Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig yngre mødre?


Guest Gråtass

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke helt, men jeg tror det er noe sånt som at en tispe ikke skal ha produsert mer enn X antall prosent av valpene som har kommet til verden i den og den rasen. Eller noe sånt. Max er vel 4-5 kull eller noe lignende?

Skrevet
Men hva med max kull per tispe? Oppdretteren min har en regel på det og det er max 2 kull per tispe. De bruker hellr aldri samme kombinasjon mer enn en gang.

Tja, det kommer jo an på hva du legger til grunn.

En ting er regelen som antydes i svaret over, om at en hund ikke skal være foreldre til mer enn en viss prosent av antall fødte valper av den rasen i en angitt tidsperiode (er det fem prosent over fem år, mon tro?)

Noen raseklubber bruker antall valper eller kull, andre raseklubber har kun begrensninger på hannhunder (for de kan jo få mer grenseløst med valper).

NKK har sine regler i de etiske retningslinjene.

Så synes i hvert fall jeg at man skal se på den konkrete tispa, og hvordan den har det. Noen tisper tåler dårlig å gå drektig, trenger tid på å "komme seg igjen" etter et kull - er det forsvarlig at de skal gå gjennom den prosessen to-tre-fire-fem ganger?

Noen tisper er dårlige mødre, skal man utsette flere kull med valper for en slik mor?

Nei, man nå se an hvert enkelt individ. Man må også se på hva tispa gir (i kontekst med hannhunden, selvfølgelig). Noen tisper gir så bra valper at det er verdt å ha et tredje eller fjerde kull på tispa, jamfør din oppdretters begrensning.

  • 3 weeks later...
Guest Jonna
Skrevet

Jeg drar opp igjen denne tråden jeg... Føler jeg er mektig irritert etter å ha surfet endel på Finn i det siste og finner den ene etter andre som tydelig planla og parret tisper på under 1,5år. Hva er hastverket liksom?

Har selv hatt miniatyrhunder og jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at dem er moden for det mentalt selv om dem er ferdig utvokst fysisk! :icon_redface:

Skrevet
Jeg drar opp igjen denne tråden jeg... Føler jeg er mektig irritert etter å ha surfet endel på Finn i det siste og finner den ene etter andre som tydelig planla og parret tisper på under 1,5år. Hva er hastverket liksom?

Har selv hatt miniatyrhunder og jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at dem er moden for det mentalt selv om dem er ferdig utvokst fysisk! :icon_redface:

Kan bare si meg enig. Småhunder trenger tid på å bli voksne både i kropp og hode dem og.

Skrevet

På chihuahua er det relativt normalt at tispene blir parret i 18-20 mnd alderen. De fleste er da faktisk (!) også psykisk moden nok. Selvsagt må man se an individet, enkelte er tregere enn andre.

4 og max 5 kull er normalt.

Skrevet
Fem kull på en tispe er rovdrift, forutsatt at vi snakker om normalstore kull.

Tatt fra NKKs retningslinjer:

Tisper kan normalt få registrert maksimalt 5 kull etter seg, dog slik at paring ikke kan finne sted etter fylte 9 år. Dette kan fravikes dersom veterinær - før paring finner sted .- kontrollerer tispen og gir en skriftlig attest på at det, etter hans/hennes oppfatning, ikke er noe i veien for å sette på et valpekull på tispen og at tispen, uansett alder, er i kondisjon og egnet for å ha valper. Attesten er gyldig i maksimalt 3 mndr. og må vedlegges registreringsanmeldelsen. I tillegg til attesten, er det en selvfølge at regler for tetthet på kull overholdes.

På chihuahua er 1-5 valper normalt.

Skrevet

Jeg hørte om ei som skulle parre tispa si etter den første el var det andre løpertiden, knalle 1.5 år !

de sa at det var i samtale med vetten. og at de mente det var BRA(??) for tispa at hun ble parret nå, dessuten klaffet det bra fordi det var folk som ville ha valpene. (ureg.)

ble sjokkert. heldigvis ble det ikke noe valper av det. skjønte tydeligvis ikke at det var litt vel tidlig, tross advarsler fra hundefolk.

Guest Jonna
Skrevet
På chihuahua er det relativt normalt at tispene blir parret i 18-20 mnd alderen. De fleste er da faktisk (!) også psykisk moden nok. Selvsagt må man se an individet, enkelte er tregere enn andre.

4 og max 5 kull er normalt.

Jeg er ikke overbevist. Jeg så selv en ekstrem stor forsjelle på miniatyrene mine i alderen 2-3 år. Både mentalt og dem ble mer ferdig fysisk.

Det er jo rart at dem fleste som driver med "store" hunder venter til dem er nærmere 3år selv om grensen er 2 år. Mens miniatyrer parres gjerne straks dem er på mnd gammel nok.

Jeg vil faktisk påstå at du ikke har så god kontroll på helsen heller da dem er så unge. Greit at du kan ta dem kontroller bare sykdommene. Men hva med allergier, øyesykdommer, problemer med tenna o.l. Og ikke er dem gammel nok til å få noe særlig til resultater heller. Det er jo rart at dem endret muligheten til å bli Nuch fra 15 til 24 mnd pga dem endrer seg mye i den perioden.

Skrevet

Helt enig JeanetteH. Jeg har ikke merket noen forskjell på miniatyrer i forhold til større raser når det gjelder det å være ferdig utvokst og psykisk moden. Riktignok kan de nå voksne størrelse tidligere enn store hunder, men kroppen har ikke riktig satt seg når de er halvannet til to år. Jeg syns å se at tisper som får sitt første kull tidlig ofte ikke kommer tilbake i utstillingsringen igjen, fordi de aldri blir som de var før kullet. Jeg syns det er skremmende jeg, når man helst vil ha championatet klart på tispa før man parrer den, fordi man regner med at det er for sent etterpå. Hadde tispa vært klar fysisk for å bære valpene fram hadde hun nok hentet seg inn igjen til utstillingskondisjon?

Og når det gjelder de psykiske modningen, så var det mange som sier til meg at mine hunder blir fortere modne -men jeg syns de kommer i de forskjellige fasene helt etter boka. I den grad de er tidlige så må det være at de starter tidliger, og holder på lengre med alt sånn pubertetsdill! :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...