Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikker menneskene


linn88

Recommended Posts

  • Svar 205
  • Created
  • Siste svar

Okei, så når en valp er to måneder gammel så legger du opp en nøye treningsplan for hardt denne hunden trenger å tas? Hvordan kan du da vite at du velger riktig - når du har hatt valpen hos deg i så kort tid så vet du da ikke åssen den blir som voksen, enkelt og greit fordi dere ikke kjenner hverandre godt nok. Det tar tid å bli vant til hunden, det tar tid å kunne forutsi hva den kommer til å gjøre, og det tar tid for hunden å bli vant til det du gjør. Dermed tar det også tid å vite hvordan psyken er, og hvordan hunden oppfører seg, rent generelt.

man lærer å kjenne en hund på så kort tid, det vil si hele livet til hunden og da vet man mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snakker vi ikke om oppdretter da?

Tror ikke det? Snakker vi ikke om valpen Astrid skal kjøpe? Kan jo alltids hende at hun kommer til å være mye hos oppdretter mens valpene er der da, det vet jo ikke jeg. Men tror ikke de fleste har muligheten til det i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjøper ikke valp hvis jeg ikke får følge med på oppveksten. Min oppdretter er spesialist på hunde adferd, så jeg skal ha hjelp av henne på mentalitets fronten. dessuten ser man på hundespråket hvordan valpene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket i alle fall om å sette opp en såkalt "IOP" når man får valpen, altså når den er rundt åtte uker.

Oppdretteren til Tinka bor 86 mil unna meg, så jeg hadde rett og slett ikke mulighet til å møte hverken oppdretter eller valpene før jeg skulle hente henne. Hva mener du at jeg skulle gjort da Astrid? Når skulle jeg lagt opp den derre IOPen min?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville kjøpt valp fra en oppdretter som var villig til å følge med på og kunne lese valpen :D viktig for meg :D men det er ikke for sent å begynne når valpen er 8 uker, men jeg ville begynt tidligere... mange ting viser seg i begynnelsen av livet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til Tinka bor 86 mil unna meg, så jeg hadde rett og slett ikke mulighet til å møte hverken oppdretter eller valpene før jeg skulle hente henne. Hva mener du at jeg skulle gjort da Astrid? Når skulle jeg lagt opp den derre IOPen min?

Det lurer jeg og på...oppdretteren MIN bor enda lenger vekke enn 86 mil.

Når skulle JEG ha satt opp IOP da..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når valpen er åtte uker, så gjør den jo allerede en del ting som man ikke vil at den skal gjøre senere. F.eks. biting på mennesker, biting på ting og tissing inne. Hvordan ville du da reagert på ting valpen gjør "feil" (altså noe du ikke liker, for hunder eier ikke moral), når du ikke har satt opp en IOP?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. La oss nå si det at du fremdeles ikke har satt opp noen ordentlig IOP, for du har bare hatt valpen i tre dager, og du har ikke hilst på den før fordi det er alt for langt å dra til oppdretter for å hilse på valpene. Valpen din - som du altså har hatt i tre dager - begynner å spise av søskenbarnet ditt på fire år sin is. Ungen sitter på bakken. Du er tilstede. Hva gjør du?

(Dette er en fiktiv situasjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en voksen hund ville jeg tatt for det, en valp ville jeg tatt rolig vekk og gitt noe å tygge påå :D

Hvor går grænsen så for voksen og valp? Hvor gammel skal hunden være før du vil "tage den"? Eller rettere (går jeg ud fra) hvor mange gange skal hunden gøre denne feil førend du "tager den"? Og måske et dumt spørgsmål, men vil du sige nei først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grænsen så for voksen og valp? Hvor gammel skal hunden være før du vil "tage den"? Eller rettere (går jeg ud fra) hvor mange gange skal hunden gøre denne feil førend du "tager den"? Og måske et dumt spørgsmål, men vil du sige nei først?

når jeg vet den skjønner hva som ikke er lov

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, hva med å svare ordentlig på spørsmål for en gangs skyld da Astrid??

vær stille med deg hvis du skal svare sånn! jeg har svart! når hunden har skjønt det! det er etter at du har tatt den for det.

Blondt svar på svaret mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. La oss nå si det at du fremdeles ikke har satt opp noen ordentlig IOP, for du har bare hatt valpen i tre dager, og du har ikke hilst på den før fordi det er alt for langt å dra til oppdretter for å hilse på valpene. Valpen din - som du altså har hatt i tre dager - begynner å spise av søskenbarnet ditt på fire år sin is. Ungen sitter på bakken. Du er tilstede. Hva gjør du?

(Dette er en fiktiv situasjon)

Hvor går grænsen så for voksen og valp? Hvor gammel skal hunden være før du vil "tage den"? Eller rettere (går jeg ud fra) hvor mange gange skal hunden gøre denne feil førend du "tager den"? Og måske et dumt spørgsmål, men vil du sige nei først?

Jeg har ikke sett at du har svart på dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...