Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh Springer Spaniel


ida

Recommended Posts

Jeg kan dessverre ikke komme med noe svar, men jeg lurer selv litt på hva som skiller welsh'en fra den engelske springeren? Sånn bortsett fra utseendet. Bruksegenskaper? Min beste venninne har i hvert fall et herlig eksemplar som jeg stadig blir sjarmert i senk av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tidligere roommate fra min studietid i nettopp Wales hadde en skjønn WSS tispe. Veldig lettlært og med veldig trivelig gemytt. Desverre ble ikke denne frøkna brukt nok og fikk litt lite mosjon (fikk ikke alltid daglige turer annet enn ute i hagen dersom jeg ikke tok henne med meg).

Såvidt jeg vet er det vel blitt slik på denne rasen også at det er showlinjer og working dogs. De fra showlinjer er litt mer sedate men holder likevel rimelig høyt tempo. Working dogs holder turbotempo. Jeg ser for meg at de med godt resultat kan brukes til både AG, spor, rundering, feltsøk og LP - en skikkelig allrounder mao.

Dette ut i fra min veldig bregrensede kunnskap om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke mye om rasen selv, men kan i det minste fortelle det jeg vet, i hvert fall kontra den engelske springeren. Den engelske har jeg mye erfaring med, både fra min egen og mange andre jeg kjenner av rasen. Welshen har jeg truffet noen av i forbindelse med spanieltreff osv.

Mitt inntrykk er at welshen ofte er mer livlig og energisk enn den engelske. Engelske springere fra showlinjer er eller blir gjerne litt mer sedate etter unghundperioden (med individuelle forskjeller selvfølgelig), mens welshene jeg har truffet er "bomber" uavhengig av linjer de er avlet på og alder. Det vil si at de gjerne er mer høyt og lavt, litt mer vimsete og uttrykker all gleden de har absolutt hele tiden.

Bruksmessig er de to typene springere veldig like. De er som poteten, og kan i utgangspunktet brukes til alt :) Forøvrig kan det jo nevnes at det veldig ofte er mindre pelsstell på welshen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres jo helt perfekt ut! Når tiden kommer, ønsker jeg jo veldig en hund som kan brukes (selvfølgelig) til hva jeg nå får lyst til å bruke henne til, samtidig som at jeg nå har et behov for en snill og glad hund (kan'ke skjønne hvorfor :) ), som ikke må trenes for å bygge selvtillitt og alternativ atferd til tøys og tull, men bare fordi det er gøy. Vil vite mer! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo også nevne at de er litt mindre enn den engelske.

Her er noe hentet fra Kennel Raymonas hjemmesider, kan jo hende du finner noe interessant der :) :

Om å ha den i huset:

Vi synes welsh springer spaniels er veldig spesiell. Det er absolutt en hund for hunde-elskere. Han hater å være alene, han vil være rundt deg der du er til enhver tid. Vil du ha en hund som står i hundegård eller ligger ute på trappen og passer huset kan du glemme å ha en welshie. Han vil være hos deg, er du i hagen er han i hagen men går du inn følger han etter. Er du på tur er jo dette en fordel, han vil alltid holde øye med deg uansett hvor interessant luktene er ute i terrenget. Størrelsen er perfekt, stor nok for at far ikke synes det er flaut å ha den med på tur eller jakt og liten nok til at mor kan løfte den opp på et bord eller bære den ut i bilen, ved skade, sykdom f.eks. Trass sin relativt kompakte størrelse er dette dog en sterk hund som krever at familiens barn helst bør være en 13-14 år før de kan gå alene på tur med den. Er en særdeles kjærlig hund og må sine daglige kose-doser. Finner du det unaturlig å holde rundt hunden din og gi ham en klem bør du ikke skaffe deg welsh.

Pels-stell:

Alle welsher må trimmes på ørene og labbene ca. 1 gang i måneden uavhengig om den skal på utstilling eller ikke. Dette må gjøres av helsemessige grunner. Renklippte poter bringer dessuten mye mindre skitt med seg inn enn pelsgrodde. I tillegg bør halsen klippes kort og fanen på halen holdes relativt kort.

Mosjon:

Det ideelle er å løpe løs 30-45 minutter i skog/fjell hver dag. På grunn av tidvis båndtvang er dette ikke alltid mulig å få til. Da blir det å lufte den i bånd - fremdeles helst på fjellet eller skogs-stier - det var jo en turkamerat du ville ha var det ikke ????? I tillegg til dette må den naturligvis bli luftet flere ganger om dagen for å gjøre fra seg. Vi synes ikke noe om mosjonering pr. sykkel, det er unaturlig for en jakthund å holde oppe løpe-tempo uten å få stoppe og snuse. Se en hund i terrenget - den holder ikke jevnt tempo, den løper litt for så å stoppe opp og undersøke. Våre hunder er svært glad i å svømme - ypperlig mosjon. Ellers trenger hunden stimulering, tren spor, agility, lydighet.

Ellers:

Som sagt liker hundene å få være med deg der du er. Vi forsøker å ta hundene med der vi kan - se bildene under for en ide om hva vi driver på med - hundene og vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra at den ikke fikser å være alene hjemme (men er det egentlig en rasetypisk egenskap, eller mangel på trening?), var det mye hyggelig lesing her. Takk skal du ha. Mer noen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de bare brune og hvite? Sagt på en dum måte, men jeg er ikke helt oppi fargekoder. :)

Det stemmer, ja. Finnes kun i den fargevarianten.

Oppdretteren til min ESS driver nå i hovedsak med WSS, og mitt inntrykk fra de hundene, er at de ofte er ganske mye livligere enn ESS. De er ikke fult så sosiale som ESS, og trenger dermed noe mer miljøtrening for ikke å bli skeptiske, men for all del - de er helt herlige hunder når de er trygge på folk og omgivelsene.

Det er glupe og lettlærte hunder, så at de kan brukes til det meste, er jeg helt sikker på. Vurderte selv welsh en periode, og en skal ikke se bort i fra at det kommer et eksemplar i mitt hus om noen år.

http://www.vettin.no/images/hunder/max_4_years_head_2.jpg

Bildet er lånt fra Kennel av Vettin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg i Trondheim, er den lykkelige eier av et eksemplar av rasen, og hun har ingen problemer med å ha den alene hjemme. HUnden trives også godt alene utenfor huset i bånd.

Vet fint lite om rasen ellers, men synes de er vidunderlig vakre og glade vesner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min første hund var en Welsh springer spaniel. Var glad, aktiv og "vimsete". En utrolig sjarmerende hunderase... Fargen er rød og hvit, men hvor mye de har av hver farge kommer an på kombinasjonen av foreldre. Ser det er skrevet en del om dem så du har vel fått den meste infoen. Jeg hadde 3 problemer med min kunne ikke være hjemme alene(som en del eiere av denne rasen sliter med), ble utrolig bilsyk og fikk en del sykdommer. Har snakket med andre eiere og det varierer veldig. Kommer an på hvor heldig du er. Vet at det er blitt utbredt med allergier på denne rasen.

Til tross for alle problemer så ville jeg ikke vært foruten å ha vært eier av en welsh! Har vurdert mange ganger å anskaffe meg en ny Welsh, men det tidliger "problemer" stopper meg. Men aldri si aldri....

Uansett hva du bestemmer deg for så får du evt en veldig fin hunderase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh Welsher er bare sååå fine. Var i Sverige i helgen hos en venninne og hun har akkurat fått seg en sånn fra Kennel Don's i Sverige. Verdens søteste. Jeg kan bare sammenligne den med flatten, men Daniel var mye roligere. Full fres ute og rolig og bedagelig inne. Kjempe kul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...