Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


Guest Gråtass

Recommended Posts

med så kort rasehistorie og ensidig avl (det ser ut til at det er størrelsen alene som selekteres..) kan dette umulig være en særlig sunn rase?

Merkelig å ta så mye for en hund som kan klassifiseres som blanding. vel vel. De som kan mest om denne rasen i Norge er nok oppdretterne.

Lundehunden, er den så gneldrete? jeg mener, sammenlignet med andre småhunder (Bichon, pomeranien, japansk spisshund etc) er den ikke ille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehunden, er den så gneldrete? jeg mener, sammenlignet med andre småhunder (Bichon, pomeranien, japansk spisshund etc) er den ikke ille!

De to lundehund-gutta som bor i gata vår er ihvertfall SVÆRT gneldrete. Går over til å bli sjenerende. Og er de løse har de null problem med å springe bort og nappe min store gutt i bena.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehm, godkjent rase eller ei. Hvis siden er oppdatert er jo ikke moren mer enn 8 mnd gammel. Er ikke det litt vel ungt for et valpekull?

Bare fordi at de siste bildene er av henne når hun er 8 mnd betyr ikke at hun bare er 8 mnd da.

Vis du lester på nyheter/valper så står det at hun er født i februar 06.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi at de siste bildene er av henne når hun er 8 mnd betyr ikke at hun bare er 8 mnd da.

Vis du lester på nyheter/valper så står det at hun er født i februar 06.

Kanskje litt tidlig å ha valper allerede nå likevel?

Synes jeg i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant forumet via et generelt søk, og siden det er vi som har Alaskan Klee Kai valpen for salg for øyeblikket tenkte jeg at jeg skulle blande meg inn her. Så får å begynne i en ende:

Peers: Lana er ung, og det var ikke helt planlagt at hun skulle bli gravid ennå. Hun hadde sin første løpetid i januar, og vi forventet ikke neste før nå omtrent. Men hun har altså klart å snike inn løpetid nr. 2 allerede i mars/april, og tok oss fullstendig på sengen:-) Fysisk sett var hun nok klar, spørsmålet var om hun ville avvise valpen eller ikke. Det gjorde hun ikke, så alt i alt har det gått ganske bra.

Meg: Det er bevisst avlet for å unnga dvergtrekk i Akk. De har altså ikke disse trekkene, men oppdretteren i England har fortalt at det har blitt sett i noen eksemplarer av AKK i str. Toy. (Akk kommer i Toy, Miniature og Standard.) Våre hunder er i str. Miniature. Eksemplarer i Toy str. skal være mere lik chihuauaén men det skal ikke være chihuahua blandet inn i rasen.

AKK er også kjent for å ha få helseproblemer. Og i motsetning til hva som har blitt referert til her på forumet, så var helse og gemytt ekstremt viktig i avlsprogrammet til denne rasen. Derav et veldig strengt program som har ført til at antallet Akk har vokst veldig sakte. Utseendet spiller jo like mye rolle som det gjør med andre rasehunder, men ikke på kompromiss av helse og personlighet. De kan potensielt få enkelte sykdommer som er vanlig for mindre raser, (husker ikke hva de heter), men oppdretteren i England som har holdt på med Akk siden 98 har foreløpig ingen erfaring med dette.

Ellers så vil jeg bemerke at selv om denne rasen ikke er godkjent på papiret ennå, er det ikke mindre en rasehund fordet. Det er nok kun et tidsspørsmål før den blir godkjent her, og den er allerede godkjent av bl.a. UKC og ARBA. Alle raser har jo på et eller annet tidspunkt måttet gå gjennom en godkjennelsesprosess, og sånn som jeg forstår det blir også Alaskan Husky sett på som en blandingshund i utgangspunktet. Hva bruksområder angår, klassifiseres Akk som både selskapshund og vakthund. Altså, sier fra, men angriper ikke.

Vi ville nok ikke prioritert et framtidig hjem for en av våre valper, som kun er interessert hvis den er en rase på papiret. Dette er en meget sjelden hund, og alle som faktisk møter noen eksemplarer vil se kvaliteten. Rasen er faktisk også såpass innarbeidet at du kan til en viss grad vite hva du kan forvente hvis du skaffer deg en selv. Vi kjenner igjen våre hunder i det meste av beskrivelsene av rasen. Hovedattraksjon til Akk er nok uansett for folk som oss, som virkelig liker Huskyer men synes de større variantene er for store og krevende. Vi var ikke interessert i de mer typiske gneldrete småhundene, men bortsett fra et og annet småhund bjeff er de store hunder i små pakker:-)

Prisen ser jeg også har blitt diskutert her. Vi har satt en pris som reflekterer det våre hunder kostet oss. Prisen er kanskje litt lavere i USA nå, men der begynner antallet å bli relativt stort. I England er de billigste du får 1000 GBP, som med dagens kurs er rundt 12.000kr. Men da kommer transport i tillegg, som er ganske dyrt. Ellers reflekterer også prisen hvor sjelden hunden er.

Zorbas: Hvis du mener det er rundt 5 Akk i Norge, er jeg VELDIG interessert i å vite hvor disse befinner seg, eller hvilken grunn du har til å tro at det er 5 stk. Dette fordi vi veldig gjerne vil komme i kontakt med eventuelle andre eiere av Akk i Norge, for framtidig samarbeid og generell utveksling av erfaringer. Så hvis du vet om noen blir jeg takknemmelig hvis du kan lede meg i riktig retning:-)

Ellers har jeg nettopp funnet en side om Akk som ser ut til å ha det meste av info. samlet på et sted, så her er den:

http://www.pageweb.com/kleekai/klee_kai-faq.htm

Håper dette oppklarte noen misforståelser, kom gjerne med flere spørsmål. Websiden min ser jeg har blitt oppgitt her; beklager den er ikke helt oppdatert på alle områder. Så les heller linken over for mer info.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så artig å høre fra oppdretterne av rasen!

Men jeg må si, dvergpreget i rasen er da veeldig tydelig! Nesten alle hundene jeg har sett bilde av, har store, nesten utståede øyne og små skaller (mon tro om de har klart å få hjernen like liten, eller om den trykker på skallen innvendig slik som hos en del andre småhunder??). Så der ser det ikke ut som om avlsarbeidet er helt ferdig.

en liten opplysning: Alaska husky er ikke en rase, det er en hundetype. Den kommer aldri til å bli homogen i eksteriør, da det kun er egenskapene som teller inn avlen av denne hundetypen, og rett som det er krysset fuglehundtyper og greysterblandinger inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så artig å høre fra oppdretterne av rasen!

Men jeg må si, dvergpreget i rasen er da veeldig tydelig! Nesten alle hundene jeg har sett bilde av, har store, nesten utståede øyne og små skaller (mon tro om de har klart å få hjernen like liten, eller om den trykker på skallen innvendig slik som hos en del andre småhunder??). Så der ser det ikke ut som om avlsarbeidet er helt ferdig.

en liten opplysning: Alaska husky er ikke en rase, det er en hundetype. Den kommer aldri til å bli homogen i eksteriør, da det kun er egenskapene som teller inn avlen av denne hundetypen, og rett som det er krysset fuglehundtyper og greysterblandinger inn.

Det med Alaska Husky var litt interessant, det forklarer hvorfor jeg synes de ser så forskjellige ut:-)

Ellers så skal jeg ikke begi meg inn på en lengre diskusjon om dvergtrekk, for jeg er ikke noen ekspert på dette. Men jeg skal høre med dyrlegen neste uke, og se hva hun sier. Men det jeg vet er at hundene er friske og fine, jeg har aldri funnet noe på nettet som tyder på at dette er noe problem. Vi blir også stoppet på gaten hele tiden av folk som synes hundene er bare helt nydelige, ingen har nevnte noe om dette før. Vi har også blitt stoppet av flere Husky eiere som tror hundene våre er vanlig Husky valper, heller ikke de har kommentert dette.

Så alt i alt er dette ikke noe reelt problem. (Skal komme tilbake til dette når jeg har snakket med dyrlegen:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en liten opplysning: Alaska husky er ikke en rase, det er en hundetype. Den kommer aldri til å bli homogen i eksteriør, da det kun er egenskapene som teller inn avlen av denne hundetypen, og rett som det er krysset fuglehundtyper og greysterblandinger inn.

Så hvorfor er det store flotte Huskey`er på utstilling da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepps. alaska husky er en blandingsrase. Nøyaktig HVA som er blandet inn varierer, men siberian, fuglehund (pointer eller vorstehe) er det i dem. Greyhound er også blandet inn. Det er ingen rasestandard, nettopp fordi det ikke er en rase, men fordi det er en hundetype. Det er kun trekkegenskapene som er grunnlag for avl, og eksteriøret er dermed veldig variabelt.

Hundene Loke og lana var veldig fine da!

siberian husky er forresten ikke så store.. maks 60 cm (hanner).. alaska malamutete er maks 64 cm høye, men kraftigere bygd:) (og alaska huskyen har ikke standard)

*Dobbeltpost. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg må si, dvergpreget i rasen er da veeldig tydelig! Nesten alle hundene jeg har sett bilde av, har store, nesten utståede øyne og små skaller (mon tro om de har klart å få hjernen like liten, eller om den trykker på skallen innvendig slik som hos en del andre småhunder??). Så der ser det ikke ut som om avlsarbeidet er helt ferdig.

Med det "trykket på skallen", tenker du da på fontanellen som ikke lukker seg ordentlig, som hos chihuahua? Eller tenker du på vannhode? Uansett finner man først og fremst problemer med fasongen på hodeskallen hos raser med flate/korte neser (brachycephale raser).

Jeg syns ellers ikke dvergpreget på AKK'en er så voldsomt utpreget. (Jeg vet ikke hvilke bilder du har sett på.) Nå ser det ut som om rasen ikke helt har nådd et veldig rasetypisk utseende ennå, og i tillegg er det jo tre størrelsesvarianter. De to største variantene er på 7 og 10 kg og med en mankehøyde på 33-46 cm, altså betraktelig større enn f.eks en chihuahua eller en yorkie. Jeg er ingen ekspert, men jeg syns at f.eks denne hunden ser ut som om den har en funksjonell fysikk:

http://www.kleekai.us/images/Classic/IMG_1512.JPG

(Vakker hund, forresten :wacko: )

Pannen er ikke utpreget høy, nesen er ikke utpreget kort, øynene er ikke utpreget utstående og bena er lange (i fht kroppen) og rette. Men det er mulig at de minste variantene av AKK kan ha noen av disse dvergtrekkene (?).

Husk på at det er mange små raser som ikke skal ha hverken korte neser eller dvergvekst! Dette gjelder f.eks bichon havanais, dvergpuddel og dvergschnauzer (ironisk nok). Disse skal ha normale proporsjoner på både kropp og hodeskalle, og det har jeg inntrykk av at gjelder AKK også - i hvertfall de to største variantene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er også en miniatyrhund som helt og fullt har formen til en "stor" hund av samme "sort" ..

Det bildet Havana postet var jo bare nydelig.

Hva vil det si å ha "dvergvekst" ??

jeg skal ærlig innrømme at det jeg definerer som dvergtrekk er ikke det samme som dvergvekst. Dverggvekst er en genetisk feil, som påvirker skjelett, brusk og/eller bindevev og gjør individet "unormalt" liten av vekst. Dvergtrekk når det gjelder hund er som jeg definerer det for store øyne (og ofte utstående) i forhold til skallen, lite snuteparti i forhold til skallen. Hvis alle Klee kai så ut som den på bildet det ble lagt ut link til, så ville jeg hatt en slik også (rent utseendemessig var den jo flott!). men jeg synes det er for lite "seriøsitet" bak avlsarbeidet.

Inntrykket ble ikke såå mye bedre av denne linken: http://www.pageweb.com/kleekai/klee_kai-faq.htm

1) klee kai har vist aldri dårlig ånde- det er vist rasebetinget... jada. tannhelse etc har ikke noe å si..

2)"They also tend to be rather psychic. They know when feeding time is, even if this is not a scheduled event. They can sense when something is wrong even when they are removed from the household as in the kennels"

3) Hunder steriliseres/kasteres hvis de selges til "vanlige folk". kjempelurt, hadde det bare ikke vært for at det er så få individer av rasen at det genetiske mangfoldet blir sterkt redusert når få hunder kan bruke si avl..

4) Hva slags rase er egentlig oppavet? Siberian? alaska? Amerikansk husky (den har jeg aldri hørt om en gang...)

Men jeg noterer at utstående øyne er "feil" i følge rasestandarden. :wacko:)

og jeg presiserer også at jeg ikke er ekspert på dette området, og kommer bare med egne meninger..

skulle gjerne hatt en minihusky jeg, den dagen jeg ikke kan ha siberian husky.. Men jeg tror med rasens historie at klee kai nok er like krevende, og det tror jeg er lett å misforstå når den er så liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det antas ganske mye her.. :rolleyes:

Alle som har mulighet er velkommen til å komme ut til oss å se på hundene, så kan man bedømme selv. (Vi bor utenfor Bergen)

Ellers er jeg ingen ekspert på hunder generelt eller avlspolitikk. Jeg vet bare at disse hundene passer perfekt til oss. Vi stod lenge på venteliste før den første kom, og vi har ikke angret et sekund på hverken ventetiden eller kostnadene. Men selvfølgelig, det er nok ikke hunden for alle.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke syntes noe om denne "rasen" jeg. Likte ikke utseendet, og å skaffe seg en slik fordi man synes SH er for stor, greit nok, men en SH er så mye mye flottere å se på enn hva denne "rasen" her er.

Hva gjelder at det bare er et tidsspørsmål før den blir godkjent her i landet, slik oppdretteren skriver, det har jeg liten tro på. Rasen må først godkjennes av FCI, og jeg vil tro det tar lang tid før dette skjer. Er flere "raser" som står i kø for godkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...