Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh Springer Spaniel


ida

Recommended Posts

Jeg kan dessverre ikke komme med noe svar, men jeg lurer selv litt på hva som skiller welsh'en fra den engelske springeren? Sånn bortsett fra utseendet. Bruksegenskaper? Min beste venninne har i hvert fall et herlig eksemplar som jeg stadig blir sjarmert i senk av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tidligere roommate fra min studietid i nettopp Wales hadde en skjønn WSS tispe. Veldig lettlært og med veldig trivelig gemytt. Desverre ble ikke denne frøkna brukt nok og fikk litt lite mosjon (fikk ikke alltid daglige turer annet enn ute i hagen dersom jeg ikke tok henne med meg).

Såvidt jeg vet er det vel blitt slik på denne rasen også at det er showlinjer og working dogs. De fra showlinjer er litt mer sedate men holder likevel rimelig høyt tempo. Working dogs holder turbotempo. Jeg ser for meg at de med godt resultat kan brukes til både AG, spor, rundering, feltsøk og LP - en skikkelig allrounder mao.

Dette ut i fra min veldig bregrensede kunnskap om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke mye om rasen selv, men kan i det minste fortelle det jeg vet, i hvert fall kontra den engelske springeren. Den engelske har jeg mye erfaring med, både fra min egen og mange andre jeg kjenner av rasen. Welshen har jeg truffet noen av i forbindelse med spanieltreff osv.

Mitt inntrykk er at welshen ofte er mer livlig og energisk enn den engelske. Engelske springere fra showlinjer er eller blir gjerne litt mer sedate etter unghundperioden (med individuelle forskjeller selvfølgelig), mens welshene jeg har truffet er "bomber" uavhengig av linjer de er avlet på og alder. Det vil si at de gjerne er mer høyt og lavt, litt mer vimsete og uttrykker all gleden de har absolutt hele tiden.

Bruksmessig er de to typene springere veldig like. De er som poteten, og kan i utgangspunktet brukes til alt :) Forøvrig kan det jo nevnes at det veldig ofte er mindre pelsstell på welshen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres jo helt perfekt ut! Når tiden kommer, ønsker jeg jo veldig en hund som kan brukes (selvfølgelig) til hva jeg nå får lyst til å bruke henne til, samtidig som at jeg nå har et behov for en snill og glad hund (kan'ke skjønne hvorfor :) ), som ikke må trenes for å bygge selvtillitt og alternativ atferd til tøys og tull, men bare fordi det er gøy. Vil vite mer! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo også nevne at de er litt mindre enn den engelske.

Her er noe hentet fra Kennel Raymonas hjemmesider, kan jo hende du finner noe interessant der :) :

Om å ha den i huset:

Vi synes welsh springer spaniels er veldig spesiell. Det er absolutt en hund for hunde-elskere. Han hater å være alene, han vil være rundt deg der du er til enhver tid. Vil du ha en hund som står i hundegård eller ligger ute på trappen og passer huset kan du glemme å ha en welshie. Han vil være hos deg, er du i hagen er han i hagen men går du inn følger han etter. Er du på tur er jo dette en fordel, han vil alltid holde øye med deg uansett hvor interessant luktene er ute i terrenget. Størrelsen er perfekt, stor nok for at far ikke synes det er flaut å ha den med på tur eller jakt og liten nok til at mor kan løfte den opp på et bord eller bære den ut i bilen, ved skade, sykdom f.eks. Trass sin relativt kompakte størrelse er dette dog en sterk hund som krever at familiens barn helst bør være en 13-14 år før de kan gå alene på tur med den. Er en særdeles kjærlig hund og må sine daglige kose-doser. Finner du det unaturlig å holde rundt hunden din og gi ham en klem bør du ikke skaffe deg welsh.

Pels-stell:

Alle welsher må trimmes på ørene og labbene ca. 1 gang i måneden uavhengig om den skal på utstilling eller ikke. Dette må gjøres av helsemessige grunner. Renklippte poter bringer dessuten mye mindre skitt med seg inn enn pelsgrodde. I tillegg bør halsen klippes kort og fanen på halen holdes relativt kort.

Mosjon:

Det ideelle er å løpe løs 30-45 minutter i skog/fjell hver dag. På grunn av tidvis båndtvang er dette ikke alltid mulig å få til. Da blir det å lufte den i bånd - fremdeles helst på fjellet eller skogs-stier - det var jo en turkamerat du ville ha var det ikke ????? I tillegg til dette må den naturligvis bli luftet flere ganger om dagen for å gjøre fra seg. Vi synes ikke noe om mosjonering pr. sykkel, det er unaturlig for en jakthund å holde oppe løpe-tempo uten å få stoppe og snuse. Se en hund i terrenget - den holder ikke jevnt tempo, den løper litt for så å stoppe opp og undersøke. Våre hunder er svært glad i å svømme - ypperlig mosjon. Ellers trenger hunden stimulering, tren spor, agility, lydighet.

Ellers:

Som sagt liker hundene å få være med deg der du er. Vi forsøker å ta hundene med der vi kan - se bildene under for en ide om hva vi driver på med - hundene og vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra at den ikke fikser å være alene hjemme (men er det egentlig en rasetypisk egenskap, eller mangel på trening?), var det mye hyggelig lesing her. Takk skal du ha. Mer noen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de bare brune og hvite? Sagt på en dum måte, men jeg er ikke helt oppi fargekoder. :)

Det stemmer, ja. Finnes kun i den fargevarianten.

Oppdretteren til min ESS driver nå i hovedsak med WSS, og mitt inntrykk fra de hundene, er at de ofte er ganske mye livligere enn ESS. De er ikke fult så sosiale som ESS, og trenger dermed noe mer miljøtrening for ikke å bli skeptiske, men for all del - de er helt herlige hunder når de er trygge på folk og omgivelsene.

Det er glupe og lettlærte hunder, så at de kan brukes til det meste, er jeg helt sikker på. Vurderte selv welsh en periode, og en skal ikke se bort i fra at det kommer et eksemplar i mitt hus om noen år.

http://www.vettin.no/images/hunder/max_4_years_head_2.jpg

Bildet er lånt fra Kennel av Vettin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg i Trondheim, er den lykkelige eier av et eksemplar av rasen, og hun har ingen problemer med å ha den alene hjemme. HUnden trives også godt alene utenfor huset i bånd.

Vet fint lite om rasen ellers, men synes de er vidunderlig vakre og glade vesner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min første hund var en Welsh springer spaniel. Var glad, aktiv og "vimsete". En utrolig sjarmerende hunderase... Fargen er rød og hvit, men hvor mye de har av hver farge kommer an på kombinasjonen av foreldre. Ser det er skrevet en del om dem så du har vel fått den meste infoen. Jeg hadde 3 problemer med min kunne ikke være hjemme alene(som en del eiere av denne rasen sliter med), ble utrolig bilsyk og fikk en del sykdommer. Har snakket med andre eiere og det varierer veldig. Kommer an på hvor heldig du er. Vet at det er blitt utbredt med allergier på denne rasen.

Til tross for alle problemer så ville jeg ikke vært foruten å ha vært eier av en welsh! Har vurdert mange ganger å anskaffe meg en ny Welsh, men det tidliger "problemer" stopper meg. Men aldri si aldri....

Uansett hva du bestemmer deg for så får du evt en veldig fin hunderase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh Welsher er bare sååå fine. Var i Sverige i helgen hos en venninne og hun har akkurat fått seg en sånn fra Kennel Don's i Sverige. Verdens søteste. Jeg kan bare sammenligne den med flatten, men Daniel var mye roligere. Full fres ute og rolig og bedagelig inne. Kjempe kul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...