galt med. Det må da være en grunn til at han ikke klarer å finne seg noen på sin egen alder. Når man er 23 så gammel at man kan ha fullført en høgskoleutdanning, mens en på 16 akkuratt er ferdig på ungsomsskolen... En 23 åring som er sammen med en 16 åring driver vel mest sannsynlig bare dank like vel..

Guest Christine
Skrevet
Skjønner at det sikkert er veldig stas å være sammen med en eldre gutt når man er 16. Men gutter som er 23 som er sammen med en 15 er det som regel noe galt med. Det må da være en grunn til at han ikke klarer å finne seg noen på sin egen alder. Når man er 23 så gammel at man kan ha fullført en høgskoleutdanning, mens en på 16 akkuratt er ferdig på ungsomsskolen... En 23 åring som er sammen med en 16 åring driver vel mest sannsynlig bare dank like vel..

Tror ikke det er derfor man blir sammen med eldre.. Fordi det er stas liksom... Da blir jo iallefall alt på helt feil grunnlag. Veninna mi som ble 16 i år er sammen med en på 23, og jeg ser ikke noe problem i det jeg!

Skrevet

Jeg kan ikke fatte at alder har noe med saken og gjøre??

Det kommer vel heller ann på hvor gammel man er "i hodet"..

Da jeg var 14 var jeg sammen med en på 19 og det varte til jeg ble 17.Vi bodde tilogmed sammen. :shocked::P

Nei, man får kose seg med den man vil(så lenge man følger loven seff.. :P ) , så lenge det klaffer mentalt er det ingen problemer. :P

EDIT: Litt på topic også.. ehe..

Nettdating er nok på samme måte som vanlig dating. det finnes rasshøl begge steder. Av begge kjønn..

MEN, jeg har en feeeling av at det kanskje er litt mer mannfolk som er ute etter elskerinner på nett?Og da gjerne dekker det under av at de egentlig vil ha ett fast fohold.

Jeg vet ikke, har ikke truffet noen jeg har snakket med på nett siden jeg var 14. (ikke han jeg flytta inn med) vet bare at siste gangen jeg møtte noen fra nett gikk det nesten veldig veldig galt.

Har man med seg hodet og bruker sunn fornuft så går det vel stort sett bra. :whistle:

Guest Christine
Skrevet
Jeg kan ikke fatte at alder har noe med saken og gjøre??

Det kommer vel heller ann på hvor gammel man er "i hodet"..

Da jeg var 14 var jeg sammen med en på 19 og det varte til jeg ble 17.Vi bodde tilogmed sammen. :shocked::P

Nei, man får kose seg med den man vil(så lenge man følger loven seff.. :P ) , så lenge det klaffer mentalt er det ingen problemer. :whistle:

Amen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...