Gå til innhold
Hundesonen.no

Middag!


TonjeM

Recommended Posts

Lille basenji gir oss mange smil hver dag - og en del av smilene kommer fra daglige foreteelser, feks dette med middag. Jeg heller kokende vann over tørrforet og så får det stå i matskålene i 20-25 minutter for å svelle og avkjøles. Og det er visst basenji-tortur av ypperste klasse, for hver kveld får vi en gnistrende teaterforestilling som selv de mest berømte karakter-skuespillere kunne plukket opp litt tips fra vedr innlevelse og overbevisningsevne.

Akt 1 Den patetiske puddelen

Når foret blir porsjonert opp og vannet hellt over, ligger gjerne lille basenji og sover i sofaen. Disse forberedelsene blir fullstendig ignorert, det gløttes ikke på et øyelokk. Men så - nøyaktig 10 minutter etterpå - og jeg mener nøyaktig, her kan man stille klokker hvis man vil - så våkner basenjien. Hun kommer og sitter foran meg. De mørke øynene er store store, ørene henger litt slapt ned (antagelig pga akutt energimangel, hun er så sulten hun orker ikke holde ørene oppe..), og jeg tror dægern døtte meg at hun suger inn kinnene slik at hun ser helt hul ut. Hele inntrykket toppes av at hun løfter forsiktig en skjelvende forpote som vifter litt tafatt, hun er jo så svak stakkars utsultede lille hund.. Litt krøllpels og hun ville liknet perfekt sånne pudler man ser sitte skjelvende utenfor butikker mens de venter på "mor", de ser så patetiske ut når de sitter slik. Basenjien imiterer den der pusletheten helt perfekt.

Akt 2 Krise

Det fungerer ikke med den patetiske puddelen - det blir ikke noe mat av det nei. Og basenjien blir bare svakere.. hun legger seg over på siden, ligger der og sitrer og skjelver som hadde hun en obskur hjernelidelse mens hun stirrer på meg med store bedende øyne. Kan jeg virkelig ikke se at enden er nær hvis hun ikke får mat straks? Spasmene tiltar i styrke, kinnene suges inn et hakk til og det hele ser ganske kritisk ut. Men blir det noe mat av det? Å neida.. det er jo fremdeles 10 minutter igjen..

Akt 3 Død og oppstandelse

Siste fase. Basenjien ligger livløs på gulvet. Nå kan jeg få angre at jeg ikke ga henne mat for nå er hun definitivt helt helt død! Sant! Sånn kan det gå med ufølsomme hunde-eiere som er så tette i skolten at de ikke skjønner at små basenjier må ha mat - mye mat - og straks og med en gang og øyeblikkelig og umiddelbart. Nå kan jeg bare få sitte der og sørge over hennes tapte liv og tenke over min skjødesløshet. Inntrykket forstyrres riktignok bittelitte grann av at det gløttes på det ene øyet som studerer mine reaksjoner på denne dramatiske vendingen, og så sukkes det litt over den manglende responsen. Og så ligger hun der da, titter jeg på henne så lukkes det et øye lynfort, ser jeg bort kan jeg regelrett føle blikket hennes på meg.

Jeg reiser meg opp og sier "Nå er det mat" - og mirakler over mirakler, helt utrolig, hvem skulle ha trodd det - den slappe lille røde kroppen fyker opp, jeg får bare et glimt av noe rødt som forsvinner - bortimot med lysets hastighet, vel ihvertfall med overlydshastighet (man skal jo ikke overdrive heller), til kjøkkenet og matplassen sin. Og der sitter hun når jeg kommer inn. All svakhet er som forduftet, ørene er så spisset og opprette at man nesten tror de kan brekke, våkne livlige øyne ser intenst på meg, busten stritter (ja hun reiser bust når hun får mat! Lykken er så stor!) og krøllhalen visper som en gal bakpå der. Endelig er det mat å få!

Vår lille dramadronning!

Og nå må jeg mate bisker.. før basenji-liket råtner her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! :P Nei alt skal ikke være bare enkelt for en liten basenji heller. Bra hun kommer seg etter å ha fått mat i magen, da. Hehe :P

En ting jeg kom til å tenke på ellers, er at jeg mener å ha lest at hvis man skal bløte maten, og man forer med tørrfôr, så skal man ikke bruke kokende vann fordi det visstnok dreper/ødelegger noe av vitaminene som er tilsatt fôret?

Jeg har iallefall alltid brukt kaldt vann, men ikke når hun var veldig lita for da ble det nok i det kaldeste laget for den lille magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Du skriver fantastisk. Tør jeg forslå spalte i hundesport? :P Og jeg får ALLTID like lyst på Basenji hver gang.. Hun minner meg om gamle hesten min. *Knis*

Da er vi to, jeg får også lyst på en hver gang jeg leser historiene .. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Jeg ler så jeg rister* Samboer'n lurte på om det hadde tørna for meg. Hi hi, hun er sin mor opp av dage, vesle krapylet. Hun (Shira altså) hadde også egne middags- ritualer, og var det forsinkelser på gang kunne både matskål og invetar vente seg- matskåla ble regelrett sendt veggimellom til den ble fyllt med noe etandes, og blikket kunne få den stauteste fyr til å føle seg som en hundeplager av ytterste rang som kunne finne på å være noen minutter forsent ute ved föringstid.

Det er ingen som skal si at Basenjier ikke er flinke skuespillere, nei! (Og du er virkerlig flink til å formulere deg :Laugh: Dette er ideelle historier for BN- kan jeg sende den inn? + hjemmesiden...??)

Edit: Holder fortsatt en knapp på bokutgivelse, Tonje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk for så hyggelige tilbakemeldinger! Er så moro å kunne dele litt "basenji sjarm" med andre - for er det noe rart man blir helt betatt av et sånt lite vesen? Yodel har forøvrig en "head shot" av den patetiske puddelen på hjemmesiden sin - på siden der Bella, søsteren til Amy er. Gubben tok bilde av det en gang for deretter å leke litt med fotoeffekter - desverre kuttet han ut resten av kroppen hennes men de store øynene og småhule kinnene ser man ihvertfall!

Og Liv Irene - bare ta dramadronningen til BN eller hjemmesiden din du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig morsom historie! Jeg får som andre her inne bare mer og mer lyst på en liten krøllhale hund! Og ja jeg støtter forslaget om å sende inn til hundesport også! Hadde blitt en kjempe artig spalte om flre hundeeeiere kunne skrive litt om hverdagen med sin rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, utrolig morsom historie, og utrolig bra skrevet! :P

Har vært borti andre hunder av andre raser som har lignende ritualer før fôring, men tror ikke helt det er på samme nivå :P Fikk litt lyst på en basenji nå jeg også :P

Jeg støtter silje85s forslag om å skrive "En dag med en basenji" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler.. Veldig bra historie, må si jeg syns basenji er en utrolig sjarmerende rase med alle sine særheter - og særlig lille Amy virker som en svært morsom hund!

Bra fortalt TonjeM :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...