Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå over til fôr for overvektige hunder?


Ingvild

Recommended Posts

Tinka (kastrert labradortispe på nesten fire år) ligger nå på den vekta hun bør ligge på - 25,5-26 kilo. Hun får ca 220 gram tørrfôr om dagen (to måltider) + godbiter. Nå går hun på Eukanuba Maintenance, men neste sekk skal være Hills, bare for å få litt variasjon.

Hun er helt sjuk etter mat, og det kommer hun nok til å være uansett hvor mye jeg gir henne, men jeg lurte litt på om et fôr med mindre energi/kalorier - altså et fôr for hunder som har lett for å bli feite - kan være bedre for henne. Med et slikt fôr vil hun få mer om dagen for å holde vekta der den er nå (nå er det svært lett å kjenne ribbeina på henne, og hun har fin midje). Tenker jeg riktig, og vil det være fornuftig å gjøre det slik? Sånn at hun kan få en mer metthetsfølelse og litt mer påfyll i magen?

Det faktum at hun er labrador og kastrert skulle jo tilsi at hun faktisk har behov for et slikt fôr, men det har hun jo ikke... Hun er som sagt akkurat passe sånn som hun er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sånn fôr Kira går på, iallefall etter hva jeg er blitt fortalt. Hun bruker Olivers Weight Loss, og det er et sånn type fôr som du er på utkikk etter. Andre fôrtyper har dessverre ikke peiling på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo et "lett" fôr i Hills serien som heter w/d og som det går an å prøve. Er ikke et direkte slankefôr men mer et fôr for å holde vekta. Veldig mange går over på w/d etter at de har brukt r/d (som er slankefôret) for å holde på idealvekta.

Skader uansett ikke å prøve :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo uansett ikke farlig å prøve det, og hvis du syns hun får for lite energi av lightfôr er det jo bare å gå over til normalfôr neste sekk :P

Twinki har gått på det meste av fôr innenfor Hills serien da vi får det gratis, jeg har også prøvd et light fôr på henne. Tror kanskje det het for Adult Light? Det største problemet med det syns jeg var avføringsmengden, det ER faktisk kjedelig å plukke dritt 3-4 ganger daglig. Og da er det ikke små mengder det er snakk om heller! (Ikke at hun trenger light for, men vi fikk nå den sekken )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke vurdert å prøve RC sitt spesialfôr for labrador retriever?

Nei, egentlig ikke.... RC har ikke fungert noe særlig på henne tidligere, så da vil jeg heller prøve en runde med Hillsfôr - som hun har fungert veldig mye bedre på. Skal ikke avslå det uten å ha prøvd det, selvsagt, men vi får se hvordan det går med Hills først nå.

Da prøver jeg en sekk med lettfôr, så trenger jeg ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet fordi hun får så lite å spise, haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har Labradorens lyst etter mat og det jeg gjør er å gi hun light for, men fordi hun går litt sent ned så gir jeg hun mat tre ganger om dagen, da holder hun vekten der jeg har slanket hun ned til og hun får stilnet matlysten sin.

Eukanuba har light for så du kan bare fortsette å fore på det merket, bare gå over til Light varianten.

Jeg er også med på den tanken å heller fore light så hunden (og spesiellt Labradorer) får følelsen av å få mer mat enn at den kun får bitte litt av normal maten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg byttet for til Merethe (labbis) med en gang hun ble sterilisert for å gi en en viss metthetsfølelse og samtidig forhindre tønnefasong. Synes det har fungert bra, hun gikk på light til hun gikk over på senior. Faktisk enda lettere å holde vekten på henne nå, mulig vi har funnet "riktig" fortype :rolleyes:

Synes derimot at hun ble lettere tørr i pelsen av light foret, hører flere har den erfaringen også, så vi supplerte med litt fiskeolje og rå eggeplomme en gang i blandt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...