Gå til innhold
Hundesonen.no

Middag!


TonjeM

Recommended Posts

Lille basenji gir oss mange smil hver dag - og en del av smilene kommer fra daglige foreteelser, feks dette med middag. Jeg heller kokende vann over tørrforet og så får det stå i matskålene i 20-25 minutter for å svelle og avkjøles. Og det er visst basenji-tortur av ypperste klasse, for hver kveld får vi en gnistrende teaterforestilling som selv de mest berømte karakter-skuespillere kunne plukket opp litt tips fra vedr innlevelse og overbevisningsevne.

Akt 1 Den patetiske puddelen

Når foret blir porsjonert opp og vannet hellt over, ligger gjerne lille basenji og sover i sofaen. Disse forberedelsene blir fullstendig ignorert, det gløttes ikke på et øyelokk. Men så - nøyaktig 10 minutter etterpå - og jeg mener nøyaktig, her kan man stille klokker hvis man vil - så våkner basenjien. Hun kommer og sitter foran meg. De mørke øynene er store store, ørene henger litt slapt ned (antagelig pga akutt energimangel, hun er så sulten hun orker ikke holde ørene oppe..), og jeg tror dægern døtte meg at hun suger inn kinnene slik at hun ser helt hul ut. Hele inntrykket toppes av at hun løfter forsiktig en skjelvende forpote som vifter litt tafatt, hun er jo så svak stakkars utsultede lille hund.. Litt krøllpels og hun ville liknet perfekt sånne pudler man ser sitte skjelvende utenfor butikker mens de venter på "mor", de ser så patetiske ut når de sitter slik. Basenjien imiterer den der pusletheten helt perfekt.

Akt 2 Krise

Det fungerer ikke med den patetiske puddelen - det blir ikke noe mat av det nei. Og basenjien blir bare svakere.. hun legger seg over på siden, ligger der og sitrer og skjelver som hadde hun en obskur hjernelidelse mens hun stirrer på meg med store bedende øyne. Kan jeg virkelig ikke se at enden er nær hvis hun ikke får mat straks? Spasmene tiltar i styrke, kinnene suges inn et hakk til og det hele ser ganske kritisk ut. Men blir det noe mat av det? Å neida.. det er jo fremdeles 10 minutter igjen..

Akt 3 Død og oppstandelse

Siste fase. Basenjien ligger livløs på gulvet. Nå kan jeg få angre at jeg ikke ga henne mat for nå er hun definitivt helt helt død! Sant! Sånn kan det gå med ufølsomme hunde-eiere som er så tette i skolten at de ikke skjønner at små basenjier må ha mat - mye mat - og straks og med en gang og øyeblikkelig og umiddelbart. Nå kan jeg bare få sitte der og sørge over hennes tapte liv og tenke over min skjødesløshet. Inntrykket forstyrres riktignok bittelitte grann av at det gløttes på det ene øyet som studerer mine reaksjoner på denne dramatiske vendingen, og så sukkes det litt over den manglende responsen. Og så ligger hun der da, titter jeg på henne så lukkes det et øye lynfort, ser jeg bort kan jeg regelrett føle blikket hennes på meg.

Jeg reiser meg opp og sier "Nå er det mat" - og mirakler over mirakler, helt utrolig, hvem skulle ha trodd det - den slappe lille røde kroppen fyker opp, jeg får bare et glimt av noe rødt som forsvinner - bortimot med lysets hastighet, vel ihvertfall med overlydshastighet (man skal jo ikke overdrive heller), til kjøkkenet og matplassen sin. Og der sitter hun når jeg kommer inn. All svakhet er som forduftet, ørene er så spisset og opprette at man nesten tror de kan brekke, våkne livlige øyne ser intenst på meg, busten stritter (ja hun reiser bust når hun får mat! Lykken er så stor!) og krøllhalen visper som en gal bakpå der. Endelig er det mat å få!

Vår lille dramadronning!

Og nå må jeg mate bisker.. før basenji-liket råtner her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! :P Nei alt skal ikke være bare enkelt for en liten basenji heller. Bra hun kommer seg etter å ha fått mat i magen, da. Hehe :P

En ting jeg kom til å tenke på ellers, er at jeg mener å ha lest at hvis man skal bløte maten, og man forer med tørrfôr, så skal man ikke bruke kokende vann fordi det visstnok dreper/ødelegger noe av vitaminene som er tilsatt fôret?

Jeg har iallefall alltid brukt kaldt vann, men ikke når hun var veldig lita for da ble det nok i det kaldeste laget for den lille magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Du skriver fantastisk. Tør jeg forslå spalte i hundesport? :P Og jeg får ALLTID like lyst på Basenji hver gang.. Hun minner meg om gamle hesten min. *Knis*

Da er vi to, jeg får også lyst på en hver gang jeg leser historiene .. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Jeg ler så jeg rister* Samboer'n lurte på om det hadde tørna for meg. Hi hi, hun er sin mor opp av dage, vesle krapylet. Hun (Shira altså) hadde også egne middags- ritualer, og var det forsinkelser på gang kunne både matskål og invetar vente seg- matskåla ble regelrett sendt veggimellom til den ble fyllt med noe etandes, og blikket kunne få den stauteste fyr til å føle seg som en hundeplager av ytterste rang som kunne finne på å være noen minutter forsent ute ved föringstid.

Det er ingen som skal si at Basenjier ikke er flinke skuespillere, nei! (Og du er virkerlig flink til å formulere deg :Laugh: Dette er ideelle historier for BN- kan jeg sende den inn? + hjemmesiden...??)

Edit: Holder fortsatt en knapp på bokutgivelse, Tonje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk for så hyggelige tilbakemeldinger! Er så moro å kunne dele litt "basenji sjarm" med andre - for er det noe rart man blir helt betatt av et sånt lite vesen? Yodel har forøvrig en "head shot" av den patetiske puddelen på hjemmesiden sin - på siden der Bella, søsteren til Amy er. Gubben tok bilde av det en gang for deretter å leke litt med fotoeffekter - desverre kuttet han ut resten av kroppen hennes men de store øynene og småhule kinnene ser man ihvertfall!

Og Liv Irene - bare ta dramadronningen til BN eller hjemmesiden din du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig morsom historie! Jeg får som andre her inne bare mer og mer lyst på en liten krøllhale hund! Og ja jeg støtter forslaget om å sende inn til hundesport også! Hadde blitt en kjempe artig spalte om flre hundeeeiere kunne skrive litt om hverdagen med sin rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, utrolig morsom historie, og utrolig bra skrevet! :P

Har vært borti andre hunder av andre raser som har lignende ritualer før fôring, men tror ikke helt det er på samme nivå :P Fikk litt lyst på en basenji nå jeg også :P

Jeg støtter silje85s forslag om å skrive "En dag med en basenji" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler.. Veldig bra historie, må si jeg syns basenji er en utrolig sjarmerende rase med alle sine særheter - og særlig lille Amy virker som en svært morsom hund!

Bra fortalt TonjeM :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...