Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig yngre mødre?


Guest Gråtass

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke helt, men jeg tror det er noe sånt som at en tispe ikke skal ha produsert mer enn X antall prosent av valpene som har kommet til verden i den og den rasen. Eller noe sånt. Max er vel 4-5 kull eller noe lignende?

Skrevet
Men hva med max kull per tispe? Oppdretteren min har en regel på det og det er max 2 kull per tispe. De bruker hellr aldri samme kombinasjon mer enn en gang.

Tja, det kommer jo an på hva du legger til grunn.

En ting er regelen som antydes i svaret over, om at en hund ikke skal være foreldre til mer enn en viss prosent av antall fødte valper av den rasen i en angitt tidsperiode (er det fem prosent over fem år, mon tro?)

Noen raseklubber bruker antall valper eller kull, andre raseklubber har kun begrensninger på hannhunder (for de kan jo få mer grenseløst med valper).

NKK har sine regler i de etiske retningslinjene.

Så synes i hvert fall jeg at man skal se på den konkrete tispa, og hvordan den har det. Noen tisper tåler dårlig å gå drektig, trenger tid på å "komme seg igjen" etter et kull - er det forsvarlig at de skal gå gjennom den prosessen to-tre-fire-fem ganger?

Noen tisper er dårlige mødre, skal man utsette flere kull med valper for en slik mor?

Nei, man nå se an hvert enkelt individ. Man må også se på hva tispa gir (i kontekst med hannhunden, selvfølgelig). Noen tisper gir så bra valper at det er verdt å ha et tredje eller fjerde kull på tispa, jamfør din oppdretters begrensning.

  • 3 weeks later...
Guest Jonna
Skrevet

Jeg drar opp igjen denne tråden jeg... Føler jeg er mektig irritert etter å ha surfet endel på Finn i det siste og finner den ene etter andre som tydelig planla og parret tisper på under 1,5år. Hva er hastverket liksom?

Har selv hatt miniatyrhunder og jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at dem er moden for det mentalt selv om dem er ferdig utvokst fysisk! :icon_redface:

Skrevet
Jeg drar opp igjen denne tråden jeg... Føler jeg er mektig irritert etter å ha surfet endel på Finn i det siste og finner den ene etter andre som tydelig planla og parret tisper på under 1,5år. Hva er hastverket liksom?

Har selv hatt miniatyrhunder og jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at dem er moden for det mentalt selv om dem er ferdig utvokst fysisk! :icon_redface:

Kan bare si meg enig. Småhunder trenger tid på å bli voksne både i kropp og hode dem og.

Skrevet

På chihuahua er det relativt normalt at tispene blir parret i 18-20 mnd alderen. De fleste er da faktisk (!) også psykisk moden nok. Selvsagt må man se an individet, enkelte er tregere enn andre.

4 og max 5 kull er normalt.

Skrevet
Fem kull på en tispe er rovdrift, forutsatt at vi snakker om normalstore kull.

Tatt fra NKKs retningslinjer:

Tisper kan normalt få registrert maksimalt 5 kull etter seg, dog slik at paring ikke kan finne sted etter fylte 9 år. Dette kan fravikes dersom veterinær - før paring finner sted .- kontrollerer tispen og gir en skriftlig attest på at det, etter hans/hennes oppfatning, ikke er noe i veien for å sette på et valpekull på tispen og at tispen, uansett alder, er i kondisjon og egnet for å ha valper. Attesten er gyldig i maksimalt 3 mndr. og må vedlegges registreringsanmeldelsen. I tillegg til attesten, er det en selvfølge at regler for tetthet på kull overholdes.

På chihuahua er 1-5 valper normalt.

Skrevet

Jeg hørte om ei som skulle parre tispa si etter den første el var det andre løpertiden, knalle 1.5 år !

de sa at det var i samtale med vetten. og at de mente det var BRA(??) for tispa at hun ble parret nå, dessuten klaffet det bra fordi det var folk som ville ha valpene. (ureg.)

ble sjokkert. heldigvis ble det ikke noe valper av det. skjønte tydeligvis ikke at det var litt vel tidlig, tross advarsler fra hundefolk.

Guest Jonna
Skrevet
På chihuahua er det relativt normalt at tispene blir parret i 18-20 mnd alderen. De fleste er da faktisk (!) også psykisk moden nok. Selvsagt må man se an individet, enkelte er tregere enn andre.

4 og max 5 kull er normalt.

Jeg er ikke overbevist. Jeg så selv en ekstrem stor forsjelle på miniatyrene mine i alderen 2-3 år. Både mentalt og dem ble mer ferdig fysisk.

Det er jo rart at dem fleste som driver med "store" hunder venter til dem er nærmere 3år selv om grensen er 2 år. Mens miniatyrer parres gjerne straks dem er på mnd gammel nok.

Jeg vil faktisk påstå at du ikke har så god kontroll på helsen heller da dem er så unge. Greit at du kan ta dem kontroller bare sykdommene. Men hva med allergier, øyesykdommer, problemer med tenna o.l. Og ikke er dem gammel nok til å få noe særlig til resultater heller. Det er jo rart at dem endret muligheten til å bli Nuch fra 15 til 24 mnd pga dem endrer seg mye i den perioden.

Skrevet

Helt enig JeanetteH. Jeg har ikke merket noen forskjell på miniatyrer i forhold til større raser når det gjelder det å være ferdig utvokst og psykisk moden. Riktignok kan de nå voksne størrelse tidligere enn store hunder, men kroppen har ikke riktig satt seg når de er halvannet til to år. Jeg syns å se at tisper som får sitt første kull tidlig ofte ikke kommer tilbake i utstillingsringen igjen, fordi de aldri blir som de var før kullet. Jeg syns det er skremmende jeg, når man helst vil ha championatet klart på tispa før man parrer den, fordi man regner med at det er for sent etterpå. Hadde tispa vært klar fysisk for å bære valpene fram hadde hun nok hentet seg inn igjen til utstillingskondisjon?

Og når det gjelder de psykiske modningen, så var det mange som sier til meg at mine hunder blir fortere modne -men jeg syns de kommer i de forskjellige fasene helt etter boka. I den grad de er tidlige så må det være at de starter tidliger, og holder på lengre med alt sånn pubertetsdill! :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...