Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass

På finn.no ligger det en annonse på en Alaskan Klee Kai valp. Er det noen her som har hørt om rasen før, eller har noe kjennskap til det. Jeg forstår at den ikke er FCI godkjent og at selger har både mor og far. Går utifra at dette er de eneste eksemplarene av denne rasen i Norge? Hundene er ca 35 +- cm og ser ut som en mini husky. Veldig søt, men hva kjennetegner rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den ikke registrert i norge?

Jeg så en som hadde hunge opp lapp om det på dyrebutikken her.

Det var bilde av mor og far og en valp på 5 uker. Synes de var kjempe fine!

Noen som vet noe om tempramanget demmes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den ikke registrert i norge?

Jeg så en som hadde hunge opp lapp om det på dyrebutikken her.

Det var bilde av mor og far og en valp på 5 uker. Synes de var kjempe fine!

Noen som vet noe om tempramanget demmes?

Vist du søker på finn så finner du den,di har skrevet veldig mye om den..

Utrolig søt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du får med en amerikansk stamtavle på valpen, de er registrert i amerika og er ikke godkjente av FCI

Gubben likte dem godt også, men jeg tror ikke jeg gidder å betale 15 000,- for en rase som ikke er godkjent i fci enda. er jo ikke mye en kan gjøre med dem forde om dem er en "rase" hund da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rasen er vel relativt ny, og "skapt" av en dame som har tatt utgangspunkt i å ville lage en "minihusky". I hvilken grad den har beholdt sine jaktinstinkter vet jeg ikke, men det jeg ser er at rasen er laget ut fra relativt få stamhunder, og har klare dvergtrekk (utstående øyne, liten skalle).. Er det ikke lett å anta at det er en del innavl (i hvertfall linjeavl) i en slik rase?

Jeg kan ikke noe om denne rasen utenom det jeg har lest på hjemmesiden til damen som har skapt rasen og hjemmesiden til disse oppdretterne i Norge, så jeg er ingen ekspert. Men litt skeptisk dog..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo slik en del raser ble skapt opprinnelig også - at man krysset tett, for raskest mulig å få til en homogen "rase".

Men idag vet vi så mye mer - og bedre - om sykdom, om det å ha ørsmå genpooler, om farene ved innavl og altfor små bestander, at jeg synes det virker litt skummelt. Genetikeren Per Erik Sundgren påpeker jo at en god del allerede godkjente raser er altfor små til å kunne avles "sunt" og forsvarlig, så hvorfor skape nye?

For når man skaper en rase, så vil man raskt etablere et visst utseende, og der er sterk linjeavl eller innavl et "godt" verktøy utseendemessig. Men helsemessig... så gambler man. Det har vist seg på andre raser, at ting har dukket opp når man har bestemt seg for å lage stambokførte raser av det som bare har vært "brukshunder" - som enkelte gjeterhundraser.

Vil man ha en minihusky, så kan man jo kanskje "heller" fortsette å krysse en husky med en mindre hund, og lage førstegenerasjonsblandinger gang på gang - det blir uforutsigbart, men helserisikoene er iallfall mindre.

Dette minner meg om "shiloh schäferen", som skulle være bedre enn vanlige schäfere og "gammeldagse" - som viste seg å være supertett avlet, basert på den vanlige schäferrasen med alt den har av kjente sykdomsanlegg, og selektert for gedigen størrelse. Hvordan kan resultatet da bli BEDRE enn det man starter med?

Det finnes mange søte blandinger også, som ikke koster skjorta og som kanskje viser seg å være sunnere når ting kommer til stykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du får med en amerikansk stamtavle på valpen, de er registrert i amerika og er ikke godkjente av FCI

Gubben likte dem godt også, men jeg tror ikke jeg gidder å betale 15 000,- for en rase som ikke er godkjent i fci enda. er jo ikke mye en kan gjøre med dem forde om dem er en "rase" hund da.

Hvorfor ikke?jeg har betalt 12000 for en hund som ikke er godkjent :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt spørsmål? Hun sa jo nettop HVORFOR.... Selv om DU gjør det, betyr ikke det at hun vil punge ut med 15.000 for en hund som her i norge er en blandingshund.

Helt riktig Lill.

Hvorfor betale i dyre dommer for en hund som her i landet kan brukes like mye som en blandingshund?

Skal du stille en Alaskan Klee Kai så må du til USA og at jeg reiser der til bare for å stille ut en hund tviler jeg sterkt på at noen gang vil skje(så rik er ikke jeg).

Blir rasen en gang fremover i tid godkjent som renraset og kan brukes til noe mere en kosehund i fremtiden så vil jeg heller vurdere den gangen dette skjer.

Nå er det jo slik at du kan nå langt med en blandingshund i lydighet og slikt men den vil aldri kunne være med på det gjeveste og representere landet i konkuranser ene alene forde at hunden ikke er renraset.

Selv stiller vi ut(ikke mest aktive men ja vi stiller hundene våre) og for meg da å gå hen og betale 15 000,- for en hund som ikke kan stilles blir ikke aktuelt, er så glad for at den rasen vi har selv ikke har skutt i været med priser sånn som andre miniatyr raser har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten vil man ha hunden eller ikke..Jeg ser ikke vitsen i å kjøpe en hund som ikke er registrert som rase...selv om jeg på den andre siden godt kunne hatt en mix..Jeg vil ha enten eller...Enten er det en mix,eller en med papirer som er godkjent...noe mellomting der du egentlig står like langt blir for dumt..

Men jeg likte dem veldig godt..De var knallsøte...selv om jeg ikke er fan av små hunder,så fikk jeg en ny favoritt...hvertfall utseende messig...Hvordan den er må man vel oppleve..Den kan vel ikke være så særegen og ha flere karakteristiske trekk når den faktisk er ny..Så hvem vet hva man får?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt spørsmål? Hun sa jo nettop HVORFOR.... Selv om DU gjør det, betyr ikke det at hun vil punge ut med 15.000 for en hund som her i norge er en blandingshund.

Det var mer som en komentar uten at det var noe NEGATIVT i det,ikke vits å ta så på VEI for det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen er ikke godkjent av American Kennel Club heller. Tror det er langt igjen før den får status som rase av de store organisasjonene på verdensbasis. De er jo søte, men jeg ville vært skeptisk til å betale så mye for en rase som var så lite etablert.

Søte de, men har på følelsen at de er i risikogruppen for å bli gneldrete. Litt som lundehund. Siden det stod "at de likte å prate". Blir vel sikkert en poppis hund om noen år også, hvis denne blir mer og mer av.

Ja, hvorfor ikke velge f.eks lundehund eller västgøtaspets hvis man ønsker seg en rase som er liten av størrelse med et nordisk utseende (forutsatt at resten av egenskapene passer)? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...