Gå til innhold
Hundesonen.no

Middag!


TonjeM

Recommended Posts

Lille basenji gir oss mange smil hver dag - og en del av smilene kommer fra daglige foreteelser, feks dette med middag. Jeg heller kokende vann over tørrforet og så får det stå i matskålene i 20-25 minutter for å svelle og avkjøles. Og det er visst basenji-tortur av ypperste klasse, for hver kveld får vi en gnistrende teaterforestilling som selv de mest berømte karakter-skuespillere kunne plukket opp litt tips fra vedr innlevelse og overbevisningsevne.

Akt 1 Den patetiske puddelen

Når foret blir porsjonert opp og vannet hellt over, ligger gjerne lille basenji og sover i sofaen. Disse forberedelsene blir fullstendig ignorert, det gløttes ikke på et øyelokk. Men så - nøyaktig 10 minutter etterpå - og jeg mener nøyaktig, her kan man stille klokker hvis man vil - så våkner basenjien. Hun kommer og sitter foran meg. De mørke øynene er store store, ørene henger litt slapt ned (antagelig pga akutt energimangel, hun er så sulten hun orker ikke holde ørene oppe..), og jeg tror dægern døtte meg at hun suger inn kinnene slik at hun ser helt hul ut. Hele inntrykket toppes av at hun løfter forsiktig en skjelvende forpote som vifter litt tafatt, hun er jo så svak stakkars utsultede lille hund.. Litt krøllpels og hun ville liknet perfekt sånne pudler man ser sitte skjelvende utenfor butikker mens de venter på "mor", de ser så patetiske ut når de sitter slik. Basenjien imiterer den der pusletheten helt perfekt.

Akt 2 Krise

Det fungerer ikke med den patetiske puddelen - det blir ikke noe mat av det nei. Og basenjien blir bare svakere.. hun legger seg over på siden, ligger der og sitrer og skjelver som hadde hun en obskur hjernelidelse mens hun stirrer på meg med store bedende øyne. Kan jeg virkelig ikke se at enden er nær hvis hun ikke får mat straks? Spasmene tiltar i styrke, kinnene suges inn et hakk til og det hele ser ganske kritisk ut. Men blir det noe mat av det? Å neida.. det er jo fremdeles 10 minutter igjen..

Akt 3 Død og oppstandelse

Siste fase. Basenjien ligger livløs på gulvet. Nå kan jeg få angre at jeg ikke ga henne mat for nå er hun definitivt helt helt død! Sant! Sånn kan det gå med ufølsomme hunde-eiere som er så tette i skolten at de ikke skjønner at små basenjier må ha mat - mye mat - og straks og med en gang og øyeblikkelig og umiddelbart. Nå kan jeg bare få sitte der og sørge over hennes tapte liv og tenke over min skjødesløshet. Inntrykket forstyrres riktignok bittelitte grann av at det gløttes på det ene øyet som studerer mine reaksjoner på denne dramatiske vendingen, og så sukkes det litt over den manglende responsen. Og så ligger hun der da, titter jeg på henne så lukkes det et øye lynfort, ser jeg bort kan jeg regelrett føle blikket hennes på meg.

Jeg reiser meg opp og sier "Nå er det mat" - og mirakler over mirakler, helt utrolig, hvem skulle ha trodd det - den slappe lille røde kroppen fyker opp, jeg får bare et glimt av noe rødt som forsvinner - bortimot med lysets hastighet, vel ihvertfall med overlydshastighet (man skal jo ikke overdrive heller), til kjøkkenet og matplassen sin. Og der sitter hun når jeg kommer inn. All svakhet er som forduftet, ørene er så spisset og opprette at man nesten tror de kan brekke, våkne livlige øyne ser intenst på meg, busten stritter (ja hun reiser bust når hun får mat! Lykken er så stor!) og krøllhalen visper som en gal bakpå der. Endelig er det mat å få!

Vår lille dramadronning!

Og nå må jeg mate bisker.. før basenji-liket råtner her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! :P Nei alt skal ikke være bare enkelt for en liten basenji heller. Bra hun kommer seg etter å ha fått mat i magen, da. Hehe :P

En ting jeg kom til å tenke på ellers, er at jeg mener å ha lest at hvis man skal bløte maten, og man forer med tørrfôr, så skal man ikke bruke kokende vann fordi det visstnok dreper/ødelegger noe av vitaminene som er tilsatt fôret?

Jeg har iallefall alltid brukt kaldt vann, men ikke når hun var veldig lita for da ble det nok i det kaldeste laget for den lille magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Du skriver fantastisk. Tør jeg forslå spalte i hundesport? :P Og jeg får ALLTID like lyst på Basenji hver gang.. Hun minner meg om gamle hesten min. *Knis*

Da er vi to, jeg får også lyst på en hver gang jeg leser historiene .. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Jeg ler så jeg rister* Samboer'n lurte på om det hadde tørna for meg. Hi hi, hun er sin mor opp av dage, vesle krapylet. Hun (Shira altså) hadde også egne middags- ritualer, og var det forsinkelser på gang kunne både matskål og invetar vente seg- matskåla ble regelrett sendt veggimellom til den ble fyllt med noe etandes, og blikket kunne få den stauteste fyr til å føle seg som en hundeplager av ytterste rang som kunne finne på å være noen minutter forsent ute ved föringstid.

Det er ingen som skal si at Basenjier ikke er flinke skuespillere, nei! (Og du er virkerlig flink til å formulere deg :Laugh: Dette er ideelle historier for BN- kan jeg sende den inn? + hjemmesiden...??)

Edit: Holder fortsatt en knapp på bokutgivelse, Tonje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk for så hyggelige tilbakemeldinger! Er så moro å kunne dele litt "basenji sjarm" med andre - for er det noe rart man blir helt betatt av et sånt lite vesen? Yodel har forøvrig en "head shot" av den patetiske puddelen på hjemmesiden sin - på siden der Bella, søsteren til Amy er. Gubben tok bilde av det en gang for deretter å leke litt med fotoeffekter - desverre kuttet han ut resten av kroppen hennes men de store øynene og småhule kinnene ser man ihvertfall!

Og Liv Irene - bare ta dramadronningen til BN eller hjemmesiden din du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig morsom historie! Jeg får som andre her inne bare mer og mer lyst på en liten krøllhale hund! Og ja jeg støtter forslaget om å sende inn til hundesport også! Hadde blitt en kjempe artig spalte om flre hundeeeiere kunne skrive litt om hverdagen med sin rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, utrolig morsom historie, og utrolig bra skrevet! :P

Har vært borti andre hunder av andre raser som har lignende ritualer før fôring, men tror ikke helt det er på samme nivå :P Fikk litt lyst på en basenji nå jeg også :P

Jeg støtter silje85s forslag om å skrive "En dag med en basenji" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler.. Veldig bra historie, må si jeg syns basenji er en utrolig sjarmerende rase med alle sine særheter - og særlig lille Amy virker som en svært morsom hund!

Bra fortalt TonjeM :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...