Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier


Tini
 Share

Recommended Posts

BostonTerrier.jpg

Rasenavn: Boston terrier

Hjemland: U.S.A

Opprinnelse/Historie:

Boston Terrieren ble dannet i USA på midten av 1800-tallet. Det var da Judge som var den første krysningen mellom en Engelsk Bulldog og Engelsk Terrier. Judge's etterkommer kryssetvidere med Fransk Bulldog, og vi fikk grunnlaget for en Boston Terrier. På slutten av 1800-tallet økte Boston Terrierens populæritet og i 1893 ble Boston Terrier Club of America dannet. Samme år ble rasen også godkjent av American Kennel Club.

Høyde/Vekt: Vekten får ikke overstige 11,4 kg. Mankehøyden får ikke overstige 35 cm.

OBS! Da bostonterrier i Norden er plassert i miniatyrhundgruppen, er 35 cm satt som maksimum mankehøyde, til tross for at ingen mankehøyde er angitt i den orginale standarden.

Beskrivelse:

Bostonterrieren skal gi inntrykk av besluttsomhet, styrke, stor rørlighet og eleganse. Den skal bevege seg lett, ledig og elegant. Temperamentet skal være livlig og intelligent med stor besluttsomhet og sterk vilje.

Bostonterrieren skal være en glatthåret, kortsnutet, kompakt bygget, korthalet (medfødt stump hale) og velbalansert hund av passelig størrelse. Fargen skal være brindle med jevne hvite tegninger. Den skal være ganske kort i kroppen og vel samlet, med sterk benbygning og gode vinkler. Halen skal være kort. Ingen trekk eller deler må dominere slik at hunden fremstår med dårlige proposjoner.

Skallen skal være kvadratisk med godt markert stopp. Nesebrusken skal være sort og ha en tydelig markert fure mellom neseborene. Bostonterrieren skal ha tangbitt eller underbitt. Øynene skal være store, runde og mørke med et våkent, vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er små og bæres stående.

Bena er rette, og skulderne godt tilbakelagt for å få de rasetypiske og elegante bevegelsene. Potene er små runde og sluttede. Kroppen er kort, overlinjen rett og krysset buer svakt mot halefestet. halen er lavt ansatt, kort og tynn. Skal ikke bæres over overlinjen.

Sikre og målbevisste bevegelser på rett linje. Perfekte rytmiske skritt der hvert skritt skal uttrykke eleganse og styrke.

Pelsen er kort og glatt. Ideelle tegninger er: Hvit snute med et jevnt hvitt bliss på hodet, hvit krave og bryst med hvite forben og hvitt på bakbena opp til hasen.

Mentalitet/Bruksområder:

Mentalitet: Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, oftest vennlig mot hunder, men kan sloss med livet som innsats om den blir eller føler seg provosert. God og fornuftig sosialisering fra valpestadiet av er viktig her. Dette er en stor hund i liten format. Unngå at den havner i slagsmål. Eier bør være en person som er sporty og som oppdrar hunden fornuftig til å bli en sosial hund.

Bostonterrieren er svært lærenem, men man bør trene i raske, korte økter. Både lydighet og ikke minst agility passer godt til bostonterrieren.Den holder seg som regel i nærheten av eier, men setter pris på å få løpe skikkelig ut en gang i blandt.Dette er en utrolig sporty hund i lite format.

Bruksområder:opprinnelig ble den brukt som kamphund mot okser og andre hunder. Siden da er rasen blitt mindre, og gemyttet tilpasset dagens samfunn hvor Boston Terrierens primæroppgave er å være en selskapshund.

Pelsstell: Lite, de har kort pels.

Aktivitetsbehov:Middels. Den krever regelmessig mosjon og passer ikke alene i luftegård eller som båndhund. Liker å ha sine små løpe kikk ,der de løper skikkelig ut.

(Kilder: Canis.no, Wikipedia, Boston Terrier Club of America og NKK)

bostonterrieren.jpg

gre.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 3 years later...
  • 3 weeks later...

Jeg er også så heldig å ha en boston i hus!

Gåttfred ( EST JW-11, BALT JW-11 Lazaras Kasper ) er drøye 1 1/2 år, og familiens klovn.

En fantastisk hund som alltid får fram smilet.

Jeg har 2 DSG og 1 shiba i tillegg.

Her er Gåttfred som valp:

hund10067.jpg

Og nå:

315066_252822028092080_100000928551203_784233_8300939_n.jpg

223651_10150349794400406_594890405_10283353_7905508_n.jpg

011-1.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev da et langt innlegg her om min Moxy, men det ble visst borte... Eller kanskje var det innunder et annet Boston-tema..

Uansett - en herlig rase synes jeg. Har dog bare hatt min siden Juli i fjor, men har rukket å møte mange av dem og de virker da som trivelige skapninger.

Helsemessig er det vel patellaluksasjon (kneledd problem) og arvelige øyelidelser som raseklubben har som krav for sjekk før avl. Kneleddgreiene gjøres av de fleste veterinærer og slik jeg har skjønt det er noen flinke andre ikke. Det er liksom ingen sikker diagnostikk på det og derfor er en statistikk eller oversikt over dette heller umulig å få tak i. Øyelysningen registreres på NKK, så det kan man finne ut av der.

En ting som er litt sært er jo at rasebeskrivelsen ikke oppgir noen idealstørrelse, kun maks vekt (11,4 kg). Nå er det neppe særlig mange på 11 kilo i ringen idag, men det er jo klart rom for endel størrelseforskjeller, da.

Moxy veier 7 kilo nå (fortsatt veldig "ung og uferdig" i kroppen), så kanskje hun kommer opp i rundt 8 kg når hun blir skikkelig voksen.

Jeg har også merket meg (er jo på endel utstillinger) at det også er store typeforskjeller på rasen. Noen er helt klart mere bulldogpreget, noen er elegante og ser nesten ut som små boxere og alle varianter derimellom.

Så hvis man har en liten oppdretterspire i magen bør man absolutt sette seg ned og studere rasen skikkelig - så man får et eget "idealbilde" av hvordan sine bostoner skal se ut.

Moxy er en skikkelig varmeelskende kosegris. Kan løpe villmann sammen med beardiser hvor lenge som helst - full fart - og gir seg ALDRI. Men merker nå at jo kaldere det blir i været - jo lettere er det for henne og komme bort til meg for å få varmet labbene litt av og til..

Tror absolutt det kommer flere sånne små snorkende og fjertende småskapninger inn her i huset, ja...

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Så fine! Her er noen bilder av Molly, min Boston Terrier tispe på 8 mnd. Vi fikk henne da hun var nesten 7mnd, så vi har ikke hatt henne så lenge, 5 uker ca... Men hun ble en del av familien på et blunk, og nå kan vi nesten ikke huske hvordan det var uten henne. Hun er rolig og livlig, lydig og rampete alt på en gang.

Først et av yndlingsoveroppsynsplassen. Her sitter hun og følger med på naboene... Og skjer det ikke noe, dupper hun litt av, slik som på bildet. (Beklager dårlig mobilbilde. Send meg gjerne tips om du vet hvordan jeg kan gjøre bildene mindre på pm. Jeg bruker photobucket.)

IMAG0195.jpg

Med mor på jobb... Vi får inn litt trening der også:

IMAG0108.jpg

Et close up:

IMG_0404-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...